Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)
Har ikke mulighet til å dra i kveld, vi bor i "ødemarka" med timer til nærmeste dyrlege. Han søker dessuten kontakt og vil ha kos, så det er ikke sånn at det gjør vondt for ham at vi berører ham. Han ligger å sover nå, så tror det skal gå greit å vente til i morgen.

At han søker kos, trøst eller trygghet visst han har det vondt er vel ikke så unaturlig.

Men jeg håper det beste, kanskje bekymrer jeg meg bare for mye. Håper virkelig det går bra.

Endret av 13de
  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når en hund endrer personlighet såpass mye, så vil nok jeg anta at det tyder på sykdom. Jeg personlig ville ha dratt til dyrlegen for en skikkelig sjekk..

Update; Begynte på tabelettene i dag, godt han er et matvrak uten like så vi slapp å dildre noe særlig med det. Gikk ned sammen med tørrforet det. Merket ikke noe til at han hadde smerter i dag.

Det er sjelden jeg leser en så soleklar beskrivelse på en hund som har det vondt. Det eneste han ikke har gjort er å lære seg å prate slik at han kunne ha sagt det rett ut; "jeg har vondt." Helt ærlig

Skrevet

Dem er koslige. Var der en liten tur i dag. Vi ble enige om at det ikke var noe galt som jeg sjekket da :)

Skrevet

13de, får ikke sitert deg deg.. men om det hadde gjort så vondt at vi ikke kunne klappe ham så hadde han nok ikke selv valgt å gå bort for å få kos. Men ja, at han har vondt og søker trøst er det ikke tvil om, jeg tror bare ikke at det er så vondt at forsiktig kos er ubehagelig for han. Heldigvis :)

Det ser i det minste ikke ut som at han har blitt noe verre siden i går kveld, men heller ikke noe bedre..

Skrevet

Da har vi akkurat vært hos veterinær. Det er i nakken og framparten det sitter, han spenner seg når han blir klemt og kjent på der. I beste fall er det snakk om kink, i verste fall er det hjernehinnebetennelse. Han har fått to sprøyter med kortison og smertestillende, og fra i morgen av skal han gå på tabeletter i 10 dager, både kortison og smertestillende. Forhåpentligvis er det bare en kink som går fort over.

Da er vi to om det, har kink i nakken jeg også..

Skrevet
Da har vi akkurat vært hos veterinær. Det er i nakken og framparten det sitter, han spenner seg når han blir klemt og kjent på der. I beste fall er det snakk om kink, i verste fall er det hjernehinnebetennelse. Han har fått to sprøyter med kortison og smertestillende, og fra i morgen av skal han gå på tabeletter i 10 dager, både kortison og smertestillende. Forhåpentligvis er det bare en kink som går fort over.

Da er vi to om det, har kink i nakken jeg også..

Husk å ta på han dekken når han er ute så lenge denne behandlingen foregår. Om han blir kald så spenner han seg mer.

Skrevet

Nei, det ble ikke det. Veterinær var veldig sikker på at det vil gå over av seg selv og blir ikke tilstanden forbedret så blir det større undersøkelser. Sånn jeg forsto det, var faren min som snakket mest med henne.

Skrevet

Syns det høres rart ut å slå seg til ro med det når han var i så mye smerter i går kveld og ikke engang flytter seg når han ligger ute og blir nedsnødd. Men... om faren din er tilfreds med at det skal gå over av seg selv så får vi vel bare krysse fingrene for at det ikke er noe alvorlig i veien med han.

Vet du noe om de gjorde noen undersøkelser eller bare så hun på hunden?

Jeg blir bekymret fordi min forrige hund også fikk anfall og veterinær fant ikke ut hva det var og det gikk alltid "over" av seg selv innen en dag. Det var ikke før vi virkelig trådte til og satte store ting i sving at vi fant ut at hun hadde hull på lungen og at det lekket luft ut i buken hennes. Kan du tenke deg noe så vondt!

Den dag i dag angrer jeg VELDIG på at vi ikke fant ut av det tidligere og gjorde mer.

Skrevet

Sånn jeg forsto det måtte det være enten kink eller hjernehinnebetennelse og det blir da bare behandlet som sistnevnte med smertestillende i tillegg fordi man uansett ikke kunne se mer på andre undersøkelser. Det ble tatt urinprøve for å sjekke om det var noe med magen hans, tempen ble tatt og ellers var det å klemme, strekke, tøye osv..

  • Like 1
Skrevet

Dere må huske at det er ikke så enkelt for Gunnhild å bestemme at de skal sjekke mer når det er faren som drar til vet. med han.

Hååper det ordner seg for han. :hug:

  • Like 5
Skrevet

Skjønner såklart det og har forstått at faren er den som tar avgjørelser og det er hans hund, men. Som sagt, håper veterinæren såklart har rett og at ting går bra.

Skrevet

Skjønner tankegangen din IW, hadde det vært opp til meg så hadde jeg nok bedt om grundigere undersøkelser fordi jeg klarer ikke helt å slå meg til ro uten å vite ting helt sikkert. Det samme hvis det var Spès det var snakk om. Men veterinæren er flink og når faren min velger å slå seg til ro med det som har blitt funnet ut så får det vel bare bli sånn. Så satser vi på at det stemmer :)

  • Like 1
Skrevet

Og det er forskjell på hvordan hunder reagerer. Min dobermann kræsjet inn i den andre hunden min en gang. Hun ville omtrent ikke gå, og hylte til om man bare så på henne, og om hun prøvde å gå. Vi fikk bestilt time hos veterinæren samme dag, men da vi kom dit var hun normal igjen. For henne var det nok vondt i begynnelsen, men mer redd for at det skulle være dumt. Jeg lærte meg å kjenne henne og jeg bke ikke utrolig om hun hylte ved andre anledninger. Hadde setteren min reagert sånn, ja da hadde det vært noe alvorlig galt. Han gjorde forsåvidt det også siste natta jeg hadde han, for han hadde så vondt når han la seg pga kreft i hofta.

Bare tenkte det var greit å fortelle om dobermannen min. Det er naturlig å anta at det er noe alvorlig galt når de reagerer sånn, men noen kan også reagere sånn ved mindre vonde/alvorlige skader og sykdommer :)

Skrevet

Jeg vil jo også tro at en veterinær som har sett på bikkja, faktisk veit litt mer om hvordan den bør behandles, enn hva en gjeng soniser veit ut i fra noen innlegg på et hundeforum. Jeg håper ihvertfall det, hvis ikke så må da de 5-6 årene på veterinærhøyskole være rimelig bortkasta.

Skrevet

Jeg mener absolutt ikke at jeg vet mer ut ifra hva som er skrevet her, enn det en veterinær som har undersøkt hunden gjør. Det skrev jeg jo også i et tidligere innlegg, at jeg håper veterinæren har rett (de har jo som oftest det!) og at hunden fortsetter å bli bedre.

Ut ifra de siste innleggene til trådstarter så høres jo alt fint ut og ikke særlig stor grunn til bekymring, men ut ifra de første så hørtes det jo veldig skremmende ut og nesten ikke ut som hunden hadde blitt undersøkt i det hele tatt.

Edit: Jeg har hvertfall ikke ment å angripe trådstarter hvis det er sånn det har sett ut. Bare hørtes kanskje verre ut enn det var i starten :) .

Skrevet

Det kan hende at jeg tar feil men hvis det er som før så har denne vetrinæren mest erfaring med jakt og gjeterhunder og har ikke en tendens til å gi seg med det første hvis hun ikke er sikker på hva det er. God bedring til elghunden deres Gunhild vi satser på at det er rett svar.

Skrevet

Har ikke tatt noenting som personangrep jeg altså, jeg er glad for alle forslag og råd som ble gitt - for det var jo det jeg også spurte etter med denne tråden :)

Takk til alle dere som har kommet med råd og støtte!

  • Like 1
Skrevet

Update; Begynte på tabelettene i dag, godt han er et matvrak uten like så vi slapp å dildre noe særlig med det. Gikk ned sammen med tørrforet det.

Merket ikke noe til at han hadde smerter i dag. Han var tilbake til sitt hypre, plagsomme, slikkete, bulldoser- men likevel skjønne-jeg igjen :thumbs::teehe:

  • Like 8
  • 3 weeks later...
Skrevet

Når vi trappa ned på medisinen etter endt kur, fikk han smerter igjen. Kortisonen hadde ingen effekt, så vi fortsatte å gi han litt smertestillende til det gikk tomt. Han ble verre og verre, og da vi var til veterinæren i dag viste det seg på røngten at det var beinkreft, som satt i nakken. Det hadde begynt å spist seg inn i nakkevirvlene. Det er jo ingenting som kan gjøres, så han fikk slippe. Han har det nok bedre nå, selv om vi gjerne skulle hatt han her. Han ble jo bare 3 år...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...