Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Den ene elghunden vår Karo, på 3 år har plutselig skiftet personlighet så og si over natta. Han er normalt sett full av fart og viser egentlig hengivenhet litt for mye, med konstant slikking og slafsing. Når han står i hundegården med Ravn, vår andre elghund på 4, er han den som er tøffest og har hele tiden prøvd å være sjef - knurrer, stjeler mat, skal være først i døra på vei ut osv. Med Spès er han vanligvis helt i skyene, og er veldig ivrig i hilsinga.

Hundene løper alltid etter bilene som kjører forbi så langt hundegården rekker.. Men her i helga ble han bare liggende inne i hundehuset. Når de skulle få mat spiste han normalt, men denne gangen var det Ravn som prøvde å stjele maten hans, uten noe protester fra Karo's side.

Litt senere, når vi skulle ta han ut fra hundegården hadde han hadde et tykt snølag over ryggen - som om han hadde latt seg snø ned, ikke leet på seg, ikke ristet seg eller noenting. Faren min børstet da snøen av han, og han skreik som om han ble banket. Føler jeg da må nevne at han har aldri blitt straffa på en sånn måte i form av voldsom fysisk avstraffing..

Nå er han veldig forsiktig, han er ikke intressert i Spès i det hele tatt, går med krummet rygg og bøyd hode, slikker ikke slik han er ekstrem på å gjøre..

Min første tanke var at han hadde vondt noe sted, men han har blitt klemt på overalt uten tegn til smerter, tempen er tatt, ikke noe unormalt der.

Siden vi ikke fant noe tegn til smerter, kommer vi enn så lenge til å bare ha han hjemme her å følge ekstra nøye med på han..Men vi lurer veldig på hva årsaken er. Kan det rett og slett være at Ravn har satt han veldig på plass og at han derfor er blitt så myk?

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når en hund endrer personlighet såpass mye, så vil nok jeg anta at det tyder på sykdom. Jeg personlig ville ha dratt til dyrlegen for en skikkelig sjekk..

Update; Begynte på tabelettene i dag, godt han er et matvrak uten like så vi slapp å dildre noe særlig med det. Gikk ned sammen med tørrforet det. Merket ikke noe til at han hadde smerter i dag.

Det er sjelden jeg leser en så soleklar beskrivelse på en hund som har det vondt. Det eneste han ikke har gjort er å lære seg å prate slik at han kunne ha sagt det rett ut; "jeg har vondt." Helt ærlig

Skrevet

Siden han skrek da han ble børstet snø av, så har han jo absolutt gitt tegn på smerte/ubehag. Ta han til vet. Håper dere finner fort utav det!

Skrevet

Jeg og ville nok dratt til dyrlegen ja, og når han reagerer på den måten da han ble børstet snø av så virker det jo som det er noe galt ett eller annet sted, og at det ikke bare sitter i hodet.

(edit: dette ble et hermesvar etter Raksha, vi skrev samtidig :P )

Skrevet

Ja, jeg har også sagt at jeg har veldig lyst til å ta han med til vet'en.

Karo er forresten veldig var for sånne berørelser som da snøen ble børstet av han, han kan også finne på å skrike sånn av å bli børsta vanlig osv. Vet'en har ikke funnet noen grunn til hvorfor han gjør det når han ble sjekka tidligere.

edit: vet'en mente det satt mer i hodet på ham enn noe fysisk smerte, for hun fant ingenting hverken når hun klemte på ham eller gjorde andre undersøkelser, husker ikke riktig hva hun gjorde, om det var røntgen eller hva..

Skrevet

Ja, beklager! Glemte å nevne det...

Faren min er ganske så sikker på at det har med å gjøre at Ravn endelig har hevda seg da, og at Karo kanskje ikke er sterk nok mentalt til å ha takla det noe særlig..

Skrevet

At dyrlegen ikke har funnet noen forklaring på slike utbrudd tidligere betyr ikke at det ikke er en fysisk årsak. Hva ble sjekket? Er han røntget?

Om det er den andre som har "tatt ham" så hardt at han er blitt så kuet ville normalt betydd synlige bevis for det i form av sår//bittskader, så det har jeg ikke helt trua på...

Skrevet

Første jeg tenker på er ryggen. Krumbøyd og ømfintlig... ikke sikkert at vanlig røntgen viser men at du må ta CT/MR i tilfelle det er et prolaps.

Bikkja mi har ryggproblemer men tar man på ryggen er det ikke vondt. Det er visse bevegelser som verker (han har prolaps).

Skrevet

Nå har jeg hatt noen skikkelige dritthunder som har innført et naziregime som ikke ligner noe, og ikke engang de har klart å banket og kuet noen av hundene vi har hatt (noen av de var veldig myke) at de har oppført seg sånn..

Så sorry, den forklaringen nekter jeg å tro på..

Det kan faktisk være at han har en svulst i hjernen for alt vi vet. selv om det ikke gjør vondt når man klemmer på ryggen, så betyr det ikke at ryggen er frisk..

Skrevet

Jeg synes det er litt ekkelt å høre om hunder som plutselig blir helt annerledes, jeg, og ville satt himmel og jord i bevegelse for å finne ut hva det dreier seg om.

Som Krutsi skriver, så kan han ha en svulst på hjernen. Det høres jo ut som ganske dramatiske endringer vi her snakker om. For å male verste mulige scenario: Hva om han plutselig "klikker", på en av de hundene eller på dere...? Jeg ville definitivt tatt med bikkja til dyrlegen for kartlegging, den har det jo åpenbart ikke bra.

  • Like 1
Skrevet

Det er sjelden jeg leser en så soleklar beskrivelse på en hund som har det vondt. Det eneste han ikke har gjort er å lære seg å prate slik at han kunne ha sagt det rett ut; "jeg har vondt." Helt ærlig, dette er en ganske klassisk smertepåvirket hund, og jeg vil tippe en hund som har ganske store smerter. At han har hylt ved berøring tidligere hadde jeg sett på som han kan ha hatt vondt over lengre tid og at det har vært en plutselig forverring nylig. En veterinær som fraskriver ting med at "det sitter i hodet" uten å gjøre andre undersøkelser enn å klemme og strekke er ikke veterinæren jeg hadde tatt med hunden tilbake til.

Om det var Ravn som hadde forårsaket endringen så ville det neppe ha påvirket forholdet Karo har til Spes.

Jeg synes absolutt dere bør ta ham tilbake til veterinæren, helst en annen veterinær som ikke allerede har gjort seg opp meninger om hunden.

Lykke til, jeg håper dere kommer til bunns i det!

  • Like 6
Skrevet

Enig med de andre. Ville absolutt tatt han til veterinæren for en grundig sjekk. Det virker som hunden viser sterke tegn til smerter syns nå jeg.

Håper dere finner ut hva som er galt med han! Det er ikke greit med syke hunder altså.. :(

Skrevet
Om det var Ravn som hadde forårsaket endringen så ville det neppe ha påvirket forholdet Karo har til Spes.

Det kommer vel helt an på. Mamma sin gamle hund var såpass kontrollerende at Blondie ikke viste at hun hadde noe godt forhold til katten når hun var tilstede. Når hun ikke var der, slikker de hverandre osv.

Men ellers er jeg helt enig. Dra til veterinæren. Det er lite tvil om at han har det vondt.

Lykke til! Håper dere finner ut av det :)

Skrevet

Første jeg ville gjort om ikke de går med på ny veterinær:

Ikke spise sammen med den andre hannhunden og ikke stå i hundegården sammen uten tilsyn så man ser at det faktisk skjer noe de imellom.

Skrevet

Vi reiser til veterinæren i morgen, faren min drar så tidlig som mulig. Det virker som om han blir verre..

Han bruker nå lang tid på å reise seg opp, som om det er vanskelig å få seg opp på beina. Han holder inne magen og skyter rygg på en måte, så det er noe som virkelig ikke er som det skal..

Det rare er bare at faren min tenkte han skulle sjekke tennene hans, og før han i det hele tatt rakk å prøve å åpne munnen skrek Karo igjen, og da var han altså ikke nær kroppen, og hadde heller ikke kommet så langt som å faktisk løfte på munnen hans..

Jeg skjønner ingenting.. Blir dårlig av å høre på den hylingen hans, det er hjerteskjærende..

Skrevet
Det kommer vel helt an på. Mamma sin gamle hund var såpass kontrollerende at Blondie ikke viste at hun hadde noe godt forhold til katten når hun var tilstede. Når hun ikke var der, slikker de hverandre osv.

Ja, det er det jeg mener. At Karo og Spes ville vært som vanlig når Ravn ikke var der. Men Karo har blitt helt uinteressert i Spes også, og siden de står i forskjellige hundegårder så antok jeg at Ravn ikke er der/stod i den andre hundegården.

Det rare er bare at faren min tenkte han skulle sjekke tennene hans, og før han i det hele tatt rakk å prøve å åpne munnen skrek Karo igjen, og da var han altså ikke nær kroppen, og hadde heller ikke kommet så langt som å faktisk løfte på munnen hans..

Nei, det er egentlig ikke så rart. Han har veldig vondt og skriker ikke rør meg. Har dere noe smertestillende for hund liggende? Vakttelefon til veterinær for å høre om dere kan gi ham? Jeg kjenner litt på at en hund skal være såpass smertepåvirket hele natten.

Skrevet

Jeg ville dratt i kveld jeg, forhåpentligvis har dere forskring på ham. Hvis han står "rart" og trekker opp buken må han da ha det veldig ukomfortabelt? Og at han hyler eller piper selv uten å bli tatt på eller til og med ved veldig lett berøring?

  • Like 5
Skrevet

Har ikke mulighet til å dra i kveld, vi bor i "ødemarka" med timer til nærmeste dyrlege. Han søker dessuten kontakt og vil ha kos, så det er ikke sånn at det gjør vondt for ham at vi berører ham. Han ligger å sover nå, så tror det skal gå greit å vente til i morgen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...