Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan ta bedre øyeblikksbilder?


Petra
 Share

Recommended Posts

Jeg kan en del basic teori om det å ta gode (eller i hvert fall bedre) bilder. F.eks. hvordan man styrer dybdeskarphet, fryser eller viser bevegelse, litt om komposisjon som det gyldne snitt (er det ikke det det heter), linjer som trekker blikket innover, osv.

Problemet mitt er at jeg stort sett bare fotograferer i situasjoner hvor jeg er nødt til å få tatt et bilde der og da.

Det kan være den ørlille tida hunden min er i ringen på en utstilling, barnehagens luciatog osv. Situasjoner som varer så kort tid at jeg ikke har tid til å prøve ut en mengde manuelle innstillinger.

Andre ganger har jeg bedre tid til å ta selve bildet, men jeg må ta det på et spesielt sted hvor jeg ikke ser hvordan jeg kan komponere bildet på noen god måte.

Hvordan løser dere det når dere må ta et bilde der og da og ikke kan påvirke lys og omgivelser i særlig grad? Har dere noen tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker da halvutomatisk innstilling - stiller inn på største blenderåpning (mens da lukkertid stilles automatisk av kamera), stiller inn ISO til sånn ca det jeg tror er nødvendig - bruker midtstilt fokuspunkt og følgefokus - og lar det stå til :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg til at man kan faktisk forberede seg litt. Skal jeg ta bilde av en bestemt hund i ringen, tar jeg alltid bilder av de som går i forveien også, så jeg kan justere innstillingene og kanskje finne meg et mer egnet sted å stå på. Det samme kan overføres til veldig mange andre situasjoner. Når man står og venter på det spesielle øyeblikket, er det lurt å ta noen testbilder. Venter man på at brudeparet skal komme inn i lokalet, kan man ta bilder av et par andre mennesker for å se om innstillingene er greie, for eksempel.

Dessuten er det greit å trene opp en evne til å raskt kunne sjekke om innstillingene er passelige, og få rutine på å endre riktige innstillinger raskt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker da halvutomatisk innstilling - stiller inn på største blenderåpning (mens da lukkertid stilles automatisk av kamera), stiller inn ISO til sånn ca det jeg tror er nødvendig - bruker midtstilt fokuspunkt og følgefokus - og lar det stå til :).

Åssen får jeg til det da? t-skje forklaring vær så snill

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var en bra tråd. Men tolket den egentlig som mer vinklet til hvordan komponere et øyeblikksbilde. Dermed tenkte jeg å spinne videre på den.

Hva er små ting man bør ha i bakhodet i slike tilfeller? Foruten det vanlige som fingeren foran linsa osv.

At bakgrunnen ikke forstyrrer. Busker og trær som "vokser ut av hodet" f eks. Forskjeller i lys (himmel som blir overeksponert eller riktig eksponert mens motivet blir kullmørkt). Farger som trekker oppmerksomheten vekk fra motivet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At bakgrunnen ikke forstyrrer. Busker og trær som "vokser ut av hodet" f eks. Forskjeller i lys (himmel som blir overeksponert eller riktig eksponert mens motivet blir kullmørkt). Farger som trekker oppmerksomheten vekk fra motivet.

Gode tips :) Tror egentlig også det er ting jeg pleier å tenke over når jeg tar bilder. Men alltid greit med påminnere om hva man bør ha i bakhodet.

Synes den beste komposisjonen er å egentlig ikke ha noe komposisjon. Helst ikke si i fra om at man tar bilde. Skyte fra hofta. Eller lavere, det er alltid kult: (Eksempel - "kjedelig" flybilde blir ikke så kjedelig - http://farm6.static.flickr.com/5155/5894429728_2b82604347_b.jpg )

Syntes det å skyte i fra hofta faktisk er å tenke litt igjen komposisjon jeg da. Men vi snakker jo her om øyeblikksbilder, så jeg tenkte punkter som er greit ha i bakhodet når man knipser løs. Tenker ikke på hvordan man kan komponere et bilde best mulig, for da blir det jo ikke lenger noe øyeblikksbilde.

Synd jeg er på jobben nå, for jeg har et bilde hjemme som er skikkelig "in the moment", av to vofser som kliner. Hadde bildet blitt tatt sekunder før eller etter, hadde det blitt helt annerledes. Det er ihvertfall det jeg tenke på når noen sier øyeblikksbilder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere står helt fritt til å tolke tråden akkurat som dere vil, altså!

Så lenge dere ikke tipser om å vente i seks timer til lyset er helt perfekt, eller å be konfirmantens foreldre male huset så det står bedre til konfirmantens antrekk, så er alle tanker og innspill veldig velkomne!

Tusen takk for alle innspill så langt, håper det kommer enda flere :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at i mange tilfeller så kan du enten flytte deg sidelengs eller opp/ned for å unngå at forstyrrende ting kommer med. Tenker feks med en konfirmant som står der med ledning i bakgrunnen som går "gjennom" hodet osv :) .

Bilder som er tatt fra stående og peker ned på en hund eller baby er ofte veldig kjedelige. Prøv nye vinkler og utsnitt. Plass på minnekortet koster jo ikke noe uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da konfirmasjonsbildet mitt ble tatt (privat) stod jeg foran en lysekrone av noe slag og jeg fikk da to horn perfekt plassert på sidene av hodet. Så ut som en djevel. Det ble takke-kort bildet. hehe jaja. Så små detaljer har mye å si. Jeg har funnet ut av at noen klarer ikke å se slike detaljer rett og slett. Ser det at noen ikke er flink til å ta bilder pga dette.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et Canon 500D og bruker bare innstillingen M og stiller inn alt manuelt til vanlig. Men hvis det er en "plutselig" fotomulighet der jeg ikke kan planlegge, så stiler jeg fort inn på en automatisk innstilling. Som regel "P". Jeg tar alltid bilder i L+Raw slik at jeg kan få fram nesten hva som helst etterpå. Har jeg tid, stiller jeg inn Iso, Blenderåpning og lukkertid selv, slik at jeg har full kontroll. Og har jeg muligheten, tar jeg alltid testbilder først. (Som andre har nevnt, av hundene som går før i ringen osv)

Husk forresten alltid å trykke utløseren halvveis ned slik at du fokuserer på det som skal være klart.

Ellers er det andre tips som ikke har med det tekniske å gjøre.

Tar du bilder av hunder eller barn? -> ned på deres nivå!

Ta et skritt nærmere (normalt stiller alle seg for langt vekk fra motivet)

Prøv å ta bilder fra andre vinkler og gjerne andre utstnitt enn det "vanlige/vante"

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...