Gå til innhold
Hundesonen.no

Allergihund


Nirm
 Share

Recommended Posts

Tusen takk for svar. :)

Psykolynx: Jeg vil gjerne ha datoer og slikt for når Buffy ble testet. Og hvordan verdier økte. Følger litt med på den allegisiden på FB, og ser at noen hunder er virkelig ille, og jeg skal være glad for at Noomi er så bra som hun er. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det går bra. Frøkena her er noe så sjeldent tror jeg allergisk for det mestet på papiret( utredning i fjor) men,merker ingen ting nå som vi holder oss på fiskebasert for. Slet lenge med magen ingen kløe eller noe men,reagerer om får feil mat. I lang tid fikk hun lite godbiter osv men,nå tåler hun det meste gjenn. Skal også reagere på pollen,gress,innendørs allergier men,merker ingen ting. Dyrlegen ble svært så overasket da var der sist ikke så ofte går sånn satser på blir sånn til frøkena di også;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo oppdatere tråden litt nå.

Kløa merker jeg nada til nå. Hun klør faktisk mindre enn Vida akkurat nå. Jeg vasker som en helt (rart jeg ikke er gift liksom. :lol: ), og holder det superrent. Bare jeg får lønning nå, så blir det luftrenser på henne med HEPA filter...

Men hun har fått furunkulose da som sikkert mange har fått med seg. Jeg har hatt litt panikkanfall pga det, men jeg puster med magen nå og trur at dette skal løse seg også. Vi vasker og steller poter også nå, tørker og ordner og styrer. Hun er en flink liten hund. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar. :)

Psykolynx: Jeg vil gjerne ha datoer og slikt for når Buffy ble testet. Og hvordan verdier økte. Følger litt med på den allegisiden på FB, og ser at noen hunder er virkelig ille, og jeg skal være glad for at Noomi er så bra som hun er. :)

Skal finne datoer jeg. Men, hva heter allergisiden på fb?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ska'vi se...

Første allergitesten ble tatt på Buffy den 06.12.2000. Da var hun ca 1,5 år gammel. (født den 30.05.99) Denne ga negative utslag på alt.
Test nr to ble tatt den 24.10.2001, altså da hun var 2 år og 5 mnd. Denne ga utslag på innendørs allergener 1 og 2. (katt, lagermidd, husstøvmidd, lopper).

Det som Babette skrev på svaret her var at dette er en allergi som blir værre når hunden blir eldre. Vi fortsatte på testen i håp om å kunne lage vaksine til henne, men utslagene var alt for små.

Skjemaet er som følger:

Aspergillus fumigatus 0
penicillum mix 7

Cladosporium herbarum 0

alternaria alternata 0

lepidoglyphus destructor 56

tyrophagus putrescentia 84

derm. farinae 112

derm. pteronyssinus 42

parakeet feathers 0

cat epithelium 5

guinea pig epithelum 15

flea salvea 0

Så, som du ser... Ikke særlig store utslagene på noe da hun var 2,5 år heller. Allikevel klødde hun som hun gjorde og endte opp med å gå på 40 mg kortison daglig for å i det hele tatt holde det i sjakk.

Vi testet jo akupunktur, homeopati osv også uten hell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi fått bekreftelsen på at det er furunkulose, og Noomi er satt på antibiotikakur. Så skal det gå 10 dager før vi tar til vurdering hva vi skal gjøre videre.

Takker Psykolynx! Jeg har ikke verdiene til Noomi her, de ligger hos vetten. Med de var små som sagt. Så får vi se hva det bringer videre med henne... Begge søstrene hennes har vært gjennom sin første kortisonkur allerede, men jeg har skjønt at de er litt verre angrepet enn Noomi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da Arn fikk påvist allergi fikk jeg også tatt en serumsprøve som ble sendt til USA, tror jeg det var. Ei jeg kjenner i aussiemiljøet som anbefalte meg dette, du kan få navnet hennes om du vil vite mer (hun er akupunktør og jobber på dyreklinikk, kan jo kanskje være verdt å konktakte henne ang akupunktur også, hun bor på Østlandet). Av den prøven fikk jeg vite nøyaktig hva Arn reagerer på og hvor mye han reagerer på det. Det gjorde det mye enklere i forhold til hva han skulle holdes unna og hva vi kunne ta hensyn til. I tillegg kan man ut fra disse verdiene lage en vaksine til hunden som den kan få med jevne mellomrom.

Jeg har stor tro på å fôre dem rått. Vom og hundemat er bra og har det hundene trenger. Du kan jo også fôre BARF og sette deg skikkelig inn i det. Er mange allergihunder som har hatt god effekt av å gå over til rå mat.

Kjedelig at du skulle få en allergihund, da. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg har også en allergihund her. Vi har derimot ikke kommet så langt i utredningen at vi vet hva hun reagerer på ennå. Det startet da hun var ca 8 mnd gammel. Da begynte hun å slikke og gnage fælt på labbene, spesielt mellom tredeputene. Det ble betent, og vi hadde vel ca 2 1/2 mnd med antibiotikakur i fjor vår/sommer, i tillegg til fotbad, rensing med pyrisept, nøye tørking, smøring med tre forskjellige salver morgen og kveld og potesokker til alle anledninger.. Etter dette kjempeutbruddet i fjor sommer, har hun nå hatt to mindre utbrudd (hun har fått diagnosen furunkulose hun også, som vi frykter er kronisk...). Dessverre har hun lagt seg til en uvane med den slikkingen, så vi sliter med å få henne til å slutte med dette. Hun slikker seg under labbene selv om huden der er helt hvit og fin, og det ikke er tegn til noe sår eller irritert hud. Derfor bruker hun skjerm når hun er alene, så vi unngår at hun framprovoserer utbruddene. Jeg føler meg fæl hver gang jeg setter på skjermen, men hunden er vant til det, og bryr seg heldigvis ikke..

Til hun var ca 15 måneder fikk hun Pro Plan Puppy Large Robust. Så var vi litt dum, og tenkte vi skulle prøve et annet for til henne, bare for å se om det ble noen forskjell. Forsøkte Labb, og det var definitivt ikke noe lurt! Dette foret reagerte hun tydelig på! Generelt mye kløe over hele kroppen, svært tørre tredeputer, nytt utbrudd av furunkulose... Så det sluttet vi raskt å gi henne. Gikk over til et spesialfor som de selger på dyreklinikken (Specific Allergy Management Plus heter det). Vi har merket stor forskjell på hunden etter det. Mye mindre slikking på labbene, og selve tredeputene er blitt MYE finere. Klør mye mindre sånn generelt. Dette foret skulle vi bruke i ca to måneder, og så skulle vi komme tilbake for videre allergiutredning hvis hun responderte bra på dette foret. Så om en uke eller to blir det blodprøver for å prøve og finne ut HVA det er hun ikke tåler. Håper hun slipper å gå på dette spesialforet evig, for det er svindyrt!!!

Det er kjedelig med allergihund, men når man bare finner ut HVA hunden reagerer på, og kan unngå dette i hundens kosthold, så vil det jo bli mye mindre plager heldigvis :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

013.jpg

Da er allergitesten til Noomi kommet, og hun har slått ut på midd. Foreløpig på typer av lagermiddish (de andre er visstnok også sånne som liker å bo i tørre ting), men som man ser er husstøvmidd på 129, så hun vil bli behandlet i det daglige som om hun er allergisk mot det også med tiltak man gjør i det daglige.

Hun har gått på antibiotikakur nå pga labbene sine, og vært til fire akupunkturtimer. Siste akupunkturtime igår, og over en uke siden hun sluttet med antibiotika. Og labbene har holdt seg like fine. Det har vært noen fortvilte uker med en hund som ikke kunne gjøre noe, bare være inne etc. Men det kommer seg nå, og vi jobber med å herde litt labber også nå.

Immunoterapi er bestilt idag, og det tar et par uker før den kommer. Grunnen til at jeg valgte å gå for det, er jo pga utbruddet hun har hatt i labbene.

Litt festlig er jo diskusjonen jeg har hatt med veterinæren, der både hun og labratoriet ville ha Noomi over på et slikt allergitørrfôr, og jeg har nektet. Og hun har spist V&H hele tiden. Så kom kontrabeskjeden nå, at slike hunder som Noomi har det best på fersk/frossent fôr, så vi fortsetter i samme dur der. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 1 month later...

Random

Tenkte det kunne være interresant for folk å se allergi testen til Bodil, den ser sånn ut:

skann0001-1.jpg

Og hun reagerer sånn her:

IMG_3586.jpg

IMG_3589.jpg

IMG_3592.jpg

Vi skal prøve akupunktur neste uke, håper det hjelper :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...

Kan jo oppdatere litt om hvordan ting går. :)

Noomi har akkurat startet på sin andre runde med vaksinering. Denne dekker Agria, og fra neste av må jeg betale selv. Prisen blir ca 3000 kr for 270 dager med vaksine for henne pdd. Jeg synes vaksina har gitt ganske god effekt, og jeg merker på slutten av en periode at det går mot ny vaksinering. Hadde glemt å sette en gang, og da økte hun betraktelig i kløinga.

Vi har tatt SPOT test. Ut fra den slo hun ikke ut på midd lengre, noe jeg har snakket med spesialisten hennes om. Og vi begge mener at det er mest sannsynlig pga at vaksina virker. Hun fikk utslag på en del fungus/sopp, den soppen som finnes under labbene, noe pollen (men av typer som har liten betydning for henne siden vi bor her vi bor).

SPOT testen viste også allergi mot fôr. Nå er det vel diskuterbart hvor mye en blodprøve kan vise av matallergier, men jeg har tatt den som pekepinn på hva jeg har tatt ut av kosten hennes. Noomi slo ut på kylling, ris, gulrot og melk. Siden det meste av ferskfôret inneholder enten kylling eller ris, så gav det noen utfordringer, særlig siden det er litt manglende god kundebehandling fra enkelte produsenter som ikke gidder å svare på mailer en gang.

Så vi endte med Bravo Vilt og havnet i Karlskog for å hente hundemat. Hundemat kan taes over grensa fra Sverige i forhold til pris og går ikke på kjøttkvoten, dvs 3000 NOK for under 24 t ute av landet, og 6000 NOK for mer en 24 t utenfor landet. Det må være til privat bruk, og jeg regner med at det må være merket som hundemat (det nytter ikke å komme med en hel gris og si at bikkja skal ha den). Hun har gått ca 2 uker på fôret nå, og eneste tingen jeg kan kanskje tru at har en sammenheng, er at hun har fått litt endringer i strukturen i pelsen sin i røytetiden til det positive.

Hun har hatt to løpetider uten at det har kommet furunkulose på nytt. Beina hennes hadde minimalt med sopp på siste sjekk hos dyrlegen, det samme med ører.
Noomi hadde et skikkelig soppangrep i et øre i våres, mens vetten hennes var på ferie. Vi endte med en sommervikar som overhode ikke ville høre på meg, og som skulle blande seg inn i behandlingen til Noomi selv om jeg gjentatte ganger sa at Noomi går til spesialisten sin, og vi har et opplegg. Det endte med et skikkelig allergisk utbrudd i ørene pga øredråpene, og de ble røde og såre. Så nå er det ført inn i journalen at hun er allergisk mot de.

Vi har også fått madrasstrekk fra MiteBlock. I tillegg til at vi har nå bestilt dynetrekk nå som det var på salg. Eneste vi mangler da er putetrekk (men puter er jo det enkleste å vaske sånn sett). To dynetrekk til senga, og ett som skal klippes i to til å ha i sofaen.

Bestilte også en midd-dreper til å ha i kontakta fra Easy Life. Nå fant jeg den ikke inne i butikken igjen, så kan hende den har gått ut allerede. Om den er effektiv eller ikke, kan jeg ikke si noe på. Men jeg tenker også at alle monner drar, så hjelper det mot litt omblomstring, så er det verdt det. Den kom jo inn her på et ugunstig tidspunkt mhp både vaksinering og fôrbytte, så da kan man ikke si hva som hjelper egentlig.

100% kløfri er hun ikke, men det er betraktelig redusert. Og hun har en flott hud og pels. Vi er hittil vært kortisonfri også, noe dyrlegen vet at jeg ikke ønsker å bruke før jeg virkelig MÅ.

Jeg er veldig taknemlig for all hjelpen jeg har fått via sonen! :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...