Gå til innhold
Hundesonen.no

Da jeg var ung... (minner fra barndomstiden)


Recommended Posts

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hmm.. jeg er steingammal i selskapet her, og dermed desto særere ting å mimre om! Da jeg var liten flyttet vi mye rundt. Da jeg var ca 5 bodde vi i London. Vi fikk melk på døra om morgenen - og th

Det var en kveld her hvor jeg ikke fikk sove, så da tenkte jeg plutselig tilbake på da jeg var ung (og da hørtes jeg plutselig gammel ut) - på de minnene jeg sitter på. Jeg husker at jeg etter sko

Det der lekte jeg og bestevenninna mi også - ulv eller sølvrev faktisk *ler*. Vi hadde begge to slike fiiiiiine hvite "skinnluer" med store hvite ponponger på. Lillesøstra hennes var ungen vår, og hun

Skrevet

Et av mine tidligste minner som jeg vet er mitt, og ikke blitt fortalt er fra barnehagen. Jeg var en notorisk utbryterunge, og var tidvis mer på yttersiden enn innsiden. Og jeg husker det så utrolig klart at jeg sprintet nedover en kornåker med en illsint barnehagetante etter meg. :lol:

  • Like 2
Skrevet

  • Den grå skivetelefonen.
  • At vi faktisk fikk BETA-spiller før Trond Granlund.
  • At han kjapt kom etter, og bra er det, for da fikk vi leid filmer til den.
  • Svart/hvitt liten reisetv på hytta var stort å ha. Den var koblet til bilbatteri som fatter bar opp fra bilen. I ettertid fikk vi solcellepanel, noe som forenklet det hele og vi hadde eget batteri stående.
  • Selvsagt alle brettspillene på hytta, og Mastermind.
  • Dallas var et must å få med seg. Det, og i ettertid Dynastiet og Falcon Crest. I tillegg til Familien Mcahan - guri så forelsket jeg var i Luke, og onkel Zeb var min helt. Gikk strømmen mens vi satt samlet for å se på en av disse seriene, så var det krise. Vi bet negler og kikket stadig ut av vinduet for å se om det bae var vårt hus eller hele gata som var berørt.
  • Ja, selvsagt Derrick, hver fredag.
  • Den dagen vi fikk vårt første tv-spill husker jeg veldig godt. En maskin med kassetter man dytta nedi, to firkanter med to knapper og spak i midten. Spillene var tanks, pingpong og bowling. Sølvfarget var det.
  • Jeg husker også den lekre ponchoen jeg hadde, og de fine brune buksnee med litt sleng i.
  • Juletrefestene på Bygdøy hvor jeg enda husker hvor fascinert jeg var av albatrossen som hang i taket. Og hvor moro det var å bli tatt opp på scenen av en på den tiden kjent tryllekunstner som jeg ikke husker navnet på.
  • Sirkus var kjempe spennende, og man ante ingen ting om hvor dårlig dyrene ble behandlet.
  • Alt godteriet man fikk for et par kroner. Dundersalt til 10-øre stykke.
  • Det skumleste som var å treffe på der jeg vokste opp var narkisa som satt på Solheim og utgjorde ingen fare.
  • Gå julebukk.
  • Ha teselskap i dukkehuset.
  • Senere leke hest/rideskole med hestegale venninner.
  • Se Sleepaway Camp og bli skikkelig skremt, og senere fryde seg og irritere seg over at man var en av dem som så filmen her i Norge før den ble trukket tilbake og ble forbudt. Senere ha samme følelse når de trakk tilbake Class of 1984.
  • Barbie, afghaneren hun hadde, den grå hesten og den palominofargede.
  • Epleslang og ringpigg.
  • Pommac - som da nå finnes i Sverige og har vel gjort det i mange år.
  • Den gang man stoppet på Svinesund for å veksle penger.
  • Å sitte på hytta, se på nyhetene på tv om øksemorderen Habib Habib (øksemorderen fra rude skov), han var visst på rømmen. Et vennepar av mamma og pappa var med, og pappa gikk ut, fant frem øksa og banket så på vinduet mens han sa Habib Habib. Venninna til mamma og pappa gjorde nesten i buksa av skrekk. Vi ler enda av den historien, ja, hun også altså.
  • Senere, mot ungdomstiden, så var det walkmann, i ulike typer og varianter. Sånn sett var det kjekt med en far i internationalt selskap som innebar mye reising. Jeg var en av de første som fikk den gule sports walkmannen som tålte vann. Jepp, jeg var kjempe stolt :D
  • Tekniske duppeditter som ble tattmed fra verdens hjørner. En liten spilldings som spilte musikk av Bethoven og Mozart.
  • Cassandra Crossing, som var den første filmen vi så på BETA-maskinen vår.
  • Brå brakk staven.
  • Senere var det jo Poco Loco og Bik Bok som var in. Da hadde vel Lacoste vært på mote en stund, sammen med Fila og Kappa.
  • Vi måtte vise pass og få stempel i hver passkontroll fra Norge til Jugoslavia.
  • Krepptang.
  • Jeg rømte aldri fra barnehagen, men, jeg gjorde så ei der knakk nesa. Dumme jenta mobba meg og ødela da vi lekte på ene rommet. Jeg ble sint, hun løp og vel, løpe på glatt gulv er ikke bra. Nesa traff en stol og vips var det masse blod. Jeg fikk kjeft og syntes det var blodig urettferdig.
  • Før jeg startet i barnehagen (på Stovner faktisk), ble jeg passet av ei venninne av mamma. Hun hadde tvillinger. En dag tok jeg tennisballen til guttungen. Han ble veldig sur, og slo til meg med baksiden av en hammer. Har arr på kinnet enda gitt.
  • Jeg husker også min første kjæreste <3 Han var fire, jeg var 3,5. Vi skulle gifte oss vi.

  • Lillestrøm slo Bodø i Cupen, 1-0. Tom Lund var kongen på banen.
  • Året etter slo Lillestrøm Brann. Den dagen slo jeg skall av høyre fortann pga all spenningen rundt siste mål.
  • Husker vi fikk Sky Channel med Run Ronny, Run. Det var når Pat Sharp skulle spille ønskevideo til noen det. Og de sendte Transformers, She-ra og He man.
  • Må ikke glemme Det var en gang et menneske, og senere Arkadia, reisen til jordens indre.
  • Collargol og professor Baltazar.
  • Sommarmorgon med Trazan Apanson og Hedvig.
  • Fem myroer er mer enn tre elefanter.
  • Albert og Herbert.
  • Bestefar som satt i stolen sin og så på Hem til gården.
  • Halvsju og A-Ha's første opptreden med Take on me. Jeg hadde til og med førsteutgaven av singelen.
  • premieren av ET.
  • At jeg mistet brosteinen fra Bergen i parketten slik at det ble skikkelig hakk. Dette takket være søstern og hennes kamerat sin beskrivelse av Poltergeist.
  • Å være alene hjemme og se Don't look now
  • Å se Haisommer mer eller mindre alene fordi søstern og kjæresten lå på gulvet og klina.

Jepp, jeg begynner bli gammel gitt :P

  • Like 1
Skrevet

"outfit of choice":

sykkelshorts, flanellskjorte aerobicsokker og basketsko (Converse) var "outfit of choice"

Beste musikken var Guns'n'Roses, Pearl Jam, NKOTB, Nirvana og Aerosmith

Mine TV- og filmfavoritter:

Full House, Punky Brewster, Olsenbanden (de danske - vi bodde i Danmark da jeg var liten), Mysteriet med det levende lik (var det ikke det den het? En norsk/svensk/dansk samproduksjon.. Mener den gikk på Midt i smørøyet), Bombpibjørnene, Portveien 2, Vi i Bakkebyggergrenda, Pippi Langstrømpe, Emil i Lønneberget, Vi på Saltkråkan, Beverly Hills, Twin Peaks. Twin Peaks fikk jeg ikke lov å se hjemme, men en i klassen fikk og hun fortalte hver uke hva som hadde skjedd. Jeg maste og maste og maste og fikk til slutt se litt av en episode. Jeg maste aldri igjen :P Teenage Mutant Ninja Turtles

Leker:

Pupples, My little pony, rulleskøyter! Rulleskøyter var det kuleste i verden! Care Bears. Barbieboblekaret jeg fikk til min åtteårsdag, DET var kult det. Da var jeg kulest i klassen iallefall en uke!

Turtles-tyggis med klistremerker, og Beverly Hills-tyggis med klistremerker. Sånne små viskelær man kunne samle på.

Skrevet

I tillegg til Familien Mcahan - guri så forelsket jeg var i Luke, og onkel Zeb var min helt.

Jeg døde litt på meg hver gang jeg så Luke, husker jeg :aww:.

:lol: :lol:

Skrevet

Åh nå bare veltet det opp barndomsminner!

Ett av de beste jeg har er fra det året vi bodde i Oslo, og jeg hadde dagpappa (herregud i dag hadde det aldri gått), han het Swackamisa og var afrikaner. En av de få som var her på 70-tallet. Vi plantet solsikker i hagen som tilhørte blokka og jeg fikk negerdukke av han. Han lærte meg også å sykle. Snille snille mannen, husker han med ett smil!

En annen ting en stakkars liten jente husker er da hun var med sin mor på jussen i Oslo og så en mann rett i øynene. Han var type veldig kortvokst. Jeg skrek jeg... Hadde da aldri sett noe så lite og rart! Husker ikke hva som skjedde etterpå.

Ellers har jeg uttallige minner fra stallen, snørekjøring som endte i knall og fall, brukne fingre, armer og bein, alle hundene til min far og å være med han på pulktur. Hans skumle legevenn som røyket pipe er ett frisk minne. Møtte han igjen for ett par uker siden, og han fantes ikke skummel :P Men jeg savnet pipelukten av han.

Vinterferiene hos farmor og farfar, der var jeg med ned på sten&strøm og fikk is.

Og den skrullete bestefaren min som i dag ville fått diagnosen posttraumatisk stress etter krigen. Han sørget ALLTID for at bomberommet var fult av hermetikk og han hadde ladde våpen overalt i huset. Han la aldri bort radioen (som var gjemt i ett hull i spiskammerset). Han syklet daglig til Jabru, og snakket ustanselig om tungtvannet på Rjukan. Han taklet ikke krigen så godt han :P Bestemor kom seg heller aldri etter krigen, men hun snakket mest om schæferhunden hun hadde reddet fra tyskerene. Min mor har IKKE ett så godt minne om han, snarere tvert i mot. Bestemor ville vært en lykkelig dame om hun levde i dag og fikk være med mine hunder.

Også har jeg mer eller mindre gode minner fra nøyaktig det stedet jeg sitter nå, hytta. Snekkelyden og måkene var det beste å våkne til.

Fra tenårene husker jeg min første sakte dans til Alphawil "forever young", verdens beste venninne som var med på mine mer eller mindre gode ideer og som senere viste seg å være en av norges rikeste arvinger. Ante det ikke den gang, for hun var like rølpete som meg. Tiden fra Blitz og mitt krampeaktige forsøk på å høre hjemme ett sted. Bålet vi tente en kald vinterdag utenfor Majorstua skole, ølen vi stjal fra Ringnesbilen, første fylla +++ Mye av ungdommen har jeg fortrengt og like greit er det :P

Guest Belgerpia
Skrevet

  • Den grå skivetelefonen.
  • Dallas var et must å få med seg. Det, og i ettertid Dynastiet og Falcon Crest. I tillegg til Familien Mcahan - guri så forelsket jeg var i Luke, og onkel Zeb var min helt. Gikk strømmen mens vi satt samlet for å se på en av disse seriene, så var det krise. Vi bet negler og kikket stadig ut av vinduet for å se om det bae var vårt hus eller hele gata som var berørt.
  • Ja, selvsagt Derrick, hver fredag.
  • Alt godteriet man fikk for et par kroner. Dundersalt til 10-øre stykke.
  • Gå julebukk.
  • Den gang man stoppet på Svinesund for å veksle penger.
  • Cassandra Crossing, som var den første filmen vi så på BETA-maskinen vår.
  • Brå brakk staven.
  • Senere var det jo Poco Loco og Bik Bok som var in. Da hadde vel Lacoste vært på mote en stund, sammen med Fila og Kappa.
  • Krepptang.
  • Må ikke glemme Det var en gang et menneske, og senere Arkadia, reisen til jordens indre.
  • Collargol og professor Baltazar.
  • Sommarmorgon med Trazan Apanson og Hedvig.
  • Fem myroer er mer enn tre elefanter.
  • Albert og Herbert.
  • Halvsju og A-Ha's første opptreden med Take on me. Jeg hadde til og med førsteutgaven av singelen.
  • premieren av ET.

Jepp, jeg begynner bli gammel gitt :P

Meningsløst å skrive dette oppatt :) Ooooo - salige barndomsminner.

Dog må jeg nok si at min crush on Luke varte ikke så lenge - jeg avskrev nemlig serien når jeg tok de i å jukse.

I slutten av en episode red onkel Zeb (og Luke - men Zeb var i fokus) inn i ett skogholt på en nesten svart ganger med bare en liten stjerne. I starten på neste episode red han ut av dette skogholtet på en rød hest med bless - det var det siste jeg så *ler* Jeg ble så skuffa.

Jeg er litt usikker på om vi hadde BETA maskin eller om vi hadde en av de første VHS'ene altså, men uansett - den første filmen jeg så var også Cassandra Crossing :)

Skrevet

Da jeg var liten hadde vi platespiller. Og min første lp plate var Maj Britt Andersen - Folk er rare haha!

Skrevet

  • Den grå skivetelefonen.
  • At vi faktisk fikk BETA-spiller før Trond Granlund.
  • At han kjapt kom etter, og bra er det, for da fikk vi leid filmer til den.
  • Svart/hvitt liten reisetv på hytta var stort å ha. Den var koblet til bilbatteri som fatter bar opp fra bilen. I ettertid fikk vi solcellepanel, noe som forenklet det hele og vi hadde eget batteri stående.
  • Selvsagt alle brettspillene på hytta, og Mastermind.
  • Dallas var et must å få med seg. Det, og i ettertid Dynastiet og Falcon Crest. I tillegg til Familien Mcahan - guri så forelsket jeg var i Luke, og onkel Zeb var min helt. Gikk strømmen mens vi satt samlet for å se på en av disse seriene, så var det krise. Vi bet negler og kikket stadig ut av vinduet for å se om det bae var vårt hus eller hele gata som var berørt.
  • Ja, selvsagt Derrick, hver fredag.
  • Den dagen vi fikk vårt første tv-spill husker jeg veldig godt. En maskin med kassetter man dytta nedi, to firkanter med to knapper og spak i midten. Spillene var tanks, pingpong og bowling. Sølvfarget var det.
  • Jeg husker også den lekre ponchoen jeg hadde, og de fine brune buksnee med litt sleng i.
  • Juletrefestene på Bygdøy hvor jeg enda husker hvor fascinert jeg var av albatrossen som hang i taket. Og hvor moro det var å bli tatt opp på scenen av en på den tiden kjent tryllekunstner som jeg ikke husker navnet på.
  • Sirkus var kjempe spennende, og man ante ingen ting om hvor dårlig dyrene ble behandlet.
  • Alt godteriet man fikk for et par kroner. Dundersalt til 10-øre stykke.
  • Det skumleste som var å treffe på der jeg vokste opp var narkisa som satt på Solheim og utgjorde ingen fare.
  • Gå julebukk.
  • Ha teselskap i dukkehuset.
  • Senere leke hest/rideskole med hestegale venninner.
  • Se Sleepaway Camp og bli skikkelig skremt, og senere fryde seg og irritere seg over at man var en av dem som så filmen her i Norge før den ble trukket tilbake og ble forbudt. Senere ha samme følelse når de trakk tilbake Class of 1984.
  • Barbie, afghaneren hun hadde, den grå hesten og den palominofargede.
  • Epleslang og ringpigg.
  • Pommac - som da nå finnes i Sverige og har vel gjort det i mange år.
  • Den gang man stoppet på Svinesund for å veksle penger.
  • Å sitte på hytta, se på nyhetene på tv om øksemorderen Habib Habib (øksemorderen fra rude skov), han var visst på rømmen. Et vennepar av mamma og pappa var med, og pappa gikk ut, fant frem øksa og banket så på vinduet mens han sa Habib Habib. Venninna til mamma og pappa gjorde nesten i buksa av skrekk. Vi ler enda av den historien, ja, hun også altså.
  • Senere, mot ungdomstiden, så var det walkmann, i ulike typer og varianter. Sånn sett var det kjekt med en far i internationalt selskap som innebar mye reising. Jeg var en av de første som fikk den gule sports walkmannen som tålte vann. Jepp, jeg var kjempe stolt :D
  • Tekniske duppeditter som ble tattmed fra verdens hjørner. En liten spilldings som spilte musikk av Bethoven og Mozart.
  • Cassandra Crossing, som var den første filmen vi så på BETA-maskinen vår.
  • Brå brakk staven.
  • Senere var det jo Poco Loco og Bik Bok som var in. Da hadde vel Lacoste vært på mote en stund, sammen med Fila og Kappa.
  • Vi måtte vise pass og få stempel i hver passkontroll fra Norge til Jugoslavia.
  • Krepptang.
  • Jeg rømte aldri fra barnehagen, men, jeg gjorde så ei der knakk nesa. Dumme jenta mobba meg og ødela da vi lekte på ene rommet. Jeg ble sint, hun løp og vel, løpe på glatt gulv er ikke bra. Nesa traff en stol og vips var det masse blod. Jeg fikk kjeft og syntes det var blodig urettferdig.
  • Før jeg startet i barnehagen (på Stovner faktisk), ble jeg passet av ei venninne av mamma. Hun hadde tvillinger. En dag tok jeg tennisballen til guttungen. Han ble veldig sur, og slo til meg med baksiden av en hammer. Har arr på kinnet enda gitt.
  • Jeg husker også min første kjæreste <3 Han var fire, jeg var 3,5. Vi skulle gifte oss vi.

  • Lillestrøm slo Bodø i Cupen, 1-0. Tom Lund var kongen på banen.
  • Året etter slo Lillestrøm Brann. Den dagen slo jeg skall av høyre fortann pga all spenningen rundt siste mål.
  • Husker vi fikk Sky Channel med Run Ronny, Run. Det var når Pat Sharp skulle spille ønskevideo til noen det. Og de sendte Transformers, She-ra og He man.
  • Må ikke glemme Det var en gang et menneske, og senere Arkadia, reisen til jordens indre.
  • Collargol og professor Baltazar.
  • Sommarmorgon med Trazan Apanson og Hedvig.
  • Fem myroer er mer enn tre elefanter.
  • Albert og Herbert.
  • Bestefar som satt i stolen sin og så på Hem til gården.
  • Halvsju og A-Ha's første opptreden med Take on me. Jeg hadde til og med førsteutgaven av singelen.
  • premieren av ET.
  • At jeg mistet brosteinen fra Bergen i parketten slik at det ble skikkelig hakk. Dette takket være søstern og hennes kamerat sin beskrivelse av Poltergeist.
  • Å være alene hjemme og se Don't look now
  • Å se Haisommer mer eller mindre alene fordi søstern og kjæresten lå på gulvet og klina.
Jepp, jeg begynner bli gammel gitt :P

</p>

Jeg skjønner at vi er ca like gamle, men at jeg så for lite på tv :aww:

Bortsett fra colargol ( :wub: ) husker jeg lite av resten.

Men jeg husker vi fikk vhs spiller. Omg! Et teknisk vidunder.

Og trådløs telefon når jeg var godt oppi tenårene. Tenk å kunne ta telefonen fra stua! :lol:

Jeg husker Ball-gensere og steinvaska olabukser. *grøss*

Og cowboy støvler. Alle måtte ha, selv om de var såpeglatte og iskalde.

Min tidligste barndom husker jeg lite materialistiske ting fra. Jeg brydde meg ikke. Jeg husker jeg fikk spikkekniv til 6 års dagen eller noe. Med slire. Jeg elsket den. Hvem gir unger sånt nå? Og walkman. Jeg fikk ikke lov å få pga øreproblemer så jeg stjal storesøster sin. Timene under dyna med A-ha og Alice Cooper ( gammel Ac fra schools out tiden) var mange. Jeg brukte opp batteriene hennes ..

Skrevet

Tuppert pannelugg, olajakke, olabukse, t-shorte i en str for stor med svarthvit bildetrykk og funny tekst til, basketsko og Guns N' :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...