Lar du din hund leke med babyen/veldig små barn?

[borderen]

Ja, jeg lar barn leke med hundene mine. Hundene mine er veldig forsiktige med babyer. Med større barn er de gjerne med og leker med ball o.l., og de blir aldri voldsomme.

Selv har jeg oppvokst med å kunne omgås dyr hele tiden. Jeg fikk lov til å gi mat og gå små turer rundt gården alene med schäferne allerede som 3-4-åring og ELSKET det!

Cyrus og meg som 3-4-åring:

[Justisia]

Leke og leke ...
Jeg lar barn hilse, kose og leke med hundene under kontrollerte former.
Jeg har ingen problemer med å dra på butikken eller slikt f.eks mens guttungen er hjemme med hundene. Jeg er trygg på bikkjene og jeg er trygg på guttungen.

Jeg var ikke overvettes bekymret da han var baby heller, og gikk fint på do og slikt mens bikkja og småtten var alene i stua.
Nå er også guttungen oppdratt med hund da.
Er veldig enig i hva Mari skriver.

Valp og hundevant baby. Når babyen (som er 1 år blitt) er på besøk her,
så får disse to leke under kontrollerte former. Valpen (8 mnd) har en tendens til å bli veldig ivrig.

Jeg lar også ene bikkja bli stilt av guttungen.
De er så snille at de deler maten med han også

[Guest 2ne]

Må si meg enig med Mari her, at man ikke går og forventer katastrofe hele tiden, betyr hverken at man er naiv eller respektløs. Det betyr strengt tatt ikke at man stoler 100 % på barn eller hund heller - jeg gjør ihvertfall ikke det, hverken barn eller hund er spesielt gode på konsekvensutredning Men jeg stoler på meg selv og min dømmekraft. Jeg har hatt hund som jeg ikke lot være alene med ungene i det hele tatt, men det er en av hund av syv. Jeg lar ikke min erfaring med denne ene hunden, teller mer enn erfaringen med de seks andre hundene.

Det er ganske mange bilder i tråden her nå av barn med hunder, der man ser at både barn og hund koser seg sammen. Den lille risken for at noe kan skje, hvis om atte dersom atte, har vært verdt gleden barn og hund har hatt av hverandre her i huset, i hvert fall.

[ToneS]

Barn og hund er noe av det herligste jeg ser sammen, og det er definitivt verdt "risken". Jeg tror og mener at de fleste barn har godt av å vokse opp med dyr i hjemmet, spesielt hund. Makan til pelsterapi skal man lete lenge etter.

Kikket på hund og barnebilder i dag og tenkte jeg skulle dele noen med dere. De er så koselige. (Ingen av bildene er mine egne, men slike som blir sendt "rundt" på nettet)

Partners in crime

Sorry bildespam, jeg tok kanskje litt av

[Jerko1]

Må si meg enig med Mari her, at man ikke går og forventer katastrofe hele tiden, betyr hverken at man er naiv eller respektløs. Det betyr strengt tatt ikke at man stoler 100 % på barn eller hund heller - jeg gjør ihvertfall ikke det, hverken barn eller hund er spesielt gode på konsekvensutredning Men jeg stoler på meg selv og min dømmekraft. Jeg har hatt hund som jeg ikke lot være alene med ungene i det hele tatt, men det er en av hund av syv. Jeg lar ikke min erfaring med denne ene hunden, teller mer enn erfaringen med de seks andre hundene.

Det er ganske mange bilder i tråden her nå av barn med hunder, der man ser at både barn og hund koser seg sammen. Den lille risken for at noe kan skje, hvis om atte dersom atte, har vært verdt gleden barn og hund har hatt av hverandre her i huset, i hvert fall.

Jeg forventer egentlig aldri katastrofe jeg men jeg liker å være litt føre var. Selv er jeg vokst opp med hunder og har blitt rundslikket siden jeg kom ut av mors liv, og det er jeg i dag svært takknemlig for av flere grunner. Men dessverre har jeg sett med selvsyn resultatet av at foreldre ikke har vært seg sitt ansvar bevist også og det var ikke spesielt hyggelig. Så ja jeg er ikke spesielt uenig med noen i denne tråden, og jeg blir rørt og glad av enkelte bilder som er lagt ut som viser samhandling mellom barn og hund. Men siden jeg av erfaring vet at det også finnes en smule naivitet blant enkelte hundeeiere (jeg har møtt noen av disse) syns jeg det er greit formidle at ikke alt alltid nødvendigvis er så bombesikkert som en liker å tro.

[Guest 2ne]

Jeg forventer egentlig aldri katastrofe jeg men jeg liker å være litt føre var. Selv er jeg vokst opp med hunder og har blitt rundslikket siden jeg kom ut av mors liv, og det er jeg i dag svært takknemlig for av flere grunner. Men dessverre har jeg sett med selvsyn resultatet av at foreldre ikke har vært seg sitt ansvar bevist også og det var ikke spesielt hyggelig. Så ja jeg er ikke spesielt uenig med noen i denne tråden, og jeg blir rørt og glad av enkelte bilder som er lagt ut som viser samhandling mellom barn og hund. Men siden jeg av erfaring vet at det også finnes en smule naivitet blant enkelte hundeeiere (jeg har møtt noen av disse) syns jeg det er greit formidle at ikke alt alltid nødvendigvis er så bombesikkert som en liker å tro.

Tråden heter "Lar du din hund leke med babyen/veldig små barn?", så jeg svarte på det jeg - om jeg ville latt mine hunder leke med babyer eller veldig små barn. Svaret på det er fortsatt ja, selv om jeg er fullstendig klar over at det finnes folk som hverken burde hatt barn eller hund. Jeg anser meg selv for å være både en god mor og en god og kunnskapsrik hundeeier

[Mari]

Jeg anser meg selv for å være både en god mor og en god og kunnskapsrik hundeeier

Det er du! Jeg også.

Det er egentlig ganske arrogant å kalle folk for naive og/eller uansvarlige fordi det finnes andre mennesker som tar dårlige valg. Mine valg trenger ikke å være naive bare fordi andres er det. Jeg var både realistisk og ansvarlig da jeg lot hunden min leke med barnet mitt. Andre kan være regelrett dumme når de gjør det. Jeg kan ikke huske å ha brukt ord som bombesikkert eller 100%, for det blir snåle begreper om levende individer.

Men la oss si det sånn, jeg lar barnet mitt leke på lekestativ, selv om det en ytterst sjelden gang skjer dødsulykker. Er jeg naiv? Jeg tar bussen med barnet mitt, selv om sikringen er dårlig, busser kræsjer og folk dør. Er jeg uansvarlig? Jeg har et hjem fullt av hjørner, strøm, fliser på gulv, leker, medisiner, spisbare ting og ja, alle mulige slags dødsfeller. Gjør det meg til en blåøyd og dårlig forelder?

Hvorfor er det så innmari annerledes bare fordi vi snakker om en hund? Jeg fatter det ikke.

[Sanne]

Elendige bilder, men jeg fikk bevist at Shensi enser det ikke engang, selv om lillemann både dro henne i hale og ryggpels Mora ble rimelig stressa på Shensi sine vegne da, men jeg sa at jeg kjenner hunden nok til å være sikker på å klare se det om noe er ubehagelig. Hun ville bare være nær guttungen hun

Og tanteungen på straks 12. For en kjemi på de to der Shensi er ikke videre interessert i å ligge så tett inntil, men i hennes armer lå hun i over en time

[Kantarellen]

Han er veldig nysgjerrig på babyer og små barn, så han får lov til å snuse.

Han får leke med barn under nøye oppsyn, når jeg ser at barnet vet å behandle han bra.

Da vet jeg at det går bra, det er når de veiver med armene, drar han i ørene og tvangskoser han, at han blir veldig stresset, og kan glefse etter dem. Han er så liten at han kommer seg ikke unna heller, så jeg følger nøye med hele tiden.

[Ann-Helen Bergersen]

Nja det spørs hva som ligger i begrepet leke. Zappa elsker unger og er grei å ha med å gjøre. Vi har 2 barn på 10 og 11 år og frem til nå har vi fulgt ungene til skolen . Zappa er bare 1 år gammel så hun er fortsatt bare barnet selv.

Zappa er vant med at ungene på skolen og i barnehagen ,som ligger rett ved siden, av koser med henne.

Zappa er ikke interessert i kasting av ball og lignende så den type lek hun liker å bedrive er å dra omkamp med tauet hennes. Våre barn har ofte besøk og det blir mye ballsparking og lignede leker i hagen og jeg og Zappa er ute i hagen med dem de syns det er kjempe gøy nettopp fordi de kan sparkeball og kose med Zappa uten at hun blir helt gira. Zappa kan godt leke med våre unger men hun er rett og slett ikke spesielt leken i forhold til mennesker. Zappa elsker derimot å leke med andre hunder. Zappa er egentlig en stooor kosegris

[QUEST]

Som svar på tråden; nei. Av den enkle grunn, at skulle det skje noe, så ville vel resultatet vært fatalt for hunden..

[Gjest]

Kommer an på hvilken hund (og hvilket barn.)
Med setteren (og med de vorsteh og med labradoren jeg har hatt) kan (kunne) jeg i praksis la ethvert barn kose og klappe og leke. Med samojeden som jeg hadde: NOPE!! Han hadde ressursforsvar som han tok ut på små barn om han ikke ble påpassa. (Og derfor ble han omplassert til familie uten små barn).
Med huskyene: Under tilsyn. Den ene av dem: ALDRI - hun var ekstremt engstelig og sky.

Så det å gi et kategorisk svar på dette spørsmålet blir for meg umulig. Det er helt avhengig av den enkelte hunden det gjelder.

[Renate A]

Chicka er ikke sammen barn uten tilsyn, det er egentlig fordi jeg ikke er så erfaren innen barn og hund forhold nå som jeg er voksen og må ta det ansvaret.

Jeg er oppvokst sammen Corgier, da jeg var baby fikk mamma og pappa en ny valp og vi ble skikkelig gode venner.

Daro og jeg gjorde ALT sammen, der jeg var var hunden og omvendt, det skjedde aldri noe heller.

Tipper at det hadde blitt skikkelig slitsomt for mamma om hun stadig skulle ha et øye med oss.

Vi hadde en diger hage som vi ofte var i og mamma kunne godt være inne på kjøkkenet og lage middag.

Nå hører det vel til historien at jeg var en rolig unge rundt dyr, dro aldri i ørene, Daro hadde ikke hale, var bobtail.

Jeg hadde også lært kommando ord av mamma og pappa, kunne det å bruke dem og hunden hørte faktisk på meg hvis jeg sa dekk, sitt, hysj (hvis han bjeffet)

Har utrolig mange bilder av meg selv da jeg var liten og på de fleste så ser man min "lille" følgesvenn.

Det er et bilde jeg er så glad i, det er tatt på kvelden, jeg ligger på gulvet med flasken og kosedyna mi og er trøtt, Dato ligger med halve kroppen sin over magen min og oppover og koser

Jeg ville ALDRI byttet bort barndommen min sammen Daro med noen ting og er glad jeg ikke hadde hysteriske foreldre.

Som sagt så skjedde det aldri noe mellom oss, annet enn kos.

Mamma derimot var noen ganger oppgitt når vi begge kom inn fulle av jord siden jeg hadde tatt opp gulrøtter eller da vi var fulle av aske siden vi hadde utforsket restene etter et bål som pappa og bestefar laget dagen før, helt ufarlg og veldig gøy for oss