Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar du din hund leke med babyen/veldig små barn?


Recommended Posts

Skrevet

Ja, jeg lar barn leke med hundene mine. Hundene mine er veldig forsiktige med babyer. Med større barn er de gjerne med og leker med ball o.l., og de blir aldri voldsomme.

Selv har jeg oppvokst med å kunne omgås dyr hele tiden. Jeg fikk lov til å gi mat og gå små turer rundt gården alene med schäferne allerede som 3-4-åring og ELSKET det!

Cyrus og meg som 3-4-åring:

k42-1_zpsac8c95fc.jpg

k6-1_zpsb14ed67e.jpg

  • Like 2
  • Svar 112
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Selvsagt. De har fått lov til å være rundt henne og inkludert i alt siden hun var født. For å være helt ærlig så hadde det vært himla slitsomt her hjemme om jeg hadde hat

Jeg vet ikke om jeg er veldig lax jeg altså, men absolutt tillot jeg Fyda og Heljar å leke. Leke sammen altså, det er jo implisitt at det vi snakker om er situasjoner som begge får glede av. De hadde

Jeg tenker også det at det ikke nødvendigvis er barnet som skal beskyttes mot hundene, men hundene som må skjermes for hardhendte, bråkete og brå unger.

Posted Images

Skrevet

Leke og leke ...
Jeg lar barn hilse, kose og leke med hundene under kontrollerte former.
Jeg har ingen problemer med å dra på butikken eller slikt f.eks mens guttungen er hjemme med hundene. Jeg er trygg på bikkjene og jeg er trygg på guttungen.

Jeg var ikke overvettes bekymret da han var baby heller, og gikk fint på do og slikt mens bikkja og småtten var alene i stua.
Nå er også guttungen oppdratt med hund da.
Er veldig enig i hva Mari skriver.


Valp og hundevant baby. Når babyen (som er 1 år blitt) er på besøk her,
så får disse to leke under kontrollerte former. Valpen (8 mnd) har en tendens til å bli veldig ivrig.


Jeg lar også ene bikkja bli stilt av guttungen.
De er så snille at de deler maten med han også :P

  • Like 2
Skrevet

Må si meg enig med Mari her, at man ikke går og forventer katastrofe hele tiden, betyr hverken at man er naiv eller respektløs. Det betyr strengt tatt ikke at man stoler 100 % på barn eller hund heller - jeg gjør ihvertfall ikke det, hverken barn eller hund er spesielt gode på konsekvensutredning :P Men jeg stoler på meg selv og min dømmekraft. Jeg har hatt hund som jeg ikke lot være alene med ungene i det hele tatt, men det er en av hund av syv. Jeg lar ikke min erfaring med denne ene hunden, teller mer enn erfaringen med de seks andre hundene.

Det er ganske mange bilder i tråden her nå av barn med hunder, der man ser at både barn og hund koser seg sammen. Den lille risken for at noe kan skje, hvis om atte dersom atte, har vært verdt gleden barn og hund har hatt av hverandre her i huset, i hvert fall.

Skrevet

Barn og hund er noe av det herligste jeg ser sammen, og det er definitivt verdt "risken". Jeg tror og mener at de fleste barn har godt av å vokse opp med dyr i hjemmet, spesielt hund. Makan til pelsterapi skal man lete lenge etter.

Kikket på hund og barnebilder i dag og tenkte jeg skulle dele noen med dere. De er så koselige. (Ingen av bildene er mine egne, men slike som blir sendt "rundt" på nettet)

enhanced-buzz-15047-1366146433-10.jpg

enhanced-buzz-18407-1366207639-8.jpg

Partners in crime :ahappy:

enhanced-buzz-15052-1366146866-14.jpg

enhanced-buzz-18243-1366207695-3.jpg

enhanced-buzz-9728-1366147008-20.jpg

enhanced-buzz-27043-1366208293-15.jpg

enhanced-buzz-13449-1366208330-0.jpg

enhanced-buzz-25759-1366208390-0.jpg

Sorry bildespam, jeg tok kanskje litt av :icon_redface:

  • Like 1
Skrevet
Må si meg enig med Mari her, at man ikke går og forventer katastrofe hele tiden, betyr hverken at man er naiv eller respektløs. Det betyr strengt tatt ikke at man stoler 100 % på barn eller hund heller - jeg gjør ihvertfall ikke det, hverken barn eller hund er spesielt gode på konsekvensutredning :P Men jeg stoler på meg selv og min dømmekraft. Jeg har hatt hund som jeg ikke lot være alene med ungene i det hele tatt, men det er en av hund av syv. Jeg lar ikke min erfaring med denne ene hunden, teller mer enn erfaringen med de seks andre hundene.

Det er ganske mange bilder i tråden her nå av barn med hunder, der man ser at både barn og hund koser seg sammen. Den lille risken for at noe kan skje, hvis om atte dersom atte, har vært verdt gleden barn og hund har hatt av hverandre her i huset, i hvert fall.

Jeg forventer egentlig aldri katastrofe jeg men jeg liker å være litt føre var. Selv er jeg vokst opp med hunder og har blitt rundslikket siden jeg kom ut av mors liv, og det er jeg i dag svært takknemlig for av flere grunner. Men dessverre har jeg sett med selvsyn resultatet av at foreldre ikke har vært seg sitt ansvar bevist også og det var ikke spesielt hyggelig. Så ja jeg er ikke spesielt uenig med noen i denne tråden, og jeg blir rørt og glad av enkelte bilder som er lagt ut som viser samhandling mellom barn og hund. Men siden jeg av erfaring vet at det også finnes en smule naivitet blant enkelte hundeeiere (jeg har møtt noen av disse) syns jeg det er greit formidle at ikke alt alltid nødvendigvis er så bombesikkert som en liker å tro.

  • Like 3
Skrevet
Jeg forventer egentlig aldri katastrofe jeg men jeg liker å være litt føre var. Selv er jeg vokst opp med hunder og har blitt rundslikket siden jeg kom ut av mors liv, og det er jeg i dag svært takknemlig for av flere grunner. Men dessverre har jeg sett med selvsyn resultatet av at foreldre ikke har vært seg sitt ansvar bevist også og det var ikke spesielt hyggelig. Så ja jeg er ikke spesielt uenig med noen i denne tråden, og jeg blir rørt og glad av enkelte bilder som er lagt ut som viser samhandling mellom barn og hund. Men siden jeg av erfaring vet at det også finnes en smule naivitet blant enkelte hundeeiere (jeg har møtt noen av disse) syns jeg det er greit formidle at ikke alt alltid nødvendigvis er så bombesikkert som en liker å tro.

Tråden heter "Lar du din hund leke med babyen/veldig små barn?", så jeg svarte på det jeg - om jeg ville latt mine hunder leke med babyer eller veldig små barn. Svaret på det er fortsatt ja, selv om jeg er fullstendig klar over at det finnes folk som hverken burde hatt barn eller hund. Jeg anser meg selv for å være både en god mor og en god og kunnskapsrik hundeeier :)

Skrevet
Jeg anser meg selv for å være både en god mor og en god og kunnskapsrik hundeeier :)

Det er du! Jeg også. :)

Det er egentlig ganske arrogant å kalle folk for naive og/eller uansvarlige fordi det finnes andre mennesker som tar dårlige valg. Mine valg trenger ikke å være naive bare fordi andres er det. Jeg var både realistisk og ansvarlig da jeg lot hunden min leke med barnet mitt. Andre kan være regelrett dumme når de gjør det. Jeg kan ikke huske å ha brukt ord som bombesikkert eller 100%, for det blir snåle begreper om levende individer.

Men la oss si det sånn, jeg lar barnet mitt leke på lekestativ, selv om det en ytterst sjelden gang skjer dødsulykker. Er jeg naiv? Jeg tar bussen med barnet mitt, selv om sikringen er dårlig, busser kræsjer og folk dør. Er jeg uansvarlig? Jeg har et hjem fullt av hjørner, strøm, fliser på gulv, leker, medisiner, spisbare ting og ja, alle mulige slags dødsfeller. Gjør det meg til en blåøyd og dårlig forelder?

Hvorfor er det så innmari annerledes bare fordi vi snakker om en hund? Jeg fatter det ikke.

Skrevet

Elendige bilder, men jeg fikk bevist at Shensi enser det ikke engang, selv om lillemann både dro henne i hale og ryggpels :lol: Mora ble rimelig stressa på Shensi sine vegne da, men jeg sa at jeg kjenner hunden nok til å være sikker på å klare se det om noe er ubehagelig. Hun ville bare være nær guttungen hun :wub:

541624_10151484450441293_928655413_n.jpg

559709_10151484714791293_1092801436_n.jp


Og tanteungen på straks 12. For en kjemi på de to der :wub: Shensi er ikke videre interessert i å ligge så tett inntil, men i hennes armer lå hun i over en time :wub:

393101_10151375298126293_1168584466_n.jp

  • Like 1
  • 3 months later...
Skrevet

Han er veldig nysgjerrig på babyer og små barn, så han får lov til å snuse.

Han får leke med barn under nøye oppsyn, når jeg ser at barnet vet å behandle han bra.

Da vet jeg at det går bra, det er når de veiver med armene, drar han i ørene og tvangskoser han, at han blir veldig stresset, og kan glefse etter dem. Han er så liten at han kommer seg ikke unna heller, så jeg følger nøye med hele tiden.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Nja det spørs hva som ligger i begrepet leke. Zappa elsker unger og er grei å ha med å gjøre. Vi har 2 barn på 10 og 11 år og frem til nå har vi fulgt ungene til skolen . Zappa er bare 1 år gammel så hun er fortsatt bare barnet selv.

Zappa er vant med at ungene på skolen og i barnehagen ,som ligger rett ved siden, av koser med henne.

Zappa er ikke interessert i kasting av ball og lignende så den type lek hun liker å bedrive er å dra omkamp med tauet hennes. Våre barn har ofte besøk og det blir mye ballsparking og lignede leker i hagen og jeg og Zappa er ute i hagen med dem de syns det er kjempe gøy nettopp fordi de kan sparkeball og kose med Zappa uten at hun blir helt gira. Zappa kan godt leke med våre unger men hun er rett og slett ikke spesielt leken i forhold til mennesker. Zappa elsker derimot å leke med andre hunder. :) Zappa er egentlig en stooor kosegris :wub:

Skrevet

Kommer an på hvilken hund (og hvilket barn.)
Med setteren (og med de vorsteh og med labradoren jeg har hatt) kan (kunne) jeg i praksis la ethvert barn kose og klappe og leke. Med samojeden som jeg hadde: NOPE!! Han hadde ressursforsvar som han tok ut på små barn om han ikke ble påpassa. (Og derfor ble han omplassert til familie uten små barn).
Med huskyene: Under tilsyn. Den ene av dem: ALDRI - hun var ekstremt engstelig og sky.

Så det å gi et kategorisk svar på dette spørsmålet blir for meg umulig. Det er helt avhengig av den enkelte hunden det gjelder.

Skrevet

Chicka er ikke sammen barn uten tilsyn, det er egentlig fordi jeg ikke er så erfaren innen barn og hund forhold nå som jeg er voksen og må ta det ansvaret.

Jeg er oppvokst sammen Corgier, da jeg var baby fikk mamma og pappa en ny valp og vi ble skikkelig gode venner.

Daro og jeg gjorde ALT sammen, der jeg var var hunden og omvendt, det skjedde aldri noe heller.

Tipper at det hadde blitt skikkelig slitsomt for mamma om hun stadig skulle ha et øye med oss.

Vi hadde en diger hage som vi ofte var i og mamma kunne godt være inne på kjøkkenet og lage middag.

Nå hører det vel til historien at jeg var en rolig unge rundt dyr, dro aldri i ørene, Daro hadde ikke hale, var bobtail.

Jeg hadde også lært kommando ord av mamma og pappa, kunne det å bruke dem og hunden hørte faktisk på meg hvis jeg sa dekk, sitt, hysj (hvis han bjeffet)

Har utrolig mange bilder av meg selv da jeg var liten og på de fleste så ser man min "lille" følgesvenn.

Det er et bilde jeg er så glad i, det er tatt på kvelden, jeg ligger på gulvet med flasken og kosedyna mi og er trøtt, Dato ligger med halve kroppen sin over magen min og oppover og koser :)

Jeg ville ALDRI byttet bort barndommen min sammen Daro med noen ting og er glad jeg ikke hadde hysteriske foreldre.

Som sagt så skjedde det aldri noe mellom oss, annet enn kos.

Mamma derimot var noen ganger oppgitt når vi begge kom inn fulle av jord siden jeg hadde tatt opp gulrøtter eller da vi var fulle av aske siden vi hadde utforsket restene etter et bål som pappa og bestefar laget dagen før, helt ufarlg og veldig gøy for oss ;)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...