Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar du din hund leke med babyen/veldig små barn?


Recommended Posts

Skrevet

LIlle her på snart 3 får går gå rundt hundene og klappe på de. De kan også få ligge å se på at han bygger med lego, men der går grensa. Han har lært å si nei hvis en av hundene slikker han i ansiktet og han ikke vil. Hundene er gigantiske i forhold til han, og jeg vil ikke at han skal gjøre noe de kan reagere på. De er tålmodige men det er grenser. Å leke med hundene er ikke aktuelt for noen særlig andre enn hardbarka hundefolk :P

  • Svar 112
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Selvsagt. De har fått lov til å være rundt henne og inkludert i alt siden hun var født. For å være helt ærlig så hadde det vært himla slitsomt her hjemme om jeg hadde hat

Jeg vet ikke om jeg er veldig lax jeg altså, men absolutt tillot jeg Fyda og Heljar å leke. Leke sammen altså, det er jo implisitt at det vi snakker om er situasjoner som begge får glede av. De hadde

Jeg tenker også det at det ikke nødvendigvis er barnet som skal beskyttes mot hundene, men hundene som må skjermes for hardhendte, bråkete og brå unger.

Posted Images

Skrevet

Skjønner ikke helt hvordan leke det er snakk om?

Jeg har ikke barn, men har tantebarn i alder 3-5.

De får kaste ball og leker til hundene dersom de ønsker. Men har aldri vært snakk om noe herjing. De omgås hundene på akkurat samme måte som andre i familien. Eneste forskjell er at barna gjerne får litt mer oppmerksomhet av hundene, fordi hundene vet at barna deler ut både mat og goderi når de kommer bort :P

Barna vet hvordan hundene skal behandles, og er også flinke til å lære bort reglene til andre voksne og barn.

Jeg er ikke redd for å ha barna sammen med hundene, jeg kan gjerne være på kjøkkenet mens hundene og barna er på naborommet f.eks.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ikke barn selv men synes det er viktig at mine hunder kan "oppføre seg" rundt niesene og nevøen min og barna til nære venner. Jeg vil ikke la hundene være alene med barn og tillater ikke herjing hverken fra ungene eller hundenes side. Begge niesene mine og nevøen min er så begeistret for hundene, det er kjempekoselig. Niesen på snart halvannet så på bilder av hundene på søsteren min sin mobil og da søsteren min ville legge bort mobilen begynte hun å gråte, så da ringte de meg på facetime på mobilen og fikk se hundene og hun hadde det største gliset noen sinne og hvinte "puuuuuuus" og lo og klappet :) Nevøen min på fem synes det er superstas når vi viser "triksene" til Robert, og vil gjerne være med å få ham til å gjøre ting, så da prøver han selv og sier "Robert, siiiiiiiiiiitt, Robert siiiiiiiiiiitt" og Robert skjønner ingen ting :P Men jeg synes det er viktig at de (både bikkjene og ungene) lærer seg å være rundt hverandre sånn at de kan ha glede av hverandre. Det er jo litt enklere å snakke med femåringen og forklare hva man skal og ikke skal gjøre enn det det er med toåringen.... Men det er utrolig gøy! For han lytter og tar ting til seg og er oppriktig interessert i hva man forteller. Fineste nevøen min :) Ja, dette ble kanskje litt rotete og litt mer skryt av niesene og nevøen min (som alle er verdens beste :) ) enn svar på tråden. Ja, jeg lar bikkjene hilse på små barn og leke med de som er litt større (uten vilter aktivitet) under oppsyn og "veiledning".

Skrevet

Kuro får være rolig med små barn og ta imot godbiter fra dem, og får stå i ro og bli klappet på. Men ingen lek, det er han alt for voldsom til. Han har lekt med en 3-åring en gang fordi moren mente det ville gå fint, og da hoppet han opp på henne for å få tak i tauknuten, og etter det har han ikke fått lov. :P Han får heller ikke være sammen med små barn (eller litt større barn) uten tilsyn. Han ville nok aldri skadet dem med vilje, men han skjønner ikke helt at selv om HAN synes noe er gøy, synes ikke nødvendigvis de det.

  • Like 1
Skrevet

Bare fordi jeg satt og bladde gjennom fotobøtte-kontoen min for noen dager siden:

RexTone.jpg

Da jeg var ung i forrige årtusen en gang, så hadde vi et makaløst eksemplar av en engelsk setter :P

Fredrik_Tommy-1.jpg

Det er godt å ha egen pelsa varmeflaske når man er liten gutt og syk :aww:

102-0239_IMG.jpg

Hunden som egentlig ikke likte barn, var veldig fascinert av babyer :ahappy:

Og barn som vokser opp med hund, får sånt forhold til de etterhvert:

aCIMG2696.jpg

Veit ikke helt hvem av de som trengte litt TLC, men behovet ble ihvertfall dekket :ahappy:

aCIMG4285.jpg

Litt større barn i drakamp med husets unghund (hun var det da :P )

aCIMG0451.jpg

Tannfektelek er litt urettferdig når den ene har skarpe nåletenner :P

aCIMG0475.jpg

Kan ikke bare leke, må kose litt og ;)

aCIMG0510.jpg

"Hva gjør du? Hva har du? Hva skal du?" :ahappy:

MyGirls.jpg

Jentene mine :heart:

Alle barn fortjener å få vokse opp med hunder, og alle barn og hunder burde få omgås hverandre uten at voksne sitter og holder pusten i skrekk. Det går stort sett bra :)

Skrevet

Jeg har noen med datterbarnet ditt jeg og, Margrete, jeg visste bare ikke om det var greit at jeg la de ut her, men jeg sjanser på at det er greit siden du gjorde det jeg? ;)

http://s164.photobucket.com/user/2ne_bucket/media/aCIMG0539.jpg.html'>aCIMG0539.jpg

Margrete sin prinsesse og min Dronning :heart:

http://s164.photobucket.com/user/2ne_bucket/media/aCIMG0542.jpg.html'>aCIMG0542.jpg

Passer på en hund og leker med en annen :ahappy:

http://s164.photobucket.com/user/2ne_bucket/media/aCIMG0543.jpg.html'>aCIMG0543.jpg

Ops :lol:

http://s164.photobucket.com/user/2ne_bucket/media/aCIMG0544.jpg.html'>aCIMG0544.jpg

Opp igjen :D

http://s164.photobucket.com/user/2ne_bucket/media/aCIMG0536.jpg.html'>aCIMG0536.jpg

Ikke fullt så små barn får også leke med hundene :P

Skrevet
Jeg har noen med datterbarnet ditt jeg og, Margrete, jeg visste bare ikke om det var greit at jeg la de ut her, men jeg sjanser på at det er greit siden du gjorde det jeg? ;)

aCIMG0539.jpg

Margrete sin prinsesse og min Dronning :heart:

åååå :wub: Det er helt i orden det! Kan jeg få stjele?

  • Like 1
Skrevet

Nydelige bilder! Håper jeg har en samling slike om noen år.

Ser ikke for meg at hunder og bebis får leke, men når de blir større - helt klart. Ser ikke på det som noen krise om basenjien rundvasker bebis, eller salukien legger seg inntil. Men LEKE på hundens premisser med spedbarn er fullstendig uaktuelt.

Men jeg er mye mer bekymra for katter og bebis enn hunder og bebis, faktisk. :aww:

Skrevet
åååå :wub: Det er helt i orden det! Kan jeg få stjele?

Selvsagt :ahappy: Orginalen ligger på en pc som er død, så du må dessverre nøye deg med bøtte-versjonen :)

Skrevet

Nå vil jeg også dele et bilde!

2615_59119254470_4097423_n.jpg

Ei stund siden dette :ahappy: Nå var ikke jeg et veldig lite barn her, men liker bildet så godt!

Over til spørsmålet så nja. Jeg lar Milla leke med barn, men ikke Maja. Det er fordi jeg er ganske skeptisk på Maja med andre mennesker, spesielt de som ikke er flinke til å lese kroppsspråk og/eller høre på meg når jeg sier at hun ikke skal løftes osv. Barn kan godt kose med henne altså, men da er jeg alltid i nærheten.. (Med det sagt så er det ikke alle "voksne" som får leke med henne heller :lol: )

  • Like 1
Skrevet

Teo er utrolig tålmodig rundt barn. Han er jo vanligvis veldig aktiv ellers, men rundt barn er han helt fantastisk. Rolig og fornuftig. Synes han det blir for mye, trekker han seg bare unna.

Men han kommer også fra en familie med 6 barn, så han er for så vidt vandt til å ha barn rundt seg. Jeg har ikke barn selv, men har to tantebarn. Den yngste har han ikke møtt enda, så det får man ta når den tid kommer. Men eldste tantebarnet, som nå er 3 år, er han veldig flink rundt. Hun er dog noe skeptisk til Teo i begynnelsen, men nysgjerrig. Men stort sett bryr hun seg ikke så mye om Teo, selv om hun spør etter han innimellom.

Skrevet

Jeg vil også dele:

ingeborgThorvaldsensur.jpg

Barnet er ikke mitt, derfor sensur :) Dette er oppdretters datter, hun ble født 7 uker etter Thorvald og de er begge ca 1 år gamle her. De er gode kompiser de :) Hun er vel det eneste barnet Thorvald er mye med, men han er flink og god med henne lell. Jeg satt barnevakt for henne tidligere i vår, og da dekket hun til teselskap på ryggen hans, holdt på å flire meg ihjel der han tuslet rundt med en hello kitty-tekopp på rumpa :lol:

Skrevet (endret)

http://youtu.be/ytxeNdPEkQo

Edit: Glemte å skrive noe! :P

Ja, mine hunder og mitt barn leker. "Valpen" og ungen har vokst opp sammen, de krangler som søsken iblant, men stort sett har de det veldig fint sammen. Noen ganger er det hundene som stjeler mat, andre ganger deler han gladelig, atter andre ganger er det han selv om er "too much". Iblant ser jeg ungen løpe rundt med en eller annen leke som han gjerne vil at hundene skal løpe etter han for å ta. Andre ganger kaster han ball til dem. Det skjer også at sønnen min på 18 mnd finner ut at hundene trenger mat og fikser det. :lol:

De dagene ingenting fungerer sperrer jeg hundene ute i gangen- det er alltid fordi ungen er for mye, ikke hundene.

Editedit: Kan jo legge inn et par bilder av den fine flokken min også. :D

19209_10152729327955532_935603377_n.jpg

Pannekos er viktig. Dårlig utsnitt fordi hundene ligger oppå meg. :P

461572_10151359769745532_712849011_o.jpg

:wub::wub::wub::wub::wub::wub::wub:

Endret av Kiyomi
  • Like 5
Skrevet

Jeg lar gjerne mine hunder samhandle med barn, men da må enten jeg eller andre som er hundevante være i nærheten. Barn er uforutsigbare, ja langt mer uforutsigbare enn det en voksen og trygg hund er. Men uansett hvor trygg og harmonisk hunden også måtte være stoler jeg aldri 100 % på dem heller. Det ville være mer enn naivt med tanke på at det er snakk om levende vesener. Men barn og hunder er i utgangspunktet helt topp det :)

Skrevet

post-747-0-67596000-1366526722_thumb.jpg

Minsten og SuperNova

post-747-0-04452700-1366526389.jpg

Kan du se hvem som er hvem?

post-747-0-93209800-1366525849.jpg

Og gjett hvem som passer på hvem på tur :-)

Så.ja. Caro fikk være sammen med barn så mye HAN ville <3 Jeg var alltid tilstede, ingen fremmede barn fikk leke med ham.. Han var en gammel hund da minstemann ble født, og har nå gått videre til de evige jaktmarker. Så da fikk minstemann hund i bursdagspresang på 6 års dagen.

Det er det øverste bildet. Vi har gått ned 40 kg i hund,men har fått mye hund i liten kropp :-) Hun elsker barn,men jeg er restrektiv, av frykt for at barn skal skade henne.

Og minsten fikk hund fordi JEG kan ikke leve uten, eller det vet jeg ikke... Har aldri prøvd, og vil ikke prøve det.

Skrevet
Jeg lar gjerne mine hunder samhandle med barn, men da må enten jeg eller andre som er hundevante være i nærheten. Barn er uforutsigbare, ja langt mer uforutsigbare enn det en voksen og trygg hund er. Men uansett hvor trygg og harmonisk hunden også måtte være stoler jeg aldri 100 % på dem heller. Det ville være mer enn naivt med tanke på at det er snakk om levende vesener. Men barn og hunder er i utgangspunktet helt topp det :)
Du om det, stoler unaivt 114% på bikkja mi :)
Skrevet
Men uansett hvor trygg og harmonisk hunden også måtte være stoler jeg aldri 100 % på dem heller. Det ville være mer enn naivt med tanke på at det er snakk om levende vesener. Men barn og hunder er i utgangspunktet helt topp det :)

Det spørs jo hvor mye man tåler og da tenker jeg. Noen avliver over et knurr, andre gir hunden mer slack.

Guttungen min tåler ei ripe i lakken om han er for hardhendt, det er ikke noen biggie. Og jeg tror ikke at harmoniske og velbalanserte hunder går fra å være helt lugne og gode venner med barnet, til plutselig å gå til frontalangrep og skambite fordi barnet stakk fingeren feil sted. Så ja, min forrige hund stolte jeg absolutt på, og som Kanger var jeg heller ikke naiv.

  • Like 1
Skrevet
Det spørs jo hvor mye man tåler og da tenker jeg. Noen avliver over et knurr, andre gir hunden mer slack.

Guttungen min tåler ei ripe i lakken om han er for hardhendt, det er ikke noen biggie. Og jeg tror ikke at harmoniske og velbalanserte hunder går fra å være helt lugne og gode venner med barnet, til plutselig å gå til frontalangrep og skambite fordi barnet stakk fingeren feil sted. Så ja, min forrige hund stolte jeg absolutt på, og som Kanger var jeg heller ikke naiv.

Nei jeg syns fremdeles det er naivt å stole 100 % på en hund uansett hvor rolig og harmonisk den måtte være. Jeg mener selvsagt ikke at en hund endrer personlighet osv. fra det ene sekundet til det andre, men ting kan oppstå både fysisk og psykisk og i en setting eller en samhandling kan det komme inn stimuli som gjør at hunden av en eller annen grunn reagerer annerledes enn den vanligvis gjør. Det er det som gjør det så spennende med levende individer, men også det som gjør at en må ha en smule respekt og ydmykhet overfor dette. En annen ting er selvsagt at en også må sørge for at de som er sammen med hunden om det nå er barn eller andre lærer seg og respektere denne. Det at hunder kommuniserer med lyd, knurr osv. er bra, det er når de slutter å kommunisere også på den måten det blir ille.

Skrevet
Nei jeg syns fremdeles det er naivt å stole 100 % på en hund uansett hvor rolig og harmonisk den måtte være. Jeg mener selvsagt ikke at en hund endrer personlighet osv. fra det ene sekundet til det andre, men ting kan oppstå både fysisk og psykisk og i en setting eller en samhandling kan det komme inn stimuli som gjør at hunden av en eller annen grunn reagerer annerledes enn den vanligvis gjør. Det er det som gjør det så spennende med levende individer, men også det som gjør at en må ha en smule respekt og ydmykhet overfor dette. En annen ting er selvsagt at en også må sørge for at de som er sammen med hunden om det nå er barn eller andre lærer seg og respektere denne. Det at hunder kommuniserer med lyd, knurr osv. er bra, det er når de slutter å kommunisere det blir ille.

Jeg synes å bruke ord som "å stole 100%" blir litt absurd. Litt snålt.

Jeg stolte på hunden min, absolutt. Nok til at jeg ikke frika om jeg ikke kunne se de. Om hun skulle reagere annerledes enn tidligere er da ingen krise, det betyr ikke fare. Klart, noe kan skje. Noe kan skje mellom søsken også. Eller om barnet er alene på rommet sitt. Eller sammen med foreldre.

Jeg ser ikke på hund som en mulig trussel, jeg ser på det som et gode, et tilskudd til familien. Men som med alt annet her i verden må man bruke sunn fornuft og se an individene man har med å gjøre. Både hund og barn. I tillegg må man ta avgjørelser på grunnlag av sitt eget komfortnivå, som sagt hadde ikke en ripe i lakken vært noen krise for meg. Og jeg klarer ikke se for meg et scenario i vårt unike samspill (hund, barn og forelder) som kunne ført til noe særlig styggere enn det.

Verden er stappfull av what-ifs, vi lever en hårsbredd fra en tragedie hele livet vårt, men jeg lar ikke det overskygge det livet jeg ønsker å leve. De aller, aller, aller fleste hunder vi har her i landet skader aldri barn, det kunne ikke falt dem inn, og jeg vil tippe at hovedvekten av de lever i hus side om side. Når jeg i tillegg hadde en svært så harmonisk og velbalansert hund sammen med et barn, og de to hadde enormt mye glede av hverandre, da ødelegger jeg ikke det samspillet, den lærdommen (helt unik!), det potensiale for vekst hos barnet ved å henge over de og styre detaljene. Om han tråkker over en grense og får seg et risp. Det kan jeg fint leve med, når jeg så hvilket utbytte de to hadde av hverandre. Han dør ikke av det, og jeg synes helt ærlig ikke at hunden skal det heller.

De lekte sammen. Hadde draleker og diverse. Hun knurra og koste seg, han lo og hang på. Favoritten var at han styrte den fjernstyrte bilen sin mens hun jakten på den, nappet i den og var helt tulling. De hadde stor glede av dette begge to.

Da hun døde insisterte han på å ha med teppet hennes i senga, og han sover sammen med det enda, selv om hunden har vært borte i over et halvt år (guttungen var rett over to år bare). Han snakker om henne enda, om at vi sparket fotball og at Fyda ødela ballen. Når vi nå snart skal få ny hund så inkluderer han allerede henne når han snakker om familien sin. Det blir spekulasjoner selvsagt, men jeg lurer på om alt dette kommer som et resultat av at jeg var såpass avslappet med de to. Lot de finne ut av ting selv, overvåket mye uten å blande meg så innmari mye inn. Det er livet jeg ønsker å leve sammen med min lille familie, så håper jeg at vår neste hund passer like godt inn i det livet. :)

Jeg er ikke naiv av den grunn. Har ingen rosabriller. Det handler iallfall absolutt ikke om å ikke ha hverken respekt eller ydmykhet, det synes jeg er et enormt hopp å ta, og egentlig ganske nedlatende. Jeg klarer å vurdere disse situasjonene selv, jeg har erfaring nok og ikke minst nok kunnskap om hund.

(Det ble litt rar bruk av fortid og samtid i dette innlegget. Men jeg snakker da om en relasjon mellom barnet mitt og en hund som nå er død. Får det liksom ikke helt til å funke når det i tillegg er litt personlig og så generelt i en salig smørje. :) )

  • Like 3
Skrevet

Synes du har en utmerket tilnærming til temaet Mari, kunnskapsrik - uten å bli "hysterisk" ene eller andre veien. Det er sånn man skulle vært på alle felt i livet (altså såpass åpen og avslappa til å innse at "shit can happen, men bidraget er større".) :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...