Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar du din hund leke med babyen/veldig små barn?


Recommended Posts

Skrevet

Ja, jeg lar barn leke med hundene mine. Hundene mine er veldig forsiktige med babyer. Med større barn er de gjerne med og leker med ball o.l., og de blir aldri voldsomme.

Selv har jeg oppvokst med å kunne omgås dyr hele tiden. Jeg fikk lov til å gi mat og gå små turer rundt gården alene med schäferne allerede som 3-4-åring og ELSKET det!

Cyrus og meg som 3-4-åring:

k42-1_zpsac8c95fc.jpg

k6-1_zpsb14ed67e.jpg

  • Like 2
  • Svar 112
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Selvsagt. De har fått lov til å være rundt henne og inkludert i alt siden hun var født. For å være helt ærlig så hadde det vært himla slitsomt her hjemme om jeg hadde hat

Jeg vet ikke om jeg er veldig lax jeg altså, men absolutt tillot jeg Fyda og Heljar å leke. Leke sammen altså, det er jo implisitt at det vi snakker om er situasjoner som begge får glede av. De hadde

Jeg tenker også det at det ikke nødvendigvis er barnet som skal beskyttes mot hundene, men hundene som må skjermes for hardhendte, bråkete og brå unger.

Posted Images

Skrevet

Leke og leke ...
Jeg lar barn hilse, kose og leke med hundene under kontrollerte former.
Jeg har ingen problemer med å dra på butikken eller slikt f.eks mens guttungen er hjemme med hundene. Jeg er trygg på bikkjene og jeg er trygg på guttungen.

Jeg var ikke overvettes bekymret da han var baby heller, og gikk fint på do og slikt mens bikkja og småtten var alene i stua.
Nå er også guttungen oppdratt med hund da.
Er veldig enig i hva Mari skriver.


Valp og hundevant baby. Når babyen (som er 1 år blitt) er på besøk her,
så får disse to leke under kontrollerte former. Valpen (8 mnd) har en tendens til å bli veldig ivrig.


Jeg lar også ene bikkja bli stilt av guttungen.
De er så snille at de deler maten med han også :P

  • Like 2
Skrevet

Må si meg enig med Mari her, at man ikke går og forventer katastrofe hele tiden, betyr hverken at man er naiv eller respektløs. Det betyr strengt tatt ikke at man stoler 100 % på barn eller hund heller - jeg gjør ihvertfall ikke det, hverken barn eller hund er spesielt gode på konsekvensutredning :P Men jeg stoler på meg selv og min dømmekraft. Jeg har hatt hund som jeg ikke lot være alene med ungene i det hele tatt, men det er en av hund av syv. Jeg lar ikke min erfaring med denne ene hunden, teller mer enn erfaringen med de seks andre hundene.

Det er ganske mange bilder i tråden her nå av barn med hunder, der man ser at både barn og hund koser seg sammen. Den lille risken for at noe kan skje, hvis om atte dersom atte, har vært verdt gleden barn og hund har hatt av hverandre her i huset, i hvert fall.

Skrevet

Barn og hund er noe av det herligste jeg ser sammen, og det er definitivt verdt "risken". Jeg tror og mener at de fleste barn har godt av å vokse opp med dyr i hjemmet, spesielt hund. Makan til pelsterapi skal man lete lenge etter.

Kikket på hund og barnebilder i dag og tenkte jeg skulle dele noen med dere. De er så koselige. (Ingen av bildene er mine egne, men slike som blir sendt "rundt" på nettet)

enhanced-buzz-15047-1366146433-10.jpg

enhanced-buzz-18407-1366207639-8.jpg

Partners in crime :ahappy:

enhanced-buzz-15052-1366146866-14.jpg

enhanced-buzz-18243-1366207695-3.jpg

enhanced-buzz-9728-1366147008-20.jpg

enhanced-buzz-27043-1366208293-15.jpg

enhanced-buzz-13449-1366208330-0.jpg

enhanced-buzz-25759-1366208390-0.jpg

Sorry bildespam, jeg tok kanskje litt av :icon_redface:

  • Like 1
Skrevet
Må si meg enig med Mari her, at man ikke går og forventer katastrofe hele tiden, betyr hverken at man er naiv eller respektløs. Det betyr strengt tatt ikke at man stoler 100 % på barn eller hund heller - jeg gjør ihvertfall ikke det, hverken barn eller hund er spesielt gode på konsekvensutredning :P Men jeg stoler på meg selv og min dømmekraft. Jeg har hatt hund som jeg ikke lot være alene med ungene i det hele tatt, men det er en av hund av syv. Jeg lar ikke min erfaring med denne ene hunden, teller mer enn erfaringen med de seks andre hundene.

Det er ganske mange bilder i tråden her nå av barn med hunder, der man ser at både barn og hund koser seg sammen. Den lille risken for at noe kan skje, hvis om atte dersom atte, har vært verdt gleden barn og hund har hatt av hverandre her i huset, i hvert fall.

Jeg forventer egentlig aldri katastrofe jeg men jeg liker å være litt føre var. Selv er jeg vokst opp med hunder og har blitt rundslikket siden jeg kom ut av mors liv, og det er jeg i dag svært takknemlig for av flere grunner. Men dessverre har jeg sett med selvsyn resultatet av at foreldre ikke har vært seg sitt ansvar bevist også og det var ikke spesielt hyggelig. Så ja jeg er ikke spesielt uenig med noen i denne tråden, og jeg blir rørt og glad av enkelte bilder som er lagt ut som viser samhandling mellom barn og hund. Men siden jeg av erfaring vet at det også finnes en smule naivitet blant enkelte hundeeiere (jeg har møtt noen av disse) syns jeg det er greit formidle at ikke alt alltid nødvendigvis er så bombesikkert som en liker å tro.

  • Like 3
Skrevet
Jeg forventer egentlig aldri katastrofe jeg men jeg liker å være litt føre var. Selv er jeg vokst opp med hunder og har blitt rundslikket siden jeg kom ut av mors liv, og det er jeg i dag svært takknemlig for av flere grunner. Men dessverre har jeg sett med selvsyn resultatet av at foreldre ikke har vært seg sitt ansvar bevist også og det var ikke spesielt hyggelig. Så ja jeg er ikke spesielt uenig med noen i denne tråden, og jeg blir rørt og glad av enkelte bilder som er lagt ut som viser samhandling mellom barn og hund. Men siden jeg av erfaring vet at det også finnes en smule naivitet blant enkelte hundeeiere (jeg har møtt noen av disse) syns jeg det er greit formidle at ikke alt alltid nødvendigvis er så bombesikkert som en liker å tro.

Tråden heter "Lar du din hund leke med babyen/veldig små barn?", så jeg svarte på det jeg - om jeg ville latt mine hunder leke med babyer eller veldig små barn. Svaret på det er fortsatt ja, selv om jeg er fullstendig klar over at det finnes folk som hverken burde hatt barn eller hund. Jeg anser meg selv for å være både en god mor og en god og kunnskapsrik hundeeier :)

Skrevet
Jeg anser meg selv for å være både en god mor og en god og kunnskapsrik hundeeier :)

Det er du! Jeg også. :)

Det er egentlig ganske arrogant å kalle folk for naive og/eller uansvarlige fordi det finnes andre mennesker som tar dårlige valg. Mine valg trenger ikke å være naive bare fordi andres er det. Jeg var både realistisk og ansvarlig da jeg lot hunden min leke med barnet mitt. Andre kan være regelrett dumme når de gjør det. Jeg kan ikke huske å ha brukt ord som bombesikkert eller 100%, for det blir snåle begreper om levende individer.

Men la oss si det sånn, jeg lar barnet mitt leke på lekestativ, selv om det en ytterst sjelden gang skjer dødsulykker. Er jeg naiv? Jeg tar bussen med barnet mitt, selv om sikringen er dårlig, busser kræsjer og folk dør. Er jeg uansvarlig? Jeg har et hjem fullt av hjørner, strøm, fliser på gulv, leker, medisiner, spisbare ting og ja, alle mulige slags dødsfeller. Gjør det meg til en blåøyd og dårlig forelder?

Hvorfor er det så innmari annerledes bare fordi vi snakker om en hund? Jeg fatter det ikke.

Skrevet

Elendige bilder, men jeg fikk bevist at Shensi enser det ikke engang, selv om lillemann både dro henne i hale og ryggpels :lol: Mora ble rimelig stressa på Shensi sine vegne da, men jeg sa at jeg kjenner hunden nok til å være sikker på å klare se det om noe er ubehagelig. Hun ville bare være nær guttungen hun :wub:

541624_10151484450441293_928655413_n.jpg

559709_10151484714791293_1092801436_n.jp


Og tanteungen på straks 12. For en kjemi på de to der :wub: Shensi er ikke videre interessert i å ligge så tett inntil, men i hennes armer lå hun i over en time :wub:

393101_10151375298126293_1168584466_n.jp

  • Like 1
  • 3 months later...
Skrevet

Han er veldig nysgjerrig på babyer og små barn, så han får lov til å snuse.

Han får leke med barn under nøye oppsyn, når jeg ser at barnet vet å behandle han bra.

Da vet jeg at det går bra, det er når de veiver med armene, drar han i ørene og tvangskoser han, at han blir veldig stresset, og kan glefse etter dem. Han er så liten at han kommer seg ikke unna heller, så jeg følger nøye med hele tiden.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Nja det spørs hva som ligger i begrepet leke. Zappa elsker unger og er grei å ha med å gjøre. Vi har 2 barn på 10 og 11 år og frem til nå har vi fulgt ungene til skolen . Zappa er bare 1 år gammel så hun er fortsatt bare barnet selv.

Zappa er vant med at ungene på skolen og i barnehagen ,som ligger rett ved siden, av koser med henne.

Zappa er ikke interessert i kasting av ball og lignende så den type lek hun liker å bedrive er å dra omkamp med tauet hennes. Våre barn har ofte besøk og det blir mye ballsparking og lignede leker i hagen og jeg og Zappa er ute i hagen med dem de syns det er kjempe gøy nettopp fordi de kan sparkeball og kose med Zappa uten at hun blir helt gira. Zappa kan godt leke med våre unger men hun er rett og slett ikke spesielt leken i forhold til mennesker. Zappa elsker derimot å leke med andre hunder. :) Zappa er egentlig en stooor kosegris :wub:

Skrevet

Kommer an på hvilken hund (og hvilket barn.)
Med setteren (og med de vorsteh og med labradoren jeg har hatt) kan (kunne) jeg i praksis la ethvert barn kose og klappe og leke. Med samojeden som jeg hadde: NOPE!! Han hadde ressursforsvar som han tok ut på små barn om han ikke ble påpassa. (Og derfor ble han omplassert til familie uten små barn).
Med huskyene: Under tilsyn. Den ene av dem: ALDRI - hun var ekstremt engstelig og sky.

Så det å gi et kategorisk svar på dette spørsmålet blir for meg umulig. Det er helt avhengig av den enkelte hunden det gjelder.

Skrevet

Chicka er ikke sammen barn uten tilsyn, det er egentlig fordi jeg ikke er så erfaren innen barn og hund forhold nå som jeg er voksen og må ta det ansvaret.

Jeg er oppvokst sammen Corgier, da jeg var baby fikk mamma og pappa en ny valp og vi ble skikkelig gode venner.

Daro og jeg gjorde ALT sammen, der jeg var var hunden og omvendt, det skjedde aldri noe heller.

Tipper at det hadde blitt skikkelig slitsomt for mamma om hun stadig skulle ha et øye med oss.

Vi hadde en diger hage som vi ofte var i og mamma kunne godt være inne på kjøkkenet og lage middag.

Nå hører det vel til historien at jeg var en rolig unge rundt dyr, dro aldri i ørene, Daro hadde ikke hale, var bobtail.

Jeg hadde også lært kommando ord av mamma og pappa, kunne det å bruke dem og hunden hørte faktisk på meg hvis jeg sa dekk, sitt, hysj (hvis han bjeffet)

Har utrolig mange bilder av meg selv da jeg var liten og på de fleste så ser man min "lille" følgesvenn.

Det er et bilde jeg er så glad i, det er tatt på kvelden, jeg ligger på gulvet med flasken og kosedyna mi og er trøtt, Dato ligger med halve kroppen sin over magen min og oppover og koser :)

Jeg ville ALDRI byttet bort barndommen min sammen Daro med noen ting og er glad jeg ikke hadde hysteriske foreldre.

Som sagt så skjedde det aldri noe mellom oss, annet enn kos.

Mamma derimot var noen ganger oppgitt når vi begge kom inn fulle av jord siden jeg hadde tatt opp gulrøtter eller da vi var fulle av aske siden vi hadde utforsket restene etter et bål som pappa og bestefar laget dagen før, helt ufarlg og veldig gøy for oss ;)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...