Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar du din hund leke med babyen/veldig små barn?


Recommended Posts

Skrevet

LIlle her på snart 3 får går gå rundt hundene og klappe på de. De kan også få ligge å se på at han bygger med lego, men der går grensa. Han har lært å si nei hvis en av hundene slikker han i ansiktet og han ikke vil. Hundene er gigantiske i forhold til han, og jeg vil ikke at han skal gjøre noe de kan reagere på. De er tålmodige men det er grenser. Å leke med hundene er ikke aktuelt for noen særlig andre enn hardbarka hundefolk :P

  • Svar 112
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Selvsagt. De har fått lov til å være rundt henne og inkludert i alt siden hun var født. For å være helt ærlig så hadde det vært himla slitsomt her hjemme om jeg hadde hat

Jeg vet ikke om jeg er veldig lax jeg altså, men absolutt tillot jeg Fyda og Heljar å leke. Leke sammen altså, det er jo implisitt at det vi snakker om er situasjoner som begge får glede av. De hadde

Jeg tenker også det at det ikke nødvendigvis er barnet som skal beskyttes mot hundene, men hundene som må skjermes for hardhendte, bråkete og brå unger.

Posted Images

Skrevet

Skjønner ikke helt hvordan leke det er snakk om?

Jeg har ikke barn, men har tantebarn i alder 3-5.

De får kaste ball og leker til hundene dersom de ønsker. Men har aldri vært snakk om noe herjing. De omgås hundene på akkurat samme måte som andre i familien. Eneste forskjell er at barna gjerne får litt mer oppmerksomhet av hundene, fordi hundene vet at barna deler ut både mat og goderi når de kommer bort :P

Barna vet hvordan hundene skal behandles, og er også flinke til å lære bort reglene til andre voksne og barn.

Jeg er ikke redd for å ha barna sammen med hundene, jeg kan gjerne være på kjøkkenet mens hundene og barna er på naborommet f.eks.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ikke barn selv men synes det er viktig at mine hunder kan "oppføre seg" rundt niesene og nevøen min og barna til nære venner. Jeg vil ikke la hundene være alene med barn og tillater ikke herjing hverken fra ungene eller hundenes side. Begge niesene mine og nevøen min er så begeistret for hundene, det er kjempekoselig. Niesen på snart halvannet så på bilder av hundene på søsteren min sin mobil og da søsteren min ville legge bort mobilen begynte hun å gråte, så da ringte de meg på facetime på mobilen og fikk se hundene og hun hadde det største gliset noen sinne og hvinte "puuuuuuus" og lo og klappet :) Nevøen min på fem synes det er superstas når vi viser "triksene" til Robert, og vil gjerne være med å få ham til å gjøre ting, så da prøver han selv og sier "Robert, siiiiiiiiiiitt, Robert siiiiiiiiiiitt" og Robert skjønner ingen ting :P Men jeg synes det er viktig at de (både bikkjene og ungene) lærer seg å være rundt hverandre sånn at de kan ha glede av hverandre. Det er jo litt enklere å snakke med femåringen og forklare hva man skal og ikke skal gjøre enn det det er med toåringen.... Men det er utrolig gøy! For han lytter og tar ting til seg og er oppriktig interessert i hva man forteller. Fineste nevøen min :) Ja, dette ble kanskje litt rotete og litt mer skryt av niesene og nevøen min (som alle er verdens beste :) ) enn svar på tråden. Ja, jeg lar bikkjene hilse på små barn og leke med de som er litt større (uten vilter aktivitet) under oppsyn og "veiledning".

Skrevet

Kuro får være rolig med små barn og ta imot godbiter fra dem, og får stå i ro og bli klappet på. Men ingen lek, det er han alt for voldsom til. Han har lekt med en 3-åring en gang fordi moren mente det ville gå fint, og da hoppet han opp på henne for å få tak i tauknuten, og etter det har han ikke fått lov. :P Han får heller ikke være sammen med små barn (eller litt større barn) uten tilsyn. Han ville nok aldri skadet dem med vilje, men han skjønner ikke helt at selv om HAN synes noe er gøy, synes ikke nødvendigvis de det.

  • Like 1
Skrevet

Bare fordi jeg satt og bladde gjennom fotobøtte-kontoen min for noen dager siden:

RexTone.jpg

Da jeg var ung i forrige årtusen en gang, så hadde vi et makaløst eksemplar av en engelsk setter :P

Fredrik_Tommy-1.jpg

Det er godt å ha egen pelsa varmeflaske når man er liten gutt og syk :aww:

102-0239_IMG.jpg

Hunden som egentlig ikke likte barn, var veldig fascinert av babyer :ahappy:

Og barn som vokser opp med hund, får sånt forhold til de etterhvert:

aCIMG2696.jpg

Veit ikke helt hvem av de som trengte litt TLC, men behovet ble ihvertfall dekket :ahappy:

aCIMG4285.jpg

Litt større barn i drakamp med husets unghund (hun var det da :P )

aCIMG0451.jpg

Tannfektelek er litt urettferdig når den ene har skarpe nåletenner :P

aCIMG0475.jpg

Kan ikke bare leke, må kose litt og ;)

aCIMG0510.jpg

"Hva gjør du? Hva har du? Hva skal du?" :ahappy:

MyGirls.jpg

Jentene mine :heart:

Alle barn fortjener å få vokse opp med hunder, og alle barn og hunder burde få omgås hverandre uten at voksne sitter og holder pusten i skrekk. Det går stort sett bra :)

Skrevet

Jeg har noen med datterbarnet ditt jeg og, Margrete, jeg visste bare ikke om det var greit at jeg la de ut her, men jeg sjanser på at det er greit siden du gjorde det jeg? ;)

http://s164.photobucket.com/user/2ne_bucket/media/aCIMG0539.jpg.html'>aCIMG0539.jpg

Margrete sin prinsesse og min Dronning :heart:

http://s164.photobucket.com/user/2ne_bucket/media/aCIMG0542.jpg.html'>aCIMG0542.jpg

Passer på en hund og leker med en annen :ahappy:

http://s164.photobucket.com/user/2ne_bucket/media/aCIMG0543.jpg.html'>aCIMG0543.jpg

Ops :lol:

http://s164.photobucket.com/user/2ne_bucket/media/aCIMG0544.jpg.html'>aCIMG0544.jpg

Opp igjen :D

http://s164.photobucket.com/user/2ne_bucket/media/aCIMG0536.jpg.html'>aCIMG0536.jpg

Ikke fullt så små barn får også leke med hundene :P

Skrevet
Jeg har noen med datterbarnet ditt jeg og, Margrete, jeg visste bare ikke om det var greit at jeg la de ut her, men jeg sjanser på at det er greit siden du gjorde det jeg? ;)

aCIMG0539.jpg

Margrete sin prinsesse og min Dronning :heart:

åååå :wub: Det er helt i orden det! Kan jeg få stjele?

  • Like 1
Skrevet

Nydelige bilder! Håper jeg har en samling slike om noen år.

Ser ikke for meg at hunder og bebis får leke, men når de blir større - helt klart. Ser ikke på det som noen krise om basenjien rundvasker bebis, eller salukien legger seg inntil. Men LEKE på hundens premisser med spedbarn er fullstendig uaktuelt.

Men jeg er mye mer bekymra for katter og bebis enn hunder og bebis, faktisk. :aww:

Skrevet
åååå :wub: Det er helt i orden det! Kan jeg få stjele?

Selvsagt :ahappy: Orginalen ligger på en pc som er død, så du må dessverre nøye deg med bøtte-versjonen :)

Skrevet

Nå vil jeg også dele et bilde!

2615_59119254470_4097423_n.jpg

Ei stund siden dette :ahappy: Nå var ikke jeg et veldig lite barn her, men liker bildet så godt!

Over til spørsmålet så nja. Jeg lar Milla leke med barn, men ikke Maja. Det er fordi jeg er ganske skeptisk på Maja med andre mennesker, spesielt de som ikke er flinke til å lese kroppsspråk og/eller høre på meg når jeg sier at hun ikke skal løftes osv. Barn kan godt kose med henne altså, men da er jeg alltid i nærheten.. (Med det sagt så er det ikke alle "voksne" som får leke med henne heller :lol: )

  • Like 1
Skrevet

Teo er utrolig tålmodig rundt barn. Han er jo vanligvis veldig aktiv ellers, men rundt barn er han helt fantastisk. Rolig og fornuftig. Synes han det blir for mye, trekker han seg bare unna.

Men han kommer også fra en familie med 6 barn, så han er for så vidt vandt til å ha barn rundt seg. Jeg har ikke barn selv, men har to tantebarn. Den yngste har han ikke møtt enda, så det får man ta når den tid kommer. Men eldste tantebarnet, som nå er 3 år, er han veldig flink rundt. Hun er dog noe skeptisk til Teo i begynnelsen, men nysgjerrig. Men stort sett bryr hun seg ikke så mye om Teo, selv om hun spør etter han innimellom.

Skrevet

Jeg vil også dele:

ingeborgThorvaldsensur.jpg

Barnet er ikke mitt, derfor sensur :) Dette er oppdretters datter, hun ble født 7 uker etter Thorvald og de er begge ca 1 år gamle her. De er gode kompiser de :) Hun er vel det eneste barnet Thorvald er mye med, men han er flink og god med henne lell. Jeg satt barnevakt for henne tidligere i vår, og da dekket hun til teselskap på ryggen hans, holdt på å flire meg ihjel der han tuslet rundt med en hello kitty-tekopp på rumpa :lol:

Skrevet (endret)

http://youtu.be/ytxeNdPEkQo

Edit: Glemte å skrive noe! :P

Ja, mine hunder og mitt barn leker. "Valpen" og ungen har vokst opp sammen, de krangler som søsken iblant, men stort sett har de det veldig fint sammen. Noen ganger er det hundene som stjeler mat, andre ganger deler han gladelig, atter andre ganger er det han selv om er "too much". Iblant ser jeg ungen løpe rundt med en eller annen leke som han gjerne vil at hundene skal løpe etter han for å ta. Andre ganger kaster han ball til dem. Det skjer også at sønnen min på 18 mnd finner ut at hundene trenger mat og fikser det. :lol:

De dagene ingenting fungerer sperrer jeg hundene ute i gangen- det er alltid fordi ungen er for mye, ikke hundene.

Editedit: Kan jo legge inn et par bilder av den fine flokken min også. :D

19209_10152729327955532_935603377_n.jpg

Pannekos er viktig. Dårlig utsnitt fordi hundene ligger oppå meg. :P

461572_10151359769745532_712849011_o.jpg

:wub::wub::wub::wub::wub::wub::wub:

Endret av Kiyomi
  • Like 5
Skrevet

Jeg lar gjerne mine hunder samhandle med barn, men da må enten jeg eller andre som er hundevante være i nærheten. Barn er uforutsigbare, ja langt mer uforutsigbare enn det en voksen og trygg hund er. Men uansett hvor trygg og harmonisk hunden også måtte være stoler jeg aldri 100 % på dem heller. Det ville være mer enn naivt med tanke på at det er snakk om levende vesener. Men barn og hunder er i utgangspunktet helt topp det :)

Skrevet

post-747-0-67596000-1366526722_thumb.jpg

Minsten og SuperNova

post-747-0-04452700-1366526389.jpg

Kan du se hvem som er hvem?

post-747-0-93209800-1366525849.jpg

Og gjett hvem som passer på hvem på tur :-)

Så.ja. Caro fikk være sammen med barn så mye HAN ville <3 Jeg var alltid tilstede, ingen fremmede barn fikk leke med ham.. Han var en gammel hund da minstemann ble født, og har nå gått videre til de evige jaktmarker. Så da fikk minstemann hund i bursdagspresang på 6 års dagen.

Det er det øverste bildet. Vi har gått ned 40 kg i hund,men har fått mye hund i liten kropp :-) Hun elsker barn,men jeg er restrektiv, av frykt for at barn skal skade henne.

Og minsten fikk hund fordi JEG kan ikke leve uten, eller det vet jeg ikke... Har aldri prøvd, og vil ikke prøve det.

Skrevet
Jeg lar gjerne mine hunder samhandle med barn, men da må enten jeg eller andre som er hundevante være i nærheten. Barn er uforutsigbare, ja langt mer uforutsigbare enn det en voksen og trygg hund er. Men uansett hvor trygg og harmonisk hunden også måtte være stoler jeg aldri 100 % på dem heller. Det ville være mer enn naivt med tanke på at det er snakk om levende vesener. Men barn og hunder er i utgangspunktet helt topp det :)
Du om det, stoler unaivt 114% på bikkja mi :)
Skrevet
Men uansett hvor trygg og harmonisk hunden også måtte være stoler jeg aldri 100 % på dem heller. Det ville være mer enn naivt med tanke på at det er snakk om levende vesener. Men barn og hunder er i utgangspunktet helt topp det :)

Det spørs jo hvor mye man tåler og da tenker jeg. Noen avliver over et knurr, andre gir hunden mer slack.

Guttungen min tåler ei ripe i lakken om han er for hardhendt, det er ikke noen biggie. Og jeg tror ikke at harmoniske og velbalanserte hunder går fra å være helt lugne og gode venner med barnet, til plutselig å gå til frontalangrep og skambite fordi barnet stakk fingeren feil sted. Så ja, min forrige hund stolte jeg absolutt på, og som Kanger var jeg heller ikke naiv.

  • Like 1
Skrevet
Det spørs jo hvor mye man tåler og da tenker jeg. Noen avliver over et knurr, andre gir hunden mer slack.

Guttungen min tåler ei ripe i lakken om han er for hardhendt, det er ikke noen biggie. Og jeg tror ikke at harmoniske og velbalanserte hunder går fra å være helt lugne og gode venner med barnet, til plutselig å gå til frontalangrep og skambite fordi barnet stakk fingeren feil sted. Så ja, min forrige hund stolte jeg absolutt på, og som Kanger var jeg heller ikke naiv.

Nei jeg syns fremdeles det er naivt å stole 100 % på en hund uansett hvor rolig og harmonisk den måtte være. Jeg mener selvsagt ikke at en hund endrer personlighet osv. fra det ene sekundet til det andre, men ting kan oppstå både fysisk og psykisk og i en setting eller en samhandling kan det komme inn stimuli som gjør at hunden av en eller annen grunn reagerer annerledes enn den vanligvis gjør. Det er det som gjør det så spennende med levende individer, men også det som gjør at en må ha en smule respekt og ydmykhet overfor dette. En annen ting er selvsagt at en også må sørge for at de som er sammen med hunden om det nå er barn eller andre lærer seg og respektere denne. Det at hunder kommuniserer med lyd, knurr osv. er bra, det er når de slutter å kommunisere også på den måten det blir ille.

Skrevet
Nei jeg syns fremdeles det er naivt å stole 100 % på en hund uansett hvor rolig og harmonisk den måtte være. Jeg mener selvsagt ikke at en hund endrer personlighet osv. fra det ene sekundet til det andre, men ting kan oppstå både fysisk og psykisk og i en setting eller en samhandling kan det komme inn stimuli som gjør at hunden av en eller annen grunn reagerer annerledes enn den vanligvis gjør. Det er det som gjør det så spennende med levende individer, men også det som gjør at en må ha en smule respekt og ydmykhet overfor dette. En annen ting er selvsagt at en også må sørge for at de som er sammen med hunden om det nå er barn eller andre lærer seg og respektere denne. Det at hunder kommuniserer med lyd, knurr osv. er bra, det er når de slutter å kommunisere det blir ille.

Jeg synes å bruke ord som "å stole 100%" blir litt absurd. Litt snålt.

Jeg stolte på hunden min, absolutt. Nok til at jeg ikke frika om jeg ikke kunne se de. Om hun skulle reagere annerledes enn tidligere er da ingen krise, det betyr ikke fare. Klart, noe kan skje. Noe kan skje mellom søsken også. Eller om barnet er alene på rommet sitt. Eller sammen med foreldre.

Jeg ser ikke på hund som en mulig trussel, jeg ser på det som et gode, et tilskudd til familien. Men som med alt annet her i verden må man bruke sunn fornuft og se an individene man har med å gjøre. Både hund og barn. I tillegg må man ta avgjørelser på grunnlag av sitt eget komfortnivå, som sagt hadde ikke en ripe i lakken vært noen krise for meg. Og jeg klarer ikke se for meg et scenario i vårt unike samspill (hund, barn og forelder) som kunne ført til noe særlig styggere enn det.

Verden er stappfull av what-ifs, vi lever en hårsbredd fra en tragedie hele livet vårt, men jeg lar ikke det overskygge det livet jeg ønsker å leve. De aller, aller, aller fleste hunder vi har her i landet skader aldri barn, det kunne ikke falt dem inn, og jeg vil tippe at hovedvekten av de lever i hus side om side. Når jeg i tillegg hadde en svært så harmonisk og velbalansert hund sammen med et barn, og de to hadde enormt mye glede av hverandre, da ødelegger jeg ikke det samspillet, den lærdommen (helt unik!), det potensiale for vekst hos barnet ved å henge over de og styre detaljene. Om han tråkker over en grense og får seg et risp. Det kan jeg fint leve med, når jeg så hvilket utbytte de to hadde av hverandre. Han dør ikke av det, og jeg synes helt ærlig ikke at hunden skal det heller.

De lekte sammen. Hadde draleker og diverse. Hun knurra og koste seg, han lo og hang på. Favoritten var at han styrte den fjernstyrte bilen sin mens hun jakten på den, nappet i den og var helt tulling. De hadde stor glede av dette begge to.

Da hun døde insisterte han på å ha med teppet hennes i senga, og han sover sammen med det enda, selv om hunden har vært borte i over et halvt år (guttungen var rett over to år bare). Han snakker om henne enda, om at vi sparket fotball og at Fyda ødela ballen. Når vi nå snart skal få ny hund så inkluderer han allerede henne når han snakker om familien sin. Det blir spekulasjoner selvsagt, men jeg lurer på om alt dette kommer som et resultat av at jeg var såpass avslappet med de to. Lot de finne ut av ting selv, overvåket mye uten å blande meg så innmari mye inn. Det er livet jeg ønsker å leve sammen med min lille familie, så håper jeg at vår neste hund passer like godt inn i det livet. :)

Jeg er ikke naiv av den grunn. Har ingen rosabriller. Det handler iallfall absolutt ikke om å ikke ha hverken respekt eller ydmykhet, det synes jeg er et enormt hopp å ta, og egentlig ganske nedlatende. Jeg klarer å vurdere disse situasjonene selv, jeg har erfaring nok og ikke minst nok kunnskap om hund.

(Det ble litt rar bruk av fortid og samtid i dette innlegget. Men jeg snakker da om en relasjon mellom barnet mitt og en hund som nå er død. Får det liksom ikke helt til å funke når det i tillegg er litt personlig og så generelt i en salig smørje. :) )

  • Like 3
Skrevet

Synes du har en utmerket tilnærming til temaet Mari, kunnskapsrik - uten å bli "hysterisk" ene eller andre veien. Det er sånn man skulle vært på alle felt i livet (altså såpass åpen og avslappa til å innse at "shit can happen, men bidraget er større".) :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...