Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva har du blitt mest skuffet over å få i julegave?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg var vel egentlig for lita til å huske det, men min far var ikke den beste med gaver - så da mamma fikk sånn ministøvsuger for 3 året på rad (fordi han syntes det var så praktisk å ha), så dro hun å kjøpte den største og styggeste microbølgeovnen hun fant til han. :lol: DA ble det slutt på ministøvsugere til jul. :lol:

  • Like 3
  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En bitteliten digresjon; Da min seks år yngre bror var rundt 6-7 år gammel hadde min fire år yngre søster laget julegave til han; et nabbiperlehjerte! Fint pakket inn og greier, så hun med de stør

Jeg var veldig skuffet en jul da jeg fikk et par Ulvang-sokker av foreldrene mine. Vi hadde på forhånd blitt advart om at julegavebudsjettet var noe magert det året, for mamma og pappa hadde begge måt

Jeg er glad i limegrønt Kanskje han er en av de som kjenner kjæresten godt nok til å vite at hun liker fargen?

Skrevet

For et par-tre år siden fikk jeg ei eske med små tannkremtuber og en tube med oriflame hudkrem (jeg som ikke kan bruke sånt :getlost: ). Og da jeg var 11-12 år fikk jeg ei knallgul veske (i størrelse "drivanker"), den ble aldri brukt :whistle:

Ellers så husker jeg at min fille-tante (nope ingen i familien hadde noe ønske om å kalle henne "tante") hadde med gave til mine foreldre da de kom på besøk. Min mor fikk to fine kasseroller, mens min far fikk... en PLASTELG!!! Etter det gikk det sport i å få tak på alt mulig med elg på, og plastelger i alle mulige størrelser :lol: T-skjorter, sokker, skilt, klistremerker, en caps (med elgmule og gevir! ikke bare bilde).

Skrevet

Jeg har vel aldri blitt kjempe skuffa over gaver noen sinne, men første året (det har fortsatt i mange påfølgende år etterpå) jeg fikk en pakke servietter og et bittelite stearinlys av onkelen min kan jeg vel ikke si jeg jubla. :P

Skrevet

Jeg husker jeg ble kjempeskuffa da jeg, fjorten år gammel, fikk et strykejern fra min far. Samtlige av oss søsken fikk det samme (de er henholdsvis 4 og 9 år eldre enn meg). Mamma ble glad da, for det trengte hun visst. :lol: Jeg har det forsåvidt enda, og det var i alle fall en praktisk gave i motsetning til det jeg har fått øvrige år av han. Ifjor var det et stativ til å holde julekort, et år var det rosa duk (jeg prøvde febrilsk å bytte med en av søsknene mine som hadde fått i mer fornuftige farger :lol: ) og i det hele tatt. Syns de (han er gift ja) heller kunne plantet et tre eller to for meg, eller gitt en eller annen veldedig gave i stedet. :P Jeg blir dog ikke skuffa over dem lengre, bare veldig lattermild. Og litt trist over at min egen far kjenner meg så dårlig ...

Skrevet (endret)
:cry: Stakkars mamman og pappan din :heart: Og deg da :) Huff, jeg er håpløst sippete om dagen :icon_cry:

Godt å se det ikke bare var jeg som ble rørt av å lese den historien! :P Stakkars mammaen å pappaen... Godt det er noe å le av i ettertid da ihvertfall :P

Jeg har en skuffelse,men den ble til en god gave tilslutt,så den kommer i den andre gavetråden :) Ellers har jeg blitt mye skuffet (som barn vel og merke) over sånne teite praktiske gaver :cry:

Jojojo! Kom på en gave! For ca.2år siden,så hadde jeg og min samboer nesten nettopp flyttet inn i et nytt hus. På julaften,så fikk jeg en gave fra "Nissen" som pappa alltid gir som en liten sånn ekstra greie. Jeg åpnet pakken,og der var det en brødrister. "Åh,det trengte vi! Tusen takk!" Men så viste det seg at esken bare var stappet med div. snop å flaxlodd å sånt :P Ikke at det var en dårlig gave i seg selv,siden det bare var for å ha litt mer pakker,men når man tror det er noe det ikke er,så blir man litt skuffet :ahappy: (Han jobber som elektriker med tilhørende butikk,som han hadde fått esken fra)

Pappa pleier ofte å kjøpe sånn ganske dyre fine vaser ol. til mamma. Og et år pakket mamma som vanlig opp pakken,og ut kom en svær og stygg glass-SOPP! Den var virkelig STYGG! :lol: (fant ikke noe lignende på google ellers skulle dere fått bilde) Den ble byttet ganske kjapt ja. Han får høre om den soppen vert år når vi åpner gaver :lol:

Endret av LilleZara
  • Like 1
Skrevet (endret)

Folk som tror de kjenner deg, har en tendens til å gi de "beste" gavene. Jeg husker en jul jeg hadde fått en stor pakke fra min tante, og jeg gledet meg skikkelig til å åpne den, for de tidligere gavene besto forøvrig av noe strikka greier i sjokkfarger, eller 100 forskjellige farger i ett :P Men ikke denne jula nei, denne jula hadde jeg fått noe skikkelig kult!!. Trodde jeg.. Det viste seg og være, wait for it, et POKERSETT ja, poker, som i kortstokk og ei grønn matte til å legge de på. Akkurat som om d var noe jeg hadde skikkelig bruk for, eller gud forby ønska meg. Aldri har jeg nevnt et ord om poker til noen, og aldri har jeg hørt snakk om det heller. Den samme tanta presterte også og gi meg, og de 2 eldre søstrene mine "drikkesjakk" hvor det faktisk var skrivefeil på eska,så det var skikkelig seriøse greier. Det som forundrer meg mest med sånne gaver, til mennesker du faktisk kjenner er at, hvordan kom du til den konklusjonen at dette var noe de hadde bruk for? :D Jeg mener, visst du ikke har tenkt og spørre hva folk ønsker seg, så kan man vel hvertfall kjøpe noe som man kanskje muligens har bruk for? Haha :P joda, drikkesjakk og pokersett, det har folk i alle aldre bruk for :P Kjøp meg heller et lys jeg kan brenne ned, eller en gaffel jeg kan spise fra :P

.. Føler også for å dele min sympati for den jenta/dama/kjæresten eller mammaen til fyren jeg så kjøpe en limegrønn strikka genser, på cubus igår. Han kan vel ha vært i 20årene og sto der med buksa full av olje, og såvidt rein nok på henda til å ikke lage merker på genseren :P Akkurat den genseren, i en annen farge vel og merke, hadde jeg allerede prøvd på, og visste at den fantes i blant annet rødt, beige, svart, hvit og ja, you name it. Men han valgte da altså lime/mint grønn. Håper ikke han har tenkt og gi den til kjæresten sin :'(

Endret av SoppenCamilla
Ordnet dobbeltpost
  • Like 1
Skrevet

.. Føler også for å dele min sympati for den jenta/dama/kjæresten eller mammaen til fyren jeg så kjøpe en limegrønn strikka genser, på cubus igår. Han kan vel ha vært i 20årene og sto der med buksa full av olje, og såvidt rein nok på henda til å ikke lage merker på genseren :P Akkurat den genseren, i en annen farge vel og merke, hadde jeg allerede prøvd på, og visste at den fantes i blant annet rødt, beige, svart, hvit og ja, you name it. Men han valgte da altså lime/mint grønn. Håper ikke han har tenkt og gi den til kjæresten sin :'(

Folk liker andre farger enn hva du liker vet du ;)

  • Like 1
Skrevet

Oh, nå kom jeg på noe. Jeg ønsket meg skikkelig et hvit teppe som var godt og mykt og fortlte nøyaktig hvilket jeg ønsket meg. På julaften åpnet broren min og dama hans gaven først, og det var det teppe! Siden jeg fikk maken gave regnet jeg med det var det. Men nei, mitt teppe var et skikkelig kjipt syntetisk ut som til og med luktet plastikk. Det var jo ikke noe vits at jeg fikk det fine jeg ønsket meg, jeg hadde jo hunder! Men fint at det ble julegave ide til broren min.

Skrevet
Oh, nå kom jeg på noe. Jeg ønsket meg skikkelig et hvit teppe som var godt og mykt og fortlte nøyaktig hvilket jeg ønsket meg. På julaften åpnet broren min og dama hans gaven først, og det var det teppe! Siden jeg fikk maken gave regnet jeg med det var det. Men nei, mitt teppe var et skikkelig kjipt syntetisk ut som til og med luktet plastikk. Det var jo ikke noe vits at jeg fikk det fine jeg ønsket meg, jeg hadde jo hunder! Men fint at det ble julegave ide til broren min.

Det der var jo bare råttent gjort! :shocked:

Skrevet
Stating the obvious? :P Lime/mint grønn er en sjanse og ta uansett :P

Egentlig ikke, om det er kjæresten han faktisk kjøper til så regner jeg med at fargen ble valgt på grunnlag av hva h*n liker. Jeg digger de fargene, og sjokkrosa genser hadde jeg også blitt dødsglad for!

  • Like 2
Skrevet
Oh, nå kom jeg på noe. Jeg ønsket meg skikkelig et hvit teppe som var godt og mykt og fortlte nøyaktig hvilket jeg ønsket meg. På julaften åpnet broren min og dama hans gaven først, og det var det teppe! Siden jeg fikk maken gave regnet jeg med det var det. Men nei, mitt teppe var et skikkelig kjipt syntetisk ut som til og med luktet plastikk. Det var jo ikke noe vits at jeg fikk det fine jeg ønsket meg, jeg hadde jo hunder! Men fint at det ble julegave ide til broren min.

:lol: Sånn er det i grunnen her og, jeg MÅ ønske meg fornuftige ting jeg, og gud forby at det er luxusting. Fordi jeg er ung og dum og bruker penger på dyr og og og og. Mens bror får det han ønsker seg, fordi han er "så vanskelig å kjøpe gaver til"... Ønska meg fototing i 10 år og kun fått bok (som jeg ble VELDIG glad for!) mens bror fikk spinndyr linse... Noen ganger så kan man lure på tankegangen.

Skrevet

Husker jeg fikk en stk rosa lysestake med pålimt plastblomst på et år. Ikke bare var den dritstygg men det var også èn stk, ikke en del av et par engang :lol: Min bror fikk startkabler tror jeg - vi var sånn 13-14 år :P

Et år senere fikk jeg igjen en stk lysestake av samme giver - men denne var i tre. Bror fikk maken, så da hadde vi i alle fall et par på deling :lol:

Og så fikk jeg en rosa såpedekorasjon - jepp, samme giver :lol:

For dere som ikke vet hva det er så er det ganske enkelt et såpestykke surret med silkebånd og pyntet med knappenåler og plastblomster :P

12af2208-95e6-4bb0-b5f0-79bb83aff843_org

Skrevet

Det å åpne gaver foran folk er egentlig ganske traumatisk for meg, jeg liker det ikke i det hele tatt. Ikke fordi jeg er vanskelig å glede, stort sett blir jeg glad for absolutt alt jeg får, og ønsker at folk ikke bruker for mye penger på meg. Men hvis det skjer at jeg ikke liker en gave blir jeg så utrolig lei meg for giverens skyld! Har vært sånn siden jeg var bitteliten; takket pent, og gjemt meg for å gråte etterpå. Sånn sett finnes det få gaver jeg har fått som jeg ikke har likt - den verste "gaven" var vel det året samboeren min glemte/ikke tok seg tid til å kjøpe bursdagsgave til meg. Det var litt hardt å svelge, særlig fordi jeg hadde blitt superglad for et hjemmesnekret gavekort til kino og middag f.eks!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...