Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva har du blitt mest skuffet over å få i julegave?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg var vel egentlig for lita til å huske det, men min far var ikke den beste med gaver - så da mamma fikk sånn ministøvsuger for 3 året på rad (fordi han syntes det var så praktisk å ha), så dro hun å kjøpte den største og styggeste microbølgeovnen hun fant til han. :lol: DA ble det slutt på ministøvsugere til jul. :lol:

  • Like 3
  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En bitteliten digresjon; Da min seks år yngre bror var rundt 6-7 år gammel hadde min fire år yngre søster laget julegave til han; et nabbiperlehjerte! Fint pakket inn og greier, så hun med de stør

Jeg var veldig skuffet en jul da jeg fikk et par Ulvang-sokker av foreldrene mine. Vi hadde på forhånd blitt advart om at julegavebudsjettet var noe magert det året, for mamma og pappa hadde begge måt

Jeg er glad i limegrønt Kanskje han er en av de som kjenner kjæresten godt nok til å vite at hun liker fargen?

Skrevet

For et par-tre år siden fikk jeg ei eske med små tannkremtuber og en tube med oriflame hudkrem (jeg som ikke kan bruke sånt :getlost: ). Og da jeg var 11-12 år fikk jeg ei knallgul veske (i størrelse "drivanker"), den ble aldri brukt :whistle:

Ellers så husker jeg at min fille-tante (nope ingen i familien hadde noe ønske om å kalle henne "tante") hadde med gave til mine foreldre da de kom på besøk. Min mor fikk to fine kasseroller, mens min far fikk... en PLASTELG!!! Etter det gikk det sport i å få tak på alt mulig med elg på, og plastelger i alle mulige størrelser :lol: T-skjorter, sokker, skilt, klistremerker, en caps (med elgmule og gevir! ikke bare bilde).

Skrevet

Jeg har vel aldri blitt kjempe skuffa over gaver noen sinne, men første året (det har fortsatt i mange påfølgende år etterpå) jeg fikk en pakke servietter og et bittelite stearinlys av onkelen min kan jeg vel ikke si jeg jubla. :P

Skrevet

Jeg husker jeg ble kjempeskuffa da jeg, fjorten år gammel, fikk et strykejern fra min far. Samtlige av oss søsken fikk det samme (de er henholdsvis 4 og 9 år eldre enn meg). Mamma ble glad da, for det trengte hun visst. :lol: Jeg har det forsåvidt enda, og det var i alle fall en praktisk gave i motsetning til det jeg har fått øvrige år av han. Ifjor var det et stativ til å holde julekort, et år var det rosa duk (jeg prøvde febrilsk å bytte med en av søsknene mine som hadde fått i mer fornuftige farger :lol: ) og i det hele tatt. Syns de (han er gift ja) heller kunne plantet et tre eller to for meg, eller gitt en eller annen veldedig gave i stedet. :P Jeg blir dog ikke skuffa over dem lengre, bare veldig lattermild. Og litt trist over at min egen far kjenner meg så dårlig ...

Skrevet (endret)
:cry: Stakkars mamman og pappan din :heart: Og deg da :) Huff, jeg er håpløst sippete om dagen :icon_cry:

Godt å se det ikke bare var jeg som ble rørt av å lese den historien! :P Stakkars mammaen å pappaen... Godt det er noe å le av i ettertid da ihvertfall :P

Jeg har en skuffelse,men den ble til en god gave tilslutt,så den kommer i den andre gavetråden :) Ellers har jeg blitt mye skuffet (som barn vel og merke) over sånne teite praktiske gaver :cry:

Jojojo! Kom på en gave! For ca.2år siden,så hadde jeg og min samboer nesten nettopp flyttet inn i et nytt hus. På julaften,så fikk jeg en gave fra "Nissen" som pappa alltid gir som en liten sånn ekstra greie. Jeg åpnet pakken,og der var det en brødrister. "Åh,det trengte vi! Tusen takk!" Men så viste det seg at esken bare var stappet med div. snop å flaxlodd å sånt :P Ikke at det var en dårlig gave i seg selv,siden det bare var for å ha litt mer pakker,men når man tror det er noe det ikke er,så blir man litt skuffet :ahappy: (Han jobber som elektriker med tilhørende butikk,som han hadde fått esken fra)

Pappa pleier ofte å kjøpe sånn ganske dyre fine vaser ol. til mamma. Og et år pakket mamma som vanlig opp pakken,og ut kom en svær og stygg glass-SOPP! Den var virkelig STYGG! :lol: (fant ikke noe lignende på google ellers skulle dere fått bilde) Den ble byttet ganske kjapt ja. Han får høre om den soppen vert år når vi åpner gaver :lol:

Endret av LilleZara
  • Like 1
Skrevet (endret)

Folk som tror de kjenner deg, har en tendens til å gi de "beste" gavene. Jeg husker en jul jeg hadde fått en stor pakke fra min tante, og jeg gledet meg skikkelig til å åpne den, for de tidligere gavene besto forøvrig av noe strikka greier i sjokkfarger, eller 100 forskjellige farger i ett :P Men ikke denne jula nei, denne jula hadde jeg fått noe skikkelig kult!!. Trodde jeg.. Det viste seg og være, wait for it, et POKERSETT ja, poker, som i kortstokk og ei grønn matte til å legge de på. Akkurat som om d var noe jeg hadde skikkelig bruk for, eller gud forby ønska meg. Aldri har jeg nevnt et ord om poker til noen, og aldri har jeg hørt snakk om det heller. Den samme tanta presterte også og gi meg, og de 2 eldre søstrene mine "drikkesjakk" hvor det faktisk var skrivefeil på eska,så det var skikkelig seriøse greier. Det som forundrer meg mest med sånne gaver, til mennesker du faktisk kjenner er at, hvordan kom du til den konklusjonen at dette var noe de hadde bruk for? :D Jeg mener, visst du ikke har tenkt og spørre hva folk ønsker seg, så kan man vel hvertfall kjøpe noe som man kanskje muligens har bruk for? Haha :P joda, drikkesjakk og pokersett, det har folk i alle aldre bruk for :P Kjøp meg heller et lys jeg kan brenne ned, eller en gaffel jeg kan spise fra :P

.. Føler også for å dele min sympati for den jenta/dama/kjæresten eller mammaen til fyren jeg så kjøpe en limegrønn strikka genser, på cubus igår. Han kan vel ha vært i 20årene og sto der med buksa full av olje, og såvidt rein nok på henda til å ikke lage merker på genseren :P Akkurat den genseren, i en annen farge vel og merke, hadde jeg allerede prøvd på, og visste at den fantes i blant annet rødt, beige, svart, hvit og ja, you name it. Men han valgte da altså lime/mint grønn. Håper ikke han har tenkt og gi den til kjæresten sin :'(

Endret av SoppenCamilla
Ordnet dobbeltpost
  • Like 1
Skrevet

.. Føler også for å dele min sympati for den jenta/dama/kjæresten eller mammaen til fyren jeg så kjøpe en limegrønn strikka genser, på cubus igår. Han kan vel ha vært i 20årene og sto der med buksa full av olje, og såvidt rein nok på henda til å ikke lage merker på genseren :P Akkurat den genseren, i en annen farge vel og merke, hadde jeg allerede prøvd på, og visste at den fantes i blant annet rødt, beige, svart, hvit og ja, you name it. Men han valgte da altså lime/mint grønn. Håper ikke han har tenkt og gi den til kjæresten sin :'(

Folk liker andre farger enn hva du liker vet du ;)

  • Like 1
Skrevet

Oh, nå kom jeg på noe. Jeg ønsket meg skikkelig et hvit teppe som var godt og mykt og fortlte nøyaktig hvilket jeg ønsket meg. På julaften åpnet broren min og dama hans gaven først, og det var det teppe! Siden jeg fikk maken gave regnet jeg med det var det. Men nei, mitt teppe var et skikkelig kjipt syntetisk ut som til og med luktet plastikk. Det var jo ikke noe vits at jeg fikk det fine jeg ønsket meg, jeg hadde jo hunder! Men fint at det ble julegave ide til broren min.

Skrevet
Oh, nå kom jeg på noe. Jeg ønsket meg skikkelig et hvit teppe som var godt og mykt og fortlte nøyaktig hvilket jeg ønsket meg. På julaften åpnet broren min og dama hans gaven først, og det var det teppe! Siden jeg fikk maken gave regnet jeg med det var det. Men nei, mitt teppe var et skikkelig kjipt syntetisk ut som til og med luktet plastikk. Det var jo ikke noe vits at jeg fikk det fine jeg ønsket meg, jeg hadde jo hunder! Men fint at det ble julegave ide til broren min.

Det der var jo bare råttent gjort! :shocked:

Skrevet
Stating the obvious? :P Lime/mint grønn er en sjanse og ta uansett :P

Egentlig ikke, om det er kjæresten han faktisk kjøper til så regner jeg med at fargen ble valgt på grunnlag av hva h*n liker. Jeg digger de fargene, og sjokkrosa genser hadde jeg også blitt dødsglad for!

  • Like 2
Skrevet
Oh, nå kom jeg på noe. Jeg ønsket meg skikkelig et hvit teppe som var godt og mykt og fortlte nøyaktig hvilket jeg ønsket meg. På julaften åpnet broren min og dama hans gaven først, og det var det teppe! Siden jeg fikk maken gave regnet jeg med det var det. Men nei, mitt teppe var et skikkelig kjipt syntetisk ut som til og med luktet plastikk. Det var jo ikke noe vits at jeg fikk det fine jeg ønsket meg, jeg hadde jo hunder! Men fint at det ble julegave ide til broren min.

:lol: Sånn er det i grunnen her og, jeg MÅ ønske meg fornuftige ting jeg, og gud forby at det er luxusting. Fordi jeg er ung og dum og bruker penger på dyr og og og og. Mens bror får det han ønsker seg, fordi han er "så vanskelig å kjøpe gaver til"... Ønska meg fototing i 10 år og kun fått bok (som jeg ble VELDIG glad for!) mens bror fikk spinndyr linse... Noen ganger så kan man lure på tankegangen.

Skrevet

Husker jeg fikk en stk rosa lysestake med pålimt plastblomst på et år. Ikke bare var den dritstygg men det var også èn stk, ikke en del av et par engang :lol: Min bror fikk startkabler tror jeg - vi var sånn 13-14 år :P

Et år senere fikk jeg igjen en stk lysestake av samme giver - men denne var i tre. Bror fikk maken, så da hadde vi i alle fall et par på deling :lol:

Og så fikk jeg en rosa såpedekorasjon - jepp, samme giver :lol:

For dere som ikke vet hva det er så er det ganske enkelt et såpestykke surret med silkebånd og pyntet med knappenåler og plastblomster :P

12af2208-95e6-4bb0-b5f0-79bb83aff843_org

Skrevet

Det å åpne gaver foran folk er egentlig ganske traumatisk for meg, jeg liker det ikke i det hele tatt. Ikke fordi jeg er vanskelig å glede, stort sett blir jeg glad for absolutt alt jeg får, og ønsker at folk ikke bruker for mye penger på meg. Men hvis det skjer at jeg ikke liker en gave blir jeg så utrolig lei meg for giverens skyld! Har vært sånn siden jeg var bitteliten; takket pent, og gjemt meg for å gråte etterpå. Sånn sett finnes det få gaver jeg har fått som jeg ikke har likt - den verste "gaven" var vel det året samboeren min glemte/ikke tok seg tid til å kjøpe bursdagsgave til meg. Det var litt hardt å svelge, særlig fordi jeg hadde blitt superglad for et hjemmesnekret gavekort til kino og middag f.eks!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...