Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva har du blitt mest skuffet over å få i julegave?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg var vel egentlig for lita til å huske det, men min far var ikke den beste med gaver - så da mamma fikk sånn ministøvsuger for 3 året på rad (fordi han syntes det var så praktisk å ha), så dro hun å kjøpte den største og styggeste microbølgeovnen hun fant til han. :lol: DA ble det slutt på ministøvsugere til jul. :lol:

  • Like 3
  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En bitteliten digresjon; Da min seks år yngre bror var rundt 6-7 år gammel hadde min fire år yngre søster laget julegave til han; et nabbiperlehjerte! Fint pakket inn og greier, så hun med de stør

Jeg var veldig skuffet en jul da jeg fikk et par Ulvang-sokker av foreldrene mine. Vi hadde på forhånd blitt advart om at julegavebudsjettet var noe magert det året, for mamma og pappa hadde begge måt

Jeg er glad i limegrønt Kanskje han er en av de som kjenner kjæresten godt nok til å vite at hun liker fargen?

Skrevet

For et par-tre år siden fikk jeg ei eske med små tannkremtuber og en tube med oriflame hudkrem (jeg som ikke kan bruke sånt :getlost: ). Og da jeg var 11-12 år fikk jeg ei knallgul veske (i størrelse "drivanker"), den ble aldri brukt :whistle:

Ellers så husker jeg at min fille-tante (nope ingen i familien hadde noe ønske om å kalle henne "tante") hadde med gave til mine foreldre da de kom på besøk. Min mor fikk to fine kasseroller, mens min far fikk... en PLASTELG!!! Etter det gikk det sport i å få tak på alt mulig med elg på, og plastelger i alle mulige størrelser :lol: T-skjorter, sokker, skilt, klistremerker, en caps (med elgmule og gevir! ikke bare bilde).

Skrevet

Jeg har vel aldri blitt kjempe skuffa over gaver noen sinne, men første året (det har fortsatt i mange påfølgende år etterpå) jeg fikk en pakke servietter og et bittelite stearinlys av onkelen min kan jeg vel ikke si jeg jubla. :P

Skrevet

Jeg husker jeg ble kjempeskuffa da jeg, fjorten år gammel, fikk et strykejern fra min far. Samtlige av oss søsken fikk det samme (de er henholdsvis 4 og 9 år eldre enn meg). Mamma ble glad da, for det trengte hun visst. :lol: Jeg har det forsåvidt enda, og det var i alle fall en praktisk gave i motsetning til det jeg har fått øvrige år av han. Ifjor var det et stativ til å holde julekort, et år var det rosa duk (jeg prøvde febrilsk å bytte med en av søsknene mine som hadde fått i mer fornuftige farger :lol: ) og i det hele tatt. Syns de (han er gift ja) heller kunne plantet et tre eller to for meg, eller gitt en eller annen veldedig gave i stedet. :P Jeg blir dog ikke skuffa over dem lengre, bare veldig lattermild. Og litt trist over at min egen far kjenner meg så dårlig ...

Skrevet (endret)
:cry: Stakkars mamman og pappan din :heart: Og deg da :) Huff, jeg er håpløst sippete om dagen :icon_cry:

Godt å se det ikke bare var jeg som ble rørt av å lese den historien! :P Stakkars mammaen å pappaen... Godt det er noe å le av i ettertid da ihvertfall :P

Jeg har en skuffelse,men den ble til en god gave tilslutt,så den kommer i den andre gavetråden :) Ellers har jeg blitt mye skuffet (som barn vel og merke) over sånne teite praktiske gaver :cry:

Jojojo! Kom på en gave! For ca.2år siden,så hadde jeg og min samboer nesten nettopp flyttet inn i et nytt hus. På julaften,så fikk jeg en gave fra "Nissen" som pappa alltid gir som en liten sånn ekstra greie. Jeg åpnet pakken,og der var det en brødrister. "Åh,det trengte vi! Tusen takk!" Men så viste det seg at esken bare var stappet med div. snop å flaxlodd å sånt :P Ikke at det var en dårlig gave i seg selv,siden det bare var for å ha litt mer pakker,men når man tror det er noe det ikke er,så blir man litt skuffet :ahappy: (Han jobber som elektriker med tilhørende butikk,som han hadde fått esken fra)

Pappa pleier ofte å kjøpe sånn ganske dyre fine vaser ol. til mamma. Og et år pakket mamma som vanlig opp pakken,og ut kom en svær og stygg glass-SOPP! Den var virkelig STYGG! :lol: (fant ikke noe lignende på google ellers skulle dere fått bilde) Den ble byttet ganske kjapt ja. Han får høre om den soppen vert år når vi åpner gaver :lol:

Endret av LilleZara
  • Like 1
Skrevet (endret)

Folk som tror de kjenner deg, har en tendens til å gi de "beste" gavene. Jeg husker en jul jeg hadde fått en stor pakke fra min tante, og jeg gledet meg skikkelig til å åpne den, for de tidligere gavene besto forøvrig av noe strikka greier i sjokkfarger, eller 100 forskjellige farger i ett :P Men ikke denne jula nei, denne jula hadde jeg fått noe skikkelig kult!!. Trodde jeg.. Det viste seg og være, wait for it, et POKERSETT ja, poker, som i kortstokk og ei grønn matte til å legge de på. Akkurat som om d var noe jeg hadde skikkelig bruk for, eller gud forby ønska meg. Aldri har jeg nevnt et ord om poker til noen, og aldri har jeg hørt snakk om det heller. Den samme tanta presterte også og gi meg, og de 2 eldre søstrene mine "drikkesjakk" hvor det faktisk var skrivefeil på eska,så det var skikkelig seriøse greier. Det som forundrer meg mest med sånne gaver, til mennesker du faktisk kjenner er at, hvordan kom du til den konklusjonen at dette var noe de hadde bruk for? :D Jeg mener, visst du ikke har tenkt og spørre hva folk ønsker seg, så kan man vel hvertfall kjøpe noe som man kanskje muligens har bruk for? Haha :P joda, drikkesjakk og pokersett, det har folk i alle aldre bruk for :P Kjøp meg heller et lys jeg kan brenne ned, eller en gaffel jeg kan spise fra :P

.. Føler også for å dele min sympati for den jenta/dama/kjæresten eller mammaen til fyren jeg så kjøpe en limegrønn strikka genser, på cubus igår. Han kan vel ha vært i 20årene og sto der med buksa full av olje, og såvidt rein nok på henda til å ikke lage merker på genseren :P Akkurat den genseren, i en annen farge vel og merke, hadde jeg allerede prøvd på, og visste at den fantes i blant annet rødt, beige, svart, hvit og ja, you name it. Men han valgte da altså lime/mint grønn. Håper ikke han har tenkt og gi den til kjæresten sin :'(

Endret av SoppenCamilla
Ordnet dobbeltpost
  • Like 1
Skrevet

.. Føler også for å dele min sympati for den jenta/dama/kjæresten eller mammaen til fyren jeg så kjøpe en limegrønn strikka genser, på cubus igår. Han kan vel ha vært i 20årene og sto der med buksa full av olje, og såvidt rein nok på henda til å ikke lage merker på genseren :P Akkurat den genseren, i en annen farge vel og merke, hadde jeg allerede prøvd på, og visste at den fantes i blant annet rødt, beige, svart, hvit og ja, you name it. Men han valgte da altså lime/mint grønn. Håper ikke han har tenkt og gi den til kjæresten sin :'(

Folk liker andre farger enn hva du liker vet du ;)

  • Like 1
Skrevet

Oh, nå kom jeg på noe. Jeg ønsket meg skikkelig et hvit teppe som var godt og mykt og fortlte nøyaktig hvilket jeg ønsket meg. På julaften åpnet broren min og dama hans gaven først, og det var det teppe! Siden jeg fikk maken gave regnet jeg med det var det. Men nei, mitt teppe var et skikkelig kjipt syntetisk ut som til og med luktet plastikk. Det var jo ikke noe vits at jeg fikk det fine jeg ønsket meg, jeg hadde jo hunder! Men fint at det ble julegave ide til broren min.

Skrevet
Oh, nå kom jeg på noe. Jeg ønsket meg skikkelig et hvit teppe som var godt og mykt og fortlte nøyaktig hvilket jeg ønsket meg. På julaften åpnet broren min og dama hans gaven først, og det var det teppe! Siden jeg fikk maken gave regnet jeg med det var det. Men nei, mitt teppe var et skikkelig kjipt syntetisk ut som til og med luktet plastikk. Det var jo ikke noe vits at jeg fikk det fine jeg ønsket meg, jeg hadde jo hunder! Men fint at det ble julegave ide til broren min.

Det der var jo bare råttent gjort! :shocked:

Skrevet
Stating the obvious? :P Lime/mint grønn er en sjanse og ta uansett :P

Egentlig ikke, om det er kjæresten han faktisk kjøper til så regner jeg med at fargen ble valgt på grunnlag av hva h*n liker. Jeg digger de fargene, og sjokkrosa genser hadde jeg også blitt dødsglad for!

  • Like 2
Skrevet
Oh, nå kom jeg på noe. Jeg ønsket meg skikkelig et hvit teppe som var godt og mykt og fortlte nøyaktig hvilket jeg ønsket meg. På julaften åpnet broren min og dama hans gaven først, og det var det teppe! Siden jeg fikk maken gave regnet jeg med det var det. Men nei, mitt teppe var et skikkelig kjipt syntetisk ut som til og med luktet plastikk. Det var jo ikke noe vits at jeg fikk det fine jeg ønsket meg, jeg hadde jo hunder! Men fint at det ble julegave ide til broren min.

:lol: Sånn er det i grunnen her og, jeg MÅ ønske meg fornuftige ting jeg, og gud forby at det er luxusting. Fordi jeg er ung og dum og bruker penger på dyr og og og og. Mens bror får det han ønsker seg, fordi han er "så vanskelig å kjøpe gaver til"... Ønska meg fototing i 10 år og kun fått bok (som jeg ble VELDIG glad for!) mens bror fikk spinndyr linse... Noen ganger så kan man lure på tankegangen.

Skrevet

Husker jeg fikk en stk rosa lysestake med pålimt plastblomst på et år. Ikke bare var den dritstygg men det var også èn stk, ikke en del av et par engang :lol: Min bror fikk startkabler tror jeg - vi var sånn 13-14 år :P

Et år senere fikk jeg igjen en stk lysestake av samme giver - men denne var i tre. Bror fikk maken, så da hadde vi i alle fall et par på deling :lol:

Og så fikk jeg en rosa såpedekorasjon - jepp, samme giver :lol:

For dere som ikke vet hva det er så er det ganske enkelt et såpestykke surret med silkebånd og pyntet med knappenåler og plastblomster :P

12af2208-95e6-4bb0-b5f0-79bb83aff843_org

Skrevet

Det å åpne gaver foran folk er egentlig ganske traumatisk for meg, jeg liker det ikke i det hele tatt. Ikke fordi jeg er vanskelig å glede, stort sett blir jeg glad for absolutt alt jeg får, og ønsker at folk ikke bruker for mye penger på meg. Men hvis det skjer at jeg ikke liker en gave blir jeg så utrolig lei meg for giverens skyld! Har vært sånn siden jeg var bitteliten; takket pent, og gjemt meg for å gråte etterpå. Sånn sett finnes det få gaver jeg har fått som jeg ikke har likt - den verste "gaven" var vel det året samboeren min glemte/ikke tok seg tid til å kjøpe bursdagsgave til meg. Det var litt hardt å svelge, særlig fordi jeg hadde blitt superglad for et hjemmesnekret gavekort til kino og middag f.eks!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...