Gå til innhold
Hundesonen.no

Kuma og Tanuki, shibakita


MaritaS
 Share

Recommended Posts

Da har Nuki blitt mann. Jomfrudommen røyk nå i helga. Det ble ikke noe heng, men vi krysser fingrene for at svømmerne er spreke nok til å finne veien selv! Gutten slokna på gulvet idet han kom inn døren og med unntak av et par ganger jeg har vært borte for å sjekke at han lever, så har han ikke rørt seg.. sliten nå :P 

DSC_0640%20ndash%20Kopi_zpsslglitme.jpg

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 144
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fryktelig treg å oppdatere her, men jeg og Kuma hadde ETT mål for 2017, og det var å få storcertet, koste hva det koste ville. Som ungarsk champion trengte han kun stortcertet og første muligheten vår

Lørdag som var ble valpen min champion, 2 år og 7 måneder gammel. Det som er litt ekstra morsomt er at siden det var akitaklubbens utstilling så har championrosetten hans et fint bilde av akita i midt

Da har Nuki blitt mann. Jomfrudommen røyk nå i helga. Det ble ikke noe heng, men vi krysser fingrene for at svømmerne er spreke nok til å finne veien selv! Gutten slokna på gulvet idet han kom inn dør

Posted Images

  • 3 weeks later...

Vi koser oss! 

Matmor (meg) blir bedre og bedre på ski og kan nå faktisk skøyte litt uten å gå på trynet. Tanuki har begynt å pipe noe inn i hampen, men siden det kun er når han skjønner vi skal på ski eller gjøre noe annet kult så kan jeg leve med det. 

Ellers ble vi inspirert av en film med en shiba som gjorde triks, så nå holder begge hundene på å lære seg å løpe tunell mellom bena mine. Kuma er kjempeflink! Tanuki har ikke skjønt at han må bøye seg ned litt, så det ender stort sett opp med at jeg blir "sittende" på ryggen hans... det kommer seg :D

Bilder. Jeg legger ut en masse hundebilder på instagrammen deres, shibakitas (om noen er interesserte).

12472673_10207411622063962_2074727003888

12744049_10207671307235929_2925442165781

12742325_10207670903425834_3333968994949

 

Forrige søndag var vi på vår første weightpull-trening: Siden selen til Tanuki ikke var kommet enda fikk vi låne en av en ambull, så den var litt stor, men den funket fint. Mandag kom selen vår, så nå er vi klare for å bygge litt muskler! Vi har et lite mål om å starte en konkurranse i løpet av året. Om vi starter kommer an på om vi føler oss klare for det, vi stresser ikke.

 Kuma har ikke prøvd seg på weight pull enda da jeg mistenker at han ikke synes det er noe stas, men jeg tenkte ta han med på fellestrening engang for å prøve :D

12705682_10207663862209808_722563151125712751756_10207672525826393_2092558834_o.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 7 months later...

Lenge siden jeg har skrevet her, men tenkte skrive om morgenturen vår. 

Fin morgentur i nydelig vær, med sola som treffer frosten i gresset og alt bare glitrer. Kuma løper løp og storkoser seg med å gjøre Kumating, som å rulle seg i døde mus og ta småstikkere etter ting som lukter godt. Nuki løper i langline og er kjempeflink på innkalling (matmor har jo pølse!).

Så var det denne forbaska elgen da, som hadde kryssa stien ikke så lenge før vi kom (ikke frost i sporet). Gutta setter etter og er borte før jeg rekker å få satt foten på langlina. Så der står jeg da, alene, med pølsa i ene hånda og en stemme som roper til døve ører.

Etter ca. fem minutter tenker jeg at: "føkk it, kan de følge spor så kan **** meg jeg også gjøre det" og begynner å traske etter elgsporet og bikkjesporene. Etter to minutter hører jeg rasling og Kuma kommer sprettende ut av skogen, flinke Kuma.

DSC_0025_zpsaupaiywx.jpg
 
"Hei, matmor. Der er du jo!"
"Så hyggelig å se deg, hvor er bror?"
"Nei, han har jeg ikke sett. Har du pølse, eller?"
Mens Kuma gafler pølse så kobler jeg han og prøver å finne sporet igjen, men nå er vi ute i lyngen og eneste jeg ser er elgsporet, ingen hundespor. Karrer meg opp på en liten høyde med grei utsikt alle veier og bestemmer meg for å bli der. Roper på Nuki mens jeg følger med på Kuma for å se om han hører noe jeg ikke hører. Plutselig etter en evighet, men sikkert ikke mer enn fem minutter, så hører vi begge rasling bak oss og Nuki kommer pesende og sliten, men glad og fornøyd ut av skogen.
 
Tanuki får ALL pølsen jeg har igjen, mens jeg håper at jeg belønner at han kom tilbake og ikke at han var på sporet av noe.. og en karnøfling av Kuma. Jeg sitter og puster litt lettet ut før jeg innser at jeg trenger mer kaffe og vi vender nesen hjem.
 
DSC_0042_zps2wrymmsx.jpg
Vi møtte heldigvis ingen elg, men vi fant dette på samme sted i forrige uke, så vi vet at han er der ;)
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

52 minutter siden, MaritaS skrev:

Lenge siden jeg har skrevet her, men tenkte skrive om morgenturen vår. 

Fin morgentur i nydelig vær, med sola som treffer frosten i gresset og alt bare glitrer. Kuma løper løp og storkoser seg med å gjøre Kumating, som å rulle seg i døde mus og ta småstikkere etter ting som lukter godt. Nuki løper i langline og er kjempeflink på innkalling (matmor har jo pølse!).

Så var det denne forbaska elgen da, som hadde kryssa stien ikke så lenge før vi kom (ikke frost i sporet). Gutta setter etter og er borte før jeg rekker å få satt foten på langlina. Så der står jeg da, alene, med pølsa i ene hånda og en stemme som roper til døve ører.

Etter ca. fem minutter tenker jeg at: "føkk it, kan de følge spor så kan **** meg jeg også gjøre det" og begynner å traske etter elgsporet og bikkjesporene. Etter to minutter hører jeg rasling og Kuma kommer sprettende ut av skogen, flinke Kuma.

DSC_0025_zpsaupaiywx.jpg
 
"Hei, matmor. Der er du jo!"
"Så hyggelig å se deg, hvor er bror?"
"Nei, han har jeg ikke sett. Har du pølse, eller?"
Mens Kuma gafler pølse så kobler jeg han og prøver å finne sporet igjen, men nå er vi ute i lyngen og eneste jeg ser er elgsporet, ingen hundespor. Karrer meg opp på en liten høyde med grei utsikt alle veier og bestemmer meg for å bli der. Roper på Nuki mens jeg følger med på Kuma for å se om han hører noe jeg ikke hører. Plutselig etter en evighet, men sikkert ikke mer enn fem minutter, så hører vi begge rasling bak oss og Nuki kommer pesende og sliten, men glad og fornøyd ut av skogen.
 
Tanuki får ALL pølsen jeg har igjen, mens jeg håper at jeg belønner at han kom tilbake og ikke at han var på sporet av noe.. og en karnøfling av Kuma. Jeg sitter og puster litt lettet ut før jeg innser at jeg trenger mer kaffe og vi vender nesen hjem.
 
DSC_0042_zps2wrymmsx.jpg
Vi møtte heldigvis ingen elg, men vi fant dette på samme sted i forrige uke, så vi vet at han er der ;)

Herlighet, det er beundringsverdig at du klarer å holde roen, når hundene stikker av på den måten.... :lol: :blink: Jeg blir fra meg av bekymring og ganske sinna, når hunden min forsvinner sånn.... Han hadde en periode når han var yngre, da han stadig hadde seg sånn avstikkere. Da fikk jeg prøvd om rope-stemmen min fungerte.... :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Mardina skrev:

Herlighet, det er beundringsverdig at du klarer å holde roen, når hundene stikker av på den måten.... :lol: :blink: Jeg blir fra meg av bekymring og ganske sinna, når hunden min forsvinner sånn.... Han hadde en periode når han var yngre, da han stadig hadde seg sånn avstikkere. Da fikk jeg prøvd om rope-stemmen min fungerte.... :P 

<3 Er nok mest fordi de sjeldent stikker av sånn at jeg ikke dør på meg, men blir bekymra og oppgitt over meg selv som var for slækk. Han store går egentlig aldri løs, nå er han semi-løs i langline fordi vi trener på innkalling (som tydeligvis ikke sitter bra nok når noe skikkelig fristende dukker opp). Han lille VET jeg ikke stikker av. Han tar seg avstikkere for å sjekke ut ting, men kommer alltid tilbake innen et minutt eller to. Så nå har jeg lært at når de fyker av gårde SAMMEN så øker radiusen til han lille betraktelig ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 7 months later...

Fryktelig treg å oppdatere her, men jeg og Kuma hadde ETT mål for 2017, og det var å få storcertet, koste hva det koste ville. Som ungarsk champion trengte han kun stortcertet og første muligheten vår var NKK Kristiansand. Jammen kaprer han ikke certet og målet vårt ble nådd nesten før man hadde rukket å bla om kalenderen. Neste utstillingen hans blir nå Japanspesialen 2018 hvor vi planlegger å bli BIS veteran.

15672889_10210513797336405_6179373495084116919_n.thumb.jpg.b266b613719acfc94ae29766ed8eb95d.jpg

Matmor har endelig blitt ferdig utdannet veterinær og fått seg jobb på en klinikk kun ti minutter unna hjemme (noe som er ganske greit når du bor på Stryken - verdens navle). I tillegg til klinikkjobb så prøver hun å starte opp litt for seg selv som hjemkjørende veterinær. Spennende tider (så om du bor på Hadeland og har hunder som trenger behandling, tenk på meg ;) ).

18194846_10211652044031861_2518690095918405254_n.thumb.jpg.4a5a635429065f9bc51fb2022d7f32e3.jpg

Elgkalven er sitt supersnexy selv. Matmor gjør så godt hun kan for å få litt muskler på den pinglete skrotten og prøver nå å spike maten med frysetørket vom, det ser ut til å hjelpe. Utstillingsnerder som vi er, så er målet vårt å bli BIR og kanskje til og med BIG på Norsk Vinner til høsten, så vi holder på å bygge rumpe.

Ganske så awesome til akita å være.

 

 

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 hours ago, Stine said:

Gratulerer som veterinær! Jeg er veldig interessert i å bruke deg! :D Hvilken klinikk?

Aktiv Dyreklinikk i Åneby, evt. Stryken Veterinærkontor (hjemkjøring om du bor i rimelig avstand ;) )

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, MaritaS skrev:

Aktiv Dyreklinikk i Åneby, evt. Stryken Veterinærkontor (hjemkjøring om du bor i rimelig avstand ;) )

Flaks da, bruker Aktiv til "større" ting :D

Alt er relativt :lol: Bruker ca 25-30 min til Stryken :) Men begge mine elsker dyrlegekontor, så har aldri vurdert å få en dyrlege hjem egentlig :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, Stine said:

Flaks da, bruker Aktiv til "større" ting :D

Alt er relativt :lol: Bruker ca 25-30 min til Stryken :) Men begge mine elsker dyrlegekontor, så har aldri vurdert å få en dyrlege hjem egentlig :)

Så morsomt. Var ganske så heldig som fikk jobb der synes jeg. Stortrives!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...