Gå til innhold
Hundesonen.no

Kuma og Tanuki, shibakita


MaritaS
 Share

Recommended Posts

  • Svar 144
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fryktelig treg å oppdatere her, men jeg og Kuma hadde ETT mål for 2017, og det var å få storcertet, koste hva det koste ville. Som ungarsk champion trengte han kun stortcertet og første muligheten vår

Lørdag som var ble valpen min champion, 2 år og 7 måneder gammel. Det som er litt ekstra morsomt er at siden det var akitaklubbens utstilling så har championrosetten hans et fint bilde av akita i midt

Da har Nuki blitt mann. Jomfrudommen røyk nå i helga. Det ble ikke noe heng, men vi krysser fingrene for at svømmerne er spreke nok til å finne veien selv! Gutten slokna på gulvet idet han kom inn dør

Posted Images

så stor og fin og søt han er :D:wub:

Hvor høye/tunge blir dem egentlig da?

Tusen takk :D Jeg synes han er vakreste akitaen i hele verden!

Ifølge internett så skal en hannhund bli ca. 67 cm høy og veier mellom 35 og 40 kilo.

Denne stod i hundesport i 2010, veldig fin artikkel.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å herregud Marita! :wub: Jeg føler at jeg stalker deg, Kuma og Tanuki jeg, for nå blir jeg medlem på facebookside etter facebookside der du har lagt ut bilde av den store minien din :lol: Men det er ikke med vilje altså. :icon_redface:

Tanuki er bare så nydelig. Men samtidig så synes jeg han ser skikkelig rar ut! For han er på en måte shiba uten å være shiba, om du skjønner :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, du har japansk type akita, som er det Tanuki er, og så har du amerikansk akita, som er en annen rase. :) De har mange likheter, men den japanske akitaen er mer nett og elegant, der den amerikanske er litt mer firkantet.

Angående gemyttet er jeg ikke sikker på hva som er forskjellene, men jeg har inntrykk av at amerikansk akita er forsøkt å gjøre litt mer til familiehund, der den japanske er mer "naturlig".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det hørtes veldig riktig ut, jeg :)

Linker til to forskjellige album på facebook: Her er akita (vil ikke si japanske akitaen for begge rasene kommer derfra), som egentlig ligner litt på en forvokst shiba og her er den amerikanske som jeg synes er mye mer mastiff-aktig. Begge rasene er veldig vakre da.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Valp valp valp! Nå nærmer han seg 6 måneder, han har fremdeles massevis av skarpe pirajatenner og bruker de mer og mer.. gleder meg til de er borte, han har nemlig funnet ut at når man biter mams i rumpa når man går tur så blir hun en kjempekul pipeleke :hmm:

Nå har han blitt så stor at Kuma kan finne på å spasere under magen hans i stedet for å tusle rundt

P3126824_zps500b2ef1.jpg

P3126815_zps85649069.jpg

P3126807-Kopi_zpsf0011205.jpg

P3126810_zps1767c2d7.jpg

P3126813_zpsc24acf67.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Jeg løy litt når jeg sa at han snart var 6 måneder gammel i forrige post.. det blir han nemlig ikke før 13. April, så enten har jeg bommet på knappen eller så har jeg rett og slett regna feil :P

Men, men... her er i alle fall flere bilder av min *snart* 6 måneder gamle valp. Han veier foreløbig inn på 21kg. Også har han akkurat startet med sin første røyteperiode.. jeg trudde Kuma hadde mye underull, det er *ingenting* mot hva som er under dekkhårene på denne fysakken.

P4077413_zps311b0522.jpg

P3287214_zps7a3e191a.jpg

P4077400_zps64d01ec3.jpg

P4077366_zpsb628f9ee.jpg

P3277164_zps1db9cdb9.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så STOR han er! :o

Og jeg må slutte å se på alle bildene av ham som du legger ut på Facebook-sidene, for nå blir jeg bare skuffet over at det nesten ikke er NYE bilder her :aww::lol:

:P Jeg prøver å alternere litt da, men jeg er en internett-junkie så er litt vanskelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fin han er. Ja, kan love deg at det er mye underull på Akita. Når jeg har børstet Iwi under røyting så har jeg vært sikker på at nå er det ikke mere ull, men så børster du dagen etter og det kommer like mye, da vet man at det er mye ull på Akitaen, hadde heller ikke trudd det før jeg fikk Iwi for det ser jo ikke slik ut på avstand. Shinya har ikke startet å røyte ennå men det kommer vel om en stund, vi har jo full vinter her ennå.

Shinya var 6 mnd 1. april og veier ca 26 kg nå.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

*gisp* Over en måned siden forrige post!

Det har blitt skikkelig sommer i Budapest! Tanukien driver fortsatt og har raptusser ute på tur, og jeg er full av blåmerker etter store valpetenner som henger fast på en hund som ikke helt skjønner hvor sterk han er. Han er akkurat som Kuma var når han var valp, bare mye større og sterkere. Det hadde vært helt greit å kontrollere hadde det ikke vært for at Kuma skal hjelpe meg å få kontroll på valpen, noe som bare girer han enda mere opp. Så av og til er turgåing et rent *******. MEN Kuma vokste det av seg og ble et prakteksemplar, så krysser fingrene for at det bare er en fase for denne drittungen også.

Stakkar Tinkie får nok bare gamle bilder, men poster de fordet :P

465193_10152797829585430_2066592734_o_zp

P5199881_zps9a6a7bb9.jpg

P5149380_zps2d697f2c.jpgP5199841_zpsb940c7e6.jpg

P5149198_zpsb4c8990c.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Må jo skryte av gutten min i alle mulige kanaler. Så stolt er jeg :D

Vi kombinerte hundeutstilling med besøk av svigermor på sørlandet på lørdagen, det ble da den ti måneder gamle gutten min sin debut.

Tanuki var, kanskje ikke overraskende, eneste akita i ringen. Det jeg fikk ut av utstillingen var et stort, tannformet blåmerke på underarmen for det er kjempegøy når mamsen løper. Det Tanuki fikk ut av utstillinga var tre fine rosetter: På den ene stod det BiR Junior, på den andre stod det BiR og på den tredje stod det Certifikat (den siste måtte jeg strengt tatt ut med 50 kroner for da, men..). Jeg gliser enda.

post-10329-0-07492300-1376896985_thumb.j

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...