Gå til innhold
Hundesonen.no

Border Collie VS Tervueren


Recommended Posts

Skrevet

Hei,

er det noen her inne som har erfaring med disse to rasene og kan veie dem opp mot hverandre? Hvordan er mentaliteten på BC kontra terv, og også i forhold til arbeidskapasitet o.l.? Er selv interessert i disse to rasene, men har litt problemer med å finne konkrete skiller. Er det eventuelt noen gode bøker om BC eller terv som dere kan anbefale?

Skrevet

http://www.canis.no/nettbutikk/omtale.php?id=478&mid=395&ug= her er en BC bok :)
Har BC selv, han er en engel og kunne ikke ha byttet han for noe i verden, men jeg merker om det har gått max 3 dager uten spesiell hjernetrim eller fysisk trim så blir han rastløs og kan fort finne på mye tull. han er bare 17 mnd nå så fortsatt ung, men i går var vi på tur og stelte sauen så nå har han ligget hele dagen for det meste, og sover nå. :)
Men foreldrene mine har også en BC som ikke er like grei om dagen, han har ikke skadet noen, men jeg er redd han kan gjøre det om de ikke jobber med han. Så BC trenger masse aktivisering (som du sikkert vet) og en bestemt og sikker fører :)

Skrevet

Jeg har bare erfaring med BC, så det blir vanskelig å si noe ift din problemstilling. Det er utspekulerte, glade, aktive og krevende hunder som krever mye trening, men får de my trening så er de veldig greie å ha med å gjøre. Samtidig er variasjonen innen rasen veldig stor. Boken som er anbefalt i innlegget over her er en veldig bra bok (egentlig er den bra uansett rase, så den burde du absolutt kjøpe).

Skrevet

Takk for svar Caro og borderen! Gøy å høre om deres erfaringer. Primært kommer jeg til å bruke kommende hund til LP (konkurranse), men kan også tilby den andre aktiviteter innenfor ulike grener (med forrige hunden min fikk jeg prøvd ut feltsøk, rundering og agility, og jeg fant ut av rundering var fryktelig gøy, så kanskje spiller jeg videre på dette - hvem vet. Hunden skal i hvert fall få noe å bryne seg på!).

Skal se nærmere på den boka, takk for tipset!

Vet dere hvordan mentaliteten til ulike BC'er er jevnt over? Er de følsomme for lyder? Sosiale? Nervøse? Mer?

Skrevet

Takk for svar Caro og borderen! Gøy å høre om deres erfaringer. Primært kommer jeg til å bruke kommende hund til LP (konkurranse), men kan også tilby den andre aktiviteter innenfor ulike grener (med forrige hunden min fikk jeg prøvd ut feltsøk, rundering og agility, og jeg fant ut av rundering var fryktelig gøy, så kanskje spiller jeg videre på dette - hvem vet. Hunden skal i hvert fall få noe å bryne seg på!).

Skal se nærmere på den boka, takk for tipset!

Vet dere hvordan mentaliteten til ulike BC'er er jevnt over? Er de følsomme for lyder? Sosiale? Nervøse? Mer?

Jevnt over er de trygge på både mennesker og miljø. Det er en god del lydfølsomhet (skuddredsel), men som regel er det kun skudd de da er redde for, ikke alt av høye lyder. Jeg opplever de fleste som veldig sosiale hunder som er med på alt som skje og tar det meste på "strak labb". Men det er vanskelig å si hva som er "jevnt over", siden det selges ufattelig mye uregistrerte valper på finn. Jeg anbefaler deg å finne en oppdretter som avler på registrerte hunder (noe du også må om du skal konkurrere) som har godkjent gjeterhundprøve (og gjerne konkurrerer i høyeste klasse), er HD-røntget, øyenlyst og der du kan møte moren i forkant og stille spørsmål til oppdretter. Er en av foreldrene brukt i høyeste klasse innen agility, bruks eller lydighet i tillegg, så får man en liten pekepinn på at de antagelig ikke er miljøberørte heller :) De fleste fra skikkelig gjeterhundlinjer er veldig trygge og fine, men det finnes jo alltid noen useriøse tullinger som avler på hva som helst.

Skrevet

Caro (min bc) er veldig sensitiv mot lyder, ikke redd bare veldig oppmerksom om det kommer en ny brå lyd. Ikke nervøs, men forsiktig med hilsingen på enkelte personer/mennesker, noen er veldig sosiale å skal være oppe i tryne på folk hele tiden, andre er litt slik "hallo" ferdig og andre bryr seg ikke. kommer så an på hunden. Noen er/blir nervøse, men jeg mener dette kommer mye av oppdragelsen, mye sosialtrening og trening/aktiviteter ellers så er sjansen stor for att du får en lykkelig hund. :) JA å Caro kan være lit slitsom på treninger der vi må sitte å vente/se på, han blir lett stressa og vill gjete de som løper forbi osv, han er jo ung så håper han vokser det av og vi trener endel på å sitte stille å bare se/ignorere :)

Edit: la ut før jeg så att Borderen la ut så beklager om det er mye likt/ulikt eller forvirrende! :)

Skrevet

Jeg er oppvokst med Border Collie og synes den rasen bare er heelt fantastisk! Men det er utrolig viktig å finne en som har sterke linjer. Jeg har sett sååå mange oppdrettere der ute som rett og slett driter i om lynnet til hunden blir bra eller dårlig. Det eneste de tenker på er at de skal avle dem så små som mulig med best mulig tegninger. De parrer merle med merle og prøver seg på alt mulig som er veldig fyfy.. Så hvis du ender opp med å kjøpe en BC så sjekk stamtavlen og gjør deg litt kjent med oppdrettere rundt om kring :) Jo mer "ikke norskt", jo bedre er det. det er hvertfall min erfaring :) Lykke til med valg og kjøp av ny hund :)

Skrevet

Jeg er oppvokst med Border Collie og synes den rasen bare er heelt fantastisk! Men det er utrolig viktig å finne en som har sterke linjer. Jeg har sett sååå mange oppdrettere der ute som rett og slett driter i om lynnet til hunden blir bra eller dårlig. Det eneste de tenker på er at de skal avle dem så små som mulig med best mulig tegninger. De parrer merle med merle og prøver seg på alt mulig som er veldig fyfy.. Så hvis du ender opp med å kjøpe en BC så sjekk stamtavlen og gjør deg litt kjent med oppdrettere rundt om kring :) Jo mer "ikke norskt", jo bedre er det. det er hvertfall min erfaring :) Lykke til med valg og kjøp av ny hund :)

Gjeterhundfolk vil sjeldent ha merle, da det er veeeldig få av disse som gjeter godt (ikke nødvendigvis pga fargen, men fordi merle hunder ofter er avlet etter utseende, ikke egenskaper). Norge har de beste border colliene i verden når det kommer til gjetekonkurranser, lydighetskonkurranser og brukshundsport (og absolutt i toppen i agility også). Så jeg er helt uenig i at man bør søke seg utenlands. Norge er et av de få landene i verden der man fremdeles avler border collie kun etter egenskaper, fremfor andre land som har mye utstilling på rasen.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har den oppfatningen fordi jeg har vokst opp i en familie som har hatt veldig god erfaring med en hannhund de kjøpte fra en kennel i Skotland som heter Astra. Alle oppdretterene i nærheten var hele tiden på hugget fordi de ville bruke han i avl. En stor og flott brun hannhund som gjeter utrolig godt. Han bor nå hos en oppdretter i Tjekkia og gjør det veldig bra der :) linken under er siden til oppdretteren der han bor nå :)

http://www.agroturistika.org/border_kolie/index.php?id=65

Skrevet

Det var det jeg mente med "ikke norskt". :) Har bare erfaring med hunder fra disse landene, så kan ikke uttale meg om hvordan oppdrettet er i andre land nedover i Europa.

Skrevet

Jeg har hatt 3 bc’er, alle tre med hd og dessverre altfor tidlig avliving. Dette har selvfølgelig skremt meg litt fra å skaffe meg bc igjen. Men de var flotte hunder mentalt. Ingen redsler verken for folk eller fe, lyd eller miljø. Generellt arbeidsomme, god konsentrasjon, enkle å motivere og belønne. Særdeles samarbeids- og lærevillige. En av dem var skyhøy i stress, men var likevel enkel å samarbeide med. Ikke så de så verst ut heller.

Jeg har nå terv. Arbeidsom, noe mindre konsentrasjon enn bc, antagelig mye fordi hun er litt miljøberørt og har større behov for å ha oversikt over hva som skjer rundt seg. Overraskende nok ingen lydredsler, men ganske var på fremmede. Men det går som oftest fort over. Veldig enkel å motivere og belønne. Ligger ganske høyt i stress.

Pr. i dag er det terv jeg ser for meg som neste hund også, men ingen garantier. Kommer jeg over et kull bc jeg virkelig har troen på, så kan det hende det blir bc igjen.

Bc er noe mer eager to please, og tar repeterende trening noe bedre enn terv. Belgern er litt mer der at den kan begynne å fjase og tulle om den skulle bli frustrert eller går lei. Bc prøver igjen, igjen, igjen og igjen.

Bc’ene hadde en helt annen ro over seg enn terven har. De var mestere i å ta livet med ro når det ikke så ut til at det skulle skje noe, mens terven alltid lever i håpet om at det skal skje noe.

Bc’ene var langt flinkere innendørs og generelt langt høfligere. De stjal aldri, de rotet aldri, ikke tråkket de klørne langt inn i tærne på folk, de listet seg mykt og forsiktig opp i sofaer og senger for ikke å tråkke på noen (eller bli oppdaget? :D ), og gjorde seg så liten som mulig.

Belgern er litt mindre høflig. Hun buser på, anser det som ligger av mat på kjøkkenbenken som sitt, tråkker på folk – om mennesket sitter, står eller ligger. Breier seg så mye de syns de trenger av plass, og litt til, i sofaen. Og går ofte i veien, og er til tider ganske masete, hehe. Jeg syns terven har en veldig sjarmerende væremåte, selv om hun er ramp.

Men jeg syns bc’ene mine også var veldig sjarmerende, så jeg har i grunn ikke noen soleklar favoritt. Men som sagt, helsemessig heller mitt valg mot terv. Og så er jo terven veldig vakker da.. :D

Skrevet

Etter å ha jobbet på en stor bc kennel i Sverige med mange hunder, vil jeg si at GUD, de er så forskjellige! Du kan få allt fra bc som oppfører seg som mynder til hoppetispretthunder. Men inntrykket mitt er at mange bc er usikre sosialt. Ikke nødvendigvis med at de unnviker kontakt, men at de er helt overdrevne i sin hilsing, de er ikke bare "glade", noe jeg ikke ser på som positivt. Noen bc har også veldig mye ressursforsvar, andre har ikke, en av de værste hundene jeg har sett sosialt mot andre hunder (den hunden gav Grumpy et pent arr i hodet forresten) var en velbrukt avlshund og høyt premiert gjeterhund, så det er selvsagt også noen som avler på de... Ville ikke kjøpt fra denne oppdretteren igjen. Jeg selv omplasserte min bc tispe da hun gikk i strupen "ut av det blå" på papillonen min og brått kunne fly på andre også. Veldig overdrevent smiskete, la seg på rygg og slikket i munnviker, for å så fly i flint. Han jeg har nå vet jeg iallefall hvor jeg har, selvom han ikke er overdrevent begeistret for alle hannhunder, men han er "normal" eller hva jeg skal si :)

Ville enten sendt en PM til Gråtass her inne, eller spurt om hun kunne svare i denne tråden, hun virker til å ha god peiling på både mentalitet og bc :)

Skrevet

Jeg skal ikke påberope meg veldig stor innsikt i noen av rasene, men begge ble sjekket ut da jeg skulle velge rase nå sist (begge rasene utgikk for meg, men det er en annen sak). Derfor er det jeg skriver her inntrykket jeg fikk av å være en "outsider" i disse rasene, etter å hilst på og observert en hel del individer. Jeg tar utgangspunkt i gode representanter av rasen, etter det jeg har sett finnes det både veldig bra og veldig dårlig innenfor begge, så akkurat det bør ikke nødvendigvis være et kriterium - vær heller nøye når du velger oppdretter og kombinasjon :)

Begge er flotte bruks- og lydighetsraser, som man kan nå langt med.

Den store forskjellen mellom de to rasene for meg, er at belgeren har mer humor (eller er fjollete, som AnitaW så pent sa det :lol: ), men også har mer alvor - iforhold til vaktinstinkt o.l. (selv om det varierer). Så i bunn og grunn er det vel en smakssak, noe du må finne ut av ved å bli kjent med mange hunder innenfor hver av rasene?

Skrevet
Begge er flotte bruks- og lydighetsraser, som man kan nå langt med.

Den store forskjellen mellom de to rasene for meg, er at belgeren har mer humor (eller er fjollete, som AnitaW så pent sa det :lol: ), men også har mer alvor - iforhold til vaktinstinkt o.l. (selv om det varierer). Så i bunn og grunn er det vel en smakssak, noe du må finne ut av ved å bli kjent med mange hunder innenfor hver av rasene?

Jeg synes beskrivelsen din er god. Den største forskjellen ligger nok i at BCen er en gjeterhund, mens belgeren er en gjeter/vokterhund. Da får du i varierende grad vakt- og forsvarsegenskaper. Enkelte belgere (langhårsbelgere) har det knapt, mens andre har rikelig av det. Ellers så er nok belgeren litt mer opptatt av omgivelsene, å ha kontroll på omgivelsene enn hva BCen er, og dette henger naturligvis sammen med at de skulle vokte buskapen.

  • Like 2
Skrevet
Begge er flotte bruks- og lydighetsraser, som man kan nå langt med.

Den store forskjellen mellom de to rasene for meg, er at belgeren har mer humor (eller er fjollete, som AnitaW så pent sa det :lol: ), men også har mer alvor - iforhold til vaktinstinkt o.l. (selv om det varierer). Så i bunn og grunn er det vel en smakssak, noe du må finne ut av ved å bli kjent med mange hunder innenfor hver av rasene?

Jeg synes beskrivelsen din er god. Den største forskjellen ligger nok i at BCen er en gjeterhund, mens belgeren er en gjeter/vokterhund. Da får du i varierende grad vakt- og forsvarsegenskaper. Enkelte belgere (langhårsbelgere) har det knapt, mens andre har rikelig av det. Ellers så er nok belgeren litt mer opptatt av omgivelsene, å ha kontroll på omgivelsene enn hva BCen er, og dette henger naturligvis sammen med at de skulle vokte buskapen.

Men du har igjen bcer som gjeter alt som beveger på seg, gjeter fører, biler, barn, sykler osv. Mange er nok veldig opptatt av omgivelsene :-P
Skrevet

Denne boken anbefaler jeg på det sterkeste når det gjelder belgere:
Boken om Belgiska Vallhundar:http://nbfk.no/klubbeffekter.html (et stykke nede på siden)
Den beskriver belgeren på godt og vondt, og er fokusert på ALLE sider ved belgeren.
Damen som har skrevet den er en veldig kapabel frue, som har drevet både med bruks-, tjeneste- og utstillingshunder.

Den er vel stort sett kun å få kjøpt gjennom NBFK i Norge nå tror jeg:

Ellers er jeg enig med Pim og ELH ;)

Skrevet

Og her har du en bok om belgerne: http://www.canis.se/nettbutikk/omtale.php?id=450

Jeg syntes også den største forskjellen er gjeting, vakt, konsentrasjon, og humor. BC-en er vel også en mer krevende hund. Den er jo fremdeles en arbeidsjern, mens belgern er mer hobby/aktiv familiehund. Jeg bruker min til å trene og konkurrere litt lp, men han tåler fint lange perioder uten trening, så lenge han får tur. Så da kommer det jo litt ann på hva du vil ha. :)

Edit: der var du raskest Roma. :sleep:

Edit 2: la til litt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...