Gå til innhold
Hundesonen.no

Border Collie VS Tervueren


Recommended Posts

Skrevet

Hei,

er det noen her inne som har erfaring med disse to rasene og kan veie dem opp mot hverandre? Hvordan er mentaliteten på BC kontra terv, og også i forhold til arbeidskapasitet o.l.? Er selv interessert i disse to rasene, men har litt problemer med å finne konkrete skiller. Er det eventuelt noen gode bøker om BC eller terv som dere kan anbefale?

Skrevet

http://www.canis.no/nettbutikk/omtale.php?id=478&mid=395&ug= her er en BC bok :)
Har BC selv, han er en engel og kunne ikke ha byttet han for noe i verden, men jeg merker om det har gått max 3 dager uten spesiell hjernetrim eller fysisk trim så blir han rastløs og kan fort finne på mye tull. han er bare 17 mnd nå så fortsatt ung, men i går var vi på tur og stelte sauen så nå har han ligget hele dagen for det meste, og sover nå. :)
Men foreldrene mine har også en BC som ikke er like grei om dagen, han har ikke skadet noen, men jeg er redd han kan gjøre det om de ikke jobber med han. Så BC trenger masse aktivisering (som du sikkert vet) og en bestemt og sikker fører :)

Skrevet

Jeg har bare erfaring med BC, så det blir vanskelig å si noe ift din problemstilling. Det er utspekulerte, glade, aktive og krevende hunder som krever mye trening, men får de my trening så er de veldig greie å ha med å gjøre. Samtidig er variasjonen innen rasen veldig stor. Boken som er anbefalt i innlegget over her er en veldig bra bok (egentlig er den bra uansett rase, så den burde du absolutt kjøpe).

Skrevet

Takk for svar Caro og borderen! Gøy å høre om deres erfaringer. Primært kommer jeg til å bruke kommende hund til LP (konkurranse), men kan også tilby den andre aktiviteter innenfor ulike grener (med forrige hunden min fikk jeg prøvd ut feltsøk, rundering og agility, og jeg fant ut av rundering var fryktelig gøy, så kanskje spiller jeg videre på dette - hvem vet. Hunden skal i hvert fall få noe å bryne seg på!).

Skal se nærmere på den boka, takk for tipset!

Vet dere hvordan mentaliteten til ulike BC'er er jevnt over? Er de følsomme for lyder? Sosiale? Nervøse? Mer?

Skrevet

Takk for svar Caro og borderen! Gøy å høre om deres erfaringer. Primært kommer jeg til å bruke kommende hund til LP (konkurranse), men kan også tilby den andre aktiviteter innenfor ulike grener (med forrige hunden min fikk jeg prøvd ut feltsøk, rundering og agility, og jeg fant ut av rundering var fryktelig gøy, så kanskje spiller jeg videre på dette - hvem vet. Hunden skal i hvert fall få noe å bryne seg på!).

Skal se nærmere på den boka, takk for tipset!

Vet dere hvordan mentaliteten til ulike BC'er er jevnt over? Er de følsomme for lyder? Sosiale? Nervøse? Mer?

Jevnt over er de trygge på både mennesker og miljø. Det er en god del lydfølsomhet (skuddredsel), men som regel er det kun skudd de da er redde for, ikke alt av høye lyder. Jeg opplever de fleste som veldig sosiale hunder som er med på alt som skje og tar det meste på "strak labb". Men det er vanskelig å si hva som er "jevnt over", siden det selges ufattelig mye uregistrerte valper på finn. Jeg anbefaler deg å finne en oppdretter som avler på registrerte hunder (noe du også må om du skal konkurrere) som har godkjent gjeterhundprøve (og gjerne konkurrerer i høyeste klasse), er HD-røntget, øyenlyst og der du kan møte moren i forkant og stille spørsmål til oppdretter. Er en av foreldrene brukt i høyeste klasse innen agility, bruks eller lydighet i tillegg, så får man en liten pekepinn på at de antagelig ikke er miljøberørte heller :) De fleste fra skikkelig gjeterhundlinjer er veldig trygge og fine, men det finnes jo alltid noen useriøse tullinger som avler på hva som helst.

Skrevet

Caro (min bc) er veldig sensitiv mot lyder, ikke redd bare veldig oppmerksom om det kommer en ny brå lyd. Ikke nervøs, men forsiktig med hilsingen på enkelte personer/mennesker, noen er veldig sosiale å skal være oppe i tryne på folk hele tiden, andre er litt slik "hallo" ferdig og andre bryr seg ikke. kommer så an på hunden. Noen er/blir nervøse, men jeg mener dette kommer mye av oppdragelsen, mye sosialtrening og trening/aktiviteter ellers så er sjansen stor for att du får en lykkelig hund. :) JA å Caro kan være lit slitsom på treninger der vi må sitte å vente/se på, han blir lett stressa og vill gjete de som løper forbi osv, han er jo ung så håper han vokser det av og vi trener endel på å sitte stille å bare se/ignorere :)

Edit: la ut før jeg så att Borderen la ut så beklager om det er mye likt/ulikt eller forvirrende! :)

Skrevet

Jeg er oppvokst med Border Collie og synes den rasen bare er heelt fantastisk! Men det er utrolig viktig å finne en som har sterke linjer. Jeg har sett sååå mange oppdrettere der ute som rett og slett driter i om lynnet til hunden blir bra eller dårlig. Det eneste de tenker på er at de skal avle dem så små som mulig med best mulig tegninger. De parrer merle med merle og prøver seg på alt mulig som er veldig fyfy.. Så hvis du ender opp med å kjøpe en BC så sjekk stamtavlen og gjør deg litt kjent med oppdrettere rundt om kring :) Jo mer "ikke norskt", jo bedre er det. det er hvertfall min erfaring :) Lykke til med valg og kjøp av ny hund :)

Skrevet

Jeg er oppvokst med Border Collie og synes den rasen bare er heelt fantastisk! Men det er utrolig viktig å finne en som har sterke linjer. Jeg har sett sååå mange oppdrettere der ute som rett og slett driter i om lynnet til hunden blir bra eller dårlig. Det eneste de tenker på er at de skal avle dem så små som mulig med best mulig tegninger. De parrer merle med merle og prøver seg på alt mulig som er veldig fyfy.. Så hvis du ender opp med å kjøpe en BC så sjekk stamtavlen og gjør deg litt kjent med oppdrettere rundt om kring :) Jo mer "ikke norskt", jo bedre er det. det er hvertfall min erfaring :) Lykke til med valg og kjøp av ny hund :)

Gjeterhundfolk vil sjeldent ha merle, da det er veeeldig få av disse som gjeter godt (ikke nødvendigvis pga fargen, men fordi merle hunder ofter er avlet etter utseende, ikke egenskaper). Norge har de beste border colliene i verden når det kommer til gjetekonkurranser, lydighetskonkurranser og brukshundsport (og absolutt i toppen i agility også). Så jeg er helt uenig i at man bør søke seg utenlands. Norge er et av de få landene i verden der man fremdeles avler border collie kun etter egenskaper, fremfor andre land som har mye utstilling på rasen.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har den oppfatningen fordi jeg har vokst opp i en familie som har hatt veldig god erfaring med en hannhund de kjøpte fra en kennel i Skotland som heter Astra. Alle oppdretterene i nærheten var hele tiden på hugget fordi de ville bruke han i avl. En stor og flott brun hannhund som gjeter utrolig godt. Han bor nå hos en oppdretter i Tjekkia og gjør det veldig bra der :) linken under er siden til oppdretteren der han bor nå :)

http://www.agroturistika.org/border_kolie/index.php?id=65

Skrevet

Det var det jeg mente med "ikke norskt". :) Har bare erfaring med hunder fra disse landene, så kan ikke uttale meg om hvordan oppdrettet er i andre land nedover i Europa.

Skrevet

Jeg har hatt 3 bc’er, alle tre med hd og dessverre altfor tidlig avliving. Dette har selvfølgelig skremt meg litt fra å skaffe meg bc igjen. Men de var flotte hunder mentalt. Ingen redsler verken for folk eller fe, lyd eller miljø. Generellt arbeidsomme, god konsentrasjon, enkle å motivere og belønne. Særdeles samarbeids- og lærevillige. En av dem var skyhøy i stress, men var likevel enkel å samarbeide med. Ikke så de så verst ut heller.

Jeg har nå terv. Arbeidsom, noe mindre konsentrasjon enn bc, antagelig mye fordi hun er litt miljøberørt og har større behov for å ha oversikt over hva som skjer rundt seg. Overraskende nok ingen lydredsler, men ganske var på fremmede. Men det går som oftest fort over. Veldig enkel å motivere og belønne. Ligger ganske høyt i stress.

Pr. i dag er det terv jeg ser for meg som neste hund også, men ingen garantier. Kommer jeg over et kull bc jeg virkelig har troen på, så kan det hende det blir bc igjen.

Bc er noe mer eager to please, og tar repeterende trening noe bedre enn terv. Belgern er litt mer der at den kan begynne å fjase og tulle om den skulle bli frustrert eller går lei. Bc prøver igjen, igjen, igjen og igjen.

Bc’ene hadde en helt annen ro over seg enn terven har. De var mestere i å ta livet med ro når det ikke så ut til at det skulle skje noe, mens terven alltid lever i håpet om at det skal skje noe.

Bc’ene var langt flinkere innendørs og generelt langt høfligere. De stjal aldri, de rotet aldri, ikke tråkket de klørne langt inn i tærne på folk, de listet seg mykt og forsiktig opp i sofaer og senger for ikke å tråkke på noen (eller bli oppdaget? :D ), og gjorde seg så liten som mulig.

Belgern er litt mindre høflig. Hun buser på, anser det som ligger av mat på kjøkkenbenken som sitt, tråkker på folk – om mennesket sitter, står eller ligger. Breier seg så mye de syns de trenger av plass, og litt til, i sofaen. Og går ofte i veien, og er til tider ganske masete, hehe. Jeg syns terven har en veldig sjarmerende væremåte, selv om hun er ramp.

Men jeg syns bc’ene mine også var veldig sjarmerende, så jeg har i grunn ikke noen soleklar favoritt. Men som sagt, helsemessig heller mitt valg mot terv. Og så er jo terven veldig vakker da.. :D

Skrevet

Etter å ha jobbet på en stor bc kennel i Sverige med mange hunder, vil jeg si at GUD, de er så forskjellige! Du kan få allt fra bc som oppfører seg som mynder til hoppetispretthunder. Men inntrykket mitt er at mange bc er usikre sosialt. Ikke nødvendigvis med at de unnviker kontakt, men at de er helt overdrevne i sin hilsing, de er ikke bare "glade", noe jeg ikke ser på som positivt. Noen bc har også veldig mye ressursforsvar, andre har ikke, en av de værste hundene jeg har sett sosialt mot andre hunder (den hunden gav Grumpy et pent arr i hodet forresten) var en velbrukt avlshund og høyt premiert gjeterhund, så det er selvsagt også noen som avler på de... Ville ikke kjøpt fra denne oppdretteren igjen. Jeg selv omplasserte min bc tispe da hun gikk i strupen "ut av det blå" på papillonen min og brått kunne fly på andre også. Veldig overdrevent smiskete, la seg på rygg og slikket i munnviker, for å så fly i flint. Han jeg har nå vet jeg iallefall hvor jeg har, selvom han ikke er overdrevent begeistret for alle hannhunder, men han er "normal" eller hva jeg skal si :)

Ville enten sendt en PM til Gråtass her inne, eller spurt om hun kunne svare i denne tråden, hun virker til å ha god peiling på både mentalitet og bc :)

Skrevet

Jeg skal ikke påberope meg veldig stor innsikt i noen av rasene, men begge ble sjekket ut da jeg skulle velge rase nå sist (begge rasene utgikk for meg, men det er en annen sak). Derfor er det jeg skriver her inntrykket jeg fikk av å være en "outsider" i disse rasene, etter å hilst på og observert en hel del individer. Jeg tar utgangspunkt i gode representanter av rasen, etter det jeg har sett finnes det både veldig bra og veldig dårlig innenfor begge, så akkurat det bør ikke nødvendigvis være et kriterium - vær heller nøye når du velger oppdretter og kombinasjon :)

Begge er flotte bruks- og lydighetsraser, som man kan nå langt med.

Den store forskjellen mellom de to rasene for meg, er at belgeren har mer humor (eller er fjollete, som AnitaW så pent sa det :lol: ), men også har mer alvor - iforhold til vaktinstinkt o.l. (selv om det varierer). Så i bunn og grunn er det vel en smakssak, noe du må finne ut av ved å bli kjent med mange hunder innenfor hver av rasene?

Skrevet
Begge er flotte bruks- og lydighetsraser, som man kan nå langt med.

Den store forskjellen mellom de to rasene for meg, er at belgeren har mer humor (eller er fjollete, som AnitaW så pent sa det :lol: ), men også har mer alvor - iforhold til vaktinstinkt o.l. (selv om det varierer). Så i bunn og grunn er det vel en smakssak, noe du må finne ut av ved å bli kjent med mange hunder innenfor hver av rasene?

Jeg synes beskrivelsen din er god. Den største forskjellen ligger nok i at BCen er en gjeterhund, mens belgeren er en gjeter/vokterhund. Da får du i varierende grad vakt- og forsvarsegenskaper. Enkelte belgere (langhårsbelgere) har det knapt, mens andre har rikelig av det. Ellers så er nok belgeren litt mer opptatt av omgivelsene, å ha kontroll på omgivelsene enn hva BCen er, og dette henger naturligvis sammen med at de skulle vokte buskapen.

  • Like 2
Skrevet
Begge er flotte bruks- og lydighetsraser, som man kan nå langt med.

Den store forskjellen mellom de to rasene for meg, er at belgeren har mer humor (eller er fjollete, som AnitaW så pent sa det :lol: ), men også har mer alvor - iforhold til vaktinstinkt o.l. (selv om det varierer). Så i bunn og grunn er det vel en smakssak, noe du må finne ut av ved å bli kjent med mange hunder innenfor hver av rasene?

Jeg synes beskrivelsen din er god. Den største forskjellen ligger nok i at BCen er en gjeterhund, mens belgeren er en gjeter/vokterhund. Da får du i varierende grad vakt- og forsvarsegenskaper. Enkelte belgere (langhårsbelgere) har det knapt, mens andre har rikelig av det. Ellers så er nok belgeren litt mer opptatt av omgivelsene, å ha kontroll på omgivelsene enn hva BCen er, og dette henger naturligvis sammen med at de skulle vokte buskapen.

Men du har igjen bcer som gjeter alt som beveger på seg, gjeter fører, biler, barn, sykler osv. Mange er nok veldig opptatt av omgivelsene :-P
Skrevet

Denne boken anbefaler jeg på det sterkeste når det gjelder belgere:
Boken om Belgiska Vallhundar:http://nbfk.no/klubbeffekter.html (et stykke nede på siden)
Den beskriver belgeren på godt og vondt, og er fokusert på ALLE sider ved belgeren.
Damen som har skrevet den er en veldig kapabel frue, som har drevet både med bruks-, tjeneste- og utstillingshunder.

Den er vel stort sett kun å få kjøpt gjennom NBFK i Norge nå tror jeg:

Ellers er jeg enig med Pim og ELH ;)

Skrevet

Og her har du en bok om belgerne: http://www.canis.se/nettbutikk/omtale.php?id=450

Jeg syntes også den største forskjellen er gjeting, vakt, konsentrasjon, og humor. BC-en er vel også en mer krevende hund. Den er jo fremdeles en arbeidsjern, mens belgern er mer hobby/aktiv familiehund. Jeg bruker min til å trene og konkurrere litt lp, men han tåler fint lange perioder uten trening, så lenge han får tur. Så da kommer det jo litt ann på hva du vil ha. :)

Edit: der var du raskest Roma. :sleep:

Edit 2: la til litt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...