Gå til innhold
Hundesonen.no

Egen kategori for BC?


Tabris
 Share

Recommended Posts

Det som jeg mener er problemet er dommerne... De bør kunne forstå at en schäferhund på 35 kg ikke har mulighet til å stoppe like fort som en BC på innkallingen feks. og dømme etter det.

Dommerne bør bli flinkere å se an rasene, rett og slett.

Det er langt i fra alle border collier som er brukende, så å ha de i ei egen gruppe er bare tull.

Det er ikke alle hunder som skal til elite, sånn er det bare. Man skal ha en bra LP hund og en flink fører for å komme til elite, og sånn skal det være også :) Man må ha vansklige øvelser for å skille de gode fra hverandre, og da er det bare å trene mot det :)

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det som jeg mener er problemet er dommerne... De bør kunne forstå at en schäferhund på 35 kg ikke har mulighet til å stoppe like fort som en BC på innkallingen feks. og dømme etter det. Dommerne bør

Og for ikke å snakke om at hundeeiere som er litt over normalt aktive og interesserte i LP/AG faktisk velger bordere som sin neste konkurransehund. Det gjør jo at kanskje 11 av de 12 beste førerne/eie

Det håper jeg aldri blir en realitet, at man skal starte å skille på raser i forskjellige klasser. Jeg synes det er noe av sjarmen med hundesporten, at alle kan delta. Nei, ikke alle raser hevder seg

Og for ikke å snakke om at hundeeiere som er litt over normalt aktive og interesserte i LP/AG faktisk velger bordere som sin neste konkurransehund. Det gjør jo at kanskje 11 av de 12 beste førerne/eierna faktisk har rasen - hvem vet om de hadde vært like bra om de hadde hatt pudler, kelpie eller aussier?

Så nei, det blir helt feil å lage egne konkurranser for bordere - de er og forblir for de spesielt interesserte som vil ha hundeverdens "formel 1" hund. Men det betyr ikke at man like gjerne kan både vinne og komme høyt med andre raser - det har med trening å gjøre.

Susanne

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Vel, når 90 % av de som er i eliten hører til èn rase, så synes jeg det er en overveldende utklassing av andre raser.

For det første starter forberedelsene til å konkurrere allerede når man velger rase og valp. Det er en del av gamet. For det andre er det ikke bare hvilken rase hunden er av som betyr noe. Hva med alle de stakkarene som får en treig BC eller en BC som ikke er så gira på å jobbe? Og for det tredje tar du ikke med i beregningen hvor dyktig føreren er. Hvilken rase og hvilke linjer de finkeste hundetrenerne velger går mye på mote og mye på hvilke egenskaper disse personene ser etter i en hund. Men det er ikke bare hvilken rase hunden har som betyr noe for hvordan de gjør det. Hvor flink er eiern til å trene hunden? Hva med den stakkars 12 år gamle jenta som har begynt å trene familiens bc og har lyst til å prøve seg i konkurranse? Skal hun begynne å konkurrere i en eliteklasse bare fordi hun har bc? Nei, rasedelte klasser er tull. Å velge en egna hund er en del av gamet. Enten velger du en bedre rase eller du tilpasser målene dine hva som er bra for deg og din hund eller du blir en himla god hundetrener.

Det er en konkurranse! Det er helt frivillig, og målene setter du selv. Ikke alle trenger å ha som mål å komme på landslaget. Jeg har ikke noen plan om landslag og norgesmesterskap, men jeg hadde følt det som skikkelig stusselig å vinne bare for at de som er bedre enn meg har blitt tatt ut av konkurransen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det håper jeg aldri blir en realitet, at man skal starte å skille på raser i forskjellige klasser. Jeg synes det er noe av sjarmen med hundesporten, at alle kan delta. Nei, ikke alle raser hevder seg i toppen, men det gjør faktisk ikke alle eiere heller. Uansett om de kjøper seg riktig raser eller ikke.

I lydighet så konkurrerer man faktisk uavhengig av andre når det kommer til både opprykk og championat. Dvs at det ikke er noe i veien for at man ikke skal kunne få N LCH på sin japanske spisshund, siden du ikke er avhengig av hvordan de andre gjør det, for å komme til elite, eller få 1. premier der. Nå er det svinnende få japanske spisshunder i eliten, så jeg trur faktisk ikke at det hjelper på om man tar vekk alle BCen av lydigheta da. Om du kommer på 143 plass på en konkurranse, har det ikke noe å si, så lenge du får 1. premie. Du får fortsatt ditt opprykk. Vinner du på en 2. premie, så har det like lite betydning på at det er 40 stykker bak deg i klassen. Du får forstatt ikke opprykket.

Hva som er "å hevde seg", kommer jo an på rase også. Jeg trur de fleste hadde sett det som en større bragd å komme til elite med en basenji, enn en BC. Nei, den kommer kanskje ikke på landslaget, eller vinner NM, men det gjør faktisk de aller færreste, uansett hva slags rase de velger. Likevel. Er den god nok, så kan den bli N LCH.

Mennesker er delt i kjønn ja. Men så stopper delingen der også, selv om ikke alle har like forutsetninger til å hevde seg i alle grener. Det er en grunn til at det er mange med afrikansk opphav som hevder seg i løpsdistansene eksempel. Det handler om talent, medfødt talent rett og slett, som gjør at eksempel Magnus Carslen er supergod til å spille sjakk i ung alder, selv om det finnes garantert mange unger som har spilt like mye som han, uten å bli brøkdelen så god en gang. Mange voksne og for den saks skyld, som har spilt sjakk like lenge som han har levd. Men utover å deles på kjønn, så konkurrer mennesker på lik linje i idrett.

Nei. Man får sette sine egne mål rett og slett. Både bruks og lydighet, så får du som sagt opprykkene dine uavhengig av hva andre gjør. I bruksen er du litt mer avhengig av de andre ekvipasjene for å få cert, men det slipper du i lydighet. Å vinne er ikke alt faktisk, noen ganger er man egentlig ikke best en gang når man vinner, man er bare den som er minst dårligst. Bare se på Australias eneste vinter OL gull. Han vant fordi han var eneste som klarte å holde seg på beina, og noen ganger er det nok. Også i hundesporten.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før i tiden måtte Afrikanere løpe i egen klasse i friidrett, fordi de løp jo så fort!

Dette med raser er en trend. For noen år siden var det masse bearded collies på landslaget i lydighet. I bruks i år var det vel golden øverst, så en kelpie og BC. I Sverige er det mest retrivere på rekruttlaget i lydighet. Stort sett er det de samme folkene som går igjen på landslaget med hund etter hund (og mange av disse har hatt flere forskjellige raser på landslaget). Så det bekrefter vel kanskje at det er noe disse gjør riktig, ikke at rasen er så fantastisk. Hvis det er rasen, så vil jeg ihvertfall påstå at kelpie, retrievere, schäfere og belgiske fårehunder er vel så bra, om man finner de riktige individene. Det beste lydighetsemnet jeg noen gang har hatt, var en portugisisk vannhund som jeg trente i et halvt år.

Vi har jo allerede flere klasser: klasse 1 til elite i lydighet. I agility er det flere størrelsesklasser. I andre hundesporter er ikke border collie dominerende.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå snakker jeg bare om agility, som er den sporten jeg kjenner best. Men der er det ikke lenger slik at en hver rase kan hevde seg i toppen om man bare trener godt nok, som noen skriver over her (husker ikke hvem). Klart det er veldig mange som ikke kommer til topps selv om de har bc, men en virkelig god bc er det svært få andre raser som har sjans i havet til å hevde seg mot, rett og slett fordi de aller fleste andre hunder ikke er så raske og smidige som en bc er. Klart man kan trene masse fart og motivasjon, velge best mulig veier i banen og alt slik, men det vil ikke være nok om hunden er for stor og tung, slik de aller, aller fleste andre raser i klasse stor vil være. Og i motsetning til LP må man vinne (eller være blant de tre beste) for å få certet, så det hjelper ikke om man går aldri så mye feilfritt og innenfor standardtida om man ikke vinner. Og hva skjer? Jo, flere og flere kjøper seg border collie. Ikke bare gjør det at det blir enda vanskeligere å hevde seg i toppen, men det er utrolig mange som kjøper seg bc som heller burde hatt en hakket mer "fattet" rase. Jeg synes det er utrolig trist å se på alle disse kjappe, hypermotiverte borderne som prøver og prøver og prøver, men gjør feil gang på gang fordi eierne ikke greier å henge med og dermed ikke greier å føre riktig. Dermed blir førerne frustrerte, hundene blir frustrerte og stressa, og så blir alt bare negativt. jeg tenker at noe av problemet skyldes at bc'er, som jo er relativt små, skal gå i samme høydeklasse som alt fra retrievere, belgere, schäfere og en drøss raser som er tildels mye større. Egentlig ønsker jeg med en klasse "ekstra stor" hvor de største kunne konkurrert med litt mer jevnbyrdige hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes ikke noe om det! Jo da, det er veldig mange BC i toppen og helite blant de lavere klassene! Men jeg ser også mye mer feil på de, jeg ser mange av de som deltar i de første klassene som gjør det mye dårligere enn andre raser fordi de gjerne virker overgira og eier ikke greier å vise riktig om hvordan den skal ta banen (i agility altså), så mange tror nok en flink rase er en snarvei, men det er det ikke da! Og jeg må si at det er jo mye morsommere når det kommer en uvanlig rase høyt opp!

Og er det ikke det litt av morro da, og faktisk komme høyt opp når man går mot en haug av raser som er "kjent" for å alltid ha pallen? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en mer besnærende tanke å innføre en XL-klasse i agility for enn å isolere bc for seg selv - for det er klart at min 55 kilos lille berner har ikke helt samme dreiemoment og aksellerasjonsevne som en 17 kilos bc.

På den annen side - må alle sporter være for alle raser? Skal jeg forvente å få starte i lurecoursing med jentene mine?

Lydighet er vel for meg den mest tilgjengelige, åpne og rettferdige sporten i så måte. Den stunden jeg har konkurrert, så har jeg ALLTID konkurrert mot oss selv. Forbedre den øvelsen, temme de nervene, forbedre rekordsummen, klare opprykket. Javisst er det stas å slå bc og andre tradisjonelle raser, når en kommer med en hunderase som reiser fordommer hos en del tilskuere, men det er jaggu ikke alle bc'er en ser i ringen som det ligger prestisje i å slå heller.

Men det viktigste poenget er nok det som er blitt sagt om at raser går i mote og trender - hva en ser i konkurranseringen er ikke nødvendigvis fasiten på hva som EGNER seg best, utelukkende uten unntak.

Det hadde jo vært interessant å gi topputøverne i LP en utradisjonell rase for et år eller to, og se hvor langt de kan komme. Jeg er overbevist om at de hadde kommet lenger enn jeg har klart med mine hunder - fordi de har masse som jeg ikke har. Men jeg tror ikke jeg hadde kommet noe lenger med en BC heller. Fordi ambisjonene mine ikke er NM (for så vidt er ambisjonene akkurat nå å kunne tørre å entre konkurranseringen igjen uten å pisse i buksa av nerver, men jeg hadde mer resultatorienterte ambisjoner før).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva legger du i å hevde seg da? Må det bety førsteplass? Jeg vil si det er å hevde seg bare å komme til elite med en staff jeg, og det er det bare poengene som styrer, ikke hvor mange bc'er man konkurrerer imot ;)

Hm, jeg ser det ikke er mange som støtter ideen min. Jeg ser en del av argumentene mot, men mener fortsatt det kunne vært en ide.

Du har fortsatt ikke svart på denne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er IKKE slik at det er 90 % BC i lydighet ;) Det er kanskje 90 % BC i toppen av eliten (landslaget) per dags dato (noe jeg mener er en trend), men i lydighet generelt er det ikke noen overrepresentasjon av BC i de lavere klassene. Sist jeg konkurrerete i klasse 2 var jeg den eneste med BC av 24 startende (og jeg vant ikke! haha!).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er IKKE slik at det er 90 % BC i lydighet ;) Det er kanskje 90 % BC i toppen av eliten (landslaget) per dags dato (noe jeg mener er en trend), men i lydighet generelt er det ikke noen overrepresentasjon av BC i de lavere klassene. Sist jeg konkurrerete i klasse 2 var jeg den eneste med BC av 24 startende (og jeg vant ikke! haha!).

Men det er også 90 % i eliten jeg alltid har ment. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, beklager, jeg svarte på det lenger opp, jeg siterte deg bare ikke. Jeg mener at man er "hevder seg" når 90 % av de som konkurrerer i elite LP er BCer. Så ved å hevde seg så vil jeg si å delta i eliteklassen.

Da er det bare å trene da. Det er ingenting som tilsier at du ikke kommer til elite, annet enn deg og din hund. Siden dine opprykk er uavhengige av andres prestasjoner. :)

Er ikke målet landslaget, så har det ikke noe å si at det er 453 BCer i elite, du vil fortsatt både komme deg dit og kunne få N LCH. Så sant du og hunden din er god nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt ærlig ingen ting i veien for at andre raser enn bc, belgiske fårehunder, rotweilere retrievere og andre tradisjonelle "lp-raser" kan konkurrere i eliten og til og med oppnå 1. premie. Men man kan ikke forvente at hvilke som helst hunderaser skal være landslagsaktuelle i alle sporter. Men jeg vil påstå at nesten alle raser kan nå høyeste klasse. Jeg kjenner til howaverter, samojed, terriere, papillon o.l. i elite, i tillegg til alle disse retriverne og gjeterhundene. Ja, faktisk har jeg sett fine resultater på ei med vorster i eliteklassen. Greia er jo at det er nesten ingen med andre raser som tør å prøve!

Uansett, skal man utelukke BC, så hjelper det ingen ting. Nettopp fordi veldig mange andre raser kan gjøre det minst like bra! Så da kommer nok ikke dreveren til å vinne eliteklassen uansett om det er BC med eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Men det er også 90 % i eliten jeg alltid har ment. :)

Det er langt i fra 90 % bc i elite her i området ihvertfall. Er vel omtrent like mange bc, aussie, retrievere og belger pluss noen enkeltindivider fra andre raser.

Men hva mener du man skal gjøre med alle de med dårlige BCer eller de ferske eller dårlige hundetrenerne med BC? Skal ikke de få ha det moro med å konkurrere litt på sitt nivå fordi de tilfeldigvis har BC? Hva med alle de med BC som aldri kommer seg lenger enn kl 2? For på hver BC du ser i elite er det mange som ikke kommer dit.

Jeg er ikke interessert i å konkurrere i en annengrangs kategori bare fordi jeg ikke har BC (og ikke har mål om landslag og norgesmesterskap).

Hvis du vil til toppen, så får du bli en god hundetrener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

550952_10152237507135464_2071546439_n.jp

391578_10152137385110262_827396058_n.jpg

480377_10152137383990262_919864867_n.jpg

Ser liksom lite BC jeg :aww:

Ja jeg ser argumentet ditt men igjen, om du vil være den beste så går du for den som har beste forutsetningen, så enkelt er det. Immari mange har en hund, kommer ganske langt men vil være enda bedre, kjøper seg BC. MAnge kjøper seg BC og tror de er født lydige og får en helvettes dritthund :P

Jeg har forøvrig en BC selv, den er immari god den, den er bare aggressiv at hun ikke kan gå i konkuranser. Så jeg byttet rase.

Jeg tror ikke å la de gå i egen klasse er noe svar på noe, neste gang så er det en annen rase som dominerer da. Alle hunderaser er ikke laget slik at alle kan være gode i alt.

Jeg ønsker heller ikke egen klasse i IPO fordi min corgi overhodet ikke kom over hinderet, samme i bruksen, hun hadde ikke sjangs, jeg ønsker ikke å endre sporten for det. jeg fant en sport hun passet bedre til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten at jeg har noe videre formening om problemstillingen, men om BC skal ha egen klasse, hvor går grensen for blandingshunder? Skal en blanding mellom border collie og irsk ulvehund konkurrere med BCene eller med resten av hundene? Skal en blanding av BC og australsk kelpie konkurrere med BCene eller med resten av hundene? Skal en uregistrert BC konkurrere med resten av hundene eller i BC-klassen?

Bare en liten tanke fra meg... :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

på de 3 bildene er det da 1 bc som tok 3 plass. er ikke 90% det da :aww: Ser ellers på lista fra alnabru så var det lite BC som hevdet seg kontra andre raser. Samme i drammen da maren gikk.

Var ikke det som var poenget, du sa at du ikke så noen bc'er. Da svarer jeg at det er en bc der (selv om den ikke ser ut som en bc).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

på de 3 bildene er det da 1 bc som tok 3 plass. er ikke 90% det da :aww: Ser ellers på lista fra alnabru så var det lite BC som hevdet seg kontra andre raser. Samme i drammen da maren gikk.

Var ikke det som var poenget, du sa at du ikke så noen bc'er. Da svarer jeg at det er en bc der (selv om den ikke ser ut som en bc).

Jeg skrev ser LITE bc... Dvs jeg ser få av de.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...