Gå til innhold
Hundesonen.no

Friske hunderaser?


Sunnivamb
 Share

Recommended Posts

Såsant så sant SFX!

Og det at hunder kan leve til de er 15 er en fin ting, men hvor mange individer i rasen gjøre egentlig det? La oss ta whippet, som jeg har blitt bedre kjent med ila høsten, de er en langtlevende rase sies det, men det er ikke så mange som blir over 12 år, de fleste dør da av alderdom. Noen blir selvsagt eldre, men ikke de aller aller fleste. Litt snedig da at dette ikke er så mye eldre enn alderen de fleste giganter dør, når de dør av alderdom. Joda, flere whippets opplever alderdomsdøden enn giganter, det er ingen tvil om det, men forventet levealder uten sykdom er faktisk ikke så forskjellig som man skulle tro. Og dette tror jeg gjelder de aller fleste raser, de har et makspotensiale som ikke er så voldsomt ulikt som vi skal ha det til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du, jeg har hatt begge deler, både valp og voksen. Man knytter ikke mindre bånd til hunder man får som voksne. Ikke i det hele tatt.

Det finnes jo massevis av raser som ikke har noen gjennomgående og faretruende helsestatus. Noe "rusk" finnes på de fleste, og er man uheldig så er ingen levende vesen immun for sykdommer, så alle kan

Mange mynder sies å være ganske friske.

Såsant så sant SFX!

Og det at hunder kan leve til de er 15 er en fin ting, men hvor mange individer i rasen gjøre egentlig det? La oss ta whippet, som jeg har blitt bedre kjent med ila høsten, de er en langtlevende rase sies det, men det er ikke så mange som blir over 12 år, de fleste dør da av alderdom. Noen blir selvsagt eldre, men ikke de aller aller fleste. Litt snedig da at dette ikke er så mye eldre enn alderen de fleste giganter dør, når de dør av alderdom. Joda, flere whippets opplever alderdomsdøden enn giganter, det er ingen tvil om det, men forventet levealder uten sykdom er faktisk ikke så forskjellig som man skulle tro. Og dette tror jeg gjelder de aller fleste raser, de har et makspotensiale som ikke er så voldsomt ulikt som vi skal ha det til.

Jeg har vanskelig med å forstå dette resonnementet.

Man skal kun ta gjennomsnittsalderen av Grand Danois som ikke lider av noen rasetypiske sykdommer og sammenligne dem med alle Whippethunder?

Jeg har selv hatt GD, og jeg har kun èn gang møtt noen som har hatt en GD som ble 12 år, og samtlige, tidligere og nåværende eiere sier at det er vasnkelig med rasen at de ikke lever så lenge.

Jeg er 100% enig i at man ikke nødvendigvis ikke skal velge en hund etter hvor gammel den blir, men forstår ikke helt hvor dette bærer hen. Problem som er allment kjent for GD er mavedreining, AD/HD problem og hjertesykdommer. Hvilke problemer som går ut over levetiden til Whippet er der?

Det finns problemer i alle raser, helt sikkert, men det er da noen raser som har mer problemer med blindhet, døvhet, HD, hudsykdommer osv osv enn andre. Viss man skal si at alle rasene er like, og at det bare er opp til linjene blir det jo litt merkelig.

Så, viss man skal kjøpe en rasehund i dag, hvordan skal man da gå frem for å få en GD som lever til den blir 12 år? Finns det noe oppskrift på det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dette er jeg enig i. Å ha en hund i maange år er ikke nødvendigvis det viktigste, en hund kan godt bli opp til ti år, så lenge den holder seg stort sett frisk frem til da. Alle hunder dør jo til slutt, men det som har vært veldig negativt med vår hund er alle de tingene underveis. Betennelser, hjertemedisin, tannproblemer, tarmsystem ++, Alt mulig har vært feil. Disse har ikke vært dødsårsaker, men har tilsammen hopet seg opp og blir til plage for hund og eier. Er ikke noe gøy å stadig vekk ha syk hund.

Det forstår jeg veldig godt - kroniske plager påvirker hverdagen og livskvaliteten til både hund og eier. Allergier, betennelser, kløe og tilsvarende er ofte mer plagsomt enn en svak grad av PL eller HD.

Når det er sagt, er det også fort gjort å bli brent om ens første hund av en rase har en del plager. Det er ikke sikkert at rasen er problemet, men linjene/kombinasjonen.

Generelt til tråden:

En annen måte å validere helse og levealder, er jo å bla i utstillingskatalogen og se hvilke raser det stiller veteran i. På NKK Lillestrøm nå var cirka ti prosent av de påmeldte bernerne veteraner. Ja, mange henter fram de eldre hundene sine til den utstillingen fordi det er mulig å vinne tittel. Men det er i hvert fall hunder å hente fram, veteraner som lever og er i kondisjon til å stilles. Ganske hefitg å se ti velholdte veteraner, hvor flere av dem kunne hevde seg i BHK og BTK, både på Lillestrøm og andre utstillinger gjennom året. Jeg synes det er et viktig sunnhetstegn, særlig på en rase mange er av en oppfatning at dør i femårsalderen.

Det er andre raser hvor jeg ikke kan huske å ha sett en veteran på flere år. Hvor er de, hvorfor blir de ikke stilt? Er det kanskje ikke så mange som når åtteårsalderen, eventuelt som ikke bærer alderen bra nok?

Det er ikke vitenskapelig statistikk, men det er interessant empiri lell.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dette er jeg enig i. Å ha en hund i maange år er ikke nødvendigvis det viktigste, en hund kan godt bli opp til ti år, så lenge den holder seg stort sett frisk frem til da. Alle hunder dør jo til slutt, men det som har vært veldig negativt med vår hund er alle de tingene underveis. Betennelser, hjertemedisin, tannproblemer, tarmsystem ++, Alt mulig har vært feil. Disse har ikke vært dødsårsaker, men har tilsammen hopet seg opp og blir til plage for hund og eier. Er ikke noe gøy å stadig vekk ha syk hund.

Du har nå en rase som er svært plaget av sykdommer, og det er derfor ikke så "rart" at du har en hund som har slitt mye med helsen opp igjennom. Det er ofte vanskelig å legge fra seg dårlige erfaringer og tenke med "friskt mot" når man skal velge ny hund, been there done that, men det står faktisk ikke helt så ille til med de aller fleste rasene som det gjør med cavalieren.

Velg rase med hjertet, og ta deg tid til å finne en oppdretter du stoler på og som har fornøyde valpekjøpere med friske og langtlevende hunder; da går det som regel veldig bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har nå en rase som er svært plaget av sykdommer, og det er derfor ikke så "rart" at du har en hund som har slitt mye med helsen opp igjennom. Det er ofte vanskelig å legge fra seg dårlige erfaringer og tenke med "friskt mot" når man skal velge ny hund, been there done that, men det står faktisk ikke helt så ille til med de aller fleste rasene som det gjør med cavalieren.

Velg rase med hjertet, og ta deg tid til å finne en oppdretter du stoler på og som har fornøyde valpekjøpere med friske og langtlevende hunder; da går det som regel veldig bra :)

Dette er jeg fullt og helt klar over :-) Men vi kjøpte cavalier når jeg var 10 år, og foreldrene mine sikkert ikke var så nøye i utplukking. Den gang var en snill og kjærlig familiehund det viktigste :innocent: Det er riktig nok jeg som har, og alltid har hatt mest interesse for hund og vet kanskje litt mer hva som er lurt å gjøre av "gransking" før man skaffer seg hund! Så noen cavalier blir det ikke neste gang, tror jeg, selv om det er en fin og hengiven rase. Det er som du sier en rase som er kjent for å ha mye helseproblem, så nå er jeg ute etter en som kanskje ikke er så høyt oppe på den lista

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såsant så sant SFX!

Og det at hunder kan leve til de er 15 er en fin ting, men hvor mange individer i rasen gjøre egentlig det? La oss ta whippet, som jeg har blitt bedre kjent med ila høsten, de er en langtlevende rase sies det, men det er ikke så mange som blir over 12 år, de fleste dør da av alderdom. Noen blir selvsagt eldre, men ikke de aller aller fleste. Litt snedig da at dette ikke er så mye eldre enn alderen de fleste giganter dør, når de dør av alderdom. Joda, flere whippets opplever alderdomsdøden enn giganter, det er ingen tvil om det, men forventet levealder uten sykdom er faktisk ikke så forskjellig som man skulle tro. Og dette tror jeg gjelder de aller fleste raser, de har et makspotensiale som ikke er så voldsomt ulikt som vi skal ha det til.

Er det så rart? De er da samme art?

EDIT: Jeg vet om flere whippeter som er eldre enn 12 år, opp til flere år eldre, så det er jo heller ikke slik at 12 år er en grense for whippetene. Hvor mange GD vet du om som lever til de er 15-16 år? Jeg trenger bare å se til stamtavlen til min egen hund, og jeg ville finne flere individer opp i denne alderen. Levealder kan vel også styres av mange ting, også for i utgangspunktet "friske" hunder, som kosthold og fysisk aktivitet gjennom livet - vil jeg tro, i hvert fall?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bytter rase nå. Ikke fordi at belgeren nødvendigvis er en rase med mange sykdommer, det har den ikke, de er stort sett friske. Bortsett fra mine. Mine blir sjuke og avlives for unge. At belgere som dør av alderdom er mye eldre enn hva min eldste belger har vært (8 år) er meg revnende likegyldig - det gjør det faktisk bare enda mer bittert at min eldste belger bare ble 8 år, når det er andre belgere som blir 15 og 16 år. Bare som en digresjon til gjennomsnittsalder-debatten deres.

Javel, så finnes det giganter som blir veteraner, men hvor mange av dem blir det? Det er vel ikke helt tatt ut av det blå alt pratet om at det er lav gjennomsnittsalder på gigantene? Akkurat som at det ikke er tatt helt ut av det blå at miniatyrer har høy gjennomsnittsalder, selv om det er en og annen som dør før de blir voksne blant de også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Javel, så finnes det giganter som blir veteraner, men hvor mange av dem blir det? Det er vel ikke helt tatt ut av det blå alt pratet om at det er lav gjennomsnittsalder på gigantene? Akkurat som at det ikke er tatt helt ut av det blå at miniatyrer har høy gjennomsnittsalder, selv om det er en og annen som dør før de blir voksne blant de også.

Etter min mening må en sette "lav" og "høy" i kontekst - det er ikke rettferdig å forvente det samme av alle raser. Det er i mitt hode forskjell på lav gjennomsnittsalder og lavere gjennomsnittsalder.

Ta de to rasene vi har hatt, for eksempel, hvor det er ulike forventninger til hvor gammel en berner sennenhund versus en shih tzu skal bli. Det finnes både veterinær forskning og forskning fra fôrprodusentene som kan gi en noen pointers på hva en kan forvente og forlange. En åtte år gammel berner sennenhund er en mye eldre hund enn en åtte år gammel shih tzu. Det er bare å se på de ulike tabellene hvor en kalkulerer om hundeår til menneskeår. Omregningstabellen er annerledes for giganter enn for miniatyrer. Satt på spissen er det naturstridig å forvente at alle raser blir minst 15 år gamle, fordi de har ulike forutsetninger til dette.

Berner har lavere gjennomsnittsalder enn shih tzu, men de har også lav gjennomsnittsalder i forhold til hva en kan forvente av tilsvarende raser. Når jeg gransker linjer, levealder, helse og dødsårsak - så setter jeg jo dette opp mot et rasemedian, ikke et hundemedian. Hvis alle besteforeldrene til avlsdyrene har blitt veteraner, så synes for eksempel jeg at det er bra på min rase - mens på en annen rase vil det være en selvfølge og ikke satt som et ekstra pluss når en vurderer kombinasjoner.

Velger en en bestemt rase, må en ta en del premisser med på kjøpet - og levealder er en slik variabel, etter min mening. Det er naivt å forvente at en berner er halvveis i livet når den entrer veteranringen, men det skal ikke være utopisk å få stille berner i veteran heller.

Som en kuriositet kan jeg nevne at raseklubben vår fører en liste over de som har passert åtte år, og blir rapportert inn som levende av eier eller oppdretter. Per i dag er det 102 hunder på den lista.

I vårt rasemiljø - sett i en internasjonal kontekst - er det gjort et stort arbeid for å sette fokus på levealder, dødsårsak, avlsstrategi OG synliggjøring av gamle hunder for å kunne bruke de linjene i avl.

Jeg påstår ikke at min rase er noe sunnere eller bedre enn nuffe, leonberger, py eller st. bernhardshund - sammenlignbare raser, men jeg har aldri funnet tilsvarende tallmateriale for dem. Men det burde dermed være en trygghet i å velge berner, fordi en kan forvente at oppdretter har levealder som faktor i sitt arbeid. For fem år siden så en under planlagte kull på hjemmesidene stamtavler med navn, titler og status for HD og AA. Nå er det normalt at det også står levealder og dødsårsak.

Men så har også valpekjøperne et ansvar for å sjekke ting og gjøre sin research. Det eneste vi vet sikkert når vi driver med hund, er at alle hunder dør, og de fleste dør av noe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en rase som man kan gå til hvilkensomhelst oppdretter og ha akkurat samme sjangen for å få en frisk eller syk hund. Og jeg tror ikke det er unikt - det er ikke sånn at det finnes puppyfarms og gærninger som oppdrettere i alle raser, liksom..

At jeg, personlig, mener at man har større muligheter for å få en penere hund hos enkelte er en helt annen sak - og ikke relevant for verken levealder eller generell helse.

Også blir det jo debatten om "skrivebordsproblem" - har hunden virkelig en dårlig helse når det eneste som er feil er en diagnose som ikke merkes i dagliglivet eller levealderen? F.eks. en svak HD som aldri kommer til å påvirke hunden i det hele tatt. Eller en allergi mot noe kjempesært som er lett å unngå.

Ellers er jeg veldig enig i SFX - ang. levealder er utstillinger faktisk ganske interessant. Det er endel raser som forsvant fra veteranfinalene når aldersgrensen ble øket fra 7 til 8 år, dessverre. Unntak finnes, selvsagt - husker en GD som ble 2 mestvinnende veteran alle raser i Danmark for noen år siden.

Men tilbake til gigantrasene - var det ikke slik at man oftere så nuffer i veteranringene tidligere? Nå ser man dem liksom aldri...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...