Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Såsant så sant SFX!

Og det at hunder kan leve til de er 15 er en fin ting, men hvor mange individer i rasen gjøre egentlig det? La oss ta whippet, som jeg har blitt bedre kjent med ila høsten, de er en langtlevende rase sies det, men det er ikke så mange som blir over 12 år, de fleste dør da av alderdom. Noen blir selvsagt eldre, men ikke de aller aller fleste. Litt snedig da at dette ikke er så mye eldre enn alderen de fleste giganter dør, når de dør av alderdom. Joda, flere whippets opplever alderdomsdøden enn giganter, det er ingen tvil om det, men forventet levealder uten sykdom er faktisk ikke så forskjellig som man skulle tro. Og dette tror jeg gjelder de aller fleste raser, de har et makspotensiale som ikke er så voldsomt ulikt som vi skal ha det til.

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du, jeg har hatt begge deler, både valp og voksen. Man knytter ikke mindre bånd til hunder man får som voksne. Ikke i det hele tatt.

Det finnes jo massevis av raser som ikke har noen gjennomgående og faretruende helsestatus. Noe "rusk" finnes på de fleste, og er man uheldig så er ingen levende vesen immun for sykdommer, så alle kan

Mange mynder sies å være ganske friske.

Skrevet

Såsant så sant SFX!

Og det at hunder kan leve til de er 15 er en fin ting, men hvor mange individer i rasen gjøre egentlig det? La oss ta whippet, som jeg har blitt bedre kjent med ila høsten, de er en langtlevende rase sies det, men det er ikke så mange som blir over 12 år, de fleste dør da av alderdom. Noen blir selvsagt eldre, men ikke de aller aller fleste. Litt snedig da at dette ikke er så mye eldre enn alderen de fleste giganter dør, når de dør av alderdom. Joda, flere whippets opplever alderdomsdøden enn giganter, det er ingen tvil om det, men forventet levealder uten sykdom er faktisk ikke så forskjellig som man skulle tro. Og dette tror jeg gjelder de aller fleste raser, de har et makspotensiale som ikke er så voldsomt ulikt som vi skal ha det til.

Jeg har vanskelig med å forstå dette resonnementet.

Man skal kun ta gjennomsnittsalderen av Grand Danois som ikke lider av noen rasetypiske sykdommer og sammenligne dem med alle Whippethunder?

Jeg har selv hatt GD, og jeg har kun èn gang møtt noen som har hatt en GD som ble 12 år, og samtlige, tidligere og nåværende eiere sier at det er vasnkelig med rasen at de ikke lever så lenge.

Jeg er 100% enig i at man ikke nødvendigvis ikke skal velge en hund etter hvor gammel den blir, men forstår ikke helt hvor dette bærer hen. Problem som er allment kjent for GD er mavedreining, AD/HD problem og hjertesykdommer. Hvilke problemer som går ut over levetiden til Whippet er der?

Det finns problemer i alle raser, helt sikkert, men det er da noen raser som har mer problemer med blindhet, døvhet, HD, hudsykdommer osv osv enn andre. Viss man skal si at alle rasene er like, og at det bare er opp til linjene blir det jo litt merkelig.

Så, viss man skal kjøpe en rasehund i dag, hvordan skal man da gå frem for å få en GD som lever til den blir 12 år? Finns det noe oppskrift på det?

Skrevet

Ja, dette er jeg enig i. Å ha en hund i maange år er ikke nødvendigvis det viktigste, en hund kan godt bli opp til ti år, så lenge den holder seg stort sett frisk frem til da. Alle hunder dør jo til slutt, men det som har vært veldig negativt med vår hund er alle de tingene underveis. Betennelser, hjertemedisin, tannproblemer, tarmsystem ++, Alt mulig har vært feil. Disse har ikke vært dødsårsaker, men har tilsammen hopet seg opp og blir til plage for hund og eier. Er ikke noe gøy å stadig vekk ha syk hund.

Det forstår jeg veldig godt - kroniske plager påvirker hverdagen og livskvaliteten til både hund og eier. Allergier, betennelser, kløe og tilsvarende er ofte mer plagsomt enn en svak grad av PL eller HD.

Når det er sagt, er det også fort gjort å bli brent om ens første hund av en rase har en del plager. Det er ikke sikkert at rasen er problemet, men linjene/kombinasjonen.

Generelt til tråden:

En annen måte å validere helse og levealder, er jo å bla i utstillingskatalogen og se hvilke raser det stiller veteran i. På NKK Lillestrøm nå var cirka ti prosent av de påmeldte bernerne veteraner. Ja, mange henter fram de eldre hundene sine til den utstillingen fordi det er mulig å vinne tittel. Men det er i hvert fall hunder å hente fram, veteraner som lever og er i kondisjon til å stilles. Ganske hefitg å se ti velholdte veteraner, hvor flere av dem kunne hevde seg i BHK og BTK, både på Lillestrøm og andre utstillinger gjennom året. Jeg synes det er et viktig sunnhetstegn, særlig på en rase mange er av en oppfatning at dør i femårsalderen.

Det er andre raser hvor jeg ikke kan huske å ha sett en veteran på flere år. Hvor er de, hvorfor blir de ikke stilt? Er det kanskje ikke så mange som når åtteårsalderen, eventuelt som ikke bærer alderen bra nok?

Det er ikke vitenskapelig statistikk, men det er interessant empiri lell.

  • Like 1
Skrevet

Ja, dette er jeg enig i. Å ha en hund i maange år er ikke nødvendigvis det viktigste, en hund kan godt bli opp til ti år, så lenge den holder seg stort sett frisk frem til da. Alle hunder dør jo til slutt, men det som har vært veldig negativt med vår hund er alle de tingene underveis. Betennelser, hjertemedisin, tannproblemer, tarmsystem ++, Alt mulig har vært feil. Disse har ikke vært dødsårsaker, men har tilsammen hopet seg opp og blir til plage for hund og eier. Er ikke noe gøy å stadig vekk ha syk hund.

Du har nå en rase som er svært plaget av sykdommer, og det er derfor ikke så "rart" at du har en hund som har slitt mye med helsen opp igjennom. Det er ofte vanskelig å legge fra seg dårlige erfaringer og tenke med "friskt mot" når man skal velge ny hund, been there done that, men det står faktisk ikke helt så ille til med de aller fleste rasene som det gjør med cavalieren.

Velg rase med hjertet, og ta deg tid til å finne en oppdretter du stoler på og som har fornøyde valpekjøpere med friske og langtlevende hunder; da går det som regel veldig bra :)

Skrevet

Du har nå en rase som er svært plaget av sykdommer, og det er derfor ikke så "rart" at du har en hund som har slitt mye med helsen opp igjennom. Det er ofte vanskelig å legge fra seg dårlige erfaringer og tenke med "friskt mot" når man skal velge ny hund, been there done that, men det står faktisk ikke helt så ille til med de aller fleste rasene som det gjør med cavalieren.

Velg rase med hjertet, og ta deg tid til å finne en oppdretter du stoler på og som har fornøyde valpekjøpere med friske og langtlevende hunder; da går det som regel veldig bra :)

Dette er jeg fullt og helt klar over :-) Men vi kjøpte cavalier når jeg var 10 år, og foreldrene mine sikkert ikke var så nøye i utplukking. Den gang var en snill og kjærlig familiehund det viktigste :innocent: Det er riktig nok jeg som har, og alltid har hatt mest interesse for hund og vet kanskje litt mer hva som er lurt å gjøre av "gransking" før man skaffer seg hund! Så noen cavalier blir det ikke neste gang, tror jeg, selv om det er en fin og hengiven rase. Det er som du sier en rase som er kjent for å ha mye helseproblem, så nå er jeg ute etter en som kanskje ikke er så høyt oppe på den lista

Skrevet

Såsant så sant SFX!

Og det at hunder kan leve til de er 15 er en fin ting, men hvor mange individer i rasen gjøre egentlig det? La oss ta whippet, som jeg har blitt bedre kjent med ila høsten, de er en langtlevende rase sies det, men det er ikke så mange som blir over 12 år, de fleste dør da av alderdom. Noen blir selvsagt eldre, men ikke de aller aller fleste. Litt snedig da at dette ikke er så mye eldre enn alderen de fleste giganter dør, når de dør av alderdom. Joda, flere whippets opplever alderdomsdøden enn giganter, det er ingen tvil om det, men forventet levealder uten sykdom er faktisk ikke så forskjellig som man skulle tro. Og dette tror jeg gjelder de aller fleste raser, de har et makspotensiale som ikke er så voldsomt ulikt som vi skal ha det til.

Er det så rart? De er da samme art?

EDIT: Jeg vet om flere whippeter som er eldre enn 12 år, opp til flere år eldre, så det er jo heller ikke slik at 12 år er en grense for whippetene. Hvor mange GD vet du om som lever til de er 15-16 år? Jeg trenger bare å se til stamtavlen til min egen hund, og jeg ville finne flere individer opp i denne alderen. Levealder kan vel også styres av mange ting, også for i utgangspunktet "friske" hunder, som kosthold og fysisk aktivitet gjennom livet - vil jeg tro, i hvert fall?

  • Like 1
Skrevet

Jeg bytter rase nå. Ikke fordi at belgeren nødvendigvis er en rase med mange sykdommer, det har den ikke, de er stort sett friske. Bortsett fra mine. Mine blir sjuke og avlives for unge. At belgere som dør av alderdom er mye eldre enn hva min eldste belger har vært (8 år) er meg revnende likegyldig - det gjør det faktisk bare enda mer bittert at min eldste belger bare ble 8 år, når det er andre belgere som blir 15 og 16 år. Bare som en digresjon til gjennomsnittsalder-debatten deres.

Javel, så finnes det giganter som blir veteraner, men hvor mange av dem blir det? Det er vel ikke helt tatt ut av det blå alt pratet om at det er lav gjennomsnittsalder på gigantene? Akkurat som at det ikke er tatt helt ut av det blå at miniatyrer har høy gjennomsnittsalder, selv om det er en og annen som dør før de blir voksne blant de også.

Skrevet

Javel, så finnes det giganter som blir veteraner, men hvor mange av dem blir det? Det er vel ikke helt tatt ut av det blå alt pratet om at det er lav gjennomsnittsalder på gigantene? Akkurat som at det ikke er tatt helt ut av det blå at miniatyrer har høy gjennomsnittsalder, selv om det er en og annen som dør før de blir voksne blant de også.

Etter min mening må en sette "lav" og "høy" i kontekst - det er ikke rettferdig å forvente det samme av alle raser. Det er i mitt hode forskjell på lav gjennomsnittsalder og lavere gjennomsnittsalder.

Ta de to rasene vi har hatt, for eksempel, hvor det er ulike forventninger til hvor gammel en berner sennenhund versus en shih tzu skal bli. Det finnes både veterinær forskning og forskning fra fôrprodusentene som kan gi en noen pointers på hva en kan forvente og forlange. En åtte år gammel berner sennenhund er en mye eldre hund enn en åtte år gammel shih tzu. Det er bare å se på de ulike tabellene hvor en kalkulerer om hundeår til menneskeår. Omregningstabellen er annerledes for giganter enn for miniatyrer. Satt på spissen er det naturstridig å forvente at alle raser blir minst 15 år gamle, fordi de har ulike forutsetninger til dette.

Berner har lavere gjennomsnittsalder enn shih tzu, men de har også lav gjennomsnittsalder i forhold til hva en kan forvente av tilsvarende raser. Når jeg gransker linjer, levealder, helse og dødsårsak - så setter jeg jo dette opp mot et rasemedian, ikke et hundemedian. Hvis alle besteforeldrene til avlsdyrene har blitt veteraner, så synes for eksempel jeg at det er bra på min rase - mens på en annen rase vil det være en selvfølge og ikke satt som et ekstra pluss når en vurderer kombinasjoner.

Velger en en bestemt rase, må en ta en del premisser med på kjøpet - og levealder er en slik variabel, etter min mening. Det er naivt å forvente at en berner er halvveis i livet når den entrer veteranringen, men det skal ikke være utopisk å få stille berner i veteran heller.

Som en kuriositet kan jeg nevne at raseklubben vår fører en liste over de som har passert åtte år, og blir rapportert inn som levende av eier eller oppdretter. Per i dag er det 102 hunder på den lista.

I vårt rasemiljø - sett i en internasjonal kontekst - er det gjort et stort arbeid for å sette fokus på levealder, dødsårsak, avlsstrategi OG synliggjøring av gamle hunder for å kunne bruke de linjene i avl.

Jeg påstår ikke at min rase er noe sunnere eller bedre enn nuffe, leonberger, py eller st. bernhardshund - sammenlignbare raser, men jeg har aldri funnet tilsvarende tallmateriale for dem. Men det burde dermed være en trygghet i å velge berner, fordi en kan forvente at oppdretter har levealder som faktor i sitt arbeid. For fem år siden så en under planlagte kull på hjemmesidene stamtavler med navn, titler og status for HD og AA. Nå er det normalt at det også står levealder og dødsårsak.

Men så har også valpekjøperne et ansvar for å sjekke ting og gjøre sin research. Det eneste vi vet sikkert når vi driver med hund, er at alle hunder dør, og de fleste dør av noe.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en rase som man kan gå til hvilkensomhelst oppdretter og ha akkurat samme sjangen for å få en frisk eller syk hund. Og jeg tror ikke det er unikt - det er ikke sånn at det finnes puppyfarms og gærninger som oppdrettere i alle raser, liksom..

At jeg, personlig, mener at man har større muligheter for å få en penere hund hos enkelte er en helt annen sak - og ikke relevant for verken levealder eller generell helse.

Også blir det jo debatten om "skrivebordsproblem" - har hunden virkelig en dårlig helse når det eneste som er feil er en diagnose som ikke merkes i dagliglivet eller levealderen? F.eks. en svak HD som aldri kommer til å påvirke hunden i det hele tatt. Eller en allergi mot noe kjempesært som er lett å unngå.

Ellers er jeg veldig enig i SFX - ang. levealder er utstillinger faktisk ganske interessant. Det er endel raser som forsvant fra veteranfinalene når aldersgrensen ble øket fra 7 til 8 år, dessverre. Unntak finnes, selvsagt - husker en GD som ble 2 mestvinnende veteran alle raser i Danmark for noen år siden.

Men tilbake til gigantrasene - var det ikke slik at man oftere så nuffer i veteranringene tidligere? Nå ser man dem liksom aldri...

Susanne

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...