Gå til innhold
Hundesonen.no

"Spøkelsesalderen" - hva kommer dette av?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har hørt mye snakk om spøkelsesalderen, men aldri erfart dette selv - før nå for et par dager siden. Ozu er nå 5,5 måneder, og i dag på tur så stoppet han plutselig opp ved starten av en nedoverbakke og begynte å oppføre seg helt rart. Bakken var helt tom, og jeg verken så eller hørte noen i området. Men han stirret på... et eller annet, og bjeffet, knurret, hoppet rundt og hadde til og sittestreik en liten stund. Han er generelt sett ganske tøff miljømessig, og kan gå forbi byggearbeid, busser og annet bråkeri uten å bry seg noe særlig. Men etter eller annet i den bakken som jeg ikke så var tydeligvis så skummelt at det måtte både bjeffes og knurres på, og helst ikke gås forbi heller.

Jeg oppførte meg som vanlig og lokket ham med meg, og etter noen meter gikk det over og vi gikk videre. Men det var "noe" i den bakken som han knapt våget å gå forbi. Det var temmelig sært. Hadde jeg ikke lest om den oppførselen på forhånd, så hadde jeg lurt på om det var et gjenferd han så. smiley-tongue-out.gif

Men jeg lurer på hva dette er for noe? Hvorfor får valper en slik oppførsel ovenfor... ingenting?

Skrevet

Men jeg lurer på hva dette er for noe? Hvorfor får valper en slik oppførsel ovenfor... ingenting?

Fordi valper er mongo og lever etter en egen "rasjonalitet". :P Det store problemer med spøkelsesalderen er jo at all merkelig atferd eller miljøsvakhet unnskyldes med at bikkja nettopp er i den perioden.

  • Like 1
Skrevet

Haha, utrolig festlig. I jula i fjor oppdaget Auris "plutselig" julekulene som da hadde vært i vinduet i to uker. Og de var SKUMLE!

Personlig tror jeg ikke det er annet en en form for lek (uten at jeg er en hundeekspert).

Skrevet

Det er en vel aturlig aldringprosess hos de fleste dyr. Hos noen individer er det tydeligere enn hos andre.

Som barn/valp er man helt bekymringsfri og vet ikke hva som er farlig og ikke. Etterhvert som man blir eldre må man ta større ansvar for seg selv og oppdager at man faktisk må passe seg for noen ting. Akkurat i den fasen er det naturlig at man blir litt ekstra forsiktig og er litt "føre var". Med erfaring og mer modning forstår man hva som er farlig, og hva som bare en skygge, søppelkasse o.l. :P

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...