Gå til innhold
Hundesonen.no

Betaler i dyre dommer for "barnehageplass" til hunden


MiO
 Share

Recommended Posts

Hunddagis er topp! I Sverige er det omtrent obligatorisk pga lovbegrensningen for hvor lenge hunder kan være alene hjemme. Mange på arbeidstrening som er ansatt som assistenter på hunddagis. Burde da være marked for dagis i Norge også, hvis man kopierer litt mer av forretningsmodellen til svenskene? Jeg vil GJERNE betale for å vite at guttungen her blir tatt hånd om. Vil bare ikke ha ham i ren kennel, og heller ikke hos noen som synes det er en gylden mulighet for å testet egne trenerferdigheter... Hundedagmamma, det er det jeg vil ha. Og betaler gjerne for det! Gleden ved å ikke ha barn - da kan jeg bruke alle penga på bikkja *lol*

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg tenker på noe sånt hvis jeg blir ufør. Ikke så mange, eller store, men å ha et par tre småhunder hos meg på dagtid, hadde vært koselig, det. Da hadde jeg ikke trengt å ha mer enn èn egen hund, heller. En tur i parken eller skogen, ville jeg jo gått, uansett. Nå planlegger jeg ikke å bli hjemme på heltid, men prognosene for mine greier tilsier at det nok vil skje. Litt ekstra penger, ville gjort seg når inntekten daler. Men jeg vil få hunder levert og hentet hos meg :) Timesbasis eller fast, nei det har jeg ikke tenkt på :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så teit i huet at jeg ikke hadde stolt på noen fremmede til å ta vare på bikkja mi, for jeg hadde vært livredd at hun enten hadde forsvunnet mens alle ble sluppet løs, skadet under lek med andre hunder eller at de ikke klarte å passe på alle hundene hele tiden så hun hadde spist noe hun ikke burde :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes flere, fantes en i Oslo hvertfall og er en i Bærum.

Jeg syntes ikke leken alltid blir så hyggelig på begrenset område og når man står i ro.

Jeg tenker og at det kan være stressende for hunden å måtte forholde seg til andre hunder en hel dag.

Så sånn sett syntes jeg hundelufting er bedre, der de får en god tur hvor man beveger seg i terrenget og så kommer hjem til seg selv og får slappe av igjen. Da er det heller ikke så mange av gangen (ihvertfall ikke hos oss.)

Men det er ikke så rart jeg mener det når jeg jobber som hundelufter, selv om jeg hadde ment det samme uansett.

Unntaket er noe slikt Ida skisserer som virker mye roligere og stabilt. Og vi hadde en kunde som sluttet hos oss og begynte i barnehagen istedet, pga sepereasjonsangst og da var barnehagen bedre for ham. :)

Men alltid når det er slike saker så skal media fokusere på hvor mye det koster. Virker av og til som de syntes det er ufyselig at folk bruker mye penger på dyrene sine. Og klart, noen mener sikkert at pengene burde gått til mennesker istedet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyret mitt har vært på det en dag og to når han bodde hos min mor. Helt klart et veldig bra tilbud!

Vi brukte forøvrig Solhaug hundepensjonat sitt tilbud. http://www.123hjemmeside.no/solhaug-hundepensjonat/17525031 De har store innhegninger ute hvor hundene får springe løst. Han har tidligere vært på et kennel opphold her og vi har vært superfornøyde begge gangene! Anbefales til alle i Sunnmørstraktene :)

Var vell 2 enkle dager han var der på "barnehage" da min mor tok ett sikkerhetskurs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri hatt mine hunder i barnehage, nettopp av de årsakene som Marie nevner. Det blir litt for stillestående for en shibafrøken med ekstremt stor radius og ikke minst en shibafrøken med stor intimsone å skulle forholde seg til så mange andre hunder på ett sted. For Aiko er det beste i verden å få ligge rolig og sove hele dagen, mens Imouto nok hadde kost seg glugg i hjel med hundelufting, bortsett fra at hun nok hadde satt grå hår i hodet på lufterne sine ved å dra med seg de andre bikkjene på hyss og jakt. :lol: Så ja, hun ville nok gått i bånd i alle fall i starten. :P

(Hun starta sin karriere som 5 mnd gammelt knertmonster på valpetreff på Hønefoss, ved å ta seg en sveng over snøvollen med alle de gøyeste valpene etter seg. Instruktøren sto og så på, og utbrøyt lakonisk: "Det der har aldri hendt før, de vil jo liksom være sammen med oss". :icon_redface: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marie, hvordan gjør dere det ifht å ha hunder løse?

Vi har de løse når det ikke er båndtvang, og i bånd i båndtvangen.

Vi går utenfor allfarvei for ikke å møte andre. Det hjelper også at vi går på formiddagen når de fleste andre er på jobb.

Har med godbiter og alle kommer når vi roper. :) Har ikke med vanskelige eller aggressive hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...