Gå til innhold
Hundesonen.no

Avskrav for din rase


monica_n
 Share

Recommended Posts

Rottweiler:

- Fri (A el B) på hofter

- Fri (A el B ) på albuer, dog C godkjennes hvis partneren er fri

- Øyslyst fri (minimum hvert 2.år når hunden går i avl)

- Bestått FA (Gjennomført FA med godkjent på skudd + bestått K-test godkjennes hvis partner har bestått FA)

- Utenlandsk mentaltest, ZTP ol er godkjent

- Tispen må ha minimum Ecxellent i åpen/bruksklasse

- Hannhunden må ha minimum 3 Ecxellent i åpen/bruksklasse (om jeg husker akkurat denne riktig)

- Det er ikke tillatt å avle på tann/bittfeil, testikkelfeil, og hunder som har vært behandlet for en rekke øyesykdommer (husker ikke alle)

- I tillegg er det krav om bruksmerritering for å kunne oppnå CERT på utstilling, så det motiverer forhåpentligvis til å avle på hunder som er bruksmeritterte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Jeg er helt sikker på at vi har en slik tråd fra før, men her kommer avlkravene for Norsk Hovawart Klubb (dog stemmer ikke utstillingresultat da det som står på klubbens side er gammelt.

Avlsregler

I Generelle bestemmelser

§ 1 Avlsrådet

Avlsrådet er et rådgivende organ for Norsk Hovawart Klubbs medlemmer. På forespørsel skal avlsrådet bistå med informasjon om aktuelle hunder og linjer.

Avlsrådet godkjenner paringer etter søknad. Søknad om godkjenning av paring skal være avlsrådet i hende minimum 2 måneder før forventet løpetid. Avlsrådet skal behandle søknader innen 1 måned etter at de er mottatt. Søknader som ikke inneholder relevant dokumentasjon for både tispe og hannhund vil ikke bli behandlet. Avlsrådet kan ikke godkjenne en søknad med mindre begge avlsdyrene oppfyller klubbens avlskrav jf §§ 7-12.

Oppdretter som er medlem av Norsk Hovawart Klubb er forpliktet til å sette seg inn i klubbens avlsregler.

§ 2 Hannhunder som er godkjente for avl

Liste over hannhunder som oppfyller Norsk Hovawart Klubbs avlskrav kan sendes ut på forespørsel.

En hannhundeier som er medlem i Norsk Hovawart Klubb, har rett til å få sin hannhund oppført på listen så fremt hunden oppfyller klubbens avlskrav og dokumentasjon på dette er sendt avlsrådet.

§ 3 Valpeformidling

Valper som er oppdrettet av medlem i Norsk Hovawart Klubb kan formidles gjennom klubben dersom paringen er godkjent av avlsrådet.

§ 4 Bruk av utenlandske hunder

Hunder bosatt i utlandet må oppfylle Norsk Hovawart Klubbs avlskrav for at paringen skal godkjennes.

Dersom hundens eier er medlem av International Hovawart Föderation (IHF)-tilknyttet klubb gjelder følgende særlige bestemmelser:

1. Søknad om godkjenning av paring skal sendes Norsk Hovawart Klubbs IHFrepresentant.

2. Mentaltest hund (MH) tilfredsstiller ikke IHFs krav til mentaltest. Den norskeide hunden må derfor ha bestått en av de øvrige testene nevnt i § 11 for at paringen skal kunne godkjennes

§ 5 Helseopplysninger

Oppdretter som er medlem i Norsk Hovawart Klubb er forpliktet til å gi helseopplysninger om tidligere kull på nærmere angitt skjema en gang per år. Søknad om godkjenning av paring vil ikke bli behandlet dersom helseopplysninger for foregående kalenderår ikke er gitt.

§ 6 Gebyr

Oppdretter plikter å betale et gebyr til avlsrådet for hver valp som lever til fylte 8 uker.

Gebyret er på 35 kroner pr. valp. Søknad om godkjenning av paring vil ikke bli behandlet dersom gebyr for foregående kull ikke er betalt.

Oppdretter plikter å gi melding til avlsrådet om antall levendefødte valper i kullet.

II Avlskrav

§ 7 Stamtavle

Begge foreldredyrene skal ha Federation Cynologique International (FCI) stamtavle med FCIs logo.

§ 8 Alder

Hannhunden skal ha fylt 30 måneder paringsdagen.

Tispen skal ha fylt 30 måneder paringsdagen. Det må gå minst 12 måneder mellom fødsel og neste paring.

§ 9 Eksteriør

Begge foreldredyrene skal være utstilt i åpen klasse på offisiell utstilling med minst 2. premie. For hunder med tittel korad eller ZTP stilles det ikke krav om utstilling. Det samme gjelder hunder med bestått eksteriørbedømmelse.

Begge foreldredyrene skal ha saksebitt eller tangbitt. Hunder som mangler flere enn to tenner av typen P1 eller M3, eller mangler andre tenner, kan ikke brukes i avl. Hundenes bitt- og tannstatus skal dokumenteres med veterinærattest. For hunder med tittel korad, ZTP eller med bestått eksteriørbedømmelse, kreves det ikke veterinærattest.

§ 10 Helse

Det forutsettes at begge foreldredyrene er klinisk friske. Ved lever shunt kan ikke helsøsken eller foreldredyr brukes i avl.

Minst halvparten av helsøsken inklusive avlsdyret, skal være HD-frie. Ikke-røntget hund regnes som dysplast. Ved dokumentert bortgang i kullet før fylte 12 måneder som ikke skyldes HD, tas disse ikke med i beregningen. For hunder født i andre land enn Norge, er det tilstrekkelig at avlsdyret er HD-fritt.

§ 11 Mentalitet

Begge avlsdyrene skal ha gjennomført mentaltest. Med mentaltest menes karaktertest, mentaltest hund (MH), funksjonsanalyse, svensk korning (mentaldel), ZTP eller liknende.

MH må være gjennomført med følgende resultat: 3-5 på moment 1a, 1b og 1c (tilgjengelighet) og 1-3 på moment 10 (skudd).

Minst en av foreldrene skal ha bestått funksjonsanalyse, svensk korning (mentaldel), ZTP eller liknende.

§ 12 Antall kull

En hund som har hatt to kull i Norge, kan bare få godkjent flere paringer dersom

1. minst 80 prosent av avkommet er HD-frie. Beregningen av andel HD-frie dyr, i henhold til § 10 siste ledd.

2. minst halvparten av avkommet har bestått kravene til mentaltest, i henhold til § 11.

3. hunden ikke har avkom med arvelige sykdommer.

---

Det som jeg VET er endret ang paring i utlandet er at hundene må være øyelyst.

K-test er ikke godkjent gjennom IHF lengre, så skal man pare utenlands må hunden ha bestått FA.

Og jeg vil gjerne vite om andre raseklubber har krav til hele kull (eller er hoffeklubben noe eget vedrørende det?)?

Har andre raseklubber krav til helse/mentalitet til avkom innen flere paringer kan godkjennes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen avlskrav. Desverre. Skulle vært noen helsetester som var obligatorisk, feks neuropati og hjertescan. Og jeg er veldig for mentaltesting, så at det ble laget egen profil for rasen hadde vært det beste.

Ingen avlskrav på noen av mynderasene :(

Og jeg er så enig med deg, spesielt ang hjertescan som jo dessverre kan bli et problem på noen av rasene våre om det ikke tas alvorlig. Levershunt er vel også et "problem" i din rase?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg sendte mail til rasegruppa og spurte om det var noe plan for å sette ned krav. Her er svaret jeg fikk:

Det er pr.idag ikke noen plan om å sette avlskrav for Staffordshire Bull Terrier.
Da vi er en gruppe under Norsk Terrier Klub må vi forholde oss til klubbens egne retningslinjer for avl.
Ellers er det Norsk Kennel Klubs etiske grunnregler for avl og oppdrett som gjelder.
Valpekjøp baseres alltid på gjensidig tillit mellom oppdretter og valpekjøper.
Rasegruppa og NTK oppfordrer potensielle valpekjøpere til å sette seg godt inn i rasen og til å etablere god kontakt med potensielle oppdrettere!

Skuffende!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen avlskrav på noen av mynderasene :(

Og jeg er så enig med deg, spesielt ang hjertescan som jo dessverre kan bli et problem på noen av rasene våre om det ikke tas alvorlig. Levershunt er vel også et "problem" i din rase?

Så ikke den før nå. Men ja det er en sykdom som kan oppstå. Heldigvis tester min oppdretter alle valpene før levering. Skulle også vært et krav for alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Border collie: Norsk sau og geit har som anbefaling at foreldre skal ha godkjent bruksprov, være friske og lytefrie og øyelyst.

Ingen krav for registrering.

Jeg ønsker at det skulle være krav om hd røntgen, øyelysing med dna testing og godkjent bruksprov. Utover det er mine ønsker svært urealistiske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På boxer.
KRAV TIL AVLSDYR

4.1.
I tillegg til helsekrav, skal et avlsdyr ha:
¤ Godt gemytt. Skal ha rasetypisk temperament.
¤ Det skal kunne forplante seg naturlig.

4.2.
Generelle retningslinjer for avl og oppdrett
¤ En tispe bør ikke pares før ved ca 20 mnd alder (normalt ved 2. løpetid.)
¤ En tispe som har fylt 7 år bør ikke brukes i avl.
¤ En tispe som har gjennomgått 2 keisersnitt skal ikke brukes i avl.
¤ En hannhund bør ikke være far til mer enn 5% av populasjonen de siste fem år.
Hannhund som har passert 5% skal offentliggjøres i Boxernytt og bør ikke få flere
avkom.


4.3.
Helsekrav til hunder som brukes i avl
Resultatene skal være oppnådd etter fylte 12 måneder, men før paring finner sted.

4.3.1.
Skal ha kjent HD grad.
Bør ha HD status fri A eller B.
Kan ha HD-C dersom indeksen er over 100.
Norskeide hunder bosatt i Norge skal ha røntgenresultat avlest i Norge.
Det gjøres oppmerksom på at ved bruk av hund med HD dekker de
fleste forsikringsselskaper ikke eventuelle veterinærutgifter ved
senere HD plager.


4.3.2.
Skal ha kjent Spondylose grad.
Skal ha status fri eller svak grad.
Om en hund har svak grad spondylose skal den kun parres med en hund som er fri for spondylose.
Norskeide hunder bosatt i Norge skal ha røntgenresultat avlest i Norge.

4.3.3.
Skal ha kjent Aortastenose /SAS grad.
Samlet grad for begge individer ikke kan overskride 2.
Undersøkelsen kan utføres av alle veterinærer og skal meldes inn til Norsk Boxerklubb på eget skjema.
Dersom avlesingen viser grad 2 må den bekreftes av en doppleravlesing for å kunne brukes i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...