Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjevemyositt


Gjest
 Share

Recommended Posts

Stakkars lille trollungen har fått påvist myositt :cry:

Jeg har litt problemer med å "samle meg" så legger heller ved linker til et par blogginnlegg for de som måtte være interessert.

http://www.kizzkizz...evemyositt.html

http://www.kizzkizz...gnose-satt.html

Jeg vil veldig gjerne ha litt hjelp, om noen har tid og ork.

Jeg leter etter god info om langtidsbruk av kortison (herunder også egne erfaringer), og erfaringer fra andre som har/har hatt hund med kjevemyositt.

Ifht. kortisonbruk; hva skal jeg se etter?

Har observert MYE tissing (og drikking), økt sult, tidvise skjelvinger i kroppen (ikke ute, men inne).

Jeg er kjemperedd for at hun skal bli gående med smerter, for det har vist seg at hun ikke sier fra før hun har VELDIG vondt...

Noen råd, og kloke ord på veien?

Alt mottas med takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min 12 år gamle tispe har levd de tre-fire siste årene på kortison. Først fikk hun en hestekur som ga resultat svært raskt. Deretter trappet vi langsomt ned. Nå går hun på en liten dose, men nok til at hun er symptomfri. Hun spiste ingen ting mens hun var dårlig. Nå tygger hun både bein og harde godiser. Vi ser ingen tegn til bivirkninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Stakkars lille trollungen har fått påvist myositt :cry:

Jeg har litt problemer med å "samle meg" så legger heller ved linker til et par blogginnlegg for de som måtte være interessert.

http://www.kizzkizz...evemyositt.html

http://www.kizzkizz...gnose-satt.html

Jeg vil veldig gjerne ha litt hjelp, om noen har tid og ork.

Jeg leter etter god info om langtidsbruk av kortison (herunder også egne erfaringer), og erfaringer fra andre som har/har hatt hund med kjevemyositt.

Ifht. kortisonbruk; hva skal jeg se etter?

Har observert MYE tissing (og drikking), økt sult, tidvise skjelvinger i kroppen (ikke ute, men inne).

Jeg er kjemperedd for at hun skal bli gående med smerter, for det har vist seg at hun ikke sier fra før hun har VELDIG vondt...

Noen råd, og kloke ord på veien?

Alt mottas med takk!

Trist *klemme på*

Men over til noe annet - kan du ikke bare drite i å bekymre deg for hva kortison gjør? Hun trenger kortison for å fungere ergo så er det litt meningsløst å tenke seg skrekkscenarioene langtidsbruk av kortison kan medføre. Du har ikke noe alternativ annet enn at om du lar være å bruke kortison så vil hunden din ha vanvittige smerter.

Jeg kommer aldri til å skjønne den tullete bekymringen for "hva skjer dersomatte hvisomatte" - enten så gir man hunden de medisinene den trenger for å ha det bra og gir den noen ekstra år og leve, eller så får man bare avlive. Det er ikke noe vits i å bekymre seg for bivirkninger når det ikke finnes andre alternativer.

Bivirkninger (langtidsbivirkninger) kommer ikke akutt over natten - mest sannsynlig så kan hunden din leve i mange mange år på kortison uten at du merker noe annet enn økt matlyst (de blir innmari sultne av kortison) - så slutt å bekymre deg, ha fokus på å gjøre livet hennes smertefritt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min 12 år gamle tispe har levd de tre-fire siste årene på kortison. Først fikk hun en hestekur som ga resultat svært raskt. Deretter trappet vi langsomt ned. Nå går hun på en liten dose, men nok til at hun er symptomfri. Hun spiste ingen ting mens hun var dårlig. Nå tygger hun både bein og harde godiser. Vi ser ingen tegn til bivirkninger.

Jeg vet ikke om du har hørt fra meg et annet sted...

Men i såfall (hvis det er snakk om samme sykdom), når kunne din hund få spise harde ting igjen?

Jeg har fått beskjed om at jeg skal gi bare myk mat (så jeg fôrer med V&H, og vurderer å tilsette kjøttbiter i tillegg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist *klemme på*

Men over til noe annet - kan du ikke bare drite i å bekymre deg for hva kortison gjør? Hun trenger kortison for å fungere ergo så er det litt meningsløst å tenke seg skrekkscenarioene langtidsbruk av kortison kan medføre. Du har ikke noe alternativ annet enn at om du lar være å bruke kortison så vil hunden din ha vanvittige smerter.

Jeg kommer aldri til å skjønne den tullete bekymringen for "hva skjer dersomatte hvisomatte" - enten så gir man hunden de medisinene den trenger for å ha det bra og gir den noen ekstra år og leve, eller så får man bare avlive. Det er ikke noe vits i å bekymre seg for bivirkninger når det ikke finnes andre alternativer.

Bivirkninger (langtidsbivirkninger) kommer ikke akutt over natten - mest sannsynlig så kan hunden din leve i mange mange år på kortison uten at du merker noe annet enn økt matlyst (de blir innmari sultne av kortison) - så slutt å bekymre deg, ha fokus på å gjøre livet hennes smertefritt.

Er jo det jeg må...

Men samtidig så har jeg behov for å vite og forstå.

Jeg tenker litt på immunforsvar også.

Tenker i grunn på mye, og kanskje burde jeg tenke mindre...

Men det er nytt, og det er nifst og det er vanskelig.

Tusen takk likevel :)

For på sett og vis har du jo rett (selv om jeg virkelig VIL lære noe av dette).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo en revmatisk sykdom der immunforsvaret angriper kroppen. Det er grunnen til at man står på kortison, for å roe ned immunforsvaret såpass at det ikke bryter ned kroppen. Så jeg er enig med Belgerpia, enten så gir du medisinene og satser på at det er lenge til du ser noen langtidsbivirkninger, eller så kan du egentlig bare bestemme deg for å la henne slippe - å leve med ubehandlet myositt vil gjøre henne verre.

Langtidsbivirkningene av kortson er ikke så mange som folk tror. På folk er det risiko for beinskjørhet, jeg går ut fra at en hund ikke lever lenge nok til å bli beinskjør, men det kan du i såfall forebygge ved å gi tilskudd av kalsium. Man får tynnere hud og nedsatt sårheling, så man får fortere rift og sånt, som heles tregere enn normalt. Muskelsvinn, som forebygges ved jevn mosjon (jeg må innrømme at jeg ikke er spesielt flink der sjøl *kremt*), og selvsagt redusert immunforsvar.

Sånn utenom det, så er det økt matlyst og tørste de mest synlige bivirkningene. Man har også lettere for å legge på seg, og man lagrer fettet mer rundt magen. Man kan også få økt hårvekst.

Min hund sto på kortison i sommer, og hun ble nesten desperat sulten og tørst. Hun sto på ganske høy dose (20 mg), men det hadde ingen effekt på kløa hennes, så jeg tok henne av det igjen.

Det vil jo bare være i perioder hunden din vil trenge større doser kortison, normalt så vil det nok holde med en vedlikeholdsdose. Jeg står selv på 5 mg i døgnet, men øker ved behov, og trapper ned igjen når jeg får ting under kontroll igjen (jeg har stått på kortison i nesten et hundeliv nå, det er 9 år i januar ;) ). Og for meg, så har det aldri vært et tema å ikke ta kortison. Det har så god effekt (når doseringa er riktig) at alle langtidsbivirkninger er verdt det. Jeg veit det forkorter livet mitt, men det gjør stadige betennelser også, kroppen blir utslitt av å prøve å bekjempe det hele tiden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe alternativ å ikke gi kortison, tanken har overhodet ikke slått meg (men jeg vet at det er normalt å trappe langsomt ned, ettersom målet er å se om man kan være uten, som derigjen neppe kommer til å fungere etter hva jeg har forstått.)

Jeg vil overhodet ikke gi opp, så lenge hunden er smertefri og fungerer bra.

Men jeg skal innrømme at jeg er bekymret, nettopp fordi hun har endret seg en del på enkelte områder.

Kanskje er alle endringene helt normale (noen er hvertfall tydeligvis det).

Hun har vært gjennom veldig mye på veldig kort tid.

Jeg håper bare at jeg evner å se det, om den dagen måtte komme,at det er nok.

Jeg er kjemperedd for å pine henne på noe vis.

Den stakkars lille trollungen har jo bare fått "alt" av merkelige ting.

Hun har vært operert to ganger for lyskebrokk, og så er det dette her da.

Veterinæren har fått en smørbrødliste med spørsmål, pr. mail, sånn at jeg ikke skal glemme noe (heller ikke svarene).

Har ikke lyst til å gjøre noen feil...

Er veldig godt å høre at flere har hatt hunder på kortison i årevis uten at det har vært større problemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...