Gå til innhold
Hundesonen.no

Ozus bildedagbok - hverdagen med en liten polarrev


Tabris
 Share

Recommended Posts

Ååh, det er så gøy å lese om fremskrittene deres! Og Ozu er jo fortsatt helt nydelig :heart:

Tusen takk! Og det er definitivt gøy å være den som nå får fremskritt. Også tror jeg at jeg er litt nyforelsket i gutten igjen, for tiden, jeg. :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 181
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det har skjedd noe her de siste ukene. Jeg har snakket et par ganger tidligere om at Ozu har forandret seg og redusert stresset etter chipen, noe som gjør passeringstreninger mye enklere. Men det

Jeg har en egen blogg hvor jeg oppdaterer jevnlig om Ozus utvikling og trening. Jeg drukner allerede bloggen og min egen Facebook-side i så mange bilder jeg våger, men har fortsatt flere til overs. Så

Posted Images

Som et lite eksperiment så filmet jeg vår aller første treningsøkt med post-it lapp som snutetarget, som er en av de 60 grunnferdighetene han skal kunne i klikkertrenerutdannelsen.

Ikke den vanskeligste øvelsen skal innrømmes, men dette har vi aldri gjort før. Og gøy å se hvor bra det gikk - og ikke minst hvor jobbevillig Ozu var. :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste ikke forrige innlegg før nå jeg. Men så utrolig gøy, sånnt får man nok skikkelig treningsmotivasjon av :D

Kjempemorsomt!

Takk! Ja, det er så motiverende - NÅ begynner treningen å bli gøy! For begge to. :D

Så gøy at dere har fremgang :D

Takk! Ja, det er så herlig og se. Nå kan jeg fint få inn fire-fem korte økter per dag, og gutten er fortsatt supermotivert for å jobbe. :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På søndag var vi på tur en hel gjeng - fem tobeinte og syv firbeinte! Alt gikk strålende, og alle hundene storkoste seg og gikk bra sammen. Var herlig å se hvor rolige alle var med hverandre - og ikke minst har Ozu så godt av slik sosialisering, da jeg har vært altfor dårlig på slikt. Jeg så at han var litt usikker i begynnelsen, og meldte mye inn til meg på turen. Men han tødde godt opp etterhvert, og på slutten var han og en liten myndeblanding i full firsprang og lek på marka.

Var nydelig vær hele dagen, og det ble tretimers skogstur i vårsola. :D

Noen bilder fra turen, de to første med mobilkamera (finner ikke laderen til kameraet), og de tre siste tatt av ei venninne som var med på turen. :)

10156049_10151951834616721_1491579413_n.

1899870_10151951836496721_2099675627_n.j

1509252_10151953240746721_1072878024_n.j

10157147_10151953240736721_2055800688_n.

1538704_10151953240726721_430003282_n.jp

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg filmet treningsøkten vår i dag, trente triks, helhetstrening og en grunnferdighet. Har klippet, tekstet, kommentert og lagt på musikk. Er kjempefornøyd med økten - Ozu var superflink, jobbet som en helt og, ikke minst, lekte kjempegodt selv om vi var ute. Kjempetrening.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Vi har hatt utrolig fint vær denne påsken, og jeg har vært på to langturer med gutten. Begge turene var på 4-5 timer, tror det er det lengste jeg har gått noengang. Men var bare herlig. Første turen gikk jeg med ei venninne og jenta hennes, andre turen gikk jeg i går alene. Skog, stillhet, sol, pelskledd selskap - kan det bli bedre?

Noen bilder fra turene:

Fredagsturen:

1797626_10152406031885645_88642264763905

10171063_10152406031935645_4672098675407

1501367_10151983668341721_89507909056854

Turen i går:

Viser ikke så godt på bildet, men det er bratt!

10254984_10151989933466721_6320245978455

10298785_10151990268991721_7667676426553

10269484_10151990269226721_8802427439157

10006938_10151990269401721_9209362120806

Jeg liker når alt du ser rundt deg er skog. Ingen biler, ingen hus, ingen folk. Bare oss to og skogen. :heart:

10153963_10151990269626721_5586198699696

1518022_10151990269861721_12644357026073

Det var en tøff vei oppover, spesielt i varmen som var, men SE den utsikten!

10261978_10151990272126721_2286313696473

10155426_10151990271896721_2642311854541

10013336_10151990020691721_1752714572032

Beste turkompisen, alltid blid og alltid nær. :heart:

10253917_10151990270016721_2645671306024

Noen hadde kastet fra seg en grillpølse i skogen - namme, sa Ozu.

1554360_10151990270466721_28202029336631

Også trekker jeg litt tilbake dette med lite jaktinstinkt. På vei nedover igjen var det et-eller-annet i krattet og grøfta han ville ta. Han var helt på styr og jeg måtte dra ham med. Jeg var redd det var hoggorm, så turde ikke undersøke så nøye. Aldri sett gutten så jaktivrig. Snodig nok skjedde dette tre ganger på vei ned, da han var i bånd og han fant noe i grøfta. Det skjedde ingenting slikt da vi var høyt oppe til topps og skogs. Snodig.

10264801_10151990270736721_2309507684144

På vei ned til sivilasjonen igjen...

1517823_10151990270866721_55774906910478

En dukkert gjør seg godt i varmen.

10247297_10151990271041721_7936908016209

10247248_10151990271201721_5123958759410

Rulle seg i gress er alltid gøy. Og snø. Og lyng. Og kratt. Rulle seg generelt er alltid gøy. :ahappy:

10157220_10151990271401721_5606064496826

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Tirsdag denne uken hadde vi konkurransetrening. Jeg hadde stor tro på at dette ville gå veien, jeg hadde bestemt meg for å vise 30 skritt fvf, noe han har gjort flere ganger når vi har trent på tur.

Det jeg ikke tok høyde for var at konkurransetreningen for første gang skulle foregå på gress. Jeg har aldri trent på gress, bare på grus og asfalt. Og det viste - gutten ville bare snuse og rulle seg, det er jo det han pleier å gjøre på gress. Med en gang vi kom oss av gressbanen og gikk mot bilen (som sto parkert på asfalt), så gikk han fvf som en prins. Det var temmelig tydelig at her trengtes det mer trening på ulike underlag!

Legger ved noen bilder som ble tatt, jeg kjenner jeg er litt imponert over at de klarte å fange de få sekundene han faktisk jobbet! (Var ikke klar over at han jobbet i det hele tatt, nesten, så hvordan de har klart å ta disse bildene, husker jeg ikke. Men ser på tredje bildet at han begynner å skli ut. :P ).

10274207_10152010521686721_9955066155929

10307185_10152010521776721_8731170399511

1526179_10152010521826721_79659627391765

1922245_10152010521941721_13841760615825

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Denne helga var det duket for 2. kurshelg i klikkertrenerutdanningen. Jeg har grugledet meg lenge siden vi skulle vise frem leksa vår - tre triks trenet inn ved hjelp av tre ulike metoder. Èn ting er hva Ozu kan gjøre hjemme og på tur, men han er en gutt som lett blir forstyrret av nye omgivelser, spesielt av lukter på bakken. Det er faktisk en større forstyrrelse for meg enn andre hunder.

Vi skulle vise slalom mellom beina, løpe rundt en gjenstand og "Lei seg" (legge seg med hodet på fanget mitt). Jeg hadde selvsagt klart å snuble i ham under slalomstreningen et par dager før, noe som gjorde han litt skeptisk til hele øvelsen. Så var spent på hvordan dette skulle gå.

Men til min store overraskelse så gjorde Ozu alle triksene på første forsøk! Jeg var så nervøs der vi skulle inn i hallen og instruktør + alle deltagerne satt og så på. Men gutten presterte over all forventning, og gjorde alt som han skulle. SÅ fornøyd! :D:D Så i dag fikk vi belønningen vår for triksene - en valgfri sjokolade og en klikker. :D

10264273_10152024999721721_5075042883566

Lørdagen var det fokus på og sette opp og følge en kriterieplan samt loggføre øktene, i henhold til definisjone på en vellykket repetisjon. Vi trente på klossen, og det gikk ikke så veldig bra. Han sto godt på klossen, men vi slet med å få noen bevegelser. Men var likevel veldig fornøyd med dagen - triksene var fullført kjempebra og han hadde lekt godt på øktene. (Ozu sliter med å leke på steder hvor han ikke er helt kjent og trygg). Så to av tre var ikke ille!

10355540_10152024999716721_7774114847028

(Det viser ikke, men på bildene ovenfor har jeg på meg sonen t-skjorta. :D ).

Søndagen gikk over all forventning. Vi trente med fokus på flyt, strategisk belønningsplassering, avstandsbelønning og omvendt lokking. Ozu var superflink - holdt ut hele dagen selv når han begynte å bli sliten, lekte småøkter hele dagen og @Sprettballen fikk ham til og med litt i lek. Noe som løsner der! Vi trente bli liggende med omvendt lokking, og der kunne min medhjelper (som igjen var @Sprettballen) stikke hånda med godbiter nesten oppi fjeset hans, friste og si "værsegod" - og gutten ble liggende og kikket på meg for belønning. Han var SÅ flink! :D:D:D

1403636_10152027128221721_80735061429623

965167_10152027128651721_905223307267992

1658603_10152027129036721_49611802685714

10285022_10152027130011721_7607340730507

885843_10152027130151721_369147594330224

10355507_10152027131151721_5751131044695

10357753_10152027131146721_8183341473900

Jeg er strålende fornøyd med helgen, ikke minst Ozus innsats. Lærte mye viktig om flyt, kriterieplan og strategisk belønningsplassering som gjorde at jeg fikk forbedret øvelser allerede i dag. Fikk ikke så mye lekse til neste gang - som ikke er før i september - så nå har jeg god tid på meg til å jobbe videre med grunnferdighetene. Gleder meg!

Ozu%20klikkertrening.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

I dag har vi vært på tur på Hellestøstranden. Aldri vært der før, så ble med @Sprettballen, @Orca og flere andre i kveld. Var ute i nesten to timer, og det var godt og se hvordan Ozu koste seg og hvor godt overens han gikk med de andre hundene. Slike gode sosialiseringer trenger han - og jeg. Er litt hønemor. :icon_redface:

Et lite bildedryss fra turen:

10406991_10152053349721721_5249186147591

1240448_10152053349821721_57908892850078

10387580_10152053350066721_6617029802898

1939730_10152053350326721_34673166906253

10312547_10152053350386721_5541596549584

10418257_10152053353486721_6906647596977

10259960_10152053353511721_2569980341806

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har vi vært på en 2,5 timers tur opp til Grindavatnet, et sted hvor tyskerne demmet opp et vann til bruk som drikkevann for lokalområde. Er fortsatt et bunkers-lignende bassengbygg og rørsystem igjen på turen. Ble litt varmt for gutten på slutten, de siste par hundre meterne til bilen i stekende sol og oppoverbakke. Han har sovet siden vi kom hjem, og ser fortsatt ikke snurten av gutten.

Rester fra et hus som sto her i hvert fall i krigens dager:

10329294_10152060649536721_9067404423029

Basseng-hus for å styre trykket fra dammen, bygget av tyskerne. Det er fliselagt innvendig.

10390171_10152060649671721_7946102277156

På vei oppover - min tidligere-vrikket ankel (som fortsatt er vond) likte IKKE de løse steinene, verken ned eller opp.

10364144_10152060649981721_7717635761763

Rør-utløpet:

10303871_10152060650161721_3441928847657

10419409_10152060650306721_1276154430218

Fortsetter innover, nydelig natur!

10291688_10152060650521721_4441654940070

Ozu fikk plutselig ferten av noe og dro meg et par meter inn i skogen. Der gikk han ivrig til angrep på fangsten - rester av et tørt pølsebrød! Jeg er mest imponert over at han luktet det - hvor mye lukter et tørt pølsebrød, liksom?

2014-05-29%2013.43.44.jpg

Og der når vi vannet!

1512640_10152060650716721_62744764872343

10364144_10152060650966721_8295652127503

Ozu svømmer! To til tre hele tak også! Må dokumenteres, vet ikke om jeg kommer til å få se det igjen. (Svømmingen var et uhell da han skle på en stein). :P

10376329_10152060651151721_3271620484531

Vi nyter naturen og været.

10275985_10152060651426721_6619786909915

10376317_10152060651616721_5083176078042

10389982_10152060651741721_3414200157698

10251927_10152060651906721_8443980110636

2014-05-29%2013.49.15.jpg

2014-05-29%2014.02.21.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ozu blir to år neste måned, og jeg har tenkt litt i det siste på hvor langt vi har kommet. Mange av dere her på sonen vet nok at jeg har hatt, og har enda, mine utfordringer med denne lille pelsdotten. Jeg har slitt med fokus, samarbeidsvilje, utager, usikkerhet og jevnt over en lite hyggelig unghundstid på mange måter.

Men når jeg tar et steg tilbake nå og ser på hvordan han har blitt, nå som han er nesten voksen - så har vi kommet veldig langt:

- Han drar sjelden i båndet, jeg kan ofte holde det omtrent i lillefingen når jeg går. Og jeg har kommet så langt i sladremetoden på passerende mennesker at jeg knapt trenger og holde i båndet - han går omtrent fot av seg selv. Er han løs så vil han ofte komme inn til meg av seg selv om det kommer noen.

- Etter mye trening så har hans utageringer mot andre hunder på tur gått ned fra omtrent 90% til ca 30-40%. Fortsatt noe vi jobber med, men vi har hatt store fremskritt!

- Han kan være løs nesten overalt. Han har aldri stukket av eller streifet. Setter jeg med og tar en pause, så kommer han og setter seg ved siden av meg. Ser han rådyr eller katter, så løper han etter dem noen meter før han snur og kommer tilbake til meg. Han går rundt beina mine ofte og melder inn hele tiden på tur. Han er lett og kalle inn enten det kommer folk, hester eller hunder mot oss. Er han på vei mot hestebæsj så snur han og kommer tilbake til meg når jeg sier "Nei!" (Jeg har vært så konsekvent på å gi ham godbit når han ikke spiser hestebæsj at han nå nesten sladrer på det også. ;) )

- Fokus og utholdenhet har steget betraktelig på treninger også, de tre triksene vi skulle vise utførte han med glans på første forsøk og jeg hadde hans fokus fra jeg gikk inn i hallen til vi gikk ut igjen. Nå vil han oftere og oftere leke på trening, og andre har også fått ham i lek.

- Han har aldri vist aggressjon mot andre hunder løs, og har gått fint med både hanner og tisper - kastrert som ukastrert - i ulike størrelser og utgaver. Han liker ikke om de leker for voldsomt med ham, men vil heller unnvike enn å bli aggressiv (og ser vi en slik situasjon så stopper vi det før han må gå så langt som å bli sint). Og selv på tur med 5-6 andre hunder så er han fortsatt like enkel og få kontakt med som ellers.

- Han er usikker mot folk han ikke kjenner så godt, men tør raskt opp og besøkende vli ofte ende opp med Ozu sittende i fanget og omtrent klatrende på dem. Han er veldig kontaktsøkende og tillitsfull når han bare kommer over den første kneiken.

Jeg kunne sikkert skrevet en enda lenger liste også. For all del, vi har fortsatt våre issues. Han er i bunn og grunn en usikker hund, og det er noe jeg jobber med hele tiden. Han er også en varsler, og det vil han alltid være. Men alt går så mye lettere nå enn før. Spesielt på tur, vi er et team på tur - uansett om vi går alene eller med andre. Det er en utrolig lettelse og se hvor LETT alt er, selv på tur med masse andre hunder så er han lett og kalle inn, lett og få kontakt med, holder seg nær...

Nei, han vil aldri bli en BC eller en schäfer. Men han har utviklet seg til og bli en hekkans flink japaner!

2014-05-31%2014.45.43%20%282%29.jpg

2014-05-30%2013.17.28.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kort videosnutt vi filmet i kveld, hvor vi trener innkalling med sitt. Dvs, mer momenttrening enn hele øvelsen da vi ikke har utgangsstilling på plass enda. Vi trente med kort avstand mellom meg og Ozu for å få plass til begge i kamerabildet. :P

Jeg er veldig fornøyd med fokuset, farten og - ikke minst - lekelysten til Ozu. Over all forventning! Det er også veldig gøy og se at han er så fokusert på gress. Vi har ikke trent mye på gress, og sist vi skulle ha konkurransetrening på en fotballbane så endte det opp med at han bare snuste, snuste, snuuuste i stedet for å jobbe.

Så dette var stas - gutten har kommet langt! Få på plass utgangstilling og større avstand mellom meg og ham så har vi en ferdig øvelse! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Som dere kanskje har fått med dere, så har jeg jo hatt (og har tildels enda) mine utfordringer med og trene lydighet med en japaner. Det er ikke alltid det letteste, men vi har kommet langt.

Derfor er det spesielt gøy når vi finner noe som Ozu virkelig har interesse og talent for (om man kan kalle det for det - alle hunder har vel talent for spor). I dag var på vi på et totimers kurs i ID-spor. Ozu viste seg fra sin beste side og instruktøren endte med og øke vanskelighetsgraden til og inkludere både vinkler, svinger i krattskogen, samt også la sporet gå over en asfaltert vei.

Ozu mistet sporet en gang i skogen, men fant det raskt igjen. Han ble også litt forvirret av den asfalterte veien, men jobbet videre - og så til slutt figuranten siden hun ikke var så langt fra veien. Det er SÅ gøy og se hvordan han jobber, hvor utrolig ivrig og fokusert han er. Dette er virkelig noe han elsker, og noe jeg ikke trenger og jobbe masse med for å få opp motivasjon og annet. Jeg må nesten bare "hang on for dear life" når han leker bulldoser i skogen. (Siden det var et totimers intro-kurs så var fokus mest på selve ID-biten og figuranttrening, det var derfor ikke lagt ut spor på forhånd, så det var ikke snakk om liggetid og slikt).

Superstas! Har ikke bilder fra sporkurset, men etterpå tok jeg Ozu med meg til Bråsteinvannet for en liten tur. Tenkte det kunne være godt for både ham og meg og "gå oss ned" litt, samt at han kunne få avkjøle seg i varmen. Så her er noen bilder derfra:

1524240_10152093215006721_31171962270187

10001152_10152093214966721_6450086479549

10320957_10152093214996721_4569293835361

10380174_10152093215001721_9788637670381

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vært på vår første ordentlige trening i rallylydighet i kveld. Jeg syntes det gikk veldig bra, Ozu ble temmelig sliten etter en stund, men vi høstet fruktene av og ha trent fokus, kontakt og grunnferdigheter i hele år - selv om vi aldri har gått en slik bane før og gjorde flere av skiltene for første gang, så var det ikke vanskelig og få Ozu til og forstå hva han skulle gjøre.

Vår utfordring her blir nok mer arbeidsutholdenhet og fokus en hel bane, men det vil jo også gjelde LP så her er det bare og trene! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ute på en liten photo shoot med Ozu i går, på bursdagen hans. Fikk endelig det ordentlige kameraet oppe og gå, så da ble det lite sommerbilder i litt bedre kvalitet. (Dog fortsatt Facebook-kvalitet):

10489812_10152110077376721_3939752476681

10477919_10152110077386721_5851432446871

10492561_10152110077676721_6174922876779

10492599_10152110077761721_8435590979168

10433782_10152110077821721_4149913004305

10511372_10152110077976721_2750553498719

10387325_10152110078301721_1049026395375

10402622_10152110078496721_7011134493869

(Slutt på del èn...)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Nå begynner kassemetoden å falle på plass! Det har tatt lang tid, for det meste fordi jeg har fortrengt den noen måneder av gangen før jeg drar den frem igjen. Men i løpet av de månedene har jo både Ozu og jeg blitt mer klikkerkloke, så vi har fremskritt for hver gang vi tar den frem nå! Fortsatt litt vei igjen å gå, men det begynner å løsne nå. Det er en utrolig følelse av mestring når vi får til noe jeg for et år siden ALDRI hadde tro på at vi ville klare. :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...