Gå til innhold
Hundesonen.no

Ozus bildedagbok - hverdagen med en liten polarrev


Tabris
 Share

Recommended Posts

  • Svar 181
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det har skjedd noe her de siste ukene. Jeg har snakket et par ganger tidligere om at Ozu har forandret seg og redusert stresset etter chipen, noe som gjør passeringstreninger mye enklere. Men det

Jeg har en egen blogg hvor jeg oppdaterer jevnlig om Ozus utvikling og trening. Jeg drukner allerede bloggen og min egen Facebook-side i så mange bilder jeg våger, men har fortsatt flere til overs. Så

Posted Images

  • 3 weeks later...

Det ble en heller fuktig lørdagskveld i går, må innrømmes, så formen var ikke helt på topp i dag. Jeg hadde derfor egentlig tenkt å bare ta en liten 45 minutters-runde med Ozu siden sofaen kallet mer enn noe annet. Men det var jo for synd å kaste bort en så fin søndag også, når været var så godt og pelsen ville gå tur - så planen min gikk i vasken, og jeg endte opp med en bratt og krevende skogstur på over 1,5 time i stedet. Gjorde egentlig godt for kropp og sinn, og Ozu ligger nå avslappet og er kjempefornøyd - og da er jeg fornøyd. :)

Så noen bilder.

Mens planen fortsatt var den minste hverdagsrunden - mor tar en liten pause på nærmeste benk.

2013-07-14%2014.10.30.jpg

Vi tar av fra den vante, brede turveien for å utforske en liten sti som forsvant innover i skogen (og det var her min late plan begynte å rakne).

2013-07-14%2014.21.05.jpg

2013-07-14%2014.23.15.jpg

2013-07-14%2014.24.17.jpg

Vi finner de rareste konstruksjoner, og jeg aner ikke hvem, hva eller hvorfor:

2013-07-14%2014.24.37.jpg

Vi tar en liten pust i bakken før vi fortsetter oppover.

2013-07-14%2014.31.54.jpg

Det er bratt og lillegutt forsvinner nesten helt i de høye gresstustene.

2013-07-14%2014.35.55.jpg

2013-07-14%2014.36.07.jpg

Enda brattere...

2013-07-14%2015.00.44.jpg

Til og med Ozu blir sliten.

2013-07-14%2015.00.56.jpg

Men alt strevet er verdt det når vi når toppen og får servert denne utsikten:

2013-07-14%2015.02.04.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Tidligere denne måneden var vi på tur og gikk forbi bjellesau for første gang - for Ozus del. Ikke bare var det bjellesau, men også en vaktsom vær. De var selvsagt innegjerdet og vi gikk på veien utenfor, men det var nært nok for Ozu, han syntes de var skumle!

2013-07-13152406_zps493e97c7.jpg

2013-07-13152238_zpsfb9fec30.jpg

2013-07-13152307_zpsc8468f76.jpg

2013-07-13152542_zpsb1ae999f.jpg

De måtte selvsagt boffes litt på.

2013-07-13152131_zps25a227a0.jpg

2013-07-13152207_zpse2294e9d.jpg

Også avslutte med et et lite sommerbilde. Ozu nyter sommerdagene - på sitt vis.

2013-07-11191516_zpsa2267854.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Vi har hatt tidenes ringtrening i kveld! Aldri har han vært så flink, så fokusert og så god i ringen! Ikke helt feilfri, selvsagt, men helt utrolig flink, veldig fokusert på meg og svært lett å få kontakt med! Og det til tross for at vi ikke har trent ringtrening med andre i det hele tatt på over fire måneder!

Det føles så utrolig godt når man virkelig begynner å se resultater av all jobbingen og treningen man har lagt ned. Ikke nødvendigvis i antall kommandoer og triks, men i kontakt og jobbevilje. At dette er den samme hunden som den hormonelle fjotten med null kontakt og fluer i hodet som deltok første gangen er ikke til å tro (jeg startet faktisk egen tråd om det her på sonen i ren frustrasjon).

Fra bordtreningen i dag:

Ozu%20oppstilling.jpg

Alt gikk strålene helt til den aller siste delen av den siste økten. Da skulle vi gå to og to frem og tilbake. På de siste metrene tilbake igjen så gikk han plutselig helt i stå - begynte å bite i båndet, hoppe og tulle. Jeg måtte bare le. De andre lo også og en av dem kommenterte: "Å, jeg er så glad det ikke bare er meg!" Skal si det føltes godt å være på mottaker-enden av en slik kommentar for en gangs skyld!

Det var også spennende å se hvordan han gikk i jobbemodus med en gang utstilingsbåndet kom på. Treningen foregår bare noen meter fra der jeg bor (du kan nesten se leiligheten vår på bildet ovenfor - vi bor i den brune leilighetsblokka som du ser kortenden på i bakgrunnen), så jeg går ned med vanlig tursele, og tar på utstillingsbåndet der nede. På vei til banen var det litt boff og stive ben mot et par av de andre hundene, men så fort utstillingsbåndet kom på så var fokuset på meg 90 % av tiden, og de andre 10 % var det ikke problem å få tilbake kontakten. For en flott treningskveld!

Da vi var ferdige og skulle ha kaffepause tok jeg på ham turselen igjen - da var vi ikke på jobb lenger. Han og ei ungtispe på seks måneder fikk veldig god kontakt så vi tok dem med på andre siden av banen og slapp dem løs så de fikk leke. Jeg vet egent­lig vel­dig godt at man ikke skal la hun­der leke sam­men på tre­ning. Jeg sa det også til den andre eie­ren, nå kan det være vi lager ris til egen bak til neste tre­ning. Men det får stå sin prøve. Nå har det vært tem­me­lig intenst med lydig­hets­tre­ning, nye mil­jøer, bur­tre­ning og høye krav for Ozu den siste tiden, i til­legg til en uhel­dig epi­sode hvor han ble tatt og slengt i bak­ken av en større hund på tur. Kvel­dens tre­nin­gen var over, vi hadde gått på andre siden av banen og Ozu hadde tatt av «arbeids­tøyet» — nå syn­tes jeg han hadde for­tjent å få slå seg litt løs og bare leke og kose seg litt også. Så får det hel­ler stå sin prøve. Jeg er uan­sett kjempe­for­nøyd med kvel­dens inn­sats fra gutten!

2013-08-28%2018.57.14.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er så utrolig søt :)

Ser at han har det godt hos deg, for han er alltid så blid på bilder :)

Hvordan er pelsen å stelle? Må du børste han ofte?

Og hvordan er pelsen i snø? Kladder den mye?

Tusen takk, så snilt sagt av deg. :hug:

Pelsen er lettere å stelle enn man skulle tro. Den er såkalt selvrensende, så han blir lett ren etter turer. Nå i sommer har han røytet en del, for han har kvittet seg med både unghundpels og skiftet til sommerpels så det har vært en del. Da har jeg gredd ham bortimot daglig. Nå roer det seg, men det er løse dotter her og der fortsatt. Steder som bak ørene og i "armkroken" må følges med for det floker seg lett. Men han er jo såpass liten at det tar ikke så lang tid uansett.

Pelsen holder varmen veldig godt, så han takler 12-13 minusgrader uten å blunke. Regn, vind og snøstorm er heller ikke problem. Han sliter mer med varmen. Men den kladder seg veldig lett, ja. Med mye snø så kan vi ikke gå mer enn noen minutter før han er kladdet fra brystet til mellom bakbena (i vinter var jeg redd han skulle fryse av seg stellet, stakkar). Så får se til vinteren om jeg skaffer noe dekken som går på undersiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Vi skal på utstilling på lørdag, så i går kveld var det spabehandling. Bading, føning og børsting. Han er overraskende tålmodig, selv om han ikke er særlig begeistret for å bade. Første gang han hørte fønens, så ble han ganske redd, men nå sitter han bare avslappet og lar seg føne og børste uten problem. Er så stolt av gutten som vokser til! :wub:

Så her er to bilder av gutten jeg tok i går etter vi var ferdige.

1239613_10151586359251721_438025153_n.jp

1237064_10151586359236721_618277034_n.jp

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utstillingen gikk heller dårlig, med gjennomvåt eier, gjennomvåt hund og gul sløyfe. Men det positive var at dommer skrev i kritikken at Ozu hadde "velmusklet bakben" - kan se ut som om alle de lange turene vi har gått i det siste begynner å "pay off" for ham også. :D

I dag hadde vi en nydelig søndagstur, så jeg tenkte jeg skulle dele noen bilder derfra.

Jeg hadde sett meg ut en cache bare et par kilometer fra der vi bor, litt inni skogen, og ville ut og ta den i dag. Vi gikk først gjennom noen byggefelt, ut mot noen turområder, og så tok vi en avstikker fra grusveien og inn i skogen for å finne cachen. Akkurat i det skogsområdet hadde jeg ikke vært før, og det var aldeles nydelig. Så utrolig fredfullt, alt jeg hørte var vinden som suste gjennom trærne.

2013-09-15%2014.27.55.jpg

2013-09-15%2014.28.02.jpg

Vi kom oss opp på toppen (som dere kan se på bildet ovenfor), og hadde en ganske herlig utsikt utover skog og mark.

2013-09-15%2014.35.02.jpg

Jeg fant en cache der oppe - den lå under steinen Ozu her satt på, noe jeg ikke visste da jeg tok bildet.

2013-09-15%2014.40.40.jpg

Så var det å bevege seg nedover igjen. Gresset var høyt, ikke alltid like enkelt når man er lav. ;)

2013-09-15%2014.56.18.jpg

2013-09-15%2014.57.16.jpg

2013-09-15%2014.57.28.jpg

Sånn, komme seg oppå en liten stein så ser man litt bedre!

2013-09-15%2014.59.48.jpg

På vei tilbake fant jeg også... et eller annet jeg ikke klarte å dekode hva var, eller hadde vært, i sin tid. :P

2013-09-15%2015.02.33.jpg

Vi nærmet oss grusveien på vei hjem igjen, men stoppet flere ganger for å plukke blåbær. Jeg måtte konkurrere med Ozu om blåbærene, som gjerne plukket dem rett fra busken (eller helst ville at jeg plukket dem og matet ham fra hånden).

2013-09-15%2015.10.55.jpg

2013-09-15%2015.12.24.jpg

Da var turen over for denne gang og vi ruslet hjemover - og Ozu fant en ny jackpot da han fant en skive noen hadde kastet fra seg i veikanten.

2013-09-15%2015.18.21.jpg

2013-09-15%2015.18.31.jpg

En skikkelig godtur på en herlig høstsøndag - dager som dette er gode, og det er da jeg ikke kunne bedt om en bedre turkompis enn den blåbærspisende pelsdotten som så gjerne blir med meg hvor som helst. :wub:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

I dag var vi på en ny godtur. Vi har ikke vært på en ordentlig skogstur siden posten ovenfor. Jeg har vært syk, og det har også vært noen travle dager med ærender som måtte gjøres osv, så det har ikke blitt noen slik tur på nesten to uker.

Men i dag klaffet alt - jeg var i form, jeg hadde kjøpt inn skikkelige hiking sko samt nye turklær, og høsten viste seg fra sin beste side med sol og frisk bris. Så det ble en tre timers skogstur på 7 km, to cacher og en stk lykkelig hund (og eier). Jeg tok en del bilder, så her kommer et lite bildedryss fra turen:

Ingenting føles så godt som når du endelig kommer deg ut i skogen og hunden din nærmest stråler av glede og gir deg dette blikket:

2013-09-28%2014.16.39.jpg

2013-09-28%2014.21.00.jpg

2013-09-28%2014.35.49.jpg

2013-09-28%2014.37.49.jpg

2013-09-28%2014.41.42.jpg

2013-09-28%2014.49.33.jpg

2013-09-28%2014.54.57.jpg

2013-09-28%2014.57.47.jpg

2013-09-28%2015.02.45.jpg

... fortsetter i neste post...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...