Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Litt teoretisk spørsmål som kan ende i en praktisk situasjon. Kanskje.

Er det noen som har noen erfaring med å ta med seg fôrhunder til utlandet for kortere eller lengre opphold? Mtp utstilling, kurs eller bare å være med som kjæledyr. Det jeg har i tankene er at jeg prøvde å få den stakkars huskyen jeg bodde med i England en stund sjekket av veterinær i smug, men det gikk ikke fordi jeg ikke var hundens eier. Kan hende det hadde gått på et annet sted og jeg er 99% sikker på at hunden ville fått akkutthjelp om det var nødvendig selv om det ikke var eier som kom med den. Det jeg var ute etter den gangen var en rutinesjekk.

Men hvis jeg altså da skulle ta med hunden min (som jeg kommer til å ha på fôr) til f.eks England, vil jeg få trøbbel med sånne ting da? Eller får man et slags "fôrbevis" på samme måte som man får eierbevis?

Noen som veit?

Skrevet

Jeg kan ikke huske at jeg viste noe eierbevis da jeg hadde Odin til vet i England jeg? I Norge tar de ihvertfall mot uansett eier av hunden. Det er jo ikke alle som har papirer på at de eier hunden sin heller...

Skrevet

Det må da finnes flust av uregistrerte hunder i England også, så hvem hunden evt. er registrert på kan da neppe en veterinær bry seg særlig med.. De færreste drar nok med seg reg.bevis og sånn til veterinæren uansett..

Så det er sikkert ikke noe problem.

Susanne

Skrevet

Hvorfor skal du sjekke hunden i smug? :icon_confused:/>

Tror smugsjekkinga gjaldt en hund hun bodde i kollektiv med før, i England. En ekstremt undervektig husky som eierne nektet for at det var noe galt med, om jeg husker rett? Var noen tråder om det for en stund siden :) Og da var det vel noe styr med at hun ikke kunne ha den til vet uten å være eier ellernoe.

  • Like 1
Skrevet

Jepp, Aslan =)

Line, det er snakk om midlertidig. Altså en norsk hund som eventuelt kanskje muligens blir med meg til utlandet for lange nok perioder til at det er verdt å ha henne med, men korte nok til at det fortsatt er Norge som er hjem. Kanskje. Aller helst slipper vi å dra dit ;)

IW, haha! Det er jo strengt tatt ikke lov å ta med kjøtt hit og dit ;) Men jeg har nettopp reist med to poser pinnekjøtt i håndbagasjen!

Skrevet

Måtte bort å sjekke vaksinasjonskortet til Fibi nå. Hun står på oppdretter og ikke på meg. Har behandlet henne som min hele tiden, jeg. Oppdretter sto for HD røntgingen, men vi var jo med og tok henne med hjem etterpå. Det er mange år siden, nå. Jeg ringte også oppdretter og sa fra at vi planla å ta livet av Fibi i løpet av høsten. Hun takket meg for at jeg hadde gitt henne et godt liv i alle disse årene. Hun er den siste av sitt kull. Nei, problemstillingen er meg ukjent ...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...