Gå til innhold
Hundesonen.no

Avrevet klo (haster litt)


Zoey
 Share

Recommended Posts

Ute på turen nå har Zoey klrt å rive av seg hele kloen.. Altså kloen er rett og slett borte, og det er et hull inn der kloen har vært. Ser ut som om den er trukket ut. Merket ingenting på henne, og så det ikke før jeg kom hjem, og så at hun blødde. (Hun gikk løs hele turen) Hva skal jeg gjøre med dette? Har renset og bandasjer, og det virker ikke som om hun har veldig vondt (utrolig nok..) Men er det sånn at vi må haste til veterinæren, eller er det ikke nødvendig med vet i det heletatt? Har aldri vært borti dette før, så lurer noe fryktelig.. Virker som sagt ikke som om hun har veldig vondt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mayah rev ut kloen under en sykkelulykke vi hadde i mai. Jeg oppdaget det heller ikke før vi kom hjem at den var helt revet ut. Tok meg en tur til veterinæren dagen etter. Da ble det godt renset og hun fikk en bandasje på såret, i tillegg til at jeg kjøpte en potesokk til å ha ute når vi gikk tur. Inne hadde jeg på en vanlig potesokk slik at hun ikke slikket, også lot jeg labben lufte litt når jeg kunne følge med at hun ikke slikket.

Hun fikk betennelsesdempende også, men tror det var mer for kuttet hun fikk i hofta samtidig. Ring vet i morgen ihvertfall :)

God bedring til Zoey!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser du nerven? Hun bør til veterinær for å trekke ut evt rester, og evt antibiotika. Men det kan nok vente til imorgen.

Ellers er det viktig å holde det luftig så det tørker, ikke la henne slikke. Så ikke ha for tett med bandasje. Nå vet jeg ikke hvordan det ser ut da, men hvis nerven ligger åpen kan det bli smertfullt etterhvert med dunking, så kan hende det lønner seg med et par dager med smertestillende.

Usj, god bedring da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hele kloen med nerve og det hele er revet rett ut, så det er ingen ting igjen annet enn et hull der kloen var.. :/ Får ringe vet'n i morra og høre hva de sier.. Uff.. Har egentlig bare ventet på dette med tanke på de hastighetene hun holder til tider.. Virker heldigvis ikke som om det er så vondt da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg "badet" foten til Hector i grønnsåpevann noen dager etter dette skjedde. Renset også med hydrogenperioksid(? Vi kaller det bare for bombemiddel her i hus, så aner ikke om det er rett navn) rett etter det var skjedd. Ikke sett noe til kloen siden den gang da.

Vi reiste ikke til veterinær. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dessverre også opplevd det der noen ganger (forb. strekkmetalltrapper!). Bandasjerer, men sørger for at den sitter ganske løst (er jo ganske vondt hvis bandasjen strammer når man tråkker ned foten). Vasker rent med pyrisept/tilsv., har på sårpudder og ser det an noen dager.

Når det har blitt tørt og begynt å gro bruker jeg en sokk e.l. på foten bare for å unngå slikking.

Etter ytterligere noen få dager fjernes sokken - og alt er tilbake til normalen igjen.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var i kontakt med vertinæren, og de sa at så lenge hele kloa var revet ut aå var det ikke så mye annet å gjøre enn å holde det rent og tørt, og bare følge med det..

Nå har det jo gått et par dager, og alt går fint:) renset det første dagen (da blødde det jo også og renset seg selv) men ikke hatt behov for å rense noe mer etter det, da såret tørket godt opp og ser fint ut:) Har hatt på bandage da vi har gått ute, men den ramler jo av når hun beveger seg, og potesokker gjør det samme, så nå har jeg gitt opp, og lar henne gå uten. Det er jo så frossent overalt ute alikevell så..

Vi skal jo også tilbake til vet'n om en uke for å sette ny kortisonsprøyte i ryggen, så da kan de også dobbeltsjekke at alt gror som det skal:)

Eneste jeg gjør alderledes er at hun må gå i bånd så hun ikke raser helt iddiot rundt og river såret opp igjen. Zoey blir jo seff übergrinete av å gå i bånd, men sått er det bare.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...