Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ute på turen nå har Zoey klrt å rive av seg hele kloen.. Altså kloen er rett og slett borte, og det er et hull inn der kloen har vært. Ser ut som om den er trukket ut. Merket ingenting på henne, og så det ikke før jeg kom hjem, og så at hun blødde. (Hun gikk løs hele turen) Hva skal jeg gjøre med dette? Har renset og bandasjer, og det virker ikke som om hun har veldig vondt (utrolig nok..) Men er det sånn at vi må haste til veterinæren, eller er det ikke nødvendig med vet i det heletatt? Har aldri vært borti dette før, så lurer noe fryktelig.. Virker som sagt ikke som om hun har veldig vondt..

Skrevet

Mayah rev ut kloen under en sykkelulykke vi hadde i mai. Jeg oppdaget det heller ikke før vi kom hjem at den var helt revet ut. Tok meg en tur til veterinæren dagen etter. Da ble det godt renset og hun fikk en bandasje på såret, i tillegg til at jeg kjøpte en potesokk til å ha ute når vi gikk tur. Inne hadde jeg på en vanlig potesokk slik at hun ikke slikket, også lot jeg labben lufte litt når jeg kunne følge med at hun ikke slikket.

Hun fikk betennelsesdempende også, men tror det var mer for kuttet hun fikk i hofta samtidig. Ring vet i morgen ihvertfall :)

God bedring til Zoey!

Skrevet

Ser du nerven? Hun bør til veterinær for å trekke ut evt rester, og evt antibiotika. Men det kan nok vente til imorgen.

Ellers er det viktig å holde det luftig så det tørker, ikke la henne slikke. Så ikke ha for tett med bandasje. Nå vet jeg ikke hvordan det ser ut da, men hvis nerven ligger åpen kan det bli smertfullt etterhvert med dunking, så kan hende det lønner seg med et par dager med smertestillende.

Usj, god bedring da.

Skrevet

Hele kloen med nerve og det hele er revet rett ut, så det er ingen ting igjen annet enn et hull der kloen var.. :/ Får ringe vet'n i morra og høre hva de sier.. Uff.. Har egentlig bare ventet på dette med tanke på de hastighetene hun holder til tider.. Virker heldigvis ikke som om det er så vondt da..

Skrevet

Jeg "badet" foten til Hector i grønnsåpevann noen dager etter dette skjedde. Renset også med hydrogenperioksid(? Vi kaller det bare for bombemiddel her i hus, så aner ikke om det er rett navn) rett etter det var skjedd. Ikke sett noe til kloen siden den gang da.

Vi reiste ikke til veterinær. :)

Skrevet

Har dessverre også opplevd det der noen ganger (forb. strekkmetalltrapper!). Bandasjerer, men sørger for at den sitter ganske løst (er jo ganske vondt hvis bandasjen strammer når man tråkker ned foten). Vasker rent med pyrisept/tilsv., har på sårpudder og ser det an noen dager.

Når det har blitt tørt og begynt å gro bruker jeg en sokk e.l. på foten bare for å unngå slikking.

Etter ytterligere noen få dager fjernes sokken - og alt er tilbake til normalen igjen.

Susanne

Skrevet

Så lenge hele kloa med nerve og alt er borte, syns jeg ikke du trenger vet. La det tørke inn, og bruk gjerne basimysinpulver/salve for å forhindre betennelse de første dagene.

  • Like 1
Skrevet

Vi var i kontakt med vertinæren, og de sa at så lenge hele kloa var revet ut aå var det ikke så mye annet å gjøre enn å holde det rent og tørt, og bare følge med det..

Nå har det jo gått et par dager, og alt går fint:) renset det første dagen (da blødde det jo også og renset seg selv) men ikke hatt behov for å rense noe mer etter det, da såret tørket godt opp og ser fint ut:) Har hatt på bandage da vi har gått ute, men den ramler jo av når hun beveger seg, og potesokker gjør det samme, så nå har jeg gitt opp, og lar henne gå uten. Det er jo så frossent overalt ute alikevell så..

Vi skal jo også tilbake til vet'n om en uke for å sette ny kortisonsprøyte i ryggen, så da kan de også dobbeltsjekke at alt gror som det skal:)

Eneste jeg gjør alderledes er at hun må gå i bånd så hun ikke raser helt iddiot rundt og river såret opp igjen. Zoey blir jo seff übergrinete av å gå i bånd, men sått er det bare.. ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...