Gå til innhold
Hundesonen.no

Aussie vs Toller


ka9n4ever
 Share

Recommended Posts

Jeg ser absolutt poenget til Gidske jeg. Jeg velger toller denne gangen nettopp fordi livssituasjonen min kan være ustabil i den alderen jeg er i. En fuglehund blir rett og slett for risky. Jeg føler at tolleren blir en lettere tilpasselig hund for meg. Bosted er også et poeng, men det er ofte vanskelig uansett rase. Men ja, jeg fikk faktisk første leiligheten mye fordi hunden var liten og søt. Så det er realitet dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg skjønner at foreldrene dine kan synes det er skremmende med en gigantisk hund i hus, men de tar utrolig liten plass innendørs, da de stort sett ligger i ro. Har den plassen sin i et hjørne feks, e

Hvis du liker GD, tror jeg du vil bli mye mer fornøyd med en av de mindre mynderasene enn med toller/aussie samme ro og verdighet, elsker å løpe, krever lite men kan mye (særlig i forhold til tur), o

Er det en ting som er sikkert, er det at jeg aldri, hverken på toller eller aussie, ville vektlagt at kullet ble født i nærheten. Til det er det altfor mye dårlig.

Hei igjen dere!

Jeg ville bare fortsette litt på denne tråden her :)

Jeg er nå på en valpeliste på toller som blir født rundt helgen, og får da vite om det er en valp i kullet til meg. De her bor ca 30 min vekke fra meg. Som dere vet har jeg også vært interessert i aussien. Jeg har nå funnet ut at det er kommet et kull med en valp som jeg har veldig lyst på. Rett farge og rett kjønn. Men det er da i Larvik, lengre vekke fra meg.

Jeg er nå plutselig blitt veldig usikker igjen fra og ha funnet ut at jeg vil ha toller til å bli usikker.

Først og fremst har jeg hatt lyst på aussie, men så fant jeg et tollerkull i nærheten som jeg også var interessert i.

Jeg vil jo bruke hunden til så mye den kan brukes til. Redningshund, sporhund, vannhund, agility, lydighet, freestyle, etc. Og så er det vell gjeting for aussien og jakt for tolleren.

Det hadde vært veldig kjekt om noen kunne ha kommet med noen gode innspill her :)

Jeg beklager at jeg er så vims, men når jeg først skal ha en hund, vil jeg være sikker på at jeg kjøper den jeg virkelig vil ha :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det skjønner jeg. Men ikke greit å reise opp til Nord-Norge når jeg ikke har bil, og når det er en oppdrettter i nærheten har du på en måte litt trygghet i det også. Blir mer kjent med moren, og får besøke valpene fra dem er små.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du funnet en rase leter man jo etter oppdrettere, for å snakke og lære mer av dem.

Ja? Men du har jo satt deg på valpeliste, men vurderer et kull av annen rase rett etter. Da virker det for meg som at du trenger å gå tilbake noen hakk, og finne ut hva slags rase du faktisk ønsker deg. Snakke med oppdrettere i den fasen du er i; ja! Sette seg på valpeliste; nei.

Men det er bare et tips :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man tenker seg at man trenger mye oppfølging fra oppdretter synes jeg det er helt kurrant å legge vekt på geografisk nærhet. Om man bor i samme by/område, så er det jo enklere å holde kontakten, trene sammen, og oppdretter (om h*n er erfaren) kan kanskje se anløpet til problemer før de slår til for fullt, og luke de bort på et tidlig tidspunkt.

Men om du bare har tenkt til å hente valpen, og ha sporadisk kontakt, gi oppdateringer til oppdretter om utstillingsresultat, HD-røntgen osv, så ville jeg ikke brydd meg så mye om avstanden. Valpen får du på et eller annet vis, slikt ordner seg.

Når det gjelder rase så tror jeg enkelte her inne legger litt for mye vekt på rasenes "unikhet". Om du vil ha en aktiv treningskompis passer begge rasene helt fint. Ja, det er noen forskjeller, men de er da ikke SÅ store. Synes det er fornuftig at du ser på oppdrettere, for det er viktigere å luke ut linjer med egenskaper du ikke vil ha (f.eks. stress og lyd). Her er det som du skriver en stor fordel å selv kunne bedømme tispa, og gjerne hannhunden også. Selv kunne jeg blitt fornøyd med mange ulike raser, at det ble fuglehund er kun fordi det er en til her i heimen som vil bruke hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det skjønner jeg. Men ikke greit å reise opp til Nord-Norge når jeg ikke har bil, og når det er en oppdrettter i nærheten har du på en måte litt trygghet i det også. Blir mer kjent med moren, og får besøke valpene fra dem er små.

Fly for å besøke valpene 1-2 ganger, og få valpen sendt på fly ved 8 uker =)

Jeg ville heller ventet hvis du er usikker. Dette valget varer i 10-15 år!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fly for å besøke valpene 1-2 ganger, og få valpen sendt på fly ved 8 uker =)

Det koster jo sitt da, jeg besøkte forrige valp en gang, og kom på nesten 1000kr det, med fly og alt annet som følger med. Og jeg var heldig å hadde en oppdretter som leverte valpen på døra (var litt tilfeldigheter da, og familie like ved meg). Det er fort det man hadde tenkt å bruke på et valpekurs f.eks.

Nå er jeg kanskje en av dem som gjerne vil ha oppdretter i nærhet, hvis ikke skal jeg virkelig være veldig trygg på oppdretter. Og da må en gjerne bli godt kjent med denne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det koster jo sitt da, jeg besøkte forrige valp en gang, og kom på nesten 1000kr det, med fly og alt annet som følger med. Og jeg var heldig å hadde en oppdretter som leverte valpen på døra (var litt tilfeldigheter da, og familie like ved meg). Det er fort det man hadde tenkt å bruke på et valpekurs f.eks.

Nå er jeg kanskje en av dem som gjerne vil ha oppdretter i nærhet, hvis ikke skal jeg virkelig være veldig trygg på oppdretter. Og da må en gjerne bli godt kjent med denne.

Ja det koster, men det koster da å ha hund :icon_confused: Hvis det er en bra valp så er det vel verdt det tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har selv stått mellom aussie å toller, endte opp me aussie.

en ting har værtfall jeg lært, den største forskjellen mellom disse to rasene er at aussien har vakt det skal ikke toller ha. Derfor er det noe jeg mener man bør ha i bakhodet om man orker.

jeg er veldig usikker på om jeg vil ha aussie neste gang nettopp pga av vakten.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det koster, men det koster da å ha hund :icon_confused: Hvis det er en bra valp så er det vel verdt det tenker jeg.

Det koster å ha hund ja, men jeg foretrekker fremdeles å ha oppdretter i nærheten. Det er jo mange andre fordeler for meg ved et slikt valget også. Men det er opptil hver enkelt hva man foretrekker.

Jeg skal snart (forhåpentligvis) ha hund og kommer til å følge med på valpene, og det blir nok en god del besøk, noe som hadde blitt svært dyrt og vanskelig dersom oppdretter er langt unna. Dette er jo fordi jeg ønsker å følge utviklingen, og finne den valpen som virkelig egner seg best til meg. Men nå er jeg farget av å ha vært litt uheldig tidigere da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fine svar her, setter pris på det :)

Jeg må ærlig si at dette er et vanskelig valg. Lenge har jeg hatt lyst på aussie, og så har jeg også lyst på toller. Som Siri Eveline sier, så er det både kjekt og praktisk å ha oppdretter i nærheten.

Jeg tror jeg velger aussie. Jeg har snakket litt med eier, og hun sier at hennes linjer ikke er preget av stress og gjeting og slikt. Hennes hunder er familiehunder, og er blitt brukt til mye forskjelligt. Hun har også selv unger, så de fungerer godt som familiehunder.

Siden jeg aldri har møtt denne personen før, kan jeg ikke gjøre annet enn å tro på det hun sier :)

Ellers er det fortsatt litt vanskelig å velge. Valget varer jo lenge, det er en viktig avgjørelse.

Jeg har også brukt youtube og søkt på begge rasene. Aussien virker litt mer morsom og gøyal å drive med. Men det kan jo vær at de snuttene av film jeg har sett, og vinklet seg slik også. Så valget er fortsatt vanskeligt :(

Har dere noen andre innspill eller noe er det bare å komme med det!

Takk igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg aldri har møtt denne personen før, kan jeg ikke gjøre annet enn å tro på det hun sier :)

Min erfaring sier meg at du ikke skal tro på alt du blir fortalt. Jeg spurte og gravde selv mye før jeg kjøpte min border collie. Dessverre, får jeg vite en stund etter jeg fikk henne, og oppdaga et viss antall problemer, at mye var løyet om, og usagt. Det unner jeg ingen!

Jeg sitter idag med en hund jeg ikke kan bruke til noe av det jeg ønsket(lydighet, agility, spor, redning++), fordi hun ikke kan gå løs hvor det er andre hunder og mennesker.

Mitt råd til deg, som har erfart "det verste en kan ende opp med" er å finne rase. Og finn deretter en oppdretter du liker. Besøk denne oppdretteren(gjerne flere ganger), vær med de på eventuell trening, konkurranse ol. og SE hundene mye med egne øyne. Dette være seg både mor og far om mulig. Det er gull verdt! Og du vil, mest sannsynlig, da, ikke bli overraska når du ett år etter valpekjøp får høre at tispa hadde en aggressiv fortid. Liker du ikke alt du ser ved hundene, så leter du opp og ser om du finner en annen oppdretter du kan "sjekke ut" på samme måte. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg har en anelse om hvem oppdretter du snakker om, og skulle jeg ha kjøpt en til aussie, hadde hun vært en av de jeg hadde kjøpt valp av. Hun er veldig særiøs, og vet hva hun vil ha i oppdrettet sitt.

Har intrykk av at det er mer tull med ''kjøkkenavl'' på toller enn aussie... Aussie er komplisert, og det er dette som gjør at det ikke er like mye tulleavl på den. Nå sier ikke jeg at alle med aussie er særiøse oppdrettere, det er mye dårlig her også, men de fleste har iallefall et kennel navn.

Men husk, en aussie er en mye mer komplisert hund, enn en toller. Det er noe av det som gjør den mer ''gøyal''. Alså gjør mye mer ut av av seg enn tolleren, og det (i de fleste tilfeller) på mer vondt enn hva godt er. Har selv et vennepar som sto mellom aussie v.s toller. De valgte toller, rett og slett fordi den er en til dels enklere hund å ha med å gjøre, og fordi de ikke har erfaring nok om de skulle få en veldig komplisert aussie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I norge synes ikke jeg det er mange som avler seriøst på aussien, det avles for mye på utseende og alt for lite på bruksegenskapene.

Joda, om man vil ha en hardbarka brukshund som du må bo hunder mil ute på landet med for at den skal trives, så er det mye dritt avl.

(neida jeg bare kødder) Det kommer jo ann på hva man vil ha i aussien sin. Jeg for min del er veldig fornøyd med bruksegenskapene til showaussien min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...