Gå til innhold
Hundesonen.no

Aussie vs Toller


ka9n4ever
 Share

Recommended Posts

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg skjønner at foreldrene dine kan synes det er skremmende med en gigantisk hund i hus, men de tar utrolig liten plass innendørs, da de stort sett ligger i ro. Har den plassen sin i et hjørne feks, e

Hvis du liker GD, tror jeg du vil bli mye mer fornøyd med en av de mindre mynderasene enn med toller/aussie samme ro og verdighet, elsker å løpe, krever lite men kan mye (særlig i forhold til tur), o

Er det en ting som er sikkert, er det at jeg aldri, hverken på toller eller aussie, ville vektlagt at kullet ble født i nærheten. Til det er det altfor mye dårlig.

Ja, de er helt forskjellige. Men jeg ville også ha brukt de forskjelligt også.

De er en ok størrelse, og så har jeg egentlig alltid likt dem.

Jeg har funnet en god oppdretter på toller nær mer. De har gode og avbalanserte hunder, som ikke virker stresset eller noe sånt i det hele tatt.

Vil bare påpeke at en veldig viktig egenskap ved apporterende fuglehunder, slik som retrieverne, er at de skal ha god "passivitet", det betyr at de skal kunne "skru seg av" helt, selv om det er masse energi som bobler inni hodene deres. Tolleren er vel den eneste av retrieveren som fortsatt er en fullblods (og krevende!) jakt- og brukshund; de andre retrieverrasene har i stor grad blitt delt i utstillings/familiehunder og jakthunder. Jeg har en jaktavlet golden retrievervalp, og hun er like energisk som en setter, helt elektrisk og til tider vanskelig å holde styr på :P Men de fleste som kommer på besøk til meg tror hun er en enkel kosehund, fordi da er hun verdens roligste og bare ligger i sofaen og er "avskrudd" ;) Så at du har funnet en oppdretter som har hunder som er rolige inne, trenger ikke å bety så mye!

Tror du det hadde vært et alternativ å sett på labrador? De er innmari morsomme å trene, er med på alt, men det er ingen store problemer med mentalitet som det har vært (er?) på tolleren, og de krever ikke mer enn de får. Jeg skjønner ikke hvorfor ikke alle har ei lita labradortispe :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du trekker flere ganger frem det økonomiske aspektet ved at du ikke kan ha GD, er det så mye dyrere enn toller/aussie da? De spiser da ikke så mye mer nødvendigvis??

Ja, jeg trekker det mye frem. Jeg vil være 100% sikker på at jeg kan ha en gd før jeg skaffer en. Kjøper jeg en gd må jeg leie leilighet. Da blir det enda mer å betale. Jeg vet jeg har råd til det, men jeg vil ikke at det skal være sånn akkuratt råd til det. Det er vanskelig å forklare.

Nå høres det kanskje ut som jeg ikke har råd til hund, men det har jeg 100%. Så dere her inne må ikke tro jeg skaffer en hund, og ikke har råd til det. Bare sånn at dere er fullstendig klar over dette :)

Vil bare påpeke at en veldig viktig egenskap ved apporterende fuglehunder, slik som retrieverne, er at de skal ha god "passivitet", det betyr at de skal kunne "skru seg av" helt, selv om det er masse energi som bobler inni hodene deres. Tolleren er vel den eneste av retrieveren som fortsatt er en fullblods (og krevende!) jakt- og brukshund; de andre retrieverrasene har i stor grad blitt delt i utstillings/familiehunder og jakthunder. Jeg har en jaktavlet golden retrievervalp, og hun er like energisk som en setter, helt elektrisk og til tider vanskelig å holde styr på :P Men de fleste som kommer på besøk til meg tror hun er en enkel kosehund, fordi da er hun verdens roligste og bare ligger i sofaen og er "avskrudd" ;) Så at du har funnet en oppdretter som har hunder som er rolige inne, trenger ikke å bety så mye!

Tror du det hadde vært et alternativ å sett på labrador? De er innmari morsomme å trene, er med på alt, men det er ingen store problemer med mentalitet som det har vært (er?) på tolleren, og de krever ikke mer enn de får. Jeg skjønner ikke hvorfor ikke alle har ei lita labradortispe :P

Jo, det er sant det. Men disse har fått mye skryt fra andre folk om at hundene deres er veldig balanserte. Gode hunder.

Jeg er ikke helt fan av labradoren, da vil liker jeg bedre golder retrieveren.

Tror toller vil være et godt valg for meg egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men man skaffer seg ikke hund som man skal tilpasse seg etter, men en hund som er tilpasset dine ønsker og behov. Og derfor syns jeg det er rart at ettersom du ikke kan ha GD nå pga str, så ser du på to heelt andre raser, med helt andre egenskaper og aktivitetsbehov.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men man skaffer seg ikke hund som man skal tilpasse seg etter, men en hund som er tilpasset dine ønsker og behov. Og derfor syns jeg det er rart at ettersom du ikke kan ha GD nå pga str, så ser du på to heelt andre raser, med helt andre egenskaper og aktivitetsbehov.

Nei, det er derfor jeg leser, hører med oppdrettere og eiere, og lærer meg mer om rasene jeg er interessert i for å vite om hunden passer meg. Jeg skaffer meg ikke en hund som ikke passer meg, men som jeg må tilpasse meg til. Det er helt på tryne.

Jeg har alltid likt GD, toller og aussie.

Men gjør det noe om gd og toller/aussie er to heeelt forskjellige raser? Jeg liker forskjelligt når det gjelder forskjellige egenskaper i de forskjellige rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er derfor jeg leser, hører med oppdrettere og eiere, og lærer meg mer om rasene jeg er interessert i for å vite om hunden passer meg. Jeg skaffer meg ikke en hund som ikke passer meg, men som jeg må tilpasse meg til. Det er helt på tryne.

Jeg har alltid likt GD, toller og aussie.

Men gjør det noe om gd og toller/aussie er to heeelt forskjellige raser? Jeg liker forskjelligt når det gjelder forskjellige egenskaper i de forskjellige rasene.

Neida, ikke noe er galt i det. Det er jo en grunn til at folk snakker om maskothunder. Men jeg fikk et inntrykk at aussie og toller gikk veldig på utseendet (og de rasene er feil å velge om man ser på utseendet altså), så da beklager jeg om jeg fikk feil inntrykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men må du ikke leie uansett da? Fikk inntrykk at planen var å flytte ut. Koster ikke mer å leie fordi du har stor hund. Og hvis du må flytte hjem igjen for en kortere periode skal du se at moren din sikkert har blitt vant til hunden din uansett størrelse.

Jo, en gang skal jeg flytte ut. Det er jo planen. Men akkuratt nå skal jeg bo hjemme pga de utdannelsene jeg skal ta, må jeg spare til og får ikke lån etc fra lånekassen. Når de lar meg bo hjemme med hund, er det supert.

Jeg har jo tenkt på det, at om jeg skaffer meg en gd, og jeg trenger å flytte hjem en kort periode, at dem hjelper meg og sier det er ok at jeg flytter hjem med en herlig gigant. Men det er ikke noe jeg kan satse på. Jeg vil være sikker, og det er jeg ikke. Jeg vil ikke skape noen omplasseringshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg være litt ærlig med deg. Du er moden for å ta selvstendige valg den dagen din mors synspunkter på valgene du tar, teller like mye som andre du rådfører deg med for å få råd som er til det beste for deg, ikke dem. Så lenge du er avhengig av din mors aksept basert på hennes behov, vil du ikke være sikker på at du velger en rase som er riktig for deg.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, ikke noe er galt i det. Det er jo en grunn til at folk snakker om maskothunder. Men jeg fikk et inntrykk at aussie og toller gikk veldig på utseendet (og de rasene er feil å velge om man ser på utseendet altså), så da beklager jeg om jeg fikk feil inntrykk.

Å nei. Nei, nei, nei. Jeg velger absolutt ikke rase pga utseende. På første siden på dette innlegget så skriver jeg at jeg f.eks. synes at aussien er utrolig nydelig, men vil ikke velge en rase pga usteende. Jeg vil velge en rase fordi den skal passe meg :)

Nå skal jeg være litt ærlig med deg. Du er moden for å ta selvstendige valg den dagen din mors synspunkter på valgene du tar, teller like mye som andre du rådfører deg med for å få råd som er til det beste for deg, ikke dem. Så lenge du er avhengig av din mors aksept basert på hennes behov, vil du ikke være sikker på at du velger en rase som er riktig for deg.

Ja, nei. Jeg velger ikke hund fordi min mor ikke liker GD. Jeg velger heller ikke en toller fordi moren min liker dem bedre. Det virker kanskje som om det er det som er tilfellet her, men det er det ikke.

Det moren min ikke liker med GD er størrelsen, og om jeg vil bo hjemme, eller trenger å flytte hjem etterhvert, så kan jeg ikke ha en så stor hund.

Moren min snakket om at jeg kunne få se om jeg kunne låne en gd i noen dager, men stefaren min var ikke helt på samme laget. Jeg har fortalt dem at en gd er en ganske rolig rase, og merker ikke så mye til dem. Det er bare det at dem er stoooore.

Det høres kanskje ut, og virker kanskje som om jeg ikke gjøre noe eller at jeg ikke er selvstendig nok til å ta et valg uten at moren min er enig. Men jeg skal fortelle deg det at jeg liker å gjøre ting selv, og gjør det jeg vil og ikke det min mor vil. Noe er vi enige i, andre ting er vi ikke enige i. Men skal jeg bo i hennes hus, må jeg følge hennes regler :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund har du i en 10 - 15 år. Derfor bør du kanskje vente med å skaffe deg en til du kan følge dine egne regler.

Jeg er klar over at hunder lever lenge, det er derfor jeg bruker god tid til å finne hunden som passer meg.

Selv om jeg bor hjemme, bestemmer jeg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns ikke det er noe galt i å ta et rasevalg der familiens ønsker er med i beregningene. Å si at man da bør vente med hund til man kan ta egne valg er litt merkelig å si syns jeg, da det faktisk er et selvstendig valg å bestemme seg for å velge en rase som også passer de øvrige medlemmene i familien.

Det er ikke akkurat som at moren velger rase, hun har sakt nei til gigant i hus. Dersom man da fremdeles ønsker å bo hjemme, eller ønsker å ha muligheten til å flytte tilbake til hjemmet etter en stund, så syns jeg det må være helt greit å velge vekk giganten.

Heldigvis finnes det utallige andre raser enn gigantene.

Bare pass deg for å ikke velge rase etter utseende. Selv om du sier du ikke gjør det, så kan det være lurt å skrive en liste over egenskaper du faktisk ønsker i en hund, og egenskaper du ikke ønsker. Se gjerne helt vekk i fra rase i første omgang, bare tenk egenskaper. Da kan det være lettere å komme frem til rasen som passer deg. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns ikke det er noe galt i å ta et rasevalg der familiens ønsker er med i beregningene. Å si at man da bør vente med hund til man kan ta egne valg er litt merkelig å si syns jeg, da det faktisk er et selvstendig valg å bestemme seg for å velge en rase som også passer de øvrige medlemmene i familien.

Det er ikke akkurat som at moren velger rase, hun har sakt nei til gigant i hus. Dersom man da fremdeles ønsker å bo hjemme, eller ønsker å ha muligheten til å flytte tilbake til hjemmet etter en stund, så syns jeg det må være helt greit å velge vekk giganten.

Heldigvis finnes det utallige andre raser enn gigantene.

Bare pass deg for å ikke velge rase etter utseende. Selv om du sier du ikke gjør det, så kan det være lurt å skrive en liste over egenskaper du faktisk ønsker i en hund, og egenskaper du ikke ønsker. Se gjerne helt vekk i fra rase i første omgang, bare tenk egenskaper. Da kan det være lettere å komme frem til rasen som passer deg. :)

Der ble det litt mer forståeligt ja :)

Nei, velger ikke rase etter utseende. Men den rasen jeg ender opp med og kjøpe, skal jeg også like utseende messig også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare sånn miniminitips.... det er vanvittig hvor livet endrer seg når man kommer seg unna et annet menneske som skal legge regler på en. Det være mødre, samboere, huseiere og gud vet hva. Synes som alle andre at det er viktigst å velge en hund som DU vil ha, de andre vil etterhvert etterette seg og innse at det valget var et bra valg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du liker "stilen" til GD, og liker litt aktivitet, kan du jo vurdere ridgeback? Jeg kjenner ikke rasen så godt, men av utseende er de jo ikke sååå langt unna GD.

Jeg vil ikke anbefale rr til noen som vil ha gd! Ikke er den så veldig mye mindre heller, bare mer krevende. :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke anbefale rr til noen som vil ha gd! Ikke er den så veldig mye mindre heller, bare mer krevende. :P

Ok, mulig dårlig tips, men alle RR jeg har møtt har vært ganske mye mindre enn GD. Og de fremstår ikke helt på aktivitets nivå med Aussie heller. Men som sagt, jeg er ikke noen ekspert på rasen, de har bare litt av de samme uttrykket som GD, synes jeg.

Men, noe jeg har peiling på er bo-og leve-situasjonen mens man studerer og årene etterpå. Mye ender ikke opp slik man har planlagt, enten fordi man ikke får gjennomført planen av ymse årsaker, eller fordi ens egne preferanser endrer seg mye i denne tiden. Så, etter min erfaring, bør TS og hunden TS velger takle følgende:

  • Skifte bosted ofte, gjerne med ganske ulik type bolig. Leiligheten kan byttes ut med et landlig hus og omvendt.
  • Takle mange mennesker i hjemmet, utskiftning av folk, besøk etc. Ikke alle er like glad i hunder, og det må du/hunden respektere.
  • Respektere at andre kan ha et annet syn på reinhold enn det du har. Har du en hund som røyter mye må du kanskje støvsuge hver dag, eller akseptere at hunden ikke får lov til å være på enkelte fellesarealer.
  • Takle andre husdyr som måtte komme inn i bofellesskapet, katter, andre hunder, hamster etc

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir nesten litt skummelt å se på raseråd fra folk som ikke vet forskjell på RR og GD! Jeg ville ha kontaktet raseklubbene til rasene du vurderer. Hørt litt med folk som faktisk har de ulike rasene og hvilke utfordringer du kan vente deg. Det er jo kjempegøy å trene hund og ikke noe i veien for at du kan velge en brukshund som din første. Du må bare vite at da venter det deg et spennende liv med trening, kursing, supre rase- og klubbmiljø, samlinger, sommerleire og treff. Hvem vet hvor hundelivet bringer deg? Er det virkelig viktig for deg å få en GD, ville jeg ha satt meg inn i rasen, snakk med Tulip og Kaja her inne, besøk oppdrettere, ta med mora di, kontakt raseklubben. Hold oss gjerne oppdaterte. Lykke til!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Skifte bosted ofte, gjerne med ganske ulik type bolig. Leiligheten kan byttes ut med et landlig hus og omvendt.
  • Takle mange mennesker i hjemmet, utskiftning av folk, besøk etc. Ikke alle er like glad i hunder, og det må du/hunden respektere.
  • Respektere at andre kan ha et annet syn på reinhold enn det du har. Har du en hund som røyter mye må du kanskje støvsuge hver dag, eller akseptere at hunden ikke får lov til å være på enkelte fellesarealer.
  • Takle andre husdyr som måtte komme inn i bofellesskapet, katter, andre hunder, hamster etc

Nei vet du hva! I MITT hjem er det jeg som bestemmer. De som ikke er glad i hunder kommer ikke inn hos meg. Da finner jeg et sted og bo som passer MEG og MITT hundehold! (Og ja, jeg har bodd i bofellesskap med hund, og gjør det også nå.)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei vet du hva! I MITT hjem er det jeg som bestemmer. De som ikke er glad i hunder kommer ikke inn hos meg. Da finner jeg et sted og bo som passer MEG og MITT hundehold! (Og ja, jeg har bodd i bofellesskap med hund, og gjør det også nå.)

Poenget mitt er vel bare at sålenge man leier, enten man deler med noen eller ei, så er det ikke ens eget hjem. Den dagen man kjøper en bolig, bestemmer man alt selv. Frem til den dagen, må man faktisk finne seg i å ta hensyn til andre, enten det er foreldre eller folk i kollektivet. Leier man av folk med småbarn, kan de være engstelige for å leie ut til en som har en hunderase som har et utseende fremstilt negativt av media. Vi kan mislike det, argumentere mot det, men det er da realiteten. Skal man studere på de større stedene kan man faktisk ikke velge og vrake mellom hybler og leiligheter.

Selv har jeg havnet på studenthybel med en som kom flyttende med hund. Hybelen var beregnet som hundehybel, men det var det ingen andre som hadde fått beskjed om. En av de andre leietakerne var livredd for hund, og hunden blei engstelig av hennes reaksjoner. I begynnelsen av skoleåret var det ingen andre hybler tilgjengelige, og en mildt sagt håpløs situasjon for hundeeier.

Slik jeg oppfatter det har ikke TS noen store ambisjoner innen enkelte hundesporter, og ønsker bare en kamerat for selskap, tur og aktivisering. Dette gir et betydelig større utvalg av hunderaser enn om man f.eks. hadde ambisjoner om å være med i nm i lydighet eller trene fram en redningshund. Og ja, jeg vet det er forskjell på en GD og en RR, men synes begge passer helt fint inn i beskrivelsen til TS.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget mitt er vel bare at sålenge man leier, enten man deler med noen eller ei, så er det ikke ens eget hjem. Den dagen man kjøper en bolig, bestemmer man alt selv. Frem til den dagen, må man faktisk finne seg i å ta hensyn til andre, enten det er foreldre eller folk i kollektivet. Leier man av folk med småbarn, kan de være engstelige for å leie ut til en som har en hunderase som har et utseende fremstilt negativt av media. Vi kan mislike det, argumentere mot det, men det er da realiteten. Skal man studere på de større stedene kan man faktisk ikke velge og vrake mellom hybler og leiligheter.

Jeg har selv en hunderase som folk er redde for. Derfor må jeg kanskje lete ekstra etter en hybel når jeg leter på leiemarkedet, men jeg leter til jeg finner en som passer meg. Og det har gått bra i snart 5 år, jeg har flyttet... hm. 4 ganger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv en hunderase som folk er redde for. Derfor må jeg kanskje lete ekstra etter en hybel når jeg leter på leiemarkedet, men jeg leter til jeg finner en som passer meg. Og det har gått bra i snart 5 år, jeg har flyttet... hm. 4 ganger!

Men du har jo din hunderase som du har forelsket deg i. Selvsagt går man litt lenger da. Det gjør jeg også for mine hunder. Men om TS ønsker både GD og Toller/Aussie, da er det også ganske mange hunderaser et sted i mellom. Hvorfor velge en som KAN bety ekstra arbeid/problemer, når man kan bli like glad i en annen som glir rett inn i livet? Ikke at dette skal være de eneste kriteriene, men det kan være greit å ha i bakhodet når man vurderer ulike raser.

Off Topic: er det fremdeles mange som er redd for rasen din? Jeg ser de overalt nå, så tenkte at de nå hadde havnet på "snille-lista".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du har jo din hunderase som du har forelsket deg i. Selvsagt går man litt lenger da. Det gjør jeg også for mine hunder. Men om TS ønsker både GD og Toller/Aussie, da er det også ganske mange hunderaser et sted i mellom. Hvorfor velge en som KAN bety ekstra arbeid/problemer, når man kan bli like glad i en annen som glir rett inn i livet? Ikke at dette skal være de eneste kriteriene, men det kan være greit å ha i bakhodet når man vurderer ulike raser.

Off Topic: er det fremdeles mange som er redd for rasen din? Jeg ser de overalt nå, så tenkte at de nå hadde havnet på "snille-lista".

Man går vel alle litt ekstra for den HUNDEN man elsker, ikke nødvendigvis rasen? Nettopp derfor velger man kanskje den rasen?

Æsj jeg klarer ikke å få ut det jeg mener. Men tror det jeg prøver å si er at jeg skjønner ikke hvorfor den ene skal bety mer problemer enn den andre. Fordi når man først skaffer seg en hund, så gjør man alt for den, uansett hvilken rase den er.

Og ja, jeg møter ofte fordommer dessverre, selvom akkurat nå når jeg bor i UK er det mindre enn i Norge :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man går vel alle litt ekstra for den HUNDEN man elsker, ikke nødvendigvis rasen? Nettopp derfor velger man kanskje den rasen?

Æsj jeg klarer ikke å få ut det jeg mener. Men tror det jeg prøver å si er at jeg skjønner ikke hvorfor den ene skal bety mer problemer enn den andre. Fordi når man først skaffer seg en hund, så gjør man alt for den, uansett hvilken rase den er.

Og ja, jeg møter ofte fordommer dessverre, selvom akkurat nå når jeg bor i UK er det mindre enn i Norge :)

Joda, vi sier akkurat det samme. Man blir ufornuftig når man blir forelsket i de små tullingene :) Og derfor må man være fornuftig før man kjøper hunden, lage liste osv. Jeg bare kom med noen punkter som TS må vurdere om skal stå på TS sin liste eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, vi sier akkurat det samme. Man blir ufornuftig når man blir forelsket i de små tullingene :) Og derfor må man være fornuftig før man kjøper hunden, lage liste osv. Jeg bare kom med noen punkter som TS må vurdere om skal stå på TS sin liste eller ikke.

Det er jo akkurat derfor rase IKKE trenger å spille noen rolle :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...