Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr. 2 og terapihund - forslag?


Dunkereier
 Share

Recommended Posts

Jakten på hund nr. 2 har vært i gang en stund og planen er klar: denne skal utdannes som terapihund! Det setter jo en del begrensninger på hvilken rase det kan være, i alle fall tenker jeg det.

Jeg ønsker meg helst en rolig, mellomstor til stor hund. Pelstype spiller ingen rolle. Det kan godt være en jakthund, da vi driver med forskjellig jakt og nok får brukt hunden til dette også hvis den har anlegg for det. Kan gjerne være en rase som ikke brukes til jakt, også :) Spiller veldig liten rolle! Tenker uansett å prøve å få den godkjent som ettersøkshund på vilt, men det kan vel alle hunder få til? :)

Det som er viktig for meg er at det er en rase med LITE lyd. Også viktig at de har et utseende som ikke er skummelt, eller at det er mye fordommer rundt rasen. Personlig bryr jeg meg fint lite om fordommer, og skulle gjerne hatt flere av disse "skumle" rasene, MEN hunden skal tross alt brukes til å hjelpe folk som gjerne ikke har erfaring med hund eller til og med kan være litt engstelige overfor hunden ved første møte. Derfor er det en fordel at den ser snill ut.

Også selvfølgelig viktig at det er en generelt sunn rase! Skal alltids klare å finne de sunneste linjene med litt research, men synes det er en fordel med generelt god helse på rasen.

Jeg heller for øyeblikket mest mot eurasier eller en dunker til, men ønsker flere forslag! Har så lite fantasi på dette området :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang rase på terapihund er det sekundært, let heller etter passende linjer på raser som du ellers liker godt. Jeg utdanner min hund til dette for øyeblikket, og på mitt kull har vi en gordon setter, en boston terrier, en golden retriever, en finsk lapphund (min), en shetland sheepdog, en whippet og diverse blandingshunder av både liten og stor størrelse (minste er papillon-ish, den største er på flatcoated retriever-størrelse). Vet også at det finnes en godkjent bullmastiff som jobber i barnehage nede på østlandet, og en puddel vet jeg om. Så det finnes alt mulig, og det blir litt sånn hver til sitt bruk. Det er fordeler med både store hunder og mindre hunder, rolige hunder og hunder med mer futt i, alt etter hvordan man ønsker å bruke hunden. Mye pels er godt å kose på, men upraktisk i forhold til renslighet, for eksempel. Samtidig har kortpelsa hunder ofte forferdelig røyting, som en slipper med mange langpelsa hunder. På generell basis er det greit med hunder som ikke er fullstendig matvrak (det må kunne kontrolleres, ihvertfall), den bør være greit interessert i å være med og håndteres av fremmede, og den bør ha litt arbeidshode.

Men ellers er jeg enig i deg at et snilt og tiltalende utseende er et pluss altså, terapihundjobbinga var jo en av mange grunner til at jeg havnet på rasen jeg havnet på, altså finsk lapphund, for eksempel. Passe hendig størrelse (såpass liten at den kan komme opp i sofa, stol (vedsiden av brukeren, for eksempel) eller seng, men ikke så liten at han må), god og myk pels som ikke røyter for mye, og et snilt og godt utseende som virker tiltalende for mange. Men det er jo smak og behag, og det viktigste er jo at du selv trives med rasen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang rase på terapihund er det sekundært, let heller etter passende linjer på raser som du ellers liker godt. Jeg utdanner min hund til dette for øyeblikket, og på mitt kull har vi en gordon setter, en boston terrier, en golden retriever, en finsk lapphund (min), en shetland sheepdog, en whippet og diverse blandingshunder av både liten og stor størrelse (minste er papillon-ish, den største er på flatcoated retriever-størrelse). Vet også at det finnes en godkjent bullmastiff som jobber i barnehage nede på østlandet, og en puddel vet jeg om. Så det finnes alt mulig, og det blir litt sånn hver til sitt bruk. Det er fordeler med både store hunder og mindre hunder, rolige hunder og hunder med mer futt i, alt etter hvordan man ønsker å bruke hunden. Mye pels er godt å kose på, men upraktisk i forhold til renslighet, for eksempel. Samtidig har kortpelsa hunder ofte forferdelig røyting, som en slipper med mange langpelsa hunder. På generell basis er det greit med hunder som ikke er fullstendig matvrak (det må kunne kontrolleres, ihvertfall), den bør være greit interessert i å være med og håndteres av fremmede, og den bør ha litt arbeidshode.

Men ellers er jeg enig i deg at et snilt og tiltalende utseende er et pluss altså, terapihundjobbinga var jo en av mange grunner til at jeg havnet på rasen jeg havnet på, altså finsk lapphund, for eksempel. Passe hendig størrelse (såpass liten at den kan komme opp i sofa, stol (vedsiden av brukeren, for eksempel) eller seng, men ikke så liten at han må), god og myk pels som ikke røyter for mye, og et snilt og godt utseende som virker tiltalende for mange. Men det er jo smak og behag, og det viktigste er jo at du selv trives med rasen :)

Utrolig mange gode poenger her! Er enig med deg i det meste, og innser jo at jeg på mange måter har en god kandidat i stua fra før av :P Men ønsker en hund til, så ny blir det uansett! Er egentlig ikke så kresen på rase, og det er kanskje det som er det største problemet mitt? Ser liksom at de fleste kan passe som terapihund på en eller annen måte. Vanskelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig mange gode poenger her! Er enig med deg i det meste, og innser jo at jeg på mange måter har en god kandidat i stua fra før av :P Men ønsker en hund til, så ny blir det uansett! Er egentlig ikke så kresen på rase, og det er kanskje det som er det største problemet mitt? Ser liksom at de fleste kan passe som terapihund på en eller annen måte. Vanskelig!

Det sies at de som virkelig vil satse på terapihundjobbing bør satse på å ha flere hunder, lederen for svenske terapihundskolan har vel 4, tror jeg. En til hvert sitt bruk, hehe ;)

Edit: Ellers kan jeg jo anbefale min rase da :angel: Ved å velge litt roligere linjer samt være obs på det fra dag 0 helst, så kan en unngå mye av lydproblemet. Min har lite lyd, både sammenligna med andre lapphund og med andre raser. Men ved spisshunder generelt er det aldri mulig å garantere en stille hund :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn gemyttmessig er fuglehundene de hundene jeg har i tankene. Pointeren? Det er en fantastisk hund, altså :ahappy: Samtlige jeg har møtt gjennom livet har vært tvers igjennom triiivelige. Så gjør det heller ikke noe at de er silkemyke på hodet/ørene. Welsh Springer Spaniel er en annen, Engelsk Setter, og så, altså, en real AH fra en god kennel elsker og tolererer alt og alle uten det hysteriet som andre raser kan ha. Man skal ikke undervurdere huskymixene :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også selvfølgelig viktig at det er en generelt sunn rase! Skal alltids klare å finne de sunneste linjene med litt research, men synes det er en fordel med generelt god helse på rasen.

Jeg heller for øyeblikket mest mot eurasier eller en dunker til, men ønsker flere forslag! Har så lite fantasi på dette området :P

Siden du nevner eurasier :) (Har hatt rasen). De er som oftest uinteressert i fremmede, og er ferdig med hilsing etter ett sniff eller to. Kanskje ikke helt det en ser etter i en terapihund? Helsen er heller ikke den beste på rasen, det har vert en kraftig forverring de seks årene eg har fulgt med rasen. Det kommer mer patella, HD og AD, samt stoffskifteproblemer og allergier. Eg sitter med inntrykket av at du skal ha flaks for å ende opp med en frisk hund. Eg sjekket opp rimelig nøye da eg valgte oppdretter på min, alt lå til rette med friske forfedre i flere generasjoner bakover, og likevel endte eg opp med en syk hund. Han ble bare tre år. Så mine valg blir andre raser fremover, til tross for at det er herlige hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en engelsk setter jeg vil utdanne til terapihund :) Jeg var veldig bevisst da jeg valgte ut valp i kullet og ville ha en som var rolig, men virket trygg. Ikke den som var først ute og som var busete, men heller ikke den som trakk seg unna.. Mammaen til Bris er roligheten selv og veldig mild og fin, så jeg følte det var et godt utgangspunkt. Jeg tenkte ikke på terapihund da jeg valgte ut Bris, men ser i ettertid at det er de samme egenskapene jeg så etter som jeg også ønsker i en terapihund :)

isak passer ikke som terapihund, han blir for mye, men det er bare sånn han er, hav var også mye mer som valp enn Bris :)

Mange engelsk settere passer nok godt til dette hvis de er rolige og trygge, for de er naturlig veldig milde og hyggelige hunder og du vil jo også få en hund som kan jaktes med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn gemyttmessig er fuglehundene de hundene jeg har i tankene. Pointeren? Det er en fantastisk hund, altså :ahappy: Samtlige jeg har møtt gjennom livet har vært tvers igjennom triiivelige. Så gjør det heller ikke noe at de er silkemyke på hodet/ørene. Welsh Springer Spaniel er en annen, Engelsk Setter, og så, altså, en real AH fra en god kennel elsker og tolererer alt og alle uten det hysteriet som andre raser kan ha. Man skal ikke undervurdere huskymixene :)

Sier meg enig i alt du sier om pointer! Og tro meg, den er høyt på listen! Har vokst opp med pointer og mistet dessverre min 13 år gamle godgutt i påsken :( Savner ham veldig, og har bare gode erfaringer med rasen, så tenker mye på det! Det eneste jeg er lurer på er om jeg kan tilby nok utløp for en fuglehund utenom jaktsesongen. Har jo jakthund fra før, men dunkeren er ganske bedagelig av seg! Så det blir noe helt annet.

Siden du nevner eurasier :) (Har hatt rasen). De er som oftest uinteressert i fremmede, og er ferdig med hilsing etter ett sniff eller to. Kanskje ikke helt det en ser etter i en terapihund? Helsen er heller ikke den beste på rasen, det har vert en kraftig forverring de seks årene eg har fulgt med rasen. Det kommer mer patella, HD og AD, samt stoffskifteproblemer og allergier. Eg sitter med inntrykket av at du skal ha flaks for å ende opp med en frisk hund. Eg sjekket opp rimelig nøye da eg valgte oppdretter på min, alt lå til rette med friske forfedre i flere generasjoner bakover, og likevel endte eg opp med en syk hund. Han ble bare tre år. Så mine valg blir andre raser fremover, til tross for at det er herlige hunder :)

Da skal jeg nok tenke meg nøye om med tanke på dem :) Er jo individforskjeller, men er ganske viktig at de er interesserte i folk og ikke minst friske!

Hva slags type jakt tenker du på? Siden du har en norsk rase fra før, hva med en av de andre norske harehundene? Jeg tenker litt på at de er utrydningstruet og om man driver med harejakt så kunne det være en idè å støtte opp om de norske rasene.

Det blir nok en harehund til etterhvert uansett (3 hunder, hjelp! :P ), siden vi driver med harejakt, men denne blir nok uansett dunker. Er så fornøyd med den vi har, så går nok ikke bort fra rasen med det første. Jeg har veldig lyst på Haldenstøver en gang, så den er også på lista mi! Ellers er fuglejakt i skog interessant og noe vi begge ønsker å drive mer med. Så en stående fuglehund som ikke går så stort er ikke så dumt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner bare en eurasier, den er glad i folk, men har et veldig dårlig hundespråk. Om dette er et problem på rasen, eller om det kun er dette individet vet jeg ikke. Men kanskje verdt å sjekke ut dersom du vurderer den videre :)

Må si at Eurasier faller litt på listen for tiden, hehe :P Superfine og sikkert veldig hyggelige hunder, men tror jeg skal tenke nøye over rasen... Finnes jo mange andre raser som frister, så!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har ei tispe på 10 måneder  fra hu var 5 måneder gammel , ble hun plutselig redd for å bevege seg på alle slags type gulv.. men det var mye av og på, ene dagen gikk hun normalt andre dagene står hun bare på gulvet og piper.. vi har vært hos dyrlegen når hu var 5 måneder gammel , da hu slo ut på blodprøve på lever, tatt CT da dyrlegen mistenkte shunt. Men ingen funn.. så forsvant symptomene litt igjen.. så fikk hun symptomer igjen etter noen uker , og ville heller ikke bevege seg.. tok røntgen av mage , uten noe funn.. Noen dager etter kastet hu opp et  (helt) ben som hu ikke har fått siden hu var 5 måneder gammel ..  som mest sannsynlig var slukt.. dyrlegen tok nye prøver , og det slo ut på bukspyttkjertelbetennelse gjennom en test.. men det som er rart , er at hu ikke har noen symptomer på det ? Utenom at hu noen ganger tviler når hu går inne på gulv.. Det gjelder alle typer gulv. gikk så noen uker til, der hu kom seg veldig og følte seg plutselig trygg på de fleste gulv.. De nærmeste som har fulgt hun siden hu var valp, spurte oss « hva har skjedd med hun? Siden hu oppførte seg plutselig helt normal og bevegde seg normalt på gulvene» Nå igjen har det oppstått symptomer der hun ikke vil bevege seg og tviler på gulvene igjen. hun har ikke noen andre symptomer .. annet enn noen dager vil hu ikke ha godbiter og går dårligere, andre dager er hun normal..  Noen tips på hva det kan være? har tenkt også det kan være spøkelsesalder , men det er igjen rart hu skal slå ut på prøver hos dyrlegen og dyrlegen mistenker at det er noe.. blir litt forvirret av det her. jeg har vært i kontakt med oppdretter , men oppdretter sier at hun er frisk, men hu har ikke sett hvordan hu har oppført seg på de dårlige dagene , vi sees heller ikke så ofte..
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...