Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr. 2 og terapihund - forslag?


Recommended Posts

Skrevet

Jakten på hund nr. 2 har vært i gang en stund og planen er klar: denne skal utdannes som terapihund! Det setter jo en del begrensninger på hvilken rase det kan være, i alle fall tenker jeg det.

Jeg ønsker meg helst en rolig, mellomstor til stor hund. Pelstype spiller ingen rolle. Det kan godt være en jakthund, da vi driver med forskjellig jakt og nok får brukt hunden til dette også hvis den har anlegg for det. Kan gjerne være en rase som ikke brukes til jakt, også :) Spiller veldig liten rolle! Tenker uansett å prøve å få den godkjent som ettersøkshund på vilt, men det kan vel alle hunder få til? :)

Det som er viktig for meg er at det er en rase med LITE lyd. Også viktig at de har et utseende som ikke er skummelt, eller at det er mye fordommer rundt rasen. Personlig bryr jeg meg fint lite om fordommer, og skulle gjerne hatt flere av disse "skumle" rasene, MEN hunden skal tross alt brukes til å hjelpe folk som gjerne ikke har erfaring med hund eller til og med kan være litt engstelige overfor hunden ved første møte. Derfor er det en fordel at den ser snill ut.

Også selvfølgelig viktig at det er en generelt sunn rase! Skal alltids klare å finne de sunneste linjene med litt research, men synes det er en fordel med generelt god helse på rasen.

Jeg heller for øyeblikket mest mot eurasier eller en dunker til, men ønsker flere forslag! Har så lite fantasi på dette området :P

Skrevet

Ang rase på terapihund er det sekundært, let heller etter passende linjer på raser som du ellers liker godt. Jeg utdanner min hund til dette for øyeblikket, og på mitt kull har vi en gordon setter, en boston terrier, en golden retriever, en finsk lapphund (min), en shetland sheepdog, en whippet og diverse blandingshunder av både liten og stor størrelse (minste er papillon-ish, den største er på flatcoated retriever-størrelse). Vet også at det finnes en godkjent bullmastiff som jobber i barnehage nede på østlandet, og en puddel vet jeg om. Så det finnes alt mulig, og det blir litt sånn hver til sitt bruk. Det er fordeler med både store hunder og mindre hunder, rolige hunder og hunder med mer futt i, alt etter hvordan man ønsker å bruke hunden. Mye pels er godt å kose på, men upraktisk i forhold til renslighet, for eksempel. Samtidig har kortpelsa hunder ofte forferdelig røyting, som en slipper med mange langpelsa hunder. På generell basis er det greit med hunder som ikke er fullstendig matvrak (det må kunne kontrolleres, ihvertfall), den bør være greit interessert i å være med og håndteres av fremmede, og den bør ha litt arbeidshode.

Men ellers er jeg enig i deg at et snilt og tiltalende utseende er et pluss altså, terapihundjobbinga var jo en av mange grunner til at jeg havnet på rasen jeg havnet på, altså finsk lapphund, for eksempel. Passe hendig størrelse (såpass liten at den kan komme opp i sofa, stol (vedsiden av brukeren, for eksempel) eller seng, men ikke så liten at han må), god og myk pels som ikke røyter for mye, og et snilt og godt utseende som virker tiltalende for mange. Men det er jo smak og behag, og det viktigste er jo at du selv trives med rasen :)

  • Like 1
Skrevet

Ang rase på terapihund er det sekundært, let heller etter passende linjer på raser som du ellers liker godt. Jeg utdanner min hund til dette for øyeblikket, og på mitt kull har vi en gordon setter, en boston terrier, en golden retriever, en finsk lapphund (min), en shetland sheepdog, en whippet og diverse blandingshunder av både liten og stor størrelse (minste er papillon-ish, den største er på flatcoated retriever-størrelse). Vet også at det finnes en godkjent bullmastiff som jobber i barnehage nede på østlandet, og en puddel vet jeg om. Så det finnes alt mulig, og det blir litt sånn hver til sitt bruk. Det er fordeler med både store hunder og mindre hunder, rolige hunder og hunder med mer futt i, alt etter hvordan man ønsker å bruke hunden. Mye pels er godt å kose på, men upraktisk i forhold til renslighet, for eksempel. Samtidig har kortpelsa hunder ofte forferdelig røyting, som en slipper med mange langpelsa hunder. På generell basis er det greit med hunder som ikke er fullstendig matvrak (det må kunne kontrolleres, ihvertfall), den bør være greit interessert i å være med og håndteres av fremmede, og den bør ha litt arbeidshode.

Men ellers er jeg enig i deg at et snilt og tiltalende utseende er et pluss altså, terapihundjobbinga var jo en av mange grunner til at jeg havnet på rasen jeg havnet på, altså finsk lapphund, for eksempel. Passe hendig størrelse (såpass liten at den kan komme opp i sofa, stol (vedsiden av brukeren, for eksempel) eller seng, men ikke så liten at han må), god og myk pels som ikke røyter for mye, og et snilt og godt utseende som virker tiltalende for mange. Men det er jo smak og behag, og det viktigste er jo at du selv trives med rasen :)

Utrolig mange gode poenger her! Er enig med deg i det meste, og innser jo at jeg på mange måter har en god kandidat i stua fra før av :P Men ønsker en hund til, så ny blir det uansett! Er egentlig ikke så kresen på rase, og det er kanskje det som er det største problemet mitt? Ser liksom at de fleste kan passe som terapihund på en eller annen måte. Vanskelig!

Skrevet

Utrolig mange gode poenger her! Er enig med deg i det meste, og innser jo at jeg på mange måter har en god kandidat i stua fra før av :P Men ønsker en hund til, så ny blir det uansett! Er egentlig ikke så kresen på rase, og det er kanskje det som er det største problemet mitt? Ser liksom at de fleste kan passe som terapihund på en eller annen måte. Vanskelig!

Det sies at de som virkelig vil satse på terapihundjobbing bør satse på å ha flere hunder, lederen for svenske terapihundskolan har vel 4, tror jeg. En til hvert sitt bruk, hehe ;)

Edit: Ellers kan jeg jo anbefale min rase da :angel: Ved å velge litt roligere linjer samt være obs på det fra dag 0 helst, så kan en unngå mye av lydproblemet. Min har lite lyd, både sammenligna med andre lapphund og med andre raser. Men ved spisshunder generelt er det aldri mulig å garantere en stille hund :lol:

Skrevet

Sånn gemyttmessig er fuglehundene de hundene jeg har i tankene. Pointeren? Det er en fantastisk hund, altså :ahappy: Samtlige jeg har møtt gjennom livet har vært tvers igjennom triiivelige. Så gjør det heller ikke noe at de er silkemyke på hodet/ørene. Welsh Springer Spaniel er en annen, Engelsk Setter, og så, altså, en real AH fra en god kennel elsker og tolererer alt og alle uten det hysteriet som andre raser kan ha. Man skal ikke undervurdere huskymixene :)

  • Like 1
Skrevet

Også selvfølgelig viktig at det er en generelt sunn rase! Skal alltids klare å finne de sunneste linjene med litt research, men synes det er en fordel med generelt god helse på rasen.

Jeg heller for øyeblikket mest mot eurasier eller en dunker til, men ønsker flere forslag! Har så lite fantasi på dette området :P

Siden du nevner eurasier :) (Har hatt rasen). De er som oftest uinteressert i fremmede, og er ferdig med hilsing etter ett sniff eller to. Kanskje ikke helt det en ser etter i en terapihund? Helsen er heller ikke den beste på rasen, det har vert en kraftig forverring de seks årene eg har fulgt med rasen. Det kommer mer patella, HD og AD, samt stoffskifteproblemer og allergier. Eg sitter med inntrykket av at du skal ha flaks for å ende opp med en frisk hund. Eg sjekket opp rimelig nøye da eg valgte oppdretter på min, alt lå til rette med friske forfedre i flere generasjoner bakover, og likevel endte eg opp med en syk hund. Han ble bare tre år. Så mine valg blir andre raser fremover, til tross for at det er herlige hunder :)

Skrevet

Hva slags type jakt tenker du på? Siden du har en norsk rase fra før, hva med en av de andre norske harehundene? Jeg tenker litt på at de er utrydningstruet og om man driver med harejakt så kunne det være en idè å støtte opp om de norske rasene.

Skrevet

Jeg har en engelsk setter jeg vil utdanne til terapihund :) Jeg var veldig bevisst da jeg valgte ut valp i kullet og ville ha en som var rolig, men virket trygg. Ikke den som var først ute og som var busete, men heller ikke den som trakk seg unna.. Mammaen til Bris er roligheten selv og veldig mild og fin, så jeg følte det var et godt utgangspunkt. Jeg tenkte ikke på terapihund da jeg valgte ut Bris, men ser i ettertid at det er de samme egenskapene jeg så etter som jeg også ønsker i en terapihund :)

isak passer ikke som terapihund, han blir for mye, men det er bare sånn han er, hav var også mye mer som valp enn Bris :)

Mange engelsk settere passer nok godt til dette hvis de er rolige og trygge, for de er naturlig veldig milde og hyggelige hunder og du vil jo også få en hund som kan jaktes med :)

Skrevet

Sånn gemyttmessig er fuglehundene de hundene jeg har i tankene. Pointeren? Det er en fantastisk hund, altså :ahappy: Samtlige jeg har møtt gjennom livet har vært tvers igjennom triiivelige. Så gjør det heller ikke noe at de er silkemyke på hodet/ørene. Welsh Springer Spaniel er en annen, Engelsk Setter, og så, altså, en real AH fra en god kennel elsker og tolererer alt og alle uten det hysteriet som andre raser kan ha. Man skal ikke undervurdere huskymixene :)

Sier meg enig i alt du sier om pointer! Og tro meg, den er høyt på listen! Har vokst opp med pointer og mistet dessverre min 13 år gamle godgutt i påsken :( Savner ham veldig, og har bare gode erfaringer med rasen, så tenker mye på det! Det eneste jeg er lurer på er om jeg kan tilby nok utløp for en fuglehund utenom jaktsesongen. Har jo jakthund fra før, men dunkeren er ganske bedagelig av seg! Så det blir noe helt annet.

Siden du nevner eurasier :) (Har hatt rasen). De er som oftest uinteressert i fremmede, og er ferdig med hilsing etter ett sniff eller to. Kanskje ikke helt det en ser etter i en terapihund? Helsen er heller ikke den beste på rasen, det har vert en kraftig forverring de seks årene eg har fulgt med rasen. Det kommer mer patella, HD og AD, samt stoffskifteproblemer og allergier. Eg sitter med inntrykket av at du skal ha flaks for å ende opp med en frisk hund. Eg sjekket opp rimelig nøye da eg valgte oppdretter på min, alt lå til rette med friske forfedre i flere generasjoner bakover, og likevel endte eg opp med en syk hund. Han ble bare tre år. Så mine valg blir andre raser fremover, til tross for at det er herlige hunder :)

Da skal jeg nok tenke meg nøye om med tanke på dem :) Er jo individforskjeller, men er ganske viktig at de er interesserte i folk og ikke minst friske!

Hva slags type jakt tenker du på? Siden du har en norsk rase fra før, hva med en av de andre norske harehundene? Jeg tenker litt på at de er utrydningstruet og om man driver med harejakt så kunne det være en idè å støtte opp om de norske rasene.

Det blir nok en harehund til etterhvert uansett (3 hunder, hjelp! :P ), siden vi driver med harejakt, men denne blir nok uansett dunker. Er så fornøyd med den vi har, så går nok ikke bort fra rasen med det første. Jeg har veldig lyst på Haldenstøver en gang, så den er også på lista mi! Ellers er fuglejakt i skog interessant og noe vi begge ønsker å drive mer med. Så en stående fuglehund som ikke går så stort er ikke så dumt :)

Skrevet

Kjenner bare en eurasier, den er glad i folk, men har et veldig dårlig hundespråk. Om dette er et problem på rasen, eller om det kun er dette individet vet jeg ikke. Men kanskje verdt å sjekke ut dersom du vurderer den videre :)

Skrevet

Kjenner bare en eurasier, den er glad i folk, men har et veldig dårlig hundespråk. Om dette er et problem på rasen, eller om det kun er dette individet vet jeg ikke. Men kanskje verdt å sjekke ut dersom du vurderer den videre :)

Må si at Eurasier faller litt på listen for tiden, hehe :P Superfine og sikkert veldig hyggelige hunder, men tror jeg skal tenke nøye over rasen... Finnes jo mange andre raser som frister, så!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...