Gå til innhold
Hundesonen.no

Retriever versus spaniel


Recommended Posts

Skrevet

Jeg klarer ikke helt å la være å tenke og planlegge noen år framover til neste hund, det er jo så gøy! Trenger litt hjelp av dere for litt tanker og erfaringer!

Vi har nå tre hunder, på sikt blir det nok begrenset til to hunder. Siden de to dachsene er 9 og 11 år, blir det vel noen år til. Vi har iallefall lyst til å ha en hund som er mer lik i størrelse og aktivitetsnivå til munsterlenderen. Nå blir det vanskelig å ha med alle tre på langtur/jakttur siden de er så ulike i størrelse og mobilitet.

Vi har i hovedsak fire valg for rase (for øyeblikket, det blir sikkert flere i morgen :D )

Først, om munsterlenderen viser seg å være så god som det vi tror, kommer vi til å ha et kull på henne, og beholde en av valpene selv. Navn er allerede valgt ut, så vi er vel gira på dette alternativet. Meeen, hun må vise seg verdig avlshund-status da.

Om ikke vofsen vår er noe tess, kjøper vi ny hund, da en med litt mindre radius, slik at den kan kobles av og fremdeles holde seg i nærområdet (innenfor synsfelt). Det er noe jeg har savnet med de tre vi har nå.

Ny hund skal brukes på (fugle)jakt, og slik vi ser det står det mellom en jakt-labrador eller en spaniel, da av type welsh springer eller working engelsk springer. Hver av disse har egenskaper som tiltaler, og skaper rom til uro. I tillegg til jakt blir det noen annen form for trening, lydighet, agility eller bruks. Ingen ambisjoner om NM, så blir bare for aktivisering og moro.

Da jeg var liten hadde vi flere labradorer, da av god "familiehund-kvalitet". Jeg husker de siste årene til vår siste hund, de var preget av mye smerter pga dårlige bein (frambein). En venninne av meg har hatt samme problem med sine to labradorer. Jeg synes dette er et svært alvorlig problem. Ble enda mer bekymret da jeg så at retiever-klubben ikke krever at foreldre til kull på valpelista skal være fri for HD og AA. Det er heller ikke krav om røntgen av albuer på labrador. Hvor stor problem er dette blant jakt-labbene?

Av ovenstående grunn heller jeg nok mot spaniels. De er også mer aktive i større deler av jakta. Men her kjenner jeg ikke så mange, kun enkelte som jeg har truffet på gata og på kurs. Hvordan er helsa til disse? Noen betraktninger angående welsh eller engelsk springer? Både på jakt og andra treningsformer. Noen som kjenner til aktive miljø for disse på Sørlandet?

Dette ble litt langt, men håper jeg fikk fram noen spørsmål som andre kan svare fornuftig på!

Skrevet

Jeg skal ikke uttale meg om andel av HD på jakt-labber for det har jeg rett og slett ikke oversikt over. Men om du ønsker deg jakt-labbe ser jeg ikke på dette som grunn til å la være å kjøpe jakt-labbe. Det viktigste da er jo at du kjøper fra oppdrettere som røntger hofter/albuer og avler på frie. Bare fordi raseklubben ikke krever det, betyr det jo ikke at oppdretterene ikke gjør det. Mitt intrykk, som retrievereier, er at retrieveroppdrettere generelt er ganske obs. på HD, og er flinke til å røntge!

Skrevet

Hvis du ønsker deg en kleiner-lignende hund med kortere radius, men som likevel skal brukes til fuglejakt, da er valget klart - du skal ha drentsche patrijshond :D

546771_10152310015540145_1977462679_n.jpg

552450_10152269689860145_2109768140_n.jpg

Skrevet

Jeg skal ikke uttale meg om andel av HD på jakt-labber for det har jeg rett og slett ikke oversikt over. Men om du ønsker deg jakt-labbe ser jeg ikke på dette som grunn til å la være å kjøpe jakt-labbe. Det viktigste da er jo at du kjøper fra oppdrettere som røntger hofter/albuer og avler på frie. Bare fordi raseklubben ikke krever det, betyr det jo ikke at oppdretterene ikke gjør det. Mitt intrykk, som retrievereier, er at retrieveroppdrettere generelt er ganske obs. på HD, og er flinke til å røntge!

Nå vet jeg ikke om det var AA som vår hund hadde da, jeg husker bare at hun var veldig stiv i frambeina, så ille at hun vegret seg for å gå i trapper etc. Men sikkert enkelt å finne gode oppdrettere her da, det er jo mange å velge mellom når man skal ha labrador!

Hvis du ønsker deg en kleiner-lignende hund med kortere radius, men som likevel skal brukes til fuglejakt, da er valget klart - du skal ha drentsche patrijshond :D

Vi har faktisk vært inne på tanken. Første gang jeg så en så tenkte jeg at "jøss, det var en munsterlender som har forsynt seg av julematen!" :D Blir det ny gruppe 7 hund, blir det nok munsterlender. Det passer veldig godt for oss som vil ha en liten allsidig skogsfuglhund. Poenget med en spaniel hadde vel vært å ha den søkende på skuddholdet, og munsterlenderen utenfor. Poenget med en labrador er at jeg er fryktelig glad i de :wub:

Skrevet

Jeg vet dessverre for lite om jakt til å uttale meg, men ser at hunden min søker, støter opp og tar stand naturlig...

Og jeg vet at det finnes oppdrettere som jakter med welshene sine, så om du leter litt vil du nok finne noen med rasen som har peiling. :)

Skrevet

Her er en oppdretter i Sverige som har både jaktlabrador og jaktcocker: http://www.reedsweepers.se

Jøss, har ikke sett jakt-cocker før. De var jo veldig flotte. Har bare sett utstillingsvarianten, som er helt utelukket pga altfor mye pels. Da kom det visst en rase til på lista...

  • Like 1
Skrevet

Labrador har ikke så mye aa/hd som golden retrieveren. Det er ikke lov å avle på c-albuer, tror c-hofter under tvil. Jaktoppdrettere tviler jeg på setter valper på c-hofter fordi "hunden har vunnet så mange utstillinger og er så flott", så :)

Jeg er nå helfrelst på labrador, for en korrekt labrador er akkurat som en hund skal være for meg; trygg, glad, til å stole på, rask, lærenem og barnslig. Pga leddproblemer som ikke inbefatter hofter/albuer skal jeg over på jaktvarianten neste gang :)

Skrevet

Jøss, har ikke sett jakt-cocker før. De var jo veldig flotte. Har bare sett utstillingsvarianten, som er helt utelukket pga altfor mye pels. Da kom det visst en rase til på lista...

Fanny Gott og Thomas Stokke på Klickerklok har også jaktcockere. Han bruker sine til jakt, tror jeg, kan jo være verdt å høre med dem om deres erfaringer.

Når det gjelder jaktlabrador ville jeg sett over til Sverige på oppdrettere.

Skrevet

Hmm, mer å vurdere. Eneste ulempen med jakt-cockeren må vel være størrelsen. Jeg hadde liksom sett for meg at vi en eller annen gang kunne prøve oss med to-spann med snørekjøring etc. Da er det vel greit med to cirka like store hunder.

Dere med spaniels, utstillings eller jakt-type, hvordan er de på lydighetstrening? Er det vanskelig å få nesa opp av bakken, eller går det greit? Har prøvd litt lydighetstrening med dachsene, og der er det en liten ulempe med ivrig nese...

Skrevet

Dere med spaniels, utstillings eller jakt-type, hvordan er de på lydighetstrening? Er det vanskelig å få nesa opp av bakken, eller går det greit? Har prøvd litt lydighetstrening med dachsene, og der er det en liten ulempe med ivrig nese...

Jeg er veldig fornøyd med min når det kommer til lydighet, men det er viktig å være konsekvent i å hindre snusing når dere trener allerede fra starten. Jeg er veldig nøye med at nå vi skal trene så trener vi, ikke for lange økter - og setter henne i bilen før jeg begynner å snakke med treningskompisene. Hvis ikke kan hun melde seg ut og da kommer snusinga.

Og jeg har også veldig mye igjen for å ha lekt masse med henne fra valp og til voksen. Lekebelønning er gull verd i treninga!

Nå er min lille snuppe litt miljøberørt derfor har vi ikke de stor resultatene å vise til enda, men de kommer for hun blir tryggere og tryggere med alderen, og hun elsker å trene. :)

Skrevet

Labrador har ikke så mye aa/hd som golden retrieveren. Det er ikke lov å avle på c-albuer, tror c-hofter under tvil. Jaktoppdrettere tviler jeg på setter valper på c-hofter fordi "hunden har vunnet så mange utstillinger og er så flott", så :)

Jeg er nå helfrelst på labrador, for en korrekt labrador er akkurat som en hund skal være for meg; trygg, glad, til å stole på, rask, lærenem og barnslig. Pga leddproblemer som ikke inbefatter hofter/albuer skal jeg over på jaktvarianten neste gang :)

I følge hvem da? Om det er et krav retrieverklubben har satt til labradoren, vil jeg anta det er det samme på golden? Og jeg synes jeg har hørt om mye mer HD på lab enn golden, så lurer på om det faktisk stemmer...?

Ellers er jeg enig med det du sier om jaktoppdrettere! :)

Faktisk strengere krav på golden enn lab! Hentet fra retrieverklubbens hjemmesider:

Labrador:

Bør være røntget for AA

Golden:

Bør være røngtet for AA. Bør være fri for HD

.

Dersom en hund med HD-status C anvendes i avl skal den være fri for AA og foreldredyrenes samlede index skal være over 200. Hd-status D og E skal ikke anvendes. Det skal sendes inn en dispensasjonnøknad til raseråd golden dersom en hund med C på hoftene skal anvendes.

Så i praksis kan du avle på to hunder med D/E, og allikevel få de registrert.

Skrevet

Jeg så litt på springer og jaktcocker da jeg vurderte rase nå sist og det som fikk meg til å velge jaktlabrador fremfor dem, var at jeg fikk inntrykk av at spanielene var mer på jakt hele tiden, at de gikk i et "spanielsøk" (jeg skriver i hermetegn fordi jeg ikke er sikker på at det er det det heter) hele tiden og dermed kunne være vanskeligere å få til innkalling på ute på tur og at de har lettere for å snuse under trening. Jaktlabber skal jo ikke jakte selv slik som spanieler gjør, men vente til viltet er skutt og da løpe ut og apportere. For meg ble det en vesensforskjell siden jeg ikke jakter, men vil ha en sportshund uten for mye "ekstrabagasje" i forhold til snusing og jakt. Du som vil jakte har kanskje andre preferanser :)

Skrevet

Sist jeg sjekka var det strengere krav på labrador enn golden, men da har det skjedd endringer.

Ok. :) Er jo mulig som du sier at det har vært et større problem på golden, og at kravene derfor har blitt hevet! :) Leste litt mer på samme side, og begge hundene SKAL ha kjent HD status. Det er bare ikke noe krav om hva denne HD statusen skal være.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jøss, har ikke sett jakt-cocker før. De var jo veldig flotte. Har bare sett utstillingsvarianten, som er helt utelukket pga altfor mye pels. Da kom det visst en rase til på lista...

Nå hørte jeg akkurat om en 4 år gammel jakt-cocker gutt som skal omplasseres. Han er veldig snill og grei, men blir plaget av de hundene han bor med. Ikke trent i jakt, men lærer fort og liker å trene.

Bare nevner det i tilfelle det er interessant. :)

Skrevet

Jeg tenker at om du først og fremst vil ha en jakthund, så må du velge det som passer deg best i så måte. Hvis du vil ha en støtende fuglehund som du også kan bruke på hare -så kjøper du spaniel. Hvis du vil ha en apportør, og bare det, så kjøper du retriever.

Hvis du vil ha spaniel, og skal jakte mye -så kjøper du workingspringer eller til nøds en working cocker. Og om du vil jakte bare litt og drive litt med annen hundesport i tillegg så kjøper du springer, enten Engelsk eller Welsh. Eller Fieldspaniel da. Personlig syns jeg at det kanskje er enklere å finne et bra Engelsk springer kull, bare fordi det tallmessig er snakk om flere valper i løpet av et år, både i Norge og Sverige.. men hvis du leter litt og er villig å vente litt så finnes det jo bra Fielder og Welsher og :)

Skrevet

Godt poeng, jeg har vel også landet på en working engelsk springer spaniel, etter samtaler med folk i spaniel-klubben. Neste steg blir å være med på jakt med spaniel for å se hvordan det foregår.

Meeen, det er overhode ikke aktuelt med en fjerde hund, så må vente noen år.

Skrevet

Godt poeng, jeg har vel også landet på en working engelsk springer spaniel, etter samtaler med folk i spaniel-klubben. Neste steg blir å være med på jakt med spaniel for å se hvordan det foregår.

Meeen, det er overhode ikke aktuelt med en fjerde hund, så må vente noen år.

Jeg har konvertert fra stående fuglehund til spaniel fordi jeg liker kontrollen og oversikten det gir meg. Jeg synes jakten blir mer spennende når jeg hele tiden ser hunden jobbe. Jeg har en engelsk springer spaniel av utstillingslinjer som aldri hadde vært i kontakt med vilt før hun flyttet hit for to år siden. Nå er hun en habil jakthund med stor viltinteresse. Jeg kommer definivt til å kjøpe spaniel neste gang også. Men working har jeg slått fra meg. De jeg har sett har vært ekstremt intense, og etter det jeg har hørt kan det slå over i stress på noen linjer. Jeg satser heller på å kjøpe fra en oppdretter som driver med jakt, og gjerne også tester hundene enten på jaktanleggsprøve eller jaktprøver (men jeg er mer opptatt av at de brukes i praktisk jakt).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...