Gå til innhold
Hundesonen.no

Kaninbanden


Ganzie
 Share

Recommended Posts

Siden en del har ytret ønske om egen tråd så fant jeg ut at det er vel på tide å presentere kaninbanden.

Som mange sikkert vet har jeg i det siste utvidet flokken ganske betraktelig, fra to til åtte.

Lumê og Tinwê er henholdsvis 6 og 5 år mens resten er fra to år til fem måneder gamle.

Lumê. Godjenta mi. Hun er en herlig sak, sta som et esel men innerst inne er hun bare en stor koseklump. Hun var et mareritt de første årene, på grunn av brunstaggresjon. Da jeg etterhvert ble lei av at hun kjeppjage alt og alle som kom i nærheten av henne ble hun sterilisert, og nå er hun en veldig god og harmonisk kanin som alltid har tid for litt kos.

(Lumê betyr "skygge" på alvisk)

DSC_0138.jpg

DSC_1381.jpg

DSC_0120.jpg

Lumê er like lite fotogen som eieren sin, dessverre :lol:

Tinwê. Sønnen til Lumê og egentlig Kenneth sin kanin. Jeg skulle egentlig selge ham, men Kenneth syntes han var kul og mente jeg skulle beholde ham, så her bor han da. Han er en merkelig sak, med ganske lang, silkeaktig pels, og verdens herligste gemytt. Han er ikke den skarpeste kniven i skuffen og fikk heteslag en sommer fordi han ikke hadde vett til å flytte seg i skyggen som sin mor fornuftig nok hadde gjort. Heldigvis fikk han ikke større skader enn en skjev munn, noe som gir ham et ganske vittig uttrykk. Tinwê og Lume bor sammen og begge er selvsagt kastrert/sterilisert.

(Tinwê betyr "gnist" på alvisk)

DSC_0156.jpg

DSC_0087.jpg

DSC_0079.jpg

Han ser litt merkelig ut, men det er heldigvis kun kosmetisk :ahappy:

Mir.

Mir er kom til oss i sommer og var første nye tilskuddet til hermelinavlprosjektet mitt. Han var lite håndtert og var livredd alt som rørte seg den første tiden. Jeg brukte langt tid på å håndfôre ham og vinne hans tillit, og det har betalt seg tusenfold. Han er nå er utrolig rolig og tillitsfull kar, og han har med tiden vokst seg til å bli en meget vakker gutt. Dessverre viser det seg at han har tannfeil så han kommer ikke til å bli brukt i avl. Vi har slipt jekslene hans og håper det retter seg, i såfall blir han kastrert og beholdt som kosekanin og maskot. Dersom det ikke retter seg så blir han dessverre avlivet, jeg synes ikke det er dyrevelferdsmessig forsvarlig å dope ned et dyr flere ganger årlig for å fikse på tennene. Veldig synd, for jeg er blitt veldig, veldig glad i ham.

(Mir betyr forøvrig juvel på alvisk)

DSC_1394.jpg

DSC_1397.jpg

DSC_0681.jpg

Utbryterkonger må stå i sele når de er ute :P

Rix.

Rix er en voksen hermelindame som kom til oss fra Buskerud. Hun er en distansert dame, snill og grei, men har ikke helt det store behovet for kos. Hun er veldig grei å håndtere og er aldri i dårlig humør, hun er bare en kanin som liker å holde seg for seg selv.

DSC_0749.jpg

DSC_1265.jpg

Miriel.

Miriel er datteren til RIx, og hun kom til oss sammen med mamma Rix. Miriel er en utrolig kul liten frøken, med bein i nesa og pågangsmot så det holder. Det er lite som vipper denne frøkena av pinnen, og hun er alltid klar for action. (og mat)

DSC_1279.jpg

DSC_0823.jpg

DSC_0843.jpg

I likhet med Mir måtte hun også stå i bånd den første tiden :P

Sam

Sam kommer fra Sortland, og er en veldig morsom kar. Dagens høydepunkt for ham er når jeg skifter på buret, for da skal han sitte oppi bøtta eller klatre på meg. Han er veldig tillitsfull og lettlært, og jeg har sånn smått begynt å klikkertrene ham, noe han synes er veldig gøy.

DSC_1353.jpg

DSC_1344.jpg

DSC_0750.jpg

Lucy

Lucy er datteren til Sam, og kom til oss sammen med ham. Hun er en merkelig liten kanin, tillitsfull og kosen, før hun brått får "tulltak" og klikker mens hun spretter veggimellom og forsøker å komme seg bort. Hun hadde en uheldig start hos oss der hun stakk av og ble borte i et par dager før hun kom til rette igjen, og jeg håper det er det som er årsaken til humørsvingingene hennes. Jeg kommer til å evaluere henne grundig før hun eventuelt settes i avl, og avkommene kommer også til å bli nøye evaluert før de eventuelt selges, da jeg kun vil avle på fysisk og mentalt friske kaniner.

DSC_1302.jpg

DSC_0741.jpg

Nim.

Nykommeren i flokken.

Da det viste seg at Mir ikke kunne brukes i avl fikk jeg brått en avlshann for lite. Så da jeg så at Nim var til salgs i nærheten av oss ble valget enkelt.

Han har foreløbig imponert meg stort, han er veldig rolig og laidback, lite som bekymrer den karen. Veldig trivelig gemytt! Han står nå sammen med Lucy, og det virker som han har god effekt på henne, hun er mye roligere sammen med ham.

(Nim betyr forøvrig hvit på alvisk)

DSC_1242.jpg

DSC_1235.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, ja jeg kunne en god del om fargegenetikk til kanin, men det har bare falt bort med årene. Tror jeg begynner å bli gammel :fear:

Sort/tan er veldig vakkert, og det er den fargen jeg med tiden vil satse på. Nå bygger jeg bare opp en stamme med trivelige dyr mens jeg forsøker å få tak i flere svart/tan evt svart/tan bærere.

Huff, det hørtes veldig bruk og kast ut, men det er ikke slik ment, altså :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt vi er flere som er overfladiske på farge. :lol:

Når det kommer til kanin er jeg også overfladisk :innocent: Helse og gemytt er selvsagt viktigst, men på kanin er det "lov" å bry seg om fargen, man blir ikke hengt slik man ville blitt når det gjelder hund :rofl:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til kanin er jeg også overfladisk :innocent: Helse og gemytt er selvsagt viktigst, men på kanin er det "lov" å bry seg om fargen, man blir ikke hengt slik man ville blitt når det gjelder hund :rofl:

Gemytt ekke så viktig vettu.. Finnes mye fint i hansker nå for tiden ;)

Og helse er vel så som så også.. Er jo bare å kjøpe ny.. Så lenge den har riktig farge selvfølgelig :lol:

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gemytt ekke så viktig vettu.. Finnes mye fint i hansker nå for tiden ;)

Og helse er vel så som så også.. Er jo bare å kjøpe ny.. Så lenge den har riktig farge selvfølgelig :lol:

Sant, sant :aww: Og disse er jo så små at det er jo bare søtt når de blir sinna :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ps, kaninbitt er MYE vondere enn hundebitt :P Heldigvis biter de skikkelig sjelden, men har da noen fine arr her og der, godt det ikke finnes kaniner på rottweilerstørrelse :sweat:

Likte Lucy best, de er finest uten dverggen for tenk :D

Hehe, jeg vet :P Har fått noen skikkelige bitt opp gjennom årene, og de klipper godt disse småjæv..ene :fear:

Har arr både i ene puppen, armen og drøssevis på fingrene. Killerrabbits :devil:

Det var Lilli, vår første hermelin som var skyld i de fleste skadene, men jeg har fått en del bitt av ymse kaniner i ettertid også. Men man får ninja-reflekser når man har håndtert noen vanskelige kaniner med årene :teehe:

Hadde en dvergvedderhann som var hjertebarnet mitt. Han ble født i hendene mine, jeg visste ikke at hun var drektig, og da jeg skulle sele på henne for å trene litt så fikk jeg plutselig en kaninunge i nevene :huh: (hun skulle ikke være drektig heller, men det kom frem etterhvert at min søster hadde glemt å lukke noen bur :getlost: )

Uansett, han var tam som en hund, var med på alt og sov med meg i senga. Verdens snilleste gutt til en dag da han var 5-6 mnd. Plutselig hang han fast i hånden min, rene IPO-stil. Klippet gjennom muskler og sener i huden mellom tommel og pekefinger. Og der satt han, Au :pinch:

Han ble kastrert dagen etter, og ble etter kort tid den samme gode Shari som han alltid hadde vært.

Moralen er; her i huset bør du oppføre deg, ellers ryker juvelene :twisted:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flotte kaniner! Lucy har ikke tilfeldigvis en Myosotis-kanin som mor? Om ikke jeg tar feil har du fått Sam og Lucy fra en oppdretter som også har/hadde et par tantegnede hermelinhunner fra meg, og avlet dem med Sam i vår/sommer. Om så er tilfellet sitter "hele slekta" her hos meg, har fremdeles en liten gjeng tan- og ottertegnede hermeliner her.

Onira%2c1..jpg

Ottertegnet (tan har rød tegning, otter har kremgul).

Hva skal du bruke den hvite hannen til? Han fungerer jo ikke til tan-avl, om det er fargen/tegningen du vil satse på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt riktig Stella, Lucys mamma er Myosotis Ruria :yes:

Jeg er ikke så nøye på fargene nå i starten, jeg vil i utgangspunktet avle trivelige kaniner med godt gemytt, da det er total mangelvare her, virker det som.

Nim skal brukes på Miriel, den viltgrå, og på Lucy. Han står sammen med Lucy nå, for han har veldig god innflytelse på adferden hennes. De avler ikke nå, så da får de være samboere over vinteren i allefall, og frem til hun evt viser seg å være drektig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...