Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemme alenetreninga blir litt for usystematisk...


Eska
 Share

Recommended Posts

Jeg tror alene hjemme treninga går litt skeis, jeg sliter i alle fall med å forstå om det er noen fremgang i det hele tatt. Om jeg går ut med søppla er det greit den ene gangen, mens neste begynner Georg (6mnd) å sutre, samme om jeg går på do eller hva som helst. Har gått ut og inn dører siden han kom, både jeg og sambo, han reagerer på det noen ganger med sutring - andre ganger ikke. Nå er han veldig sutrete hele tiden, så det er sagt. Han er likedan om det er noen med ham også. Han ble passet av noen på fredag, og var ikke så begeistret da heller, klynking og slikt, men så la han seg til å sove (som han vanligvis gjør inne).

I går måtte jeg å handle, satte på opptak og gikk fra ham - ikke en lyd på tyve minutter. Men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gå fram - for det ene øyeblikket kan jeg jo gå fra ham, det neste ikke. Unngår så langt som mulig å forlate ham mens han er veldig energisk (han er sjeldent det inne, vi har fokusert mye på ro), men så finner han ut at han må følge etter alikevel, og i det jeg forsvinner bak en dør begynner han å sutre - når han ikke følger etter går det greit. Men jeg vet jo aldri når det er.

Jeg kan altså gå fra ham fem minutter en gang på dagen, en annen gang klynker han etter et par sekunder. Vi begynte veldig forsiktig, ut og inn dørene så han skulle bli vandt med lyden og ikke f.eks. våkne av den, men jeg vet ikke om noe har fungert - for det funker jo bare noen ganger.

Råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har det noe og si at han sutrer litt da? Så lenge han ikke er redd og gir seg med sutringen og ikke sitter og uler helt til dere kommer hjem så hadde jeg ikke brydd meg om den, men bare fortsatt og tøyd tiden han er hjemme alene gradvis lengre. Den forsvinner sikkert etterhvert som han skjønner at når dere går ut døra kommer det ikke til og skje noe på en stund så det er bare og slappe av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min var og litt som du beskriver da han var valp. Særlig om han visste at jeg fortsatt var i huset (ikke dum han der). Da begynte han gjerne å ule. Men det gikk over av seg selv. Så lenge han ikke raserer huset, og legger seg ned høres det ut som han takler det helt fint :-)

Dette er litt off topic, men du har jo dalmatiner jo! Du må jo lage en egen tråd til ham, jeg er rånysgjerrig! Hvor er han fra?

(Jeg har og dalmatiner nemlig.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dilting er iallefall klassisk dalmatiner, er en grunn til at det står "personlig klegg" i profilen min under rase :lol: De vil være der du er, og helst oppå :P (de fleste iallefall.)

Men min erfaring er at det gjerne går litt over etter hvert som de vokser. Min følger stort sett etter meg når jeg går rundt i huset, men han gidder ikke følge meg på do lenger, som han gjorde da han var valp. De lærer seg jo etterhvert at vi kommer tilbake. Men jeg vil nok aldri kunne åpne kjøleskapet uten at Casper plutselig står ved siden av meg iallefall :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder dilter hvis jeg ikke nekter dem det. Skal jeg fra kjøleskapet til oppvaskmaskinen, så er hundene med... Får de ikke oppmerksomhet, så sutrer den ene. Sånn kommer de alltid til å være. Løsningen min er å si "stille" når hunden sutrer, og be hundene om å gå i senga si når de dilter. De er helt trygge og rolige, men vil bare at det skal skje noe gøy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...