Gå til innhold
Hundesonen.no

En drømmetråd om Japansk Spisshund


Ia
 Share

Recommended Posts

En dag, om lenge, lenge, når jeg ikke lenger bor med venninner og har en mann som kjøper hund til meg (men før barna mine er gamle nok til å ha formeninger om rasevalg)... da vil jeg ha en Japansk Spisshund. Det vet jeg! Bortsett fra en liten ting... Jeg vet ingen ting om rasen. Jeg sitter og googler hele dagen, liksom, og sikler på bilder, men man kan jo ikke vite noe her i livet før man har lest det på sonen.

Jeg har drømt om en japansk snøball alt for lenge. Og nå, selv om jeg verken har planer om mann eller barn på en stund, må jeg bare finne ut om jeg har rett i at en hvit lodott er alt jeg ønsker meg. Jeg ser for meg en rolig kosemarshmellow som kan ha det gøy. Kan de være sånn?

Enten dere har mye eller lite erfaring med rasen - eller bare kjenner hunden til søstra til naboen til kusina di - fortell meg! Jeg vil vite alt som er å vite!

Og post masse bilder! Vær så snill!

313.jpg

BABYISBJØRNTRYNE :jump:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo fortelle om min. Kjenner ikke allverden med andre, men kjenner min egen ganske så godt! :)

Han er 5,5 år, hanne. Ganske glad og blid gutt, stort sett i godt humør og er veldig grei å ha med å gjøre. Han er ganske usynlig inne, ligger som regel og chiller'n. Men han er ingen sofa-kose-hund, for i sofaen er det varmt! Han ligger innimellom ved beina mine, men da maks en halvtime av gangen. :P Han har en fin av og på knapp og han har det knallmorro når han får leke og herje litt. Full fres og hæla i taket og gliser med hele kroppen! Går han løs i skogen går han aldri langt fra meg og kommer bra på innkalling. Ikke en som stikker av altså. :)

Han er en bjeffer. Han bjeffer ikke så mye, har da møtt mye værre. Men det er bjeffing når det ringer på, når han møter søsters hund, eller hvis noe er skummelt (en svær mann eller en plastpose i mørket f.eks :lol: ).

Min er ikke veldig lett å motivere når det kommer til trening. Hvis han ikke har lyst, så kobler han rett og slett av. Og da er det bare å gi opp, for da vil han ikke, uansett hva du gjør eller hva du sier. :)

Han hater sommeren og ELSKER vinteren. Jo kaldere jo bedre og noe av det beste han vet er å brøyte snø med hele huet sitt. Lykken er snø! :D

Han har vært gulvredd, men det er nesten borte nå. Han er litt sånn at han spretter opp hvis han ligger i nærheten av beina mine og jeg reiser meg. Han liker å være med der det skjer, om det er i stua, i bilen eller midt i sentrum er ikke så nøye. Men han vil være med, alltid! :) Ikke noe seperasjonsangst, men elsker å være der jeg er.

Han er periodevis anorektiker og har slitt litt med å få i han mat. Han har hatt grei appetitt i det siste, så det er bra. Veeldig kresen på godis og mat. :P

Ellers så får jeg ofte høre at Ozzy er dumsnill og litt treg, og at han mest sannsynligvis ville vært den første til å sulte ihjel i villmarka. To stykker har sammenlignet han med en hasj-røykende hippie. Og jeg ser den litt. Det meste er chill, livet er chill, katter er chill og han er egentlig ganske så chill. ;)

Red; la på litt :)

DSC_0110500x331.jpg

_DSC6485480x640.jpg

13002449x800.jpg

552827_10151010822656411_808814308_n371x500.jpg

DSC_0103500x331.jpg

_DSC5952500x331-1.jpg

valpen375x500.jpg

26526_415430191410_619371410_5795511_8045539_n500x205.jpg

Endret av Ozzy
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, du ba om det, så da deler jeg min erfaring med de to jeg kjenner til.

Den første har jeg hatt på valpekurs over 8 kvelder. Den var VELDIG reservert i begynnelsen og vi jobba endel med å gjøre den trygg, den ville ikke hilse på valper i noen aldre og styrtet unna hver gang noen bjeffet. Var vel ca 5 mnd når den startet kurset, 7 mnd nå. Men den var veldig fin treningsmessig, de hadde lite problemer med å jobbe med den i div miljøer. Den hadde også hatt litt matforsvar den siste tiden, hadde bitt en gang og passet generelt på maten ovenfor familie og husets katt. Virka som en veldig ok hund ellers, glad og sosial i mennesker og familiens koseklump som tydelig var høyt elsket.

Den andre har ei venninne av meg overtatt, en hannhund på rundt 4-5 år (tror jeg). Den er aggressiv mot andre hunder, hovedsaklig hannhunder. Han har også noe separasjonsangst, men ikke noe kjempeproblem i hverdagen. Men denne har hun tatt over for et lite halvår siden og vi vet lite om hva den har opplevd før. Men utover det har den sjarmert hele familien, mor + 4 barn i senk, er en skikkelig familiekjær fyr som elsker ungene og aller helst vil være med på det som skjer eller slappe av i sofaen med familien sin. :) Så det er det inntrykket jeg har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Åå!! Jeg trodde ingen hadde svart meg!

Tusen takk for svar. Det negative som blir nevnt synes jeg virker som om har mer med individ enn rase å gjøre. Jeg er vanligvis ikke den første til å dømme en hund etter rasen, men det er jo klart noen ting gjerne går igjen.

Men ut ifra dette synes jeg det virker som om mitt inntrykk av rasen muligens kan stemme! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aiko hadde en bestevenninne da vi bodde i Oslo. Det var en japansk spisshund. Hun var slett ikke hvit, for det går ikke an å holde de hvite når en bor i en møkkete by og kanskje har annet å drive med enn å vaske hund hver dag (bortsett fra shibapels, selvsagt, den holder seg hvit. :aww: ).

Aiko og denne tispa brukte tida på å løpe, og hun var helt hysterisk rask! De løp og løp, og bortsett fra bjeffing (de er noen fordømrade bæljebjeffere hele gjengen), så var hun helt fantastisk. Glad og lykkelig, snill mot andre, ikke reservert, og leken.

Fine hunden. :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aiko hadde en bestevenninne da vi bodde i Oslo. Det var en japansk spisshund. Hun var slett ikke hvit, for det går ikke an å holde de hvite når en bor i en møkkete by og kanskje har annet å drive med enn å vaske hund hver dag (bortsett fra shibapels, selvsagt, den holder seg hvit. :aww: ).

Aiko og denne tispa brukte tida på å løpe, og hun var helt hysterisk rask! De løp og løp, og bortsett fra bjeffing (de er noen fordømrade bæljebjeffere hele gjengen), så var hun helt fantastisk. Glad og lykkelig, snill mot andre, ikke reservert, og leken.

Fine hunden. :heart:

Rart da, uansett hvor møkket dyret er så blir han jo plutselig rein, for pelsen er selvrensene. Kan ha brune bein av søle også går det litt tid også er han hvit igjen. :) Tror jeg aldri har vaska han fordi han har vært skitten, heller ikke tørka av beina. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en liten japaner på 5,5 måned. Han er letttrent, sosial og en skikkelig gladhund. Bjeffete, ingen problem med snø og kulde og lett å holde ren. Og supersøt. Jeg har egen bildetråd av ham her på forumet, men får ikke linket siden jeg skriver på mobilen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...