Gå til innhold
Hundesonen.no

"Hundehviskeren" bruker utdaterte metoder.


Ozzy
 Share

Recommended Posts

Link

Gry Løberg ang dominans.

  Sitat
– Noen kloke hoder fikk øynene opp for at dominansteorien var basert på svak og mangelfull forskning. De forsto at det er umulig å si noe om naturlig atferd hos et dyr som er plassert i et kunstig miljø. Det ble igangsatt omfattende forskning på viltlevende ulv isteden, forteller Løberg.

Samarbeid kontra konflikt

I disse studiene fant ikke forskerne aggresjonen eller konkurranseforholdene man hadde sett hos ulvene i fangenskap. De så derimot at gruppene besto av familiemedlemmer som levde i fred og harmoni.

– Det viste seg at den sosiale grupperingen hos ulver er basert på naturlig samarbeid der foreldrene guider avkommene. I slike grupper er det ikke noen alfa som blir etablert gjennom styrke. Aggressiv atferd er veldig sjeldent, og hvis det skjer, så vil konflikten baseres på den aktuelle situasjonen det dreier seg om, ikke det grunnleggende forholdet, sier atferdskonsulenten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/22/2012 at 10:09 PM, Snusken skrev:

Hakk i plata?

ødelagt rett og slett, knukket i to, umulig å reparere.

Men når det er sagt, så går den vanlige mannen/kvinnen rundt å tror at jo være bikkja er til å bråke, desto mer dominant er han. Så kanskje greit å gjenta til det kjedsommelige?

Endret av Margrete
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Men dette er jo ikke noe nytt, og det er jo det som er problemet til Gry, at hu er besatt av Cesar Millan og mener alt skyldes hundehviskeren. Hu sier i artikkelen igjen og igjen at det er pga han og økende atferdskonsultasjoner etter han kom på TV. Hu sier akkurat det samme i dag som a gjorde for 5 år siden. Leser man siste boka til Cesar er det vel grunn til å tro han har utviklet seg mere enn henne. Det er mange som opplever økende henvendelser for atferdskonsultasjoner. Rart da at andre har helt andre nyanser på årsaken. Det er jo også rart at folk denga bikkjene lenge før han ble født.

  Sitat
De så derimot at gruppene besto av familiemedlemmer som levde i fred og harmoni.
Hadde hu tatt seg tid til å se på hundehviskeren istedet for å bare skrive om han og hennes besettelser ville hu kanskje merket seg at hundeholdet i serien er alt annet enn fred og harmoni før Cesar kommer inn i bildet.

Og siden hu er så opptatt av å referere til statistikk ved egen klinikk burde det være grei skuring for henne å vise til egne resultater og ikke alle andres. Hu burde også kunne vise til avlivinger og anbefalte avlivninger men det vil a nok ikke da det ville vært svært dårlig reklame.

Endret av Kåre Lise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/23/2012 at 9:42 AM, Snusken skrev:

Med mindre man legger konspirasjonsteorier til grunn så JA. :)

Du må gjerne kalle det konspirasjonsteorier. Min viktiste konspirasjonsteori er at ting ikke alltid er hverken så svart-hvitt eller så enkelt som det kan se ut til å være.

Der er nok av videoklipp og bilder som viser vettskremte og psykisk nedbrutte hunder som blir fremstilt som rolige, underdanige og velbalanserte. Fred og harmoni skulle være et krav for bikkjedyret også, ikke kun TV-seerne og muligens hundeeierne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løberg har som vanlig sin egen agenda. Hva med egne resultater? I hvilken grad lykkes hun med sine metoder? Hun nevner stadig hvor mange hunder hun har hatt til konsultasjon, men hva oppnår hun?

Dessuten kommer hun stadig innpå dette med at hunder ikke lever i flokker, og henviser til ferale hunder. Det som imidlertid ikke nevnes er hvorfor disse hundene sjelden lever i større grupper en 2 - 3. Disse hundene har så god til gang til nødvendige resurser at de ikke trenger flokkens fordeler. Hadde hunder levd fritt i naturen hadde helt sikkert flokkens mange fordeler ført til at hunder nettopp hadde levd i (familie) flokker. I den grad man kan sammenligne med ulver så viser jo forskning at de lever i mindre familieflokker på 2 -6 individer. Men det viser seg også at at når det er knapphet på ressurser så dannes det større flokker som samarbeider om jakt.

En annen av Løbergs kjepphester er årsaken til atferdsproblemer. Hun nevner alltid arv, alvorlige traumatiske oplever og dårlig sosialisering. Ja, selvsagt spiller det en rolle. Men hun unnlater alltid å nevne eiers håndtering av hunden. Miljøet spiller også en stor rolle, og eier utgjør er viktig del av miljøet. Man ser masse eksempler på eiers manglende lydighetstrening, manglende tilknytning hund - eier, manglende aktivitet, at eier ikke er konsekvent, slapp / ingen grensesetting osv., osv.

Forøvig må man også huske på at Løberg er en kommersiell aktør i markedet...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
  På 11/23/2012 at 9:49 AM, jlkm skrev:

Du må gjerne kalle det konspirasjonsteorier. Min viktiste konspirasjonsteori er at ting ikke alltid er hverken så svart-hvitt eller så enkelt som det kan se ut til å være.

Der er nok av videoklipp og bilder som viser vettskremte og psykisk nedbrutte hunder som blir fremstilt som rolige, underdanige og velbalanserte. Fred og harmoni skulle være et krav for bikkjedyret også, ikke kun TV-seerne og muligens hundeeierne.

Jeg er ikke uenig i at det er enkelte ekstreme tilfeller. Derimot så er de fleste tilfellene hunder som gjennomgår en psykisk forvandling under ett strengt regime. Dette oppleves naturligvis svært frustrerende for en hund som har vært bølle 24/7 og det koker godt i kålen, de blir mentalt slitne av å måtte bruke hue. Disse kommer seg veldig raskt når de forstår tegninga. Vi som ser ferdig hele episoder av hundehviskeren og ikke bare utvalgte klipp på yuotube ser resultatet av dette hele tiden.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/23/2012 at 9:57 AM, Snusken skrev:

Jeg er ikke uenig i at det er enkelte ekstreme tilfeller. Derimot så er de fleste tilfellene hunder som gjennomgår en psykisk forvandling under ett strengt regime. Dette oppleves naturligvis svært frustrerende for en hund som har vært bølle 24/7 og det koker godt i kålen, de blir mentalt slitne av å måtte bruke hue. Disse kommer seg veldig raskt når de forstår tegninga. Vi som ser ferdig hele episoder av hundehviskeren og ikke bare utvalgte klipp på yuotube ser resultatet av dette hele tiden.

Og hva er så en hel episode av hundehviskeren, om ikke nøye utvalgte klipp?

Men ja, selvfølgelig - jeg utelukker på ingen måte at enkelte hunder kommer bedre ut av livet etter et besøk av den gode Millan. Ei heller benekter jeg at man kan true, banke og skremme en hund til lydighet. Det ville være dumt å benekte at det fungerer, noe helt annet er det derimot å påstå at det er en god løsning i de fleste tilfeller. Mange av de hundene kunne vært hjulpet på annet vis, og noen skulle vært avliva lenge før de kom på TV.

Problemet her er jo heller ikke nødvendigvis kun det som skjer på TV-skjermen i seg selv, men alt det som leder opp til at folk får slike problemer at de må på TV - og de problemene folk får fordi de misforstår og misbruker det de ser og lærer på TV, av en fyr som i all hovedsak har gjettet seg fram til sine kunnskaper om hund.

Det er klart det er en stor påkjenning med den gjennomgripende og relativt brutale (psykisk!) "forvandlingen" mange av disse hundene går gjennom, og man skal ikke benekte muligheten for at noen av disse kommer godt ut av det til syvende og sist. Men her er en del etiske spørsmål som er verdt å ta opp. Den påkjenningen hunden utsettes for, er stor. Kunne den vært mindre? Kunne vi gjort samme jobben, fått samme resultatet, uten å utsette hunden for de store påkjenningene? Det er nesten utelukkende vil jeg påstå, menneskers dårlige eller feilaktige håndtering av hunden som har ført til de problemene den gjerne har - er det da riktig at vi skal søke metoder som er effektive for vår del istedenfor å være litt mer skånsom overfor hunden?

Noen av disse hundene blir også unektelig svært hardt presset psykisk underveis i "rehabiliteringen". Hva er langtidseffekten av dette? Hvordan påvirker dette hundens reaksjoner på liknende situasjoner i framtiden? En usikker hund er ikke alltid en hund man kan stole på. Kan man stole på en hund som har opplevd ting som gjør at den har trøbbel med å stole på mennesker som følge av hardhendt behandling (psykisk eller fysisk)?

Det er mye å passe på her ...

En annen interessant ting er at vold mot dyr er forbudt. Såpass enkelt er det, at også psykisk vold defineres som vold. Men hvor grensen går er en helt annen ting.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
  På 11/23/2012 at 10:47 AM, jlkm skrev:

Og hva er så en hel episode av hundehviskeren, om ikke nøye utvalgte klipp?

Episodene viser forhistoriene til hundene, rehabiliteringen og resultatet. Ofte kommer Cesar tilbake, det var det du lurte på over sant? Episodene vises på TVNorge ikke på youtube.

  Sitat
Men ja, selvfølgelig - jeg utelukker på ingen måte at enkelte hunder kommer bedre ut av livet etter et besøk av den gode Millan. Ei heller benekter jeg at man kan true, banke og skremme en hund til lydighet. Det ville være dumt å benekte at det fungerer, noe helt annet er det derimot å påstå at det er en god løsning i de fleste tilfeller. Mange av de hundene kunne vært hjulpet på annet vis, og noen skulle vært avliva lenge før de kom på TV.
Det er her hele essensen er misforstått, det handler ikke bare om å true, banke og skremme hundene. Det handler heller ikke om lydighet i så måte men adekvat oppførsel.

  Sitat
Problemet her er jo heller ikke nødvendigvis kun det som skjer på TV-skjermen i seg selv, men alt det som leder opp til at folk får slike problemer at de må på TV - og de problemene folk får fordi de misforstår og misbruker det de ser og lærer på TV, av en fyr som i all hovedsak har gjettet seg fram til sine kunnskaper om hund.
Han har vel ikke gjettet seg noe mer til det enn folk som bare viser til sin kunnskap på ett stykke papir. Tvertimot han han mer erfaring enn de fleste og det hadde han før han ble kjendis på Oprah Winfrey show.

  Sitat
Det er klart det er en stor påkjenning med den gjennomgripende og relativt brutale (psykisk!) "forvandlingen" mange av disse hundene går gjennom, og man skal ikke benekte muligheten for at noen av disse kommer godt ut av det til syvende og sist. Men her er en del etiske spørsmål som er verdt å ta opp. Den påkjenningen hunden utsettes for, er stor. Kunne den vært mindre? Kunne vi gjort samme jobben, fått samme resultatet, uten å utsette hunden for de store påkjenningene? Det er nesten utelukkende vil jeg påstå, menneskers dårlige eller feilaktige håndtering av hunden som har ført til de problemene den gjerne har - er det da riktig at vi skal søke metoder som er effektive for vår del istedenfor å være litt mer skånsom overfor hunden?

Noen av disse hundene blir også unektelig svært hardt presset psykisk underveis i "rehabiliteringen". Hva er langtidseffekten av dette? Hvordan påvirker dette hundens reaksjoner på liknende situasjoner i framtiden? En usikker hund er ikke alltid en hund man kan stole på. Kan man stole på en hund som har opplevd ting som gjør at den har trøbbel med å stole på mennesker som følge av hardhendt behandling (psykisk eller fysisk)?

  Sitat
Det er mye å passe på her ...

  Sitat
En annen interessant ting er at vold mot dyr er forbudt. Såpass enkelt er det, at også psykisk vold defineres som vold. Men hvor grensen går er en helt annen ting.

Regler og grensesetting har vel aldri noen tatt skade av. Greit å sette seg litt inn i hva vold og psykisk vold er, man ser jo mye av det samme på mennesker. TV-programmet " foreldre fra *******" f.eks. Jeg har tilgode å se at de blir beskyldt for psykisk vold når de oppdrar obsternasige tenåringer, tvertimot er det tenåringene som bedriver psykisk vold mot seg selv og alle rundt seg sånn de oppfører seg. En uke i "*******" og de får en ny start på livet uten å ta varige mén men du mener de er ødelagt også da?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/23/2012 at 11:09 AM, Snusken skrev:

Det er her hele essensen er misforstått, det handler ikke bare om å true, banke og skremme hundene. Det handler heller ikke om lydighet i så måte men adekvat oppførsel.

I en del ekstreme tilfeller så er det dette som er essensen jo, å true hundene til riktig oppførsel (eller adekvat oppførsel, eller lydighet. Kall det hva du vil).

Gjør dette, ellers denne. Der "denne" er et ubehag, psykisk eller fysisk, blir dette en trussel som har til hensikt å skremme bikkja til riktig oppførsel.

  På 11/23/2012 at 11:09 AM, Snusken skrev:

En uke i "*******" og de får en ny start på livet uten å ta varige mén men du mener de er ødelagt også da?

For det første er det viktig å se forskjeller på psyken til en tenåring og en hund. Vi sammenlikner gjerne hunder og mennesker, men da må vi ta det på riktig nivå. Det sies at en hund og en unge på et halvt til halvannet år er på omtrent samme nivå når det kommer til hvordan de oppfatter verden rundt seg, og hvordan de forholder seg til omgivelsene. Det er en lang vei å gå, fra ettåringen til tenåringen har veldig mye skjedd.

Og så er det litt viktig å ikke bli for ivrig nå. Slik du formulerer deg, kan det nå virke som du tror jeg mener alle bikkjene CM kommer forbi blir ødelagte. Slik er det altså overhodet ikke, men jeg stiller spørsmål ved om den relativt hardhendte behandlingen noen av dyrene blir utsatt for kunne vært unngått, om andre metoder kunne vært mer hensiktsmessig, eller om det er etisk riktig å utsette dem for dette. Og ja, jeg (med flere) frykter langtidsvirkningene av slik behandling, og det skulle ikke være så innmari merkelig. Det er en kjent sak at disse dyrene lærer godt, de "husker" godt og opplevelser og erfaringer har mye å si for hvordan de senere forholder seg til ting. Det er ikke til å stikke under en stol at en del av hundene utsettes for svært tunge psykiske påkjenninger. Hvordan dette påvirker dem på kort sikt er en ting, men hva med langtidsvirkningene? Hva vet vi om dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/23/2012 at 11:25 AM, jlkm skrev:

Og ja, jeg (med flere) frykter langtidsvirkningene av slik behandling, og det skulle ikke være så innmari merkelig. Det er en kjent sak at disse dyrene lærer godt, de "husker" godt og opplevelser og erfaringer har mye å si for hvordan de senere forholder seg til ting. Det er ikke til å stikke under en stol at en del av hundene utsettes for svært tunge psykiske påkjenninger. Hvordan dette påvirker dem på kort sikt er en ting, men hva med langtidsvirkningene? Hva vet vi om dem?

Hvem kan egentlig garantere dette, uansett metode som er brukt?

Er det noen som mener at sk. "snille" problemløsningsmetoder gjør hunden sikker for resten av livet, eller vil det altid være fare for tilbakefall? Hva vet vi egentlig om den statistikken?

Men når folk har kommet så "skjevt" ut som endel har i CM-programmene vil nok de aller fleste "hundepsykolger" anbefale avlving - og det er jo selvsagt en permanent løsning på ethvert problem, da.

Klarer liksom ikke å hisse meg særlig opp over dette, jeg. Da man jo ser at det er så populært å hate en eller annen liten mexikanerfyr som lever av å lage TVprogrammer som prøver å fortelle folk at de mange faktisk behandler hundene sine helt feil.

Hadde de samme folka' hatt den innstilling til hundene sine fra valpestadiet som de hadde etter CM kom inn i bildet tror jeg faktisk ikke de hadde trengt å verken knøvle, skremme eller være hardhendte mot hunden som noensinne...

Susanne

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
  På 11/23/2012 at 11:25 AM, jlkm skrev:

Og så er det litt viktig å ikke bli for ivrig nå. Slik du formulerer deg, kan det nå virke som du tror jeg mener alle bikkjene CM kommer forbi blir ødelagte. Slik er det altså overhodet ikke, men jeg stiller spørsmål ved om den relativt hardhendte behandlingen noen av dyrene blir utsatt for kunne vært unngått, om andre metoder kunne vært mer hensiktsmessig, eller om det er etisk riktig å utsette dem for dette.

I den sammenheng er det vel også på høy tid å stille spørsmål ved om det det er etisk riktig og forsvarlig å utsette hunder som allerede lider for lengre tids treningsopplegg enn nødvendig, utelukkende basert på eierens egoistiske metodevalg med svært dårlige / usikre prognoser. Det er nok av eksempler på dette, hvor gjentakende atferd forsvares og bortforklares med etisk korrekte metoder.

  På 11/23/2012 at 11:56 AM, SusanneL skrev:

Klarer liksom ikke å hisse meg særlig opp over dette, jeg. Da man jo ser at det er så populært å hate en eller annen liten mexikanerfyr som lever av å lage TVprogrammer som prøver å fortelle folk at de mange faktisk behandler hundene sine helt feil.

Klart de må hate han, han snakker jo til de fleste hundeiere. Som spot skriver så er jo akkurat dette noe Gry Løberg konsekvent unngår. Mye lettere for folk å skylde på bikkja enn å gå litt inn i seg selv å ta litt ansvar sant? Hvor mange er det ikke som er livredde for folk som Nordenstam og Østlie, ikke fordi de denger bikkja men fordi de er livredd for å få tingenes tilstand servert i klartekst uten masse dilldall. Endret av Kåre Lise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
  På 11/23/2012 at 1:33 PM, jlkm skrev:

Hvorfor "egoistiske" metodevalg? Er det egoistisk av meg, om jeg g岠for den metoden jeg tror er best for bikkja mi?

Nei slettes ikke, men om det viser seg at det likevel kanskje ikke er den beste og eneste løsningen er det egoistisk å tviholde på den av prinsipp for å følge den etiske trenden og av egen overbevisning ja.

  Sitat
Forvrig har du selvflgelig rett i at ethvert metodevalg br t嬥 en etikksjekk.

Exactly. Det er for meg forunderlig at det bare er åpenbar "vold" inkludert psykisk vold som beskrevet over her det skal stilles betenkeligheter med.

PS. Hva i alle skjer med tegnene nå? Trodde sonen var kurert for æ-ø-å problematikken, blitt kinesisk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er en av dem som synes en del av CM sine metoder er forkastelige. Hundetrening baklengs inn i steinalderen liksom. Men jeg kunne ønske at det var noen annen enn en som selv driver hundeskole som går ut i media med dette. Fordi samme hvor gode argumenter en som selv er aktør i bransjen har, vil alltid spørsmålet kunne være der: er dette for egen vinning? Nå tror ikke jeg personlig det er saken her, men jeg skjønner at folk lurer, og at det kan brukes som "motargument".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/23/2012 at 11:56 AM, SusanneL skrev:

Hvem kan egentlig garantere dette, uansett metode som er brukt?

Er det noen som mener at sk. "snille" problemløsningsmetoder gjør hunden sikker for resten av livet, eller vil det altid være fare for tilbakefall? Hva vet vi egentlig om den statistikken?

Klarer liksom ikke å hisse meg særlig opp over dette, jeg. Da man jo ser at det er så populært å hate en eller annen liten mexikanerfyr som lever av å lage TVprogrammer som prøver å fortelle folk at de mange faktisk behandler hundene sine helt feil.

Hadde de samme folka' hatt den innstilling til hundene sine fra valpestadiet som de hadde etter CM kom inn i bildet tror jeg faktisk ikke de hadde trengt å verken knøvle, skremme eller være hardhendte mot hunden som noensinne...

Susanne

Av de virkelig dyktige, proffesjonelle yrkesutøverne i Norge som har drevet med problemhunder o.a. hunder i et langt yrkesliv, og som virkelig kan vise til resultater, så er det ingen av de som bare bruker "snille" metoder. De har også andre tiltak i verktøyskrinet sitt.

Så et program med GL hvor en hund utagerte i mot bl.a. kofferter. Etter 4 mnd trening (selvsagt uten noen form for korrigering) var det ingen endring å se. Rådet fra GL var kun å fortsette med den samme treningen...

For en tid tilbake ble jeg kontakten av en hundeeier som har en Schæfer. Den utagerte i mot andre hunder. Hunden er 14 mnd. Hundeeier hadde gått flere kurs hos en "positiv" hundeskole hvor man ikke skulle korrigere, eller irettesette hunden. Ikke en gang med et skarpt nei. Hunden ble ikke bedre, snarere tvert i mot. Jeg kikket på hunden og mente at dette kunne løses ganske greit ved å sette noen tydeligere grenser. Derfor anbefalte jeg han kurs hos en skole som også lærer elevene å korrigere hunden. Etter en kurs helg ble hunden 80 % bedre, og nå er hunden helt ok.

Jo, mye kan ordnet og løses ved hjelp av tilrettelegging ved bruk av bl.a. positive metoder, men man må ikke bli så opphengt i selve metodikken at man låser seg helt fast, og utelukker enhver form for korrigering.

Og jeg er helt enig med deg at hvis hundeeiere hadde iverksett gode tiltak når hunden er valp, og dermed lett og påvirke og forme, så hadde man ikke havnet i en situasjon hvor man hadde trengt hjelp av verken Cm eller andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/23/2012 at 1:17 PM, Snusken skrev:

I den sammenheng er det vel også på høy tid å stille spørsmål ved om det det er etisk riktig og forsvarlig å utsette hunder som allerede lider for lengre tids treningsopplegg enn nødvendig, utelukkende basert på eierens egoistiske metodevalg med svært dårlige / usikre prognoser. Det er nok av eksempler på dette, hvor gjentakende atferd forsvares og bortforklares med etisk korrekte metoder.

Klart de må hate han, han snakker jo til de fleste hundeiere. Som spot skriver så er jo akkurat dette noe Gry Løberg konsekvent unngår. Mye lettere for folk å skylde på bikkja enn å gå litt inn i seg selv å ta litt ansvar sant? Hvor mange er det ikke som er livredde for folk som Nordenstam og Østlie, ikke fordi de denger bikkja men fordi de er livredd for å få tingenes tilstand servert i klartekst uten masse dilldall.

Helt enig med deg i at folk setter egne følelser foran hva som til syvende og sist er best for hunden.

Når det gjelder atferdsproblemer, som jeg allerede har påpekt, så hevder jo GL m.fl. at dette sjelden skyldes eier. Men når det kommer til farlige hunder, så hevder de samme menneskene at dette alltid skyldes eier. Hva da med dårlig sosialisering, arv, genetisk disposisjon, iboende egenskaper, terskler osv. Har de samme folkene plutselig glemt det da ? Dette henger ikke sammen.

Skal man endre på hundens atferd må man gi såpass direkte, og ærlige tilbakemeldinger at eier også ser på sin egen atferd, og ikke bare plasserer skylda hos hunden. Men det er klart, som Snusken sier, man blir vel kanskje ikke så populær da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/23/2012 at 4:57 PM, Meg skrev:

jeg er en av dem som synes en del av CM sine metoder er forkastelige. Hundetrening baklengs inn i steinalderen liksom. Men jeg kunne ønske at det var noen annen enn en som selv driver hundeskole som går ut i media med dette. Fordi samme hvor gode argumenter en som selv er aktør i bransjen har, vil alltid spørsmålet kunne være der: er dette for egen vinning? Nå tror ikke jeg personlig det er saken her, men jeg skjønner at folk lurer, og at det kan brukes som "motargument".

Jeg er også en av de som ikke alltid er enig i det som CM gjør, og sier. Men jeg vil ikke bruke ord som forkastelig da jeg bl.a.vet gjennom en bekjent som har vært på opplæring hos CM, at virkeligheten er langt mer nyansert enn det som kommer frem i media.

GL går naturligvis ikke ut i media bare pga kommersielle interesser, men alle er seg selv nærmest, og jeg tror at dette kan være en av flere årsaker.

For en tid tilbake hevdet GL i Hundesport at "pendelen svinger tilbake". Dette vil naturligvis gå på bekostning av hennes forretningsvirksomhet, og andre som selger "snille" metoder. Hun hevdet at dette også skjedde blant flere hundeskoler og instruktører i Norge. Hun registrerte at flere og flere gikk tilbake til aversive metoder, og mer "dominansteorier". Særlig i behandlingen av problemhunder. Hvis dette er tilfelle må man spørre seg om grunnen til det. Kan det være fordi disse hundeskolene og instruktørene ser hva som fungerer, og ikke lykkes godt nok med de "nye" metodene ? Men ser at man når målet med "gamle", velprøvde metoder, teknikker og prosedyrer? Metoder som dyktige hundefolk har utviklet, og videreutviklet over lang tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/23/2012 at 3:27 PM, Snusken skrev:

Nei slettes ikke, men om det viser seg at det likevel kanskje ikke er den beste og eneste løsningen er det egoistisk å tviholde på den av prinsipp for å følge den etiske trenden og av egen overbevisning ja.

Og det kan jeg nok være enig i. Men så er jeg også rimelig sikker på at mange av de som mener de ikke lykkes med de mer skånsomme alternativene, ikke nødvendigvis har greid å jobbe riktig, eller virkelig gått helhjertet inn for det. I mange tilfeller vil det stille enorme krav til hundeeieren/føreren, og jeg har en bestemt følelse av at man litt for ofte faller tilbake på de litt kjappere men kanskje ikke fullt så etisk riktige metodene for egen vinnings skyld - det er per definisjon ofte enklere for eieren å grisebanke bikkja en gang for å hoppe på benken, enn å tilrettelegge for å gjøre det uinteressant for den over tid. For å bruke et banalt og litt flåsete eksempel der altså.

Det er også levende, følende individer vi har med å gjøre her. Å ri på prinsipper da er dumt selvfølgelig, all den tid det kan innebære unødvendig risiko for dyret.

  På 11/23/2012 at 3:27 PM, Snusken skrev:

PS. Hva i alle skjer med tegnene nå? Trodde sonen var kurert for æ-ø-å problematikken, blitt kinesisk?

Det er et eller annet som skjer når jeg redigerer innlegg på mobilen .. Tapatalk/iphone.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...