Gå til innhold
Hundesonen.no

"Hundehviskeren" bruker utdaterte metoder.


Recommended Posts

Skrevet

Link

Gry Løberg ang dominans.

– Noen kloke hoder fikk øynene opp for at dominansteorien var basert på svak og mangelfull forskning. De forsto at det er umulig å si noe om naturlig atferd hos et dyr som er plassert i et kunstig miljø. Det ble igangsatt omfattende forskning på viltlevende ulv isteden, forteller Løberg.

Samarbeid kontra konflikt

I disse studiene fant ikke forskerne aggresjonen eller konkurranseforholdene man hadde sett hos ulvene i fangenskap. De så derimot at gruppene besto av familiemedlemmer som levde i fred og harmoni.

– Det viste seg at den sosiale grupperingen hos ulver er basert på naturlig samarbeid der foreldrene guider avkommene. I slike grupper er det ikke noen alfa som blir etablert gjennom styrke. Aggressiv atferd er veldig sjeldent, og hvis det skjer, så vil konflikten baseres på den aktuelle situasjonen det dreier seg om, ikke det grunnleggende forholdet, sier atferdskonsulenten.

Skrevet (endret)

Hakk i plata?

ødelagt rett og slett, knukket i to, umulig å reparere.

Men når det er sagt, så går den vanlige mannen/kvinnen rundt å tror at jo være bikkja er til å bråke, desto mer dominant er han. Så kanskje greit å gjenta til det kjedsommelige?

Endret av Margrete
  • Like 3
Skrevet

Dette ER verdt å gjenta til det kjedsommelige - i alle fall til alle har skjønt at de ikke behøver å slåss med bikkja si for å kunne kontrollere den.

  • Like 4
Guest Kåre Lise
Skrevet (endret)

Men dette er jo ikke noe nytt, og det er jo det som er problemet til Gry, at hu er besatt av Cesar Millan og mener alt skyldes hundehviskeren. Hu sier i artikkelen igjen og igjen at det er pga han og økende atferdskonsultasjoner etter han kom på TV. Hu sier akkurat det samme i dag som a gjorde for 5 år siden. Leser man siste boka til Cesar er det vel grunn til å tro han har utviklet seg mere enn henne. Det er mange som opplever økende henvendelser for atferdskonsultasjoner. Rart da at andre har helt andre nyanser på årsaken. Det er jo også rart at folk denga bikkjene lenge før han ble født.

De så derimot at gruppene besto av familiemedlemmer som levde i fred og harmoni.
Hadde hu tatt seg tid til å se på hundehviskeren istedet for å bare skrive om han og hennes besettelser ville hu kanskje merket seg at hundeholdet i serien er alt annet enn fred og harmoni før Cesar kommer inn i bildet.

Og siden hu er så opptatt av å referere til statistikk ved egen klinikk burde det være grei skuring for henne å vise til egne resultater og ikke alle andres. Hu burde også kunne vise til avlivinger og anbefalte avlivninger men det vil a nok ikke da det ville vært svært dårlig reklame.

Endret av Kåre Lise
Skrevet

... ville hu kanskje merket seg at hundeholdet i serien er alt annet enn fred og harmoni før Cesar kommer inn i bildet.

Men er det nødvendigvis så mye bedre etter han er ute av bildet da?

Guest Kåre Lise
Skrevet

Men er det nødvendigvis så mye bedre etter han er ute av bildet da?

Med mindre man legger konspirasjonsteorier til grunn så JA. :)
Skrevet

Med mindre man legger konspirasjonsteorier til grunn så JA. :)

Du må gjerne kalle det konspirasjonsteorier. Min viktiste konspirasjonsteori er at ting ikke alltid er hverken så svart-hvitt eller så enkelt som det kan se ut til å være.

Der er nok av videoklipp og bilder som viser vettskremte og psykisk nedbrutte hunder som blir fremstilt som rolige, underdanige og velbalanserte. Fred og harmoni skulle være et krav for bikkjedyret også, ikke kun TV-seerne og muligens hundeeierne.

Skrevet

Løberg har som vanlig sin egen agenda. Hva med egne resultater? I hvilken grad lykkes hun med sine metoder? Hun nevner stadig hvor mange hunder hun har hatt til konsultasjon, men hva oppnår hun?

Dessuten kommer hun stadig innpå dette med at hunder ikke lever i flokker, og henviser til ferale hunder. Det som imidlertid ikke nevnes er hvorfor disse hundene sjelden lever i større grupper en 2 - 3. Disse hundene har så god til gang til nødvendige resurser at de ikke trenger flokkens fordeler. Hadde hunder levd fritt i naturen hadde helt sikkert flokkens mange fordeler ført til at hunder nettopp hadde levd i (familie) flokker. I den grad man kan sammenligne med ulver så viser jo forskning at de lever i mindre familieflokker på 2 -6 individer. Men det viser seg også at at når det er knapphet på ressurser så dannes det større flokker som samarbeider om jakt.

En annen av Løbergs kjepphester er årsaken til atferdsproblemer. Hun nevner alltid arv, alvorlige traumatiske oplever og dårlig sosialisering. Ja, selvsagt spiller det en rolle. Men hun unnlater alltid å nevne eiers håndtering av hunden. Miljøet spiller også en stor rolle, og eier utgjør er viktig del av miljøet. Man ser masse eksempler på eiers manglende lydighetstrening, manglende tilknytning hund - eier, manglende aktivitet, at eier ikke er konsekvent, slapp / ingen grensesetting osv., osv.

Forøvig må man også huske på at Løberg er en kommersiell aktør i markedet...

  • Like 2
Guest Kåre Lise
Skrevet

Du må gjerne kalle det konspirasjonsteorier. Min viktiste konspirasjonsteori er at ting ikke alltid er hverken så svart-hvitt eller så enkelt som det kan se ut til å være.

Der er nok av videoklipp og bilder som viser vettskremte og psykisk nedbrutte hunder som blir fremstilt som rolige, underdanige og velbalanserte. Fred og harmoni skulle være et krav for bikkjedyret også, ikke kun TV-seerne og muligens hundeeierne.

Jeg er ikke uenig i at det er enkelte ekstreme tilfeller. Derimot så er de fleste tilfellene hunder som gjennomgår en psykisk forvandling under ett strengt regime. Dette oppleves naturligvis svært frustrerende for en hund som har vært bølle 24/7 og det koker godt i kålen, de blir mentalt slitne av å måtte bruke hue. Disse kommer seg veldig raskt når de forstår tegninga. Vi som ser ferdig hele episoder av hundehviskeren og ikke bare utvalgte klipp på yuotube ser resultatet av dette hele tiden.
Skrevet

Jeg er ikke uenig i at det er enkelte ekstreme tilfeller. Derimot så er de fleste tilfellene hunder som gjennomgår en psykisk forvandling under ett strengt regime. Dette oppleves naturligvis svært frustrerende for en hund som har vært bølle 24/7 og det koker godt i kålen, de blir mentalt slitne av å måtte bruke hue. Disse kommer seg veldig raskt når de forstår tegninga. Vi som ser ferdig hele episoder av hundehviskeren og ikke bare utvalgte klipp på yuotube ser resultatet av dette hele tiden.

Og hva er så en hel episode av hundehviskeren, om ikke nøye utvalgte klipp?

Men ja, selvfølgelig - jeg utelukker på ingen måte at enkelte hunder kommer bedre ut av livet etter et besøk av den gode Millan. Ei heller benekter jeg at man kan true, banke og skremme en hund til lydighet. Det ville være dumt å benekte at det fungerer, noe helt annet er det derimot å påstå at det er en god løsning i de fleste tilfeller. Mange av de hundene kunne vært hjulpet på annet vis, og noen skulle vært avliva lenge før de kom på TV.

Problemet her er jo heller ikke nødvendigvis kun det som skjer på TV-skjermen i seg selv, men alt det som leder opp til at folk får slike problemer at de må på TV - og de problemene folk får fordi de misforstår og misbruker det de ser og lærer på TV, av en fyr som i all hovedsak har gjettet seg fram til sine kunnskaper om hund.

Det er klart det er en stor påkjenning med den gjennomgripende og relativt brutale (psykisk!) "forvandlingen" mange av disse hundene går gjennom, og man skal ikke benekte muligheten for at noen av disse kommer godt ut av det til syvende og sist. Men her er en del etiske spørsmål som er verdt å ta opp. Den påkjenningen hunden utsettes for, er stor. Kunne den vært mindre? Kunne vi gjort samme jobben, fått samme resultatet, uten å utsette hunden for de store påkjenningene? Det er nesten utelukkende vil jeg påstå, menneskers dårlige eller feilaktige håndtering av hunden som har ført til de problemene den gjerne har - er det da riktig at vi skal søke metoder som er effektive for vår del istedenfor å være litt mer skånsom overfor hunden?

Noen av disse hundene blir også unektelig svært hardt presset psykisk underveis i "rehabiliteringen". Hva er langtidseffekten av dette? Hvordan påvirker dette hundens reaksjoner på liknende situasjoner i framtiden? En usikker hund er ikke alltid en hund man kan stole på. Kan man stole på en hund som har opplevd ting som gjør at den har trøbbel med å stole på mennesker som følge av hardhendt behandling (psykisk eller fysisk)?

Det er mye å passe på her ...

En annen interessant ting er at vold mot dyr er forbudt. Såpass enkelt er det, at også psykisk vold defineres som vold. Men hvor grensen går er en helt annen ting.

  • Like 3
Guest Kåre Lise
Skrevet

Og hva er så en hel episode av hundehviskeren, om ikke nøye utvalgte klipp?

Episodene viser forhistoriene til hundene, rehabiliteringen og resultatet. Ofte kommer Cesar tilbake, det var det du lurte på over sant? Episodene vises på TVNorge ikke på youtube.

Men ja, selvfølgelig - jeg utelukker på ingen måte at enkelte hunder kommer bedre ut av livet etter et besøk av den gode Millan. Ei heller benekter jeg at man kan true, banke og skremme en hund til lydighet. Det ville være dumt å benekte at det fungerer, noe helt annet er det derimot å påstå at det er en god løsning i de fleste tilfeller. Mange av de hundene kunne vært hjulpet på annet vis, og noen skulle vært avliva lenge før de kom på TV.
Det er her hele essensen er misforstått, det handler ikke bare om å true, banke og skremme hundene. Det handler heller ikke om lydighet i så måte men adekvat oppførsel.

Problemet her er jo heller ikke nødvendigvis kun det som skjer på TV-skjermen i seg selv, men alt det som leder opp til at folk får slike problemer at de må på TV - og de problemene folk får fordi de misforstår og misbruker det de ser og lærer på TV, av en fyr som i all hovedsak har gjettet seg fram til sine kunnskaper om hund.
Han har vel ikke gjettet seg noe mer til det enn folk som bare viser til sin kunnskap på ett stykke papir. Tvertimot han han mer erfaring enn de fleste og det hadde han før han ble kjendis på Oprah Winfrey show.

Det er klart det er en stor påkjenning med den gjennomgripende og relativt brutale (psykisk!) "forvandlingen" mange av disse hundene går gjennom, og man skal ikke benekte muligheten for at noen av disse kommer godt ut av det til syvende og sist. Men her er en del etiske spørsmål som er verdt å ta opp. Den påkjenningen hunden utsettes for, er stor. Kunne den vært mindre? Kunne vi gjort samme jobben, fått samme resultatet, uten å utsette hunden for de store påkjenningene? Det er nesten utelukkende vil jeg påstå, menneskers dårlige eller feilaktige håndtering av hunden som har ført til de problemene den gjerne har - er det da riktig at vi skal søke metoder som er effektive for vår del istedenfor å være litt mer skånsom overfor hunden?

Noen av disse hundene blir også unektelig svært hardt presset psykisk underveis i "rehabiliteringen". Hva er langtidseffekten av dette? Hvordan påvirker dette hundens reaksjoner på liknende situasjoner i framtiden? En usikker hund er ikke alltid en hund man kan stole på. Kan man stole på en hund som har opplevd ting som gjør at den har trøbbel med å stole på mennesker som følge av hardhendt behandling (psykisk eller fysisk)?

Det er mye å passe på her ...

En annen interessant ting er at vold mot dyr er forbudt. Såpass enkelt er det, at også psykisk vold defineres som vold. Men hvor grensen går er en helt annen ting.

Regler og grensesetting har vel aldri noen tatt skade av. Greit å sette seg litt inn i hva vold og psykisk vold er, man ser jo mye av det samme på mennesker. TV-programmet " foreldre fra *******" f.eks. Jeg har tilgode å se at de blir beskyldt for psykisk vold når de oppdrar obsternasige tenåringer, tvertimot er det tenåringene som bedriver psykisk vold mot seg selv og alle rundt seg sånn de oppfører seg. En uke i "*******" og de får en ny start på livet uten å ta varige mén men du mener de er ødelagt også da?
Skrevet

Det er her hele essensen er misforstått, det handler ikke bare om å true, banke og skremme hundene. Det handler heller ikke om lydighet i så måte men adekvat oppførsel.

I en del ekstreme tilfeller så er det dette som er essensen jo, å true hundene til riktig oppførsel (eller adekvat oppførsel, eller lydighet. Kall det hva du vil).

Gjør dette, ellers denne. Der "denne" er et ubehag, psykisk eller fysisk, blir dette en trussel som har til hensikt å skremme bikkja til riktig oppførsel.

En uke i "*******" og de får en ny start på livet uten å ta varige mén men du mener de er ødelagt også da?

For det første er det viktig å se forskjeller på psyken til en tenåring og en hund. Vi sammenlikner gjerne hunder og mennesker, men da må vi ta det på riktig nivå. Det sies at en hund og en unge på et halvt til halvannet år er på omtrent samme nivå når det kommer til hvordan de oppfatter verden rundt seg, og hvordan de forholder seg til omgivelsene. Det er en lang vei å gå, fra ettåringen til tenåringen har veldig mye skjedd.

Og så er det litt viktig å ikke bli for ivrig nå. Slik du formulerer deg, kan det nå virke som du tror jeg mener alle bikkjene CM kommer forbi blir ødelagte. Slik er det altså overhodet ikke, men jeg stiller spørsmål ved om den relativt hardhendte behandlingen noen av dyrene blir utsatt for kunne vært unngått, om andre metoder kunne vært mer hensiktsmessig, eller om det er etisk riktig å utsette dem for dette. Og ja, jeg (med flere) frykter langtidsvirkningene av slik behandling, og det skulle ikke være så innmari merkelig. Det er en kjent sak at disse dyrene lærer godt, de "husker" godt og opplevelser og erfaringer har mye å si for hvordan de senere forholder seg til ting. Det er ikke til å stikke under en stol at en del av hundene utsettes for svært tunge psykiske påkjenninger. Hvordan dette påvirker dem på kort sikt er en ting, men hva med langtidsvirkningene? Hva vet vi om dem?

Skrevet

Og ja, jeg (med flere) frykter langtidsvirkningene av slik behandling, og det skulle ikke være så innmari merkelig. Det er en kjent sak at disse dyrene lærer godt, de "husker" godt og opplevelser og erfaringer har mye å si for hvordan de senere forholder seg til ting. Det er ikke til å stikke under en stol at en del av hundene utsettes for svært tunge psykiske påkjenninger. Hvordan dette påvirker dem på kort sikt er en ting, men hva med langtidsvirkningene? Hva vet vi om dem?

Hvem kan egentlig garantere dette, uansett metode som er brukt?

Er det noen som mener at sk. "snille" problemløsningsmetoder gjør hunden sikker for resten av livet, eller vil det altid være fare for tilbakefall? Hva vet vi egentlig om den statistikken?

Men når folk har kommet så "skjevt" ut som endel har i CM-programmene vil nok de aller fleste "hundepsykolger" anbefale avlving - og det er jo selvsagt en permanent løsning på ethvert problem, da.

Klarer liksom ikke å hisse meg særlig opp over dette, jeg. Da man jo ser at det er så populært å hate en eller annen liten mexikanerfyr som lever av å lage TVprogrammer som prøver å fortelle folk at de mange faktisk behandler hundene sine helt feil.

Hadde de samme folka' hatt den innstilling til hundene sine fra valpestadiet som de hadde etter CM kom inn i bildet tror jeg faktisk ikke de hadde trengt å verken knøvle, skremme eller være hardhendte mot hunden som noensinne...

Susanne

  • Like 4
Guest Kåre Lise
Skrevet (endret)

Og så er det litt viktig å ikke bli for ivrig nå. Slik du formulerer deg, kan det nå virke som du tror jeg mener alle bikkjene CM kommer forbi blir ødelagte. Slik er det altså overhodet ikke, men jeg stiller spørsmål ved om den relativt hardhendte behandlingen noen av dyrene blir utsatt for kunne vært unngått, om andre metoder kunne vært mer hensiktsmessig, eller om det er etisk riktig å utsette dem for dette.

I den sammenheng er det vel også på høy tid å stille spørsmål ved om det det er etisk riktig og forsvarlig å utsette hunder som allerede lider for lengre tids treningsopplegg enn nødvendig, utelukkende basert på eierens egoistiske metodevalg med svært dårlige / usikre prognoser. Det er nok av eksempler på dette, hvor gjentakende atferd forsvares og bortforklares med etisk korrekte metoder.

Klarer liksom ikke å hisse meg særlig opp over dette, jeg. Da man jo ser at det er så populært å hate en eller annen liten mexikanerfyr som lever av å lage TVprogrammer som prøver å fortelle folk at de mange faktisk behandler hundene sine helt feil.

Klart de må hate han, han snakker jo til de fleste hundeiere. Som spot skriver så er jo akkurat dette noe Gry Løberg konsekvent unngår. Mye lettere for folk å skylde på bikkja enn å gå litt inn i seg selv å ta litt ansvar sant? Hvor mange er det ikke som er livredde for folk som Nordenstam og Østlie, ikke fordi de denger bikkja men fordi de er livredd for å få tingenes tilstand servert i klartekst uten masse dilldall. Endret av Kåre Lise
Skrevet

Hvorfor "egoistiske" metodevalg? Er det egoistisk av meg, om jeg g岠for den metoden jeg tror er best for bikkja mi?

Forvrig har du selvflgelig rett i at ethvert metodevalg br t嬥 en etikksjekk.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Hvorfor "egoistiske" metodevalg? Er det egoistisk av meg, om jeg g岠for den metoden jeg tror er best for bikkja mi?

Nei slettes ikke, men om det viser seg at det likevel kanskje ikke er den beste og eneste løsningen er det egoistisk å tviholde på den av prinsipp for å følge den etiske trenden og av egen overbevisning ja.

Forvrig har du selvflgelig rett i at ethvert metodevalg br t嬥 en etikksjekk.

Exactly. Det er for meg forunderlig at det bare er åpenbar "vold" inkludert psykisk vold som beskrevet over her det skal stilles betenkeligheter med.

PS. Hva i alle skjer med tegnene nå? Trodde sonen var kurert for æ-ø-å problematikken, blitt kinesisk?

Skrevet

Går det dårlig for businessen siden dama må ut i media igjen - med samme greien som forrige gang, og gangen før der igjen, og gangen før der igjen? Eller er det bare det at hun kjeder seg?

  • Like 4
Skrevet

jeg er en av dem som synes en del av CM sine metoder er forkastelige. Hundetrening baklengs inn i steinalderen liksom. Men jeg kunne ønske at det var noen annen enn en som selv driver hundeskole som går ut i media med dette. Fordi samme hvor gode argumenter en som selv er aktør i bransjen har, vil alltid spørsmålet kunne være der: er dette for egen vinning? Nå tror ikke jeg personlig det er saken her, men jeg skjønner at folk lurer, og at det kan brukes som "motargument".

  • Like 1
Skrevet

Hvem kan egentlig garantere dette, uansett metode som er brukt?

Er det noen som mener at sk. "snille" problemløsningsmetoder gjør hunden sikker for resten av livet, eller vil det altid være fare for tilbakefall? Hva vet vi egentlig om den statistikken?

Klarer liksom ikke å hisse meg særlig opp over dette, jeg. Da man jo ser at det er så populært å hate en eller annen liten mexikanerfyr som lever av å lage TVprogrammer som prøver å fortelle folk at de mange faktisk behandler hundene sine helt feil.

Hadde de samme folka' hatt den innstilling til hundene sine fra valpestadiet som de hadde etter CM kom inn i bildet tror jeg faktisk ikke de hadde trengt å verken knøvle, skremme eller være hardhendte mot hunden som noensinne...

Susanne

Av de virkelig dyktige, proffesjonelle yrkesutøverne i Norge som har drevet med problemhunder o.a. hunder i et langt yrkesliv, og som virkelig kan vise til resultater, så er det ingen av de som bare bruker "snille" metoder. De har også andre tiltak i verktøyskrinet sitt.

Så et program med GL hvor en hund utagerte i mot bl.a. kofferter. Etter 4 mnd trening (selvsagt uten noen form for korrigering) var det ingen endring å se. Rådet fra GL var kun å fortsette med den samme treningen...

For en tid tilbake ble jeg kontakten av en hundeeier som har en Schæfer. Den utagerte i mot andre hunder. Hunden er 14 mnd. Hundeeier hadde gått flere kurs hos en "positiv" hundeskole hvor man ikke skulle korrigere, eller irettesette hunden. Ikke en gang med et skarpt nei. Hunden ble ikke bedre, snarere tvert i mot. Jeg kikket på hunden og mente at dette kunne løses ganske greit ved å sette noen tydeligere grenser. Derfor anbefalte jeg han kurs hos en skole som også lærer elevene å korrigere hunden. Etter en kurs helg ble hunden 80 % bedre, og nå er hunden helt ok.

Jo, mye kan ordnet og løses ved hjelp av tilrettelegging ved bruk av bl.a. positive metoder, men man må ikke bli så opphengt i selve metodikken at man låser seg helt fast, og utelukker enhver form for korrigering.

Og jeg er helt enig med deg at hvis hundeeiere hadde iverksett gode tiltak når hunden er valp, og dermed lett og påvirke og forme, så hadde man ikke havnet i en situasjon hvor man hadde trengt hjelp av verken Cm eller andre.

Skrevet

I den sammenheng er det vel også på høy tid å stille spørsmål ved om det det er etisk riktig og forsvarlig å utsette hunder som allerede lider for lengre tids treningsopplegg enn nødvendig, utelukkende basert på eierens egoistiske metodevalg med svært dårlige / usikre prognoser. Det er nok av eksempler på dette, hvor gjentakende atferd forsvares og bortforklares med etisk korrekte metoder.

Klart de må hate han, han snakker jo til de fleste hundeiere. Som spot skriver så er jo akkurat dette noe Gry Løberg konsekvent unngår. Mye lettere for folk å skylde på bikkja enn å gå litt inn i seg selv å ta litt ansvar sant? Hvor mange er det ikke som er livredde for folk som Nordenstam og Østlie, ikke fordi de denger bikkja men fordi de er livredd for å få tingenes tilstand servert i klartekst uten masse dilldall.

Helt enig med deg i at folk setter egne følelser foran hva som til syvende og sist er best for hunden.

Når det gjelder atferdsproblemer, som jeg allerede har påpekt, så hevder jo GL m.fl. at dette sjelden skyldes eier. Men når det kommer til farlige hunder, så hevder de samme menneskene at dette alltid skyldes eier. Hva da med dårlig sosialisering, arv, genetisk disposisjon, iboende egenskaper, terskler osv. Har de samme folkene plutselig glemt det da ? Dette henger ikke sammen.

Skal man endre på hundens atferd må man gi såpass direkte, og ærlige tilbakemeldinger at eier også ser på sin egen atferd, og ikke bare plasserer skylda hos hunden. Men det er klart, som Snusken sier, man blir vel kanskje ikke så populær da.

Skrevet

jeg er en av dem som synes en del av CM sine metoder er forkastelige. Hundetrening baklengs inn i steinalderen liksom. Men jeg kunne ønske at det var noen annen enn en som selv driver hundeskole som går ut i media med dette. Fordi samme hvor gode argumenter en som selv er aktør i bransjen har, vil alltid spørsmålet kunne være der: er dette for egen vinning? Nå tror ikke jeg personlig det er saken her, men jeg skjønner at folk lurer, og at det kan brukes som "motargument".

Jeg er også en av de som ikke alltid er enig i det som CM gjør, og sier. Men jeg vil ikke bruke ord som forkastelig da jeg bl.a.vet gjennom en bekjent som har vært på opplæring hos CM, at virkeligheten er langt mer nyansert enn det som kommer frem i media.

GL går naturligvis ikke ut i media bare pga kommersielle interesser, men alle er seg selv nærmest, og jeg tror at dette kan være en av flere årsaker.

For en tid tilbake hevdet GL i Hundesport at "pendelen svinger tilbake". Dette vil naturligvis gå på bekostning av hennes forretningsvirksomhet, og andre som selger "snille" metoder. Hun hevdet at dette også skjedde blant flere hundeskoler og instruktører i Norge. Hun registrerte at flere og flere gikk tilbake til aversive metoder, og mer "dominansteorier". Særlig i behandlingen av problemhunder. Hvis dette er tilfelle må man spørre seg om grunnen til det. Kan det være fordi disse hundeskolene og instruktørene ser hva som fungerer, og ikke lykkes godt nok med de "nye" metodene ? Men ser at man når målet med "gamle", velprøvde metoder, teknikker og prosedyrer? Metoder som dyktige hundefolk har utviklet, og videreutviklet over lang tid.

Skrevet

Nei slettes ikke, men om det viser seg at det likevel kanskje ikke er den beste og eneste løsningen er det egoistisk å tviholde på den av prinsipp for å følge den etiske trenden og av egen overbevisning ja.

Og det kan jeg nok være enig i. Men så er jeg også rimelig sikker på at mange av de som mener de ikke lykkes med de mer skånsomme alternativene, ikke nødvendigvis har greid å jobbe riktig, eller virkelig gått helhjertet inn for det. I mange tilfeller vil det stille enorme krav til hundeeieren/føreren, og jeg har en bestemt følelse av at man litt for ofte faller tilbake på de litt kjappere men kanskje ikke fullt så etisk riktige metodene for egen vinnings skyld - det er per definisjon ofte enklere for eieren å grisebanke bikkja en gang for å hoppe på benken, enn å tilrettelegge for å gjøre det uinteressant for den over tid. For å bruke et banalt og litt flåsete eksempel der altså.

Det er også levende, følende individer vi har med å gjøre her. Å ri på prinsipper da er dumt selvfølgelig, all den tid det kan innebære unødvendig risiko for dyret.

PS. Hva i alle skjer med tegnene nå? Trodde sonen var kurert for æ-ø-å problematikken, blitt kinesisk?

Det er et eller annet som skjer når jeg redigerer innlegg på mobilen .. Tapatalk/iphone.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...