Gå til innhold
Hundesonen.no

Forskjell på HD på små og store raser?


Teserere
 Share

Recommended Posts

En ting jeg ikke skjønner med røntging, er dette argumentet om at små hunder ikke plages av HD/AA fordi de er så lette. Vel, de har et skjelett som passer til vekta si, en dvergpuddel er ikke noe lettere bygget enn en storpuddel er (eller belger, for den saks skyld), så hvorfor skulle ikke HD/AA plage en dvergpuddel, bare fordi den er liten?

Et godt poeng - og det brukes jo også om småhunder kontra renslighet ("de har så liten blære").. Proposjonalt og selve kroppens fysiske bygning burde det jo være akkurat det samme om hunden er 2 eller 50 kilo, liksom?

Likevel er det et argument som brukes flittig, og av den grunn så røntger man heller ikke småhunder. Men så er det vel få som har opplevd miniatyrhunder som har hatt sånne smerter at de har måttet avlives pga det også, da. Og det er jo ikke ukjent på større raser..

Så det er kanskje noe i det likevel? At evt. muskulatur holder ting på plass og den, i seg selv, er "sterkere" på en miniatyrhund? Det virker jo som at endel småhunder er rimelig mye sprekere enn store, f.eks. å hoppe opp på ting? Se fleste småhunder lærer jo allerede som valper/unghunder å hoppe opp/ned på ting som er doble mankehøyden, liksom.

Så man må vel bare la være å stirre seg blind på ett problem og heller se på hunden og rasen som en helhet. Hva er det egentlig som plager dem? Hvilke sykdommer er så gjentakende at må man konsentrere seg spesielt om dem? (Men det er jo OT i denne tråden, såklart)

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dogweb Jeg personlig skjønner ikke helt hvorfor man skal lese av hoftene på en rase anderledes enn andre.. Det som sjekkes er jo hvor godt hoftekula ligger i hofteskåla, og det er jo det samme for

Jeg vil ikke ødelegge tråden din, så du må gjerne splitte ut dette, men jeg syns HD/AD diskusjonen er veldig spennende, og denne kommentaren er på generelt grunnlag Staffen er en tung rase ift sin

Etter å ha sett hvordan en storpuddel blir påvirket av HD C i som aldrende hund, så kommer jeg personlig, ikke til å kjøpe valper fra annet enn frie foreldre neste gang jeg kjøper valp. Jeg er heldig

Det der har jeg også alltid lurt på. Hørte det faktisk senest i går fordi jeg sa jeg ville rønkte Kua (dverpginscher) i forhold til AG. Da fikk jeg beskjed om at det ikke var noe vits, hun er så liten uansett.. øhm, det er ikke logisk i mitt hode hvertfall.

Det må jo likevel være noe i det når veterinærer sier at den og den operasjonsmetoden (f.eks knær eller albuer) ofte er mer vellykket på små raser. Eller at små raser bedre takler å amputere en fot fordi de er små.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så er det jo en mulighet at de små rasene mangler genet for HD disposisjon, at de få som har det faktisk har fått det av traume? Alle raser bærer jo ikke på de samme defektgenene.

Er de egentlig det? Når jeg drev med Tibetansk Spaniel så ble en offisielt HD røntget med E pga halting og avlivet. Det var den eneste offisielle den gang, men minst 2 stk til vet jeg ble avlivet på den tiden pga halting og problemer med hoftene.

Det er jo faktisk ikke så fryktelig mange av de hundene med HD man faktisk kan se det på fysisk med halting o.l.

Og min teori er at større hunder blir i snitt belastet mer fysisk enn de små hundene, veldig mange kjøper jo seg små hunder for å "slippe" gå noe mer enn spaser turer. Kan det være en av grunnene til at det ikke blir synlig på flere?

Det løper jo nok av miniatyrhunder rundt med partella luxasjon i gatene som familliehunder som aldri har blitt sjekket. De legger ikke merke til den lille slengen med foten og det ekstra støttesteget/steget den hopper over for å få den på plass igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er de egentlig det? Når jeg drev med Tibetansk Spaniel så ble en offisielt HD røntget med E pga halting og avlivet. Det var den eneste offisielle den gang, men minst 2 stk til vet jeg ble avlivet på den tiden pga halting og problemer med hoftene.

Det er jo faktisk ikke så fryktelig mange av de hundene med HD man faktisk kan se det på fysisk med halting o.l.

Og min teori er at større hunder blir i snitt belastet mer fysisk enn de små hundene, veldig mange kjøper jo seg små hunder for å "slippe" gå noe mer enn spaser turer. Kan det være en av grunnene til at det ikke blir synlig på flere?

Det løper jo nok av miniatyrhunder rundt med partella luxasjon i gatene som familliehunder som aldri har blitt sjekket. De legger ikke merke til den lille slengen med foten og det ekstra støttesteget/steget den hopper over for å få den på plass igjen.

Det er mange muligheter. Store raser har jo ikke PL i den grad de mindre har det, feks. Men så lenge det ikke sjekkes, er det jo bare gjetting og teorisering uansett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange muligheter. Store raser har jo ikke PL i den grad de mindre har det, feks. Men så lenge det ikke sjekkes, er det jo bare gjetting og teorisering uansett.

På lik linje som teorien om at mindre raser tåler HD bedre pga tyngden osv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må jo likevel være noe i det når veterinærer sier at den og den operasjonsmetoden (f.eks knær eller albuer) ofte er mer vellykket på små raser. Eller at små raser bedre takler å amputere en fot fordi de er små.

Det sies så, men det er ikke forsket på det. Hvilke op.metoder er forskjellig på små og store raser?

Jeg tror det rett og slett "bare" er en mental sperre for å amputere på større hunder.

Det amputeres endel GD i USA årlig pga benkreft, og de lever helt fint med det, til kreften tar de. Den som har levd lengst med bare et forben gjorde det i over to år, og hadde ingen slitasjeskader pga amputeringen. Det er plenty "pitbulls" som lever lange liv med tre ben, og de er akkurat ikke de minste eller letteste. Selv på Gubben ville veterinæren amputere bakbenet da han vred kneet rundt, det var aldri snakk om at han var for stor, tung eller gammel. Jeg valgte å avlive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hd er ett veldig omdiskutert tema i vår rase. De røntges jo, og mange stiller spørsmålet ved dette. Hvorfor røntges gårdshunden, men ikke alle de andre rasene på samme størrelse? Det er ett fåtall som avlives pga hd, tror jeg har hørt om 1, men den ble avlivet fordi den ikke hadde hoftekule engang. Men om hd er det vi virkelig burde fokusere på i rasen er visst veldig splittet. Andre mener at f.eks. PL er ett "viktigere" tema. Jeg har jo tre med hd, og de er veldig aktive. Ser ingen tegn til det på de to som har hd c uten forkalkninger. Alle tre løper i skogen flere timer om dagen, hopper opp og ned fra stubber og "høye" avsatser osv osv, men aldri vist tegn. men så er det jo forkalkningene som gjør at en hund får vondt, så sånn sett er vi heldige. Noen mener at vi bør kunne avle på c-hofter uten forkalkninger med en A-hofte, andre mener at det er fy fy og bruke c. Jeg tror at grunnen til at flere mener at dette skal være lov, er fordi vi har så få nye linjer. Og når det først er en god hd-linje som dukker opp så blir den oppbrukt på sekundet. Det er jo ikke den største avlsbasen sånn sett, spesielt ikke når Danmark ikke røntger sine gårdshuder.

Nå har det blitt så stort tema at det skal tas opp i på avlsmøtet igjen i sverige.

Første gangen jeg fikk høre begrepet om at en liten hund ikke ville slite så mye med hd som en stor hund, var av veterinæren når vi røntget vår rottis/dobber-blanding og Bali. Bali fikk d-hofter, Elias a. Veterinæren sa at hvis det hadde vært omvendt ville vi nok slitt litt mer med hunden med hd pga all vekta skjelettet hans måtte tåle. Og at det ble avlivd flere store hunder med E-hofter enn små hunder med E-hofter. Om dette stemmer aner jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha sett hvordan en storpuddel blir påvirket av HD C i som aldrende hund, så kommer jeg personlig, ikke til å kjøpe valper fra annet enn frie foreldre neste gang jeg kjøper valp. Jeg er heldig som har en rase som stort sett er frisk, men likevel er det bare et krav å røntge storpudler som brukes i avl, fordi det sies at de små ikke blir påvirket av HD. Jeg synes det er synd at man ikke røntger små som store. For det gjør vel ikke noe mindre vondt for de små?

Unghunder blir kanskje ikke like påvirket av svak grad HD som en aldrende hund, men jeg nekter å tro på at individet ikke blir påvirket i det hele tatt, når hunden med 100% sikkerhet er diagnostisert med HD C, D eller E.

Jeg ønsker faktisk forskning som støtter påstanden om at små hunder blir mindre påvirket av HD fordi de er mindre, før jeg tror på det. Det høres for meg veldig rart ut når skjelettet er bygd for å bære den lille hunden, og da må den jo bli påvirket?

For å peile det inn på argumentet om at muskuløse hunder lever godt med HD; Alle gamle dyr og mennesker lider av muskelsvinn, og muskuløse hunderaser er vel ikke noe unntak? Noen tanker rundt det? Blir de ikke gamle? Vet noen om noen muskuløse hunder med HD som ikke har blitt påvirket selv som gammel?

Hvis jeg sto ovenfor spørsmålet om å avle på HD, ville jeg sett hvordan mine og andres hunder hadde levd med HD som gamle, og gjort meg opp noen tanker om jeg ville risikert at mine valper skulle levd med HD.

Det var mine tanker rundt spørsmålet.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg er det jo umulig å vite om valpen kommer til å få hd som voksen eller ikke selv med hd-frie foreldre. Og det er en veldig hårfin linje mellom eks. en b og en c. Det er mange gårdshunder som først har blitt røngtet med en c og fått a eller b ved andre gangs røntging. Det kommer ann på hvilken veterinær som røntger, sederingsmiddelet og avlseren. Med andre ord mange ting som kan påvirke. jeg har til og med sett flere c-hofter som er langt bedre enn flere b-hofter. Det ble veldig OT men..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg er det jo umulig å vite om valpen kommer til å få hd som voksen eller ikke selv med hd-frie foreldre. Og det er en veldig hårfin linje mellom eks. en b og en c. Det er mange gårdshunder som først har blitt røngtet med en c og fått a eller b ved andre gangs røntging. Det kommer ann på hvilken veterinær som røntger, sederingsmiddelet og avlseren. Med andre ord mange ting som kan påvirke. jeg har til og med sett flere c-hofter som er langt bedre enn flere b-hofter. Det ble veldig OT men..

Ja, det er jo faktisk sant. For å ta et eksempel så er den storpuddelen jeg prater om, etter foreldre med HD A og B, og alle søsknene i kullet er røntget med A eller B, bortsett fra denne stakkaren med HD C.

Men likevel synes jeg at det er greit å kun bruke frie hunder, i hvertfall når man har en stor avlsbase med frie hunder. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er jo faktisk sant. For å ta et eksempel så er den storpuddelen jeg prater om, etter foreldre med HD A og B, og alle søsknene i kullet er røntget med A eller B, bortsett fra denne stakkaren med HD C.

Men likevel synes jeg at det er greit å kun bruke frie hunder, i hvertfall når man har en stor avlsbase med frie hunder. :)

Jeg er helt enig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hd er jo vist i alle fall flere raser er mer arvelig enn ad. Så ad er bedre for meg enn hd..

Sent from my GT-I9100

Hva baserer du det utsagnet på? Den forskningen har ikke jeg sett.

Etter å ha sett hvordan en storpuddel blir påvirket av HD C i som aldrende hund, så kommer jeg personlig, ikke til å kjøpe valper fra annet enn frie foreldre neste gang jeg kjøper valp. Jeg er heldig som har en rase som stort sett er frisk, men likevel er det bare et krav å røntge storpudler som brukes i avl, fordi det sies at de små ikke blir påvirket av HD. Jeg synes det er synd at man ikke røntger små som store. For det gjør vel ikke noe mindre vondt for de små?

Unghunder blir kanskje ikke like påvirket av svak grad HD som en aldrende hund, men jeg nekter å tro på at individet ikke blir påvirket i det hele tatt, når hunden med 100% sikkerhet er diagnostisert med HD C, D eller E.

Jeg ønsker faktisk forskning som støtter påstanden om at små hunder blir mindre påvirket av HD fordi de er mindre, før jeg tror på det. Det høres for meg veldig rart ut når skjelettet er bygd for å bære den lille hunden, og da må den jo bli påvirket?

For å peile det inn på argumentet om at muskuløse hunder lever godt med HD; Alle gamle dyr og mennesker lider av muskelsvinn, og muskuløse hunderaser er vel ikke noe unntak? Noen tanker rundt det? Blir de ikke gamle? Vet noen om noen muskuløse hunder med HD som ikke har blitt påvirket selv som gammel?

Hvis jeg sto ovenfor spørsmålet om å avle på HD, ville jeg sett hvordan mine og andres hunder hadde levd med HD som gamle, og gjort meg opp noen tanker om jeg ville risikert at mine valper skulle levd med HD.

Det var mine tanker rundt spørsmålet.

Det er veldig sant. For de fleste raser er røntging relativt nytt, så veldig få individer har vokst opp og dødd. I gamle dager røntget man kun hvis man mistenkte et problem. De statistikkene som finnes pdd har ikke stort nok grunnlag til å konkludere med noe enda. En annen ting er jo at ikke alle røntger. Så man får ikke noe helhetlig bilde.

Jeg kjenner jo best til staffen, og jeg vet da om individer som levde helt fint med svak HD i yngre dager, men som utviklet forkalkninger og smerter i sine eldre dager. De fleste som har hunder med svak/middels HD som uttaler seg har jo selv unge individer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva baserer du det utsagnet på? Den forskningen har ikke jeg sett.

Det er veldig sant. For de fleste raser er røntging relativt nytt, så veldig få individer har vokst opp og dødd. I gamle dager røntget man kun hvis man mistenkte et problem. De statistikkene som finnes pdd har ikke stort nok grunnlag til å konkludere med noe enda. En annen ting er jo at ikke alle røntger. Så man får ikke noe helhetlig bilde.

Jeg kjenner jo best til staffen, og jeg vet da om individer som levde helt fint med svak HD i yngre dager, men som utviklet forkalkninger og smerter i sine eldre dager. De fleste som har hunder med svak/middels HD som uttaler seg har jo selv unge individer.

Jeg baserer det på informasjon jeg fikk se fra avlsrådet. Me tall og statestikker fra slutten på 80-tallet..

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg baserer det på informasjon jeg fikk se fra avlsrådet. Me tall og statestikker fra slutten på 80-tallet..

Sent from my GT-I9100

Og det var for mange raser, innsamlet av folk som ikke er i rasemiljøene? Alle valpene i hvert eneste kull ble rtg over flere generasjoner, og det var tatt hensyn til fôring (lite, nok, mye) og aktivitetsnivå?

Hvis ja, hvorfor er ikke dette publisert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det var for mange raser, innsamlet av folk som ikke er i rasemiljøene? Alle valpene i hvert eneste kull ble rtg over flere generasjoner, og det var tatt hensyn til fôring (lite, nok, mye) og aktivitetsnivå?

Hvis ja, hvorfor er ikke dette publisert?

Jeg har ikke sagt det, heller ikke for alle raser osv. Men flere alvsråd la ned mye arbeid rundt dette da de begynte med røngting.

Når det gjelder ad, så ligger det forskningsrappport på det..

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hd er jo vist i alle fall flere raser er mer arvelig enn ad. Så ad er bedre for meg enn hd..

Sent from my GT-I9100

Iføge NKK så ligger arven av HD på gjennomsnitt 20%. De prater visst om det på kynologi kurset, også står det et eller annet sted på NKK. Jeg synes det er en ganske lav %? Man får jo liksom innprenta hele tiden at det er super arvelig.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke lenge siden det kom en artikkel om at miljø mellom1 og 3 mnd spilte veldig stor rolle i hd? Eller husker jeg feil?

En ting til, jeg kan veldig lite om både hd og ad - men har intrykk av at ad er mer en samlediagnose enn det hd er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke lenge siden det kom en artikkel om at miljø mellom1 og 3 mnd spilte veldig stor rolle i hd? Eller husker jeg feil?

En ting til, jeg kan veldig lite om både hd og ad - men har intrykk av at ad er mer en samlediagnose enn det hd er?

Jepp, den artikkelen leste jeg og.

AD = albueleddsdysplasi (kalt AA ved forkalkninger = albueleddsartrose)

HD = hofteleddsdysplasi

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et godt poeng - og det brukes jo også om småhunder kontra renslighet ("de har så liten blære").. Proposjonalt og selve kroppens fysiske bygning burde det jo være akkurat det samme om hunden er 2 eller 50 kilo, liksom?

Likevel er det et argument som brukes flittig, og av den grunn så røntger man heller ikke småhunder. Men så er det vel få som har opplevd miniatyrhunder som har hatt sånne smerter at de har måttet avlives pga det også, da. Og det er jo ikke ukjent på større raser..

Så det er kanskje noe i det likevel? At evt. muskulatur holder ting på plass og den, i seg selv, er "sterkere" på en miniatyrhund? Det virker jo som at endel småhunder er rimelig mye sprekere enn store, f.eks. å hoppe opp på ting? Se fleste småhunder lærer jo allerede som valper/unghunder å hoppe opp/ned på ting som er doble mankehøyden, liksom.

Så man må vel bare la være å stirre seg blind på ett problem og heller se på hunden og rasen som en helhet. Hva er det egentlig som plager dem? Hvilke sykdommer er så gjentakende at må man konsentrere seg spesielt om dem? (Men det er jo OT i denne tråden, såklart)

Det der siste du skriver, er noe oppdrettere ofte bruker som argument når man diskuterer screening av sykdommer eller mentalitet, og jeg skjønner det ikke, må jeg innrømme (selv om jeg sikkert, som en på facebook kommenterte da noen delte linken til bloggen min, burde holde meg til papiravl :P ). Sykdommer - samme hvor den sitter hen - er en del av helheten. Mentalitet er en del av helheten. Hvordan kan man stirre seg blind på et problem når man prøver å få oversikt over helheten?

At små hunder hopper høyt allerede fra de er ganske unge av, har vel litt med hvor raskt de blir modne? Miniatyrvalper er jo aldri sånn valpete med for store labber og ører og for lange bein som de større rasene har. Jeg veit ikke jeg, jeg veit bare at jeg er dritimponert over den kroppskontrollen krøllebølla har hatt hele veien, hun snubler aldri i labbene sine eller bommer i en sving eller noe, sånn som belgervalper kan gjøre.

Men dette med hunder som avlives pga HD eller AA, er jo ikke vanlig? Jeg vil tro det går mange hunder rundt om som har HD eller AA, som lever forholdsvis normale liv, som kanskje bare blir litt tidligere stive enn HD/AA-fri hunder gjør? Så at småhunder ikke plages av HD eller AA fordi det er så langt mellom de som avlives pga det, er jeg litt usikker på om egentlig er et argument, er det noen som har en statistikk over hvor mange store hunder som avlives pga HD/AA?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hd er jo vist i alle fall flere raser er mer arvelig enn ad. Så ad er bedre for meg enn hd..

Sent from my GT-I9100

Jeg har ikke sagt det, heller ikke for alle raser osv. Men flere alvsråd la ned mye arbeid rundt dette da de begynte med røngting.

Når det gjelder ad, så ligger det forskningsrappport på det..

Sent from my GT-I9100

Det var du som sa flere raser, ikke jeg ;) Og jeg har gjennomsøkt PubMed, og kan finne to analyser som gjelder rottis, men ingen forsøk. Ellers er Berner Sennen, Labrador, Golden og Schæfer godt analysert, men ingen forsøk er gjort/publisert.

Analyser kan vise en trend eller gi en hypotese for forsøk, men det er ikke forskning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sa ikke at det var forskning heller ;) jeg har kun sett rottisen sin grunnet interesse, men han som hadde disse arkene fortalte at det var flere raser som hadde gjort dette..

Og i mitt hode må det være relativt arvelig siden hd tilfellene gikk ned såpass etter avlsregler fra klubben..

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sa ikke at det var forskning heller ;) jeg har kun sett rottisen sin grunnet interesse, men han som hadde disse arkene fortalte at det var flere raser som hadde gjort dette..

Og i mitt hode må det være relativt arvelig siden hd tilfellene gikk ned såpass etter avlsregler fra klubben..

Sent from my GT-I9100

Det er gjort mye forskning på HD, både på rottis og andre raser, og det er ingen tvil om at det er genetiske komponenter. Men du skriver jo selv at AD ikke er like arvelig, og at det er forskningsrapporter på det. Og da etterlyser jeg den/de rapportene jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...