Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det er gjort mye forskning på HD, både på rottis og andre raser, og det er ingen tvil om at det er genetiske komponenter. Men du skriver jo selv at AD ikke er like arvelig, og at det er forskningsrapporter på det. Og da etterlyser jeg den/de rapportene jeg.

Bare å søke den opp det.. Hun som begynte me ad røntgingen på slutten av 80tallet skrev den..

Sent from my GT-I9100

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dogweb Jeg personlig skjønner ikke helt hvorfor man skal lese av hoftene på en rase anderledes enn andre.. Det som sjekkes er jo hvor godt hoftekula ligger i hofteskåla, og det er jo det samme for

Jeg vil ikke ødelegge tråden din, så du må gjerne splitte ut dette, men jeg syns HD/AD diskusjonen er veldig spennende, og denne kommentaren er på generelt grunnlag Staffen er en tung rase ift sin

Etter å ha sett hvordan en storpuddel blir påvirket av HD C i som aldrende hund, så kommer jeg personlig, ikke til å kjøpe valper fra annet enn frie foreldre neste gang jeg kjøper valp. Jeg er heldig

Skrevet

Vi har ikke fått ned andelen hd etter at det ble pålagt røntging fra klubben.

Da er spørsmålet: Har hele kull blitt blitt røntget eller har det vært 50% mørketall. Evt avler man på C-hofter?

På Schäferhund ser man en veldig stor forsjell på brukslinjene og utstillingslinjene.

Utstillingslinjene er gjerne ikke 50% av avkommene/søsken røntget, gjerne bare den som taes i avl og brukes på hannhunder der kanskje bare 50% er kjent også, også gjerne en C-hofte.

På brukslinjene er det skjeldent ikke 100% kull er røntget, skjeldent jeg ser avl på C-hofter o.l.

Det er en markant forsjell på statestikken der og hensynene de tar opp mot HD/AA resultatene.

Skrevet

Bare å søke den opp det.. Hun som begynte me ad røntgingen på slutten av 80tallet skrev den..

Sent from my GT-I9100

Jeg har som sagt sjekket PubMed, og det er ingen forskning på AD der, kun analyser av eksisterende data. Så om den er publisert et annet sted, kan du kanskje finne den for meg?
Skrevet
Jeg har som sagt sjekket PubMed, og det er ingen forskning på AD der, kun analyser av eksisterende data. Så om den er publisert et annet sted, kan du kanskje finne den for meg?

Jeg har ikke mulighet nå pga sitter bare på tlf. men ligger den inne når den er så gammel?

Sent from my GT-I9100

Skrevet

jeg synes at 20% arvelighet er mer en nok, mtp hvor mye skade HD kan gjøre på enkelte hunder.

Men det hadde vært bedre hvis det var mer arvelig, for da har man større kontroll.
Skrevet

Hvordan da?

Da kan man kontrollere avlen bedre, når det ikke er arvelig så dukker det jo opp i hue og ræva. Men hvis det er veldig arvelig så kan man utelukke de hundene som gir mye HDi avl.

Det er jo bra at f.eks L2HGA er arvelig sant? For da har man kontrollen på det, hadde det ikke vært arvelig så kunne jo hvem som helst ha utvikklet det.

  • Like 1
Skrevet

Men man ser iallefall på min rase, at de linjene som er rønget og selektert deretter i generasjoner, hundene fra de linjene har mindre HD, enn de linjene som ikke er røngtet eller selektert deretter. Men selvfølgelig, HD dukker opp uansett.

Skrevet

Jeg har ikke mulighet nå pga sitter bare på tlf. men ligger den inne når den er så gammel?

Sent from my GT-I9100

Ja, jeg leste et studie fra -54 for noen uker siden, så noe som bare er 20-30 år gammelt ligger der garantert.
Skrevet

.

It is believed by veterinary specialists in the field of hip dysplasia that the true incidence of HD in the cavalier King Charles spaniel probably is at least twice as high as those statistics would indicate, meaning 25% or more of all cavaliers.* Even higher percentages of cavaliers have been reported in recent studies of dogs requiring surgical hip procedures. See Veterinary Resources below. By comparison, OFA´s current statistics show that 66% of pugs had dysplastic hips, 44.8% of Clumber spaniels, 30.4% of French bulldogs, and 19.7% of golden retrievers

.

http://cavalierhealt...ipdysplasia.htm

Nå er det sikkert ikke så mange småhunder som er rtg som storhunder, men det viser jo potensialet for mange udiagnoserte hunder...

Skrevet
.

http://cavalierhealt...ipdysplasia.htm

Nå er det sikkert ikke så mange småhunder som er rtg som småhunder, men det viser jo potensialet for mange udiagnoserte hunder...

Jeg kjenner til opptil flere småhunder som har hatt sterk HD på sine hofter - og de har vært sterkt plaget også (det har jo selvsagt vært grunnen til at de har blitt røntget).

Skrevet

Takk for svar! Skal inn der å nørde nå :fear:/>

Jeg synes alle raser burde røntges,selv om ryggen er det "svakeste" hos dachsen,så burde man jo være obs på hd/ad også,så det ikke blir et problem.

Vel - der er jeg faktisk helt på linjer med A.Indrebø : Man skal ikke konstruere et problem på en rase som ikke har dette problemet ;-)

Skrevet

Da er spørsmålet: Har hele kull blitt blitt røntget eller har det vært 50% mørketall. Evt avler man på C-hofter?

På Schäferhund ser man en veldig stor forsjell på brukslinjene og utstillingslinjene.

Utstillingslinjene er gjerne ikke 50% av avkommene/søsken røntget, gjerne bare den som taes i avl og brukes på hannhunder der kanskje bare 50% er kjent også, også gjerne en C-hofte.

På brukslinjene er det skjeldent ikke 100% kull er røntget, skjeldent jeg ser avl på C-hofter o.l.

Det er en markant forsjell på statestikken der og hensynene de tar opp mot HD/AA resultatene.

Det er dessverre ikke alle som røntges, så det er umulig å få ett riktig bilde av statistikken. Men hd-andelen har ikke gått ned etter at kravet om at kun friske hunder skal avles på ble innført. Det avles kun på A og B, ikke C.

Skrevet

Det er dessverre ikke alle som røntges, så det er umulig å få ett riktig bilde av statistikken. Men hd-andelen har ikke gått ned etter at kravet om at kun friske hunder skal avles på ble innført. Det avles kun på A og B, ikke C.

Da vil ikke andelen gå ned heller så lenge man ikke har bortimot en total oversikt.

Skrevet

Vel - der er jeg faktisk helt på linjer med A.Indrebø : Man skal ikke konstruere et problem på en rase som ikke har dette problemet ;-)

Nei,men at man skal være obs. på er jo noe annet. Men om det viser seg at det er noen dachser som har dette,si de er avlshunder,og sender dette videre til valpene. Så kan det vel i teorien "spre" seg?

Og med obs,så tenker jeg type,"stikkprøver" på noen hunder innimellom,for å se om prosenten øker,eller om det ligger på det samme antall som tidligere :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...