Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

En ting jeg ikke skjønner med røntging, er dette argumentet om at små hunder ikke plages av HD/AA fordi de er så lette. Vel, de har et skjelett som passer til vekta si, en dvergpuddel er ikke noe lettere bygget enn en storpuddel er (eller belger, for den saks skyld), så hvorfor skulle ikke HD/AA plage en dvergpuddel, bare fordi den er liten?

Et godt poeng - og det brukes jo også om småhunder kontra renslighet ("de har så liten blære").. Proposjonalt og selve kroppens fysiske bygning burde det jo være akkurat det samme om hunden er 2 eller 50 kilo, liksom?

Likevel er det et argument som brukes flittig, og av den grunn så røntger man heller ikke småhunder. Men så er det vel få som har opplevd miniatyrhunder som har hatt sånne smerter at de har måttet avlives pga det også, da. Og det er jo ikke ukjent på større raser..

Så det er kanskje noe i det likevel? At evt. muskulatur holder ting på plass og den, i seg selv, er "sterkere" på en miniatyrhund? Det virker jo som at endel småhunder er rimelig mye sprekere enn store, f.eks. å hoppe opp på ting? Se fleste småhunder lærer jo allerede som valper/unghunder å hoppe opp/ned på ting som er doble mankehøyden, liksom.

Så man må vel bare la være å stirre seg blind på ett problem og heller se på hunden og rasen som en helhet. Hva er det egentlig som plager dem? Hvilke sykdommer er så gjentakende at må man konsentrere seg spesielt om dem? (Men det er jo OT i denne tråden, såklart)

Susanne

  • Like 1
  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dogweb Jeg personlig skjønner ikke helt hvorfor man skal lese av hoftene på en rase anderledes enn andre.. Det som sjekkes er jo hvor godt hoftekula ligger i hofteskåla, og det er jo det samme for

Jeg vil ikke ødelegge tråden din, så du må gjerne splitte ut dette, men jeg syns HD/AD diskusjonen er veldig spennende, og denne kommentaren er på generelt grunnlag Staffen er en tung rase ift sin

Etter å ha sett hvordan en storpuddel blir påvirket av HD C i som aldrende hund, så kommer jeg personlig, ikke til å kjøpe valper fra annet enn frie foreldre neste gang jeg kjøper valp. Jeg er heldig

Skrevet

Og så er det jo en mulighet at de små rasene mangler genet for HD disposisjon, at de få som har det faktisk har fått det av traume? Alle raser bærer jo ikke på de samme defektgenene.

Skrevet

Det der har jeg også alltid lurt på. Hørte det faktisk senest i går fordi jeg sa jeg ville rønkte Kua (dverpginscher) i forhold til AG. Da fikk jeg beskjed om at det ikke var noe vits, hun er så liten uansett.. øhm, det er ikke logisk i mitt hode hvertfall.

Det må jo likevel være noe i det når veterinærer sier at den og den operasjonsmetoden (f.eks knær eller albuer) ofte er mer vellykket på små raser. Eller at små raser bedre takler å amputere en fot fordi de er små.

Skrevet

Og så er det jo en mulighet at de små rasene mangler genet for HD disposisjon, at de få som har det faktisk har fått det av traume? Alle raser bærer jo ikke på de samme defektgenene.

Er de egentlig det? Når jeg drev med Tibetansk Spaniel så ble en offisielt HD røntget med E pga halting og avlivet. Det var den eneste offisielle den gang, men minst 2 stk til vet jeg ble avlivet på den tiden pga halting og problemer med hoftene.

Det er jo faktisk ikke så fryktelig mange av de hundene med HD man faktisk kan se det på fysisk med halting o.l.

Og min teori er at større hunder blir i snitt belastet mer fysisk enn de små hundene, veldig mange kjøper jo seg små hunder for å "slippe" gå noe mer enn spaser turer. Kan det være en av grunnene til at det ikke blir synlig på flere?

Det løper jo nok av miniatyrhunder rundt med partella luxasjon i gatene som familliehunder som aldri har blitt sjekket. De legger ikke merke til den lille slengen med foten og det ekstra støttesteget/steget den hopper over for å få den på plass igjen.

Skrevet

Er de egentlig det? Når jeg drev med Tibetansk Spaniel så ble en offisielt HD røntget med E pga halting og avlivet. Det var den eneste offisielle den gang, men minst 2 stk til vet jeg ble avlivet på den tiden pga halting og problemer med hoftene.

Det er jo faktisk ikke så fryktelig mange av de hundene med HD man faktisk kan se det på fysisk med halting o.l.

Og min teori er at større hunder blir i snitt belastet mer fysisk enn de små hundene, veldig mange kjøper jo seg små hunder for å "slippe" gå noe mer enn spaser turer. Kan det være en av grunnene til at det ikke blir synlig på flere?

Det løper jo nok av miniatyrhunder rundt med partella luxasjon i gatene som familliehunder som aldri har blitt sjekket. De legger ikke merke til den lille slengen med foten og det ekstra støttesteget/steget den hopper over for å få den på plass igjen.

Det er mange muligheter. Store raser har jo ikke PL i den grad de mindre har det, feks. Men så lenge det ikke sjekkes, er det jo bare gjetting og teorisering uansett.

  • Like 1
Skrevet

Det er mange muligheter. Store raser har jo ikke PL i den grad de mindre har det, feks. Men så lenge det ikke sjekkes, er det jo bare gjetting og teorisering uansett.

På lik linje som teorien om at mindre raser tåler HD bedre pga tyngden osv :)

Skrevet

Det må jo likevel være noe i det når veterinærer sier at den og den operasjonsmetoden (f.eks knær eller albuer) ofte er mer vellykket på små raser. Eller at små raser bedre takler å amputere en fot fordi de er små.

Det sies så, men det er ikke forsket på det. Hvilke op.metoder er forskjellig på små og store raser?

Jeg tror det rett og slett "bare" er en mental sperre for å amputere på større hunder.

Det amputeres endel GD i USA årlig pga benkreft, og de lever helt fint med det, til kreften tar de. Den som har levd lengst med bare et forben gjorde det i over to år, og hadde ingen slitasjeskader pga amputeringen. Det er plenty "pitbulls" som lever lange liv med tre ben, og de er akkurat ikke de minste eller letteste. Selv på Gubben ville veterinæren amputere bakbenet da han vred kneet rundt, det var aldri snakk om at han var for stor, tung eller gammel. Jeg valgte å avlive.

Skrevet

Hd er ett veldig omdiskutert tema i vår rase. De røntges jo, og mange stiller spørsmålet ved dette. Hvorfor røntges gårdshunden, men ikke alle de andre rasene på samme størrelse? Det er ett fåtall som avlives pga hd, tror jeg har hørt om 1, men den ble avlivet fordi den ikke hadde hoftekule engang. Men om hd er det vi virkelig burde fokusere på i rasen er visst veldig splittet. Andre mener at f.eks. PL er ett "viktigere" tema. Jeg har jo tre med hd, og de er veldig aktive. Ser ingen tegn til det på de to som har hd c uten forkalkninger. Alle tre løper i skogen flere timer om dagen, hopper opp og ned fra stubber og "høye" avsatser osv osv, men aldri vist tegn. men så er det jo forkalkningene som gjør at en hund får vondt, så sånn sett er vi heldige. Noen mener at vi bør kunne avle på c-hofter uten forkalkninger med en A-hofte, andre mener at det er fy fy og bruke c. Jeg tror at grunnen til at flere mener at dette skal være lov, er fordi vi har så få nye linjer. Og når det først er en god hd-linje som dukker opp så blir den oppbrukt på sekundet. Det er jo ikke den største avlsbasen sånn sett, spesielt ikke når Danmark ikke røntger sine gårdshuder.

Nå har det blitt så stort tema at det skal tas opp i på avlsmøtet igjen i sverige.

Første gangen jeg fikk høre begrepet om at en liten hund ikke ville slite så mye med hd som en stor hund, var av veterinæren når vi røntget vår rottis/dobber-blanding og Bali. Bali fikk d-hofter, Elias a. Veterinæren sa at hvis det hadde vært omvendt ville vi nok slitt litt mer med hunden med hd pga all vekta skjelettet hans måtte tåle. Og at det ble avlivd flere store hunder med E-hofter enn små hunder med E-hofter. Om dette stemmer aner jeg ikke.

Skrevet

Etter å ha sett hvordan en storpuddel blir påvirket av HD C i som aldrende hund, så kommer jeg personlig, ikke til å kjøpe valper fra annet enn frie foreldre neste gang jeg kjøper valp. Jeg er heldig som har en rase som stort sett er frisk, men likevel er det bare et krav å røntge storpudler som brukes i avl, fordi det sies at de små ikke blir påvirket av HD. Jeg synes det er synd at man ikke røntger små som store. For det gjør vel ikke noe mindre vondt for de små?

Unghunder blir kanskje ikke like påvirket av svak grad HD som en aldrende hund, men jeg nekter å tro på at individet ikke blir påvirket i det hele tatt, når hunden med 100% sikkerhet er diagnostisert med HD C, D eller E.

Jeg ønsker faktisk forskning som støtter påstanden om at små hunder blir mindre påvirket av HD fordi de er mindre, før jeg tror på det. Det høres for meg veldig rart ut når skjelettet er bygd for å bære den lille hunden, og da må den jo bli påvirket?

For å peile det inn på argumentet om at muskuløse hunder lever godt med HD; Alle gamle dyr og mennesker lider av muskelsvinn, og muskuløse hunderaser er vel ikke noe unntak? Noen tanker rundt det? Blir de ikke gamle? Vet noen om noen muskuløse hunder med HD som ikke har blitt påvirket selv som gammel?

Hvis jeg sto ovenfor spørsmålet om å avle på HD, ville jeg sett hvordan mine og andres hunder hadde levd med HD som gamle, og gjort meg opp noen tanker om jeg ville risikert at mine valper skulle levd med HD.

Det var mine tanker rundt spørsmålet.

  • Like 3
Skrevet

I tillegg er det jo umulig å vite om valpen kommer til å få hd som voksen eller ikke selv med hd-frie foreldre. Og det er en veldig hårfin linje mellom eks. en b og en c. Det er mange gårdshunder som først har blitt røngtet med en c og fått a eller b ved andre gangs røntging. Det kommer ann på hvilken veterinær som røntger, sederingsmiddelet og avlseren. Med andre ord mange ting som kan påvirke. jeg har til og med sett flere c-hofter som er langt bedre enn flere b-hofter. Det ble veldig OT men..

Skrevet

I tillegg er det jo umulig å vite om valpen kommer til å få hd som voksen eller ikke selv med hd-frie foreldre. Og det er en veldig hårfin linje mellom eks. en b og en c. Det er mange gårdshunder som først har blitt røngtet med en c og fått a eller b ved andre gangs røntging. Det kommer ann på hvilken veterinær som røntger, sederingsmiddelet og avlseren. Med andre ord mange ting som kan påvirke. jeg har til og med sett flere c-hofter som er langt bedre enn flere b-hofter. Det ble veldig OT men..

Ja, det er jo faktisk sant. For å ta et eksempel så er den storpuddelen jeg prater om, etter foreldre med HD A og B, og alle søsknene i kullet er røntget med A eller B, bortsett fra denne stakkaren med HD C.

Men likevel synes jeg at det er greit å kun bruke frie hunder, i hvertfall når man har en stor avlsbase med frie hunder. :)

Skrevet

Ja, det er jo faktisk sant. For å ta et eksempel så er den storpuddelen jeg prater om, etter foreldre med HD A og B, og alle søsknene i kullet er røntget med A eller B, bortsett fra denne stakkaren med HD C.

Men likevel synes jeg at det er greit å kun bruke frie hunder, i hvertfall når man har en stor avlsbase med frie hunder. :)

Jeg er helt enig!

Skrevet

Men hd er jo vist i alle fall flere raser er mer arvelig enn ad. Så ad er bedre for meg enn hd..

Sent from my GT-I9100

Hva baserer du det utsagnet på? Den forskningen har ikke jeg sett.

Etter å ha sett hvordan en storpuddel blir påvirket av HD C i som aldrende hund, så kommer jeg personlig, ikke til å kjøpe valper fra annet enn frie foreldre neste gang jeg kjøper valp. Jeg er heldig som har en rase som stort sett er frisk, men likevel er det bare et krav å røntge storpudler som brukes i avl, fordi det sies at de små ikke blir påvirket av HD. Jeg synes det er synd at man ikke røntger små som store. For det gjør vel ikke noe mindre vondt for de små?

Unghunder blir kanskje ikke like påvirket av svak grad HD som en aldrende hund, men jeg nekter å tro på at individet ikke blir påvirket i det hele tatt, når hunden med 100% sikkerhet er diagnostisert med HD C, D eller E.

Jeg ønsker faktisk forskning som støtter påstanden om at små hunder blir mindre påvirket av HD fordi de er mindre, før jeg tror på det. Det høres for meg veldig rart ut når skjelettet er bygd for å bære den lille hunden, og da må den jo bli påvirket?

For å peile det inn på argumentet om at muskuløse hunder lever godt med HD; Alle gamle dyr og mennesker lider av muskelsvinn, og muskuløse hunderaser er vel ikke noe unntak? Noen tanker rundt det? Blir de ikke gamle? Vet noen om noen muskuløse hunder med HD som ikke har blitt påvirket selv som gammel?

Hvis jeg sto ovenfor spørsmålet om å avle på HD, ville jeg sett hvordan mine og andres hunder hadde levd med HD som gamle, og gjort meg opp noen tanker om jeg ville risikert at mine valper skulle levd med HD.

Det var mine tanker rundt spørsmålet.

Det er veldig sant. For de fleste raser er røntging relativt nytt, så veldig få individer har vokst opp og dødd. I gamle dager røntget man kun hvis man mistenkte et problem. De statistikkene som finnes pdd har ikke stort nok grunnlag til å konkludere med noe enda. En annen ting er jo at ikke alle røntger. Så man får ikke noe helhetlig bilde.

Jeg kjenner jo best til staffen, og jeg vet da om individer som levde helt fint med svak HD i yngre dager, men som utviklet forkalkninger og smerter i sine eldre dager. De fleste som har hunder med svak/middels HD som uttaler seg har jo selv unge individer.

Skrevet

Hva baserer du det utsagnet på? Den forskningen har ikke jeg sett.

Det er veldig sant. For de fleste raser er røntging relativt nytt, så veldig få individer har vokst opp og dødd. I gamle dager røntget man kun hvis man mistenkte et problem. De statistikkene som finnes pdd har ikke stort nok grunnlag til å konkludere med noe enda. En annen ting er jo at ikke alle røntger. Så man får ikke noe helhetlig bilde.

Jeg kjenner jo best til staffen, og jeg vet da om individer som levde helt fint med svak HD i yngre dager, men som utviklet forkalkninger og smerter i sine eldre dager. De fleste som har hunder med svak/middels HD som uttaler seg har jo selv unge individer.

Jeg baserer det på informasjon jeg fikk se fra avlsrådet. Me tall og statestikker fra slutten på 80-tallet..

Sent from my GT-I9100

Skrevet

Jeg baserer det på informasjon jeg fikk se fra avlsrådet. Me tall og statestikker fra slutten på 80-tallet..

Sent from my GT-I9100

Og det var for mange raser, innsamlet av folk som ikke er i rasemiljøene? Alle valpene i hvert eneste kull ble rtg over flere generasjoner, og det var tatt hensyn til fôring (lite, nok, mye) og aktivitetsnivå?

Hvis ja, hvorfor er ikke dette publisert?

Skrevet
Og det var for mange raser, innsamlet av folk som ikke er i rasemiljøene? Alle valpene i hvert eneste kull ble rtg over flere generasjoner, og det var tatt hensyn til fôring (lite, nok, mye) og aktivitetsnivå?

Hvis ja, hvorfor er ikke dette publisert?

Jeg har ikke sagt det, heller ikke for alle raser osv. Men flere alvsråd la ned mye arbeid rundt dette da de begynte med røngting.

Når det gjelder ad, så ligger det forskningsrappport på det..

Sent from my GT-I9100

Skrevet

Men hd er jo vist i alle fall flere raser er mer arvelig enn ad. Så ad er bedre for meg enn hd..

Sent from my GT-I9100

Iføge NKK så ligger arven av HD på gjennomsnitt 20%. De prater visst om det på kynologi kurset, også står det et eller annet sted på NKK. Jeg synes det er en ganske lav %? Man får jo liksom innprenta hele tiden at det er super arvelig.
Skrevet

Jeg synes også at det er merkelig at det ikke er større prosent, særlig siden det er ikke så lenge siden det kom en artikkel at miljø ikke spilte like stor rolle..

Sent from my GT-I9100

Skrevet

Er ikke lenge siden det kom en artikkel om at miljø mellom1 og 3 mnd spilte veldig stor rolle i hd? Eller husker jeg feil?

En ting til, jeg kan veldig lite om både hd og ad - men har intrykk av at ad er mer en samlediagnose enn det hd er?

Skrevet

Er ikke lenge siden det kom en artikkel om at miljø mellom1 og 3 mnd spilte veldig stor rolle i hd? Eller husker jeg feil?

En ting til, jeg kan veldig lite om både hd og ad - men har intrykk av at ad er mer en samlediagnose enn det hd er?

Jepp, den artikkelen leste jeg og.

AD = albueleddsdysplasi (kalt AA ved forkalkninger = albueleddsartrose)

HD = hofteleddsdysplasi

  • Like 1
Skrevet

Et godt poeng - og det brukes jo også om småhunder kontra renslighet ("de har så liten blære").. Proposjonalt og selve kroppens fysiske bygning burde det jo være akkurat det samme om hunden er 2 eller 50 kilo, liksom?

Likevel er det et argument som brukes flittig, og av den grunn så røntger man heller ikke småhunder. Men så er det vel få som har opplevd miniatyrhunder som har hatt sånne smerter at de har måttet avlives pga det også, da. Og det er jo ikke ukjent på større raser..

Så det er kanskje noe i det likevel? At evt. muskulatur holder ting på plass og den, i seg selv, er "sterkere" på en miniatyrhund? Det virker jo som at endel småhunder er rimelig mye sprekere enn store, f.eks. å hoppe opp på ting? Se fleste småhunder lærer jo allerede som valper/unghunder å hoppe opp/ned på ting som er doble mankehøyden, liksom.

Så man må vel bare la være å stirre seg blind på ett problem og heller se på hunden og rasen som en helhet. Hva er det egentlig som plager dem? Hvilke sykdommer er så gjentakende at må man konsentrere seg spesielt om dem? (Men det er jo OT i denne tråden, såklart)

Det der siste du skriver, er noe oppdrettere ofte bruker som argument når man diskuterer screening av sykdommer eller mentalitet, og jeg skjønner det ikke, må jeg innrømme (selv om jeg sikkert, som en på facebook kommenterte da noen delte linken til bloggen min, burde holde meg til papiravl :P ). Sykdommer - samme hvor den sitter hen - er en del av helheten. Mentalitet er en del av helheten. Hvordan kan man stirre seg blind på et problem når man prøver å få oversikt over helheten?

At små hunder hopper høyt allerede fra de er ganske unge av, har vel litt med hvor raskt de blir modne? Miniatyrvalper er jo aldri sånn valpete med for store labber og ører og for lange bein som de større rasene har. Jeg veit ikke jeg, jeg veit bare at jeg er dritimponert over den kroppskontrollen krøllebølla har hatt hele veien, hun snubler aldri i labbene sine eller bommer i en sving eller noe, sånn som belgervalper kan gjøre.

Men dette med hunder som avlives pga HD eller AA, er jo ikke vanlig? Jeg vil tro det går mange hunder rundt om som har HD eller AA, som lever forholdsvis normale liv, som kanskje bare blir litt tidligere stive enn HD/AA-fri hunder gjør? Så at småhunder ikke plages av HD eller AA fordi det er så langt mellom de som avlives pga det, er jeg litt usikker på om egentlig er et argument, er det noen som har en statistikk over hvor mange store hunder som avlives pga HD/AA?

Skrevet

Men hd er jo vist i alle fall flere raser er mer arvelig enn ad. Så ad er bedre for meg enn hd..

Sent from my GT-I9100

Jeg har ikke sagt det, heller ikke for alle raser osv. Men flere alvsråd la ned mye arbeid rundt dette da de begynte med røngting.

Når det gjelder ad, så ligger det forskningsrappport på det..

Sent from my GT-I9100

Det var du som sa flere raser, ikke jeg ;) Og jeg har gjennomsøkt PubMed, og kan finne to analyser som gjelder rottis, men ingen forsøk. Ellers er Berner Sennen, Labrador, Golden og Schæfer godt analysert, men ingen forsøk er gjort/publisert.

Analyser kan vise en trend eller gi en hypotese for forsøk, men det er ikke forskning.

Skrevet

Sa ikke at det var forskning heller ;) jeg har kun sett rottisen sin grunnet interesse, men han som hadde disse arkene fortalte at det var flere raser som hadde gjort dette..

Og i mitt hode må det være relativt arvelig siden hd tilfellene gikk ned såpass etter avlsregler fra klubben..

Sent from my GT-I9100

Skrevet

Sa ikke at det var forskning heller ;) jeg har kun sett rottisen sin grunnet interesse, men han som hadde disse arkene fortalte at det var flere raser som hadde gjort dette..

Og i mitt hode må det være relativt arvelig siden hd tilfellene gikk ned såpass etter avlsregler fra klubben..

Sent from my GT-I9100

Det er gjort mye forskning på HD, både på rottis og andre raser, og det er ingen tvil om at det er genetiske komponenter. Men du skriver jo selv at AD ikke er like arvelig, og at det er forskningsrapporter på det. Og da etterlyser jeg den/de rapportene jeg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...