Gå til innhold
Hundesonen.no

Forskjell på HD på små og store raser?


Teserere
 Share

Recommended Posts

En ting jeg ikke skjønner med røntging, er dette argumentet om at små hunder ikke plages av HD/AA fordi de er så lette. Vel, de har et skjelett som passer til vekta si, en dvergpuddel er ikke noe lettere bygget enn en storpuddel er (eller belger, for den saks skyld), så hvorfor skulle ikke HD/AA plage en dvergpuddel, bare fordi den er liten?

Et godt poeng - og det brukes jo også om småhunder kontra renslighet ("de har så liten blære").. Proposjonalt og selve kroppens fysiske bygning burde det jo være akkurat det samme om hunden er 2 eller 50 kilo, liksom?

Likevel er det et argument som brukes flittig, og av den grunn så røntger man heller ikke småhunder. Men så er det vel få som har opplevd miniatyrhunder som har hatt sånne smerter at de har måttet avlives pga det også, da. Og det er jo ikke ukjent på større raser..

Så det er kanskje noe i det likevel? At evt. muskulatur holder ting på plass og den, i seg selv, er "sterkere" på en miniatyrhund? Det virker jo som at endel småhunder er rimelig mye sprekere enn store, f.eks. å hoppe opp på ting? Se fleste småhunder lærer jo allerede som valper/unghunder å hoppe opp/ned på ting som er doble mankehøyden, liksom.

Så man må vel bare la være å stirre seg blind på ett problem og heller se på hunden og rasen som en helhet. Hva er det egentlig som plager dem? Hvilke sykdommer er så gjentakende at må man konsentrere seg spesielt om dem? (Men det er jo OT i denne tråden, såklart)

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dogweb Jeg personlig skjønner ikke helt hvorfor man skal lese av hoftene på en rase anderledes enn andre.. Det som sjekkes er jo hvor godt hoftekula ligger i hofteskåla, og det er jo det samme for

Jeg vil ikke ødelegge tråden din, så du må gjerne splitte ut dette, men jeg syns HD/AD diskusjonen er veldig spennende, og denne kommentaren er på generelt grunnlag Staffen er en tung rase ift sin

Etter å ha sett hvordan en storpuddel blir påvirket av HD C i som aldrende hund, så kommer jeg personlig, ikke til å kjøpe valper fra annet enn frie foreldre neste gang jeg kjøper valp. Jeg er heldig

Det der har jeg også alltid lurt på. Hørte det faktisk senest i går fordi jeg sa jeg ville rønkte Kua (dverpginscher) i forhold til AG. Da fikk jeg beskjed om at det ikke var noe vits, hun er så liten uansett.. øhm, det er ikke logisk i mitt hode hvertfall.

Det må jo likevel være noe i det når veterinærer sier at den og den operasjonsmetoden (f.eks knær eller albuer) ofte er mer vellykket på små raser. Eller at små raser bedre takler å amputere en fot fordi de er små.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så er det jo en mulighet at de små rasene mangler genet for HD disposisjon, at de få som har det faktisk har fått det av traume? Alle raser bærer jo ikke på de samme defektgenene.

Er de egentlig det? Når jeg drev med Tibetansk Spaniel så ble en offisielt HD røntget med E pga halting og avlivet. Det var den eneste offisielle den gang, men minst 2 stk til vet jeg ble avlivet på den tiden pga halting og problemer med hoftene.

Det er jo faktisk ikke så fryktelig mange av de hundene med HD man faktisk kan se det på fysisk med halting o.l.

Og min teori er at større hunder blir i snitt belastet mer fysisk enn de små hundene, veldig mange kjøper jo seg små hunder for å "slippe" gå noe mer enn spaser turer. Kan det være en av grunnene til at det ikke blir synlig på flere?

Det løper jo nok av miniatyrhunder rundt med partella luxasjon i gatene som familliehunder som aldri har blitt sjekket. De legger ikke merke til den lille slengen med foten og det ekstra støttesteget/steget den hopper over for å få den på plass igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er de egentlig det? Når jeg drev med Tibetansk Spaniel så ble en offisielt HD røntget med E pga halting og avlivet. Det var den eneste offisielle den gang, men minst 2 stk til vet jeg ble avlivet på den tiden pga halting og problemer med hoftene.

Det er jo faktisk ikke så fryktelig mange av de hundene med HD man faktisk kan se det på fysisk med halting o.l.

Og min teori er at større hunder blir i snitt belastet mer fysisk enn de små hundene, veldig mange kjøper jo seg små hunder for å "slippe" gå noe mer enn spaser turer. Kan det være en av grunnene til at det ikke blir synlig på flere?

Det løper jo nok av miniatyrhunder rundt med partella luxasjon i gatene som familliehunder som aldri har blitt sjekket. De legger ikke merke til den lille slengen med foten og det ekstra støttesteget/steget den hopper over for å få den på plass igjen.

Det er mange muligheter. Store raser har jo ikke PL i den grad de mindre har det, feks. Men så lenge det ikke sjekkes, er det jo bare gjetting og teorisering uansett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange muligheter. Store raser har jo ikke PL i den grad de mindre har det, feks. Men så lenge det ikke sjekkes, er det jo bare gjetting og teorisering uansett.

På lik linje som teorien om at mindre raser tåler HD bedre pga tyngden osv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må jo likevel være noe i det når veterinærer sier at den og den operasjonsmetoden (f.eks knær eller albuer) ofte er mer vellykket på små raser. Eller at små raser bedre takler å amputere en fot fordi de er små.

Det sies så, men det er ikke forsket på det. Hvilke op.metoder er forskjellig på små og store raser?

Jeg tror det rett og slett "bare" er en mental sperre for å amputere på større hunder.

Det amputeres endel GD i USA årlig pga benkreft, og de lever helt fint med det, til kreften tar de. Den som har levd lengst med bare et forben gjorde det i over to år, og hadde ingen slitasjeskader pga amputeringen. Det er plenty "pitbulls" som lever lange liv med tre ben, og de er akkurat ikke de minste eller letteste. Selv på Gubben ville veterinæren amputere bakbenet da han vred kneet rundt, det var aldri snakk om at han var for stor, tung eller gammel. Jeg valgte å avlive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hd er ett veldig omdiskutert tema i vår rase. De røntges jo, og mange stiller spørsmålet ved dette. Hvorfor røntges gårdshunden, men ikke alle de andre rasene på samme størrelse? Det er ett fåtall som avlives pga hd, tror jeg har hørt om 1, men den ble avlivet fordi den ikke hadde hoftekule engang. Men om hd er det vi virkelig burde fokusere på i rasen er visst veldig splittet. Andre mener at f.eks. PL er ett "viktigere" tema. Jeg har jo tre med hd, og de er veldig aktive. Ser ingen tegn til det på de to som har hd c uten forkalkninger. Alle tre løper i skogen flere timer om dagen, hopper opp og ned fra stubber og "høye" avsatser osv osv, men aldri vist tegn. men så er det jo forkalkningene som gjør at en hund får vondt, så sånn sett er vi heldige. Noen mener at vi bør kunne avle på c-hofter uten forkalkninger med en A-hofte, andre mener at det er fy fy og bruke c. Jeg tror at grunnen til at flere mener at dette skal være lov, er fordi vi har så få nye linjer. Og når det først er en god hd-linje som dukker opp så blir den oppbrukt på sekundet. Det er jo ikke den største avlsbasen sånn sett, spesielt ikke når Danmark ikke røntger sine gårdshuder.

Nå har det blitt så stort tema at det skal tas opp i på avlsmøtet igjen i sverige.

Første gangen jeg fikk høre begrepet om at en liten hund ikke ville slite så mye med hd som en stor hund, var av veterinæren når vi røntget vår rottis/dobber-blanding og Bali. Bali fikk d-hofter, Elias a. Veterinæren sa at hvis det hadde vært omvendt ville vi nok slitt litt mer med hunden med hd pga all vekta skjelettet hans måtte tåle. Og at det ble avlivd flere store hunder med E-hofter enn små hunder med E-hofter. Om dette stemmer aner jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha sett hvordan en storpuddel blir påvirket av HD C i som aldrende hund, så kommer jeg personlig, ikke til å kjøpe valper fra annet enn frie foreldre neste gang jeg kjøper valp. Jeg er heldig som har en rase som stort sett er frisk, men likevel er det bare et krav å røntge storpudler som brukes i avl, fordi det sies at de små ikke blir påvirket av HD. Jeg synes det er synd at man ikke røntger små som store. For det gjør vel ikke noe mindre vondt for de små?

Unghunder blir kanskje ikke like påvirket av svak grad HD som en aldrende hund, men jeg nekter å tro på at individet ikke blir påvirket i det hele tatt, når hunden med 100% sikkerhet er diagnostisert med HD C, D eller E.

Jeg ønsker faktisk forskning som støtter påstanden om at små hunder blir mindre påvirket av HD fordi de er mindre, før jeg tror på det. Det høres for meg veldig rart ut når skjelettet er bygd for å bære den lille hunden, og da må den jo bli påvirket?

For å peile det inn på argumentet om at muskuløse hunder lever godt med HD; Alle gamle dyr og mennesker lider av muskelsvinn, og muskuløse hunderaser er vel ikke noe unntak? Noen tanker rundt det? Blir de ikke gamle? Vet noen om noen muskuløse hunder med HD som ikke har blitt påvirket selv som gammel?

Hvis jeg sto ovenfor spørsmålet om å avle på HD, ville jeg sett hvordan mine og andres hunder hadde levd med HD som gamle, og gjort meg opp noen tanker om jeg ville risikert at mine valper skulle levd med HD.

Det var mine tanker rundt spørsmålet.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg er det jo umulig å vite om valpen kommer til å få hd som voksen eller ikke selv med hd-frie foreldre. Og det er en veldig hårfin linje mellom eks. en b og en c. Det er mange gårdshunder som først har blitt røngtet med en c og fått a eller b ved andre gangs røntging. Det kommer ann på hvilken veterinær som røntger, sederingsmiddelet og avlseren. Med andre ord mange ting som kan påvirke. jeg har til og med sett flere c-hofter som er langt bedre enn flere b-hofter. Det ble veldig OT men..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg er det jo umulig å vite om valpen kommer til å få hd som voksen eller ikke selv med hd-frie foreldre. Og det er en veldig hårfin linje mellom eks. en b og en c. Det er mange gårdshunder som først har blitt røngtet med en c og fått a eller b ved andre gangs røntging. Det kommer ann på hvilken veterinær som røntger, sederingsmiddelet og avlseren. Med andre ord mange ting som kan påvirke. jeg har til og med sett flere c-hofter som er langt bedre enn flere b-hofter. Det ble veldig OT men..

Ja, det er jo faktisk sant. For å ta et eksempel så er den storpuddelen jeg prater om, etter foreldre med HD A og B, og alle søsknene i kullet er røntget med A eller B, bortsett fra denne stakkaren med HD C.

Men likevel synes jeg at det er greit å kun bruke frie hunder, i hvertfall når man har en stor avlsbase med frie hunder. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er jo faktisk sant. For å ta et eksempel så er den storpuddelen jeg prater om, etter foreldre med HD A og B, og alle søsknene i kullet er røntget med A eller B, bortsett fra denne stakkaren med HD C.

Men likevel synes jeg at det er greit å kun bruke frie hunder, i hvertfall når man har en stor avlsbase med frie hunder. :)

Jeg er helt enig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hd er jo vist i alle fall flere raser er mer arvelig enn ad. Så ad er bedre for meg enn hd..

Sent from my GT-I9100

Hva baserer du det utsagnet på? Den forskningen har ikke jeg sett.

Etter å ha sett hvordan en storpuddel blir påvirket av HD C i som aldrende hund, så kommer jeg personlig, ikke til å kjøpe valper fra annet enn frie foreldre neste gang jeg kjøper valp. Jeg er heldig som har en rase som stort sett er frisk, men likevel er det bare et krav å røntge storpudler som brukes i avl, fordi det sies at de små ikke blir påvirket av HD. Jeg synes det er synd at man ikke røntger små som store. For det gjør vel ikke noe mindre vondt for de små?

Unghunder blir kanskje ikke like påvirket av svak grad HD som en aldrende hund, men jeg nekter å tro på at individet ikke blir påvirket i det hele tatt, når hunden med 100% sikkerhet er diagnostisert med HD C, D eller E.

Jeg ønsker faktisk forskning som støtter påstanden om at små hunder blir mindre påvirket av HD fordi de er mindre, før jeg tror på det. Det høres for meg veldig rart ut når skjelettet er bygd for å bære den lille hunden, og da må den jo bli påvirket?

For å peile det inn på argumentet om at muskuløse hunder lever godt med HD; Alle gamle dyr og mennesker lider av muskelsvinn, og muskuløse hunderaser er vel ikke noe unntak? Noen tanker rundt det? Blir de ikke gamle? Vet noen om noen muskuløse hunder med HD som ikke har blitt påvirket selv som gammel?

Hvis jeg sto ovenfor spørsmålet om å avle på HD, ville jeg sett hvordan mine og andres hunder hadde levd med HD som gamle, og gjort meg opp noen tanker om jeg ville risikert at mine valper skulle levd med HD.

Det var mine tanker rundt spørsmålet.

Det er veldig sant. For de fleste raser er røntging relativt nytt, så veldig få individer har vokst opp og dødd. I gamle dager røntget man kun hvis man mistenkte et problem. De statistikkene som finnes pdd har ikke stort nok grunnlag til å konkludere med noe enda. En annen ting er jo at ikke alle røntger. Så man får ikke noe helhetlig bilde.

Jeg kjenner jo best til staffen, og jeg vet da om individer som levde helt fint med svak HD i yngre dager, men som utviklet forkalkninger og smerter i sine eldre dager. De fleste som har hunder med svak/middels HD som uttaler seg har jo selv unge individer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva baserer du det utsagnet på? Den forskningen har ikke jeg sett.

Det er veldig sant. For de fleste raser er røntging relativt nytt, så veldig få individer har vokst opp og dødd. I gamle dager røntget man kun hvis man mistenkte et problem. De statistikkene som finnes pdd har ikke stort nok grunnlag til å konkludere med noe enda. En annen ting er jo at ikke alle røntger. Så man får ikke noe helhetlig bilde.

Jeg kjenner jo best til staffen, og jeg vet da om individer som levde helt fint med svak HD i yngre dager, men som utviklet forkalkninger og smerter i sine eldre dager. De fleste som har hunder med svak/middels HD som uttaler seg har jo selv unge individer.

Jeg baserer det på informasjon jeg fikk se fra avlsrådet. Me tall og statestikker fra slutten på 80-tallet..

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg baserer det på informasjon jeg fikk se fra avlsrådet. Me tall og statestikker fra slutten på 80-tallet..

Sent from my GT-I9100

Og det var for mange raser, innsamlet av folk som ikke er i rasemiljøene? Alle valpene i hvert eneste kull ble rtg over flere generasjoner, og det var tatt hensyn til fôring (lite, nok, mye) og aktivitetsnivå?

Hvis ja, hvorfor er ikke dette publisert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det var for mange raser, innsamlet av folk som ikke er i rasemiljøene? Alle valpene i hvert eneste kull ble rtg over flere generasjoner, og det var tatt hensyn til fôring (lite, nok, mye) og aktivitetsnivå?

Hvis ja, hvorfor er ikke dette publisert?

Jeg har ikke sagt det, heller ikke for alle raser osv. Men flere alvsråd la ned mye arbeid rundt dette da de begynte med røngting.

Når det gjelder ad, så ligger det forskningsrappport på det..

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hd er jo vist i alle fall flere raser er mer arvelig enn ad. Så ad er bedre for meg enn hd..

Sent from my GT-I9100

Iføge NKK så ligger arven av HD på gjennomsnitt 20%. De prater visst om det på kynologi kurset, også står det et eller annet sted på NKK. Jeg synes det er en ganske lav %? Man får jo liksom innprenta hele tiden at det er super arvelig.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke lenge siden det kom en artikkel om at miljø mellom1 og 3 mnd spilte veldig stor rolle i hd? Eller husker jeg feil?

En ting til, jeg kan veldig lite om både hd og ad - men har intrykk av at ad er mer en samlediagnose enn det hd er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke lenge siden det kom en artikkel om at miljø mellom1 og 3 mnd spilte veldig stor rolle i hd? Eller husker jeg feil?

En ting til, jeg kan veldig lite om både hd og ad - men har intrykk av at ad er mer en samlediagnose enn det hd er?

Jepp, den artikkelen leste jeg og.

AD = albueleddsdysplasi (kalt AA ved forkalkninger = albueleddsartrose)

HD = hofteleddsdysplasi

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et godt poeng - og det brukes jo også om småhunder kontra renslighet ("de har så liten blære").. Proposjonalt og selve kroppens fysiske bygning burde det jo være akkurat det samme om hunden er 2 eller 50 kilo, liksom?

Likevel er det et argument som brukes flittig, og av den grunn så røntger man heller ikke småhunder. Men så er det vel få som har opplevd miniatyrhunder som har hatt sånne smerter at de har måttet avlives pga det også, da. Og det er jo ikke ukjent på større raser..

Så det er kanskje noe i det likevel? At evt. muskulatur holder ting på plass og den, i seg selv, er "sterkere" på en miniatyrhund? Det virker jo som at endel småhunder er rimelig mye sprekere enn store, f.eks. å hoppe opp på ting? Se fleste småhunder lærer jo allerede som valper/unghunder å hoppe opp/ned på ting som er doble mankehøyden, liksom.

Så man må vel bare la være å stirre seg blind på ett problem og heller se på hunden og rasen som en helhet. Hva er det egentlig som plager dem? Hvilke sykdommer er så gjentakende at må man konsentrere seg spesielt om dem? (Men det er jo OT i denne tråden, såklart)

Det der siste du skriver, er noe oppdrettere ofte bruker som argument når man diskuterer screening av sykdommer eller mentalitet, og jeg skjønner det ikke, må jeg innrømme (selv om jeg sikkert, som en på facebook kommenterte da noen delte linken til bloggen min, burde holde meg til papiravl :P ). Sykdommer - samme hvor den sitter hen - er en del av helheten. Mentalitet er en del av helheten. Hvordan kan man stirre seg blind på et problem når man prøver å få oversikt over helheten?

At små hunder hopper høyt allerede fra de er ganske unge av, har vel litt med hvor raskt de blir modne? Miniatyrvalper er jo aldri sånn valpete med for store labber og ører og for lange bein som de større rasene har. Jeg veit ikke jeg, jeg veit bare at jeg er dritimponert over den kroppskontrollen krøllebølla har hatt hele veien, hun snubler aldri i labbene sine eller bommer i en sving eller noe, sånn som belgervalper kan gjøre.

Men dette med hunder som avlives pga HD eller AA, er jo ikke vanlig? Jeg vil tro det går mange hunder rundt om som har HD eller AA, som lever forholdsvis normale liv, som kanskje bare blir litt tidligere stive enn HD/AA-fri hunder gjør? Så at småhunder ikke plages av HD eller AA fordi det er så langt mellom de som avlives pga det, er jeg litt usikker på om egentlig er et argument, er det noen som har en statistikk over hvor mange store hunder som avlives pga HD/AA?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hd er jo vist i alle fall flere raser er mer arvelig enn ad. Så ad er bedre for meg enn hd..

Sent from my GT-I9100

Jeg har ikke sagt det, heller ikke for alle raser osv. Men flere alvsråd la ned mye arbeid rundt dette da de begynte med røngting.

Når det gjelder ad, så ligger det forskningsrappport på det..

Sent from my GT-I9100

Det var du som sa flere raser, ikke jeg ;) Og jeg har gjennomsøkt PubMed, og kan finne to analyser som gjelder rottis, men ingen forsøk. Ellers er Berner Sennen, Labrador, Golden og Schæfer godt analysert, men ingen forsøk er gjort/publisert.

Analyser kan vise en trend eller gi en hypotese for forsøk, men det er ikke forskning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sa ikke at det var forskning heller ;) jeg har kun sett rottisen sin grunnet interesse, men han som hadde disse arkene fortalte at det var flere raser som hadde gjort dette..

Og i mitt hode må det være relativt arvelig siden hd tilfellene gikk ned såpass etter avlsregler fra klubben..

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sa ikke at det var forskning heller ;) jeg har kun sett rottisen sin grunnet interesse, men han som hadde disse arkene fortalte at det var flere raser som hadde gjort dette..

Og i mitt hode må det være relativt arvelig siden hd tilfellene gikk ned såpass etter avlsregler fra klubben..

Sent from my GT-I9100

Det er gjort mye forskning på HD, både på rottis og andre raser, og det er ingen tvil om at det er genetiske komponenter. Men du skriver jo selv at AD ikke er like arvelig, og at det er forskningsrapporter på det. Og da etterlyser jeg den/de rapportene jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...