Gå til innhold
Hundesonen.no

Forskjell på HD på små og store raser?


Teserere
 Share

Recommended Posts

En ting jeg ikke skjønner med røntging, er dette argumentet om at små hunder ikke plages av HD/AA fordi de er så lette. Vel, de har et skjelett som passer til vekta si, en dvergpuddel er ikke noe lettere bygget enn en storpuddel er (eller belger, for den saks skyld), så hvorfor skulle ikke HD/AA plage en dvergpuddel, bare fordi den er liten?

Et godt poeng - og det brukes jo også om småhunder kontra renslighet ("de har så liten blære").. Proposjonalt og selve kroppens fysiske bygning burde det jo være akkurat det samme om hunden er 2 eller 50 kilo, liksom?

Likevel er det et argument som brukes flittig, og av den grunn så røntger man heller ikke småhunder. Men så er det vel få som har opplevd miniatyrhunder som har hatt sånne smerter at de har måttet avlives pga det også, da. Og det er jo ikke ukjent på større raser..

Så det er kanskje noe i det likevel? At evt. muskulatur holder ting på plass og den, i seg selv, er "sterkere" på en miniatyrhund? Det virker jo som at endel småhunder er rimelig mye sprekere enn store, f.eks. å hoppe opp på ting? Se fleste småhunder lærer jo allerede som valper/unghunder å hoppe opp/ned på ting som er doble mankehøyden, liksom.

Så man må vel bare la være å stirre seg blind på ett problem og heller se på hunden og rasen som en helhet. Hva er det egentlig som plager dem? Hvilke sykdommer er så gjentakende at må man konsentrere seg spesielt om dem? (Men det er jo OT i denne tråden, såklart)

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dogweb Jeg personlig skjønner ikke helt hvorfor man skal lese av hoftene på en rase anderledes enn andre.. Det som sjekkes er jo hvor godt hoftekula ligger i hofteskåla, og det er jo det samme for

Jeg vil ikke ødelegge tråden din, så du må gjerne splitte ut dette, men jeg syns HD/AD diskusjonen er veldig spennende, og denne kommentaren er på generelt grunnlag Staffen er en tung rase ift sin

Etter å ha sett hvordan en storpuddel blir påvirket av HD C i som aldrende hund, så kommer jeg personlig, ikke til å kjøpe valper fra annet enn frie foreldre neste gang jeg kjøper valp. Jeg er heldig

Det der har jeg også alltid lurt på. Hørte det faktisk senest i går fordi jeg sa jeg ville rønkte Kua (dverpginscher) i forhold til AG. Da fikk jeg beskjed om at det ikke var noe vits, hun er så liten uansett.. øhm, det er ikke logisk i mitt hode hvertfall.

Det må jo likevel være noe i det når veterinærer sier at den og den operasjonsmetoden (f.eks knær eller albuer) ofte er mer vellykket på små raser. Eller at små raser bedre takler å amputere en fot fordi de er små.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så er det jo en mulighet at de små rasene mangler genet for HD disposisjon, at de få som har det faktisk har fått det av traume? Alle raser bærer jo ikke på de samme defektgenene.

Er de egentlig det? Når jeg drev med Tibetansk Spaniel så ble en offisielt HD røntget med E pga halting og avlivet. Det var den eneste offisielle den gang, men minst 2 stk til vet jeg ble avlivet på den tiden pga halting og problemer med hoftene.

Det er jo faktisk ikke så fryktelig mange av de hundene med HD man faktisk kan se det på fysisk med halting o.l.

Og min teori er at større hunder blir i snitt belastet mer fysisk enn de små hundene, veldig mange kjøper jo seg små hunder for å "slippe" gå noe mer enn spaser turer. Kan det være en av grunnene til at det ikke blir synlig på flere?

Det løper jo nok av miniatyrhunder rundt med partella luxasjon i gatene som familliehunder som aldri har blitt sjekket. De legger ikke merke til den lille slengen med foten og det ekstra støttesteget/steget den hopper over for å få den på plass igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er de egentlig det? Når jeg drev med Tibetansk Spaniel så ble en offisielt HD røntget med E pga halting og avlivet. Det var den eneste offisielle den gang, men minst 2 stk til vet jeg ble avlivet på den tiden pga halting og problemer med hoftene.

Det er jo faktisk ikke så fryktelig mange av de hundene med HD man faktisk kan se det på fysisk med halting o.l.

Og min teori er at større hunder blir i snitt belastet mer fysisk enn de små hundene, veldig mange kjøper jo seg små hunder for å "slippe" gå noe mer enn spaser turer. Kan det være en av grunnene til at det ikke blir synlig på flere?

Det løper jo nok av miniatyrhunder rundt med partella luxasjon i gatene som familliehunder som aldri har blitt sjekket. De legger ikke merke til den lille slengen med foten og det ekstra støttesteget/steget den hopper over for å få den på plass igjen.

Det er mange muligheter. Store raser har jo ikke PL i den grad de mindre har det, feks. Men så lenge det ikke sjekkes, er det jo bare gjetting og teorisering uansett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange muligheter. Store raser har jo ikke PL i den grad de mindre har det, feks. Men så lenge det ikke sjekkes, er det jo bare gjetting og teorisering uansett.

På lik linje som teorien om at mindre raser tåler HD bedre pga tyngden osv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må jo likevel være noe i det når veterinærer sier at den og den operasjonsmetoden (f.eks knær eller albuer) ofte er mer vellykket på små raser. Eller at små raser bedre takler å amputere en fot fordi de er små.

Det sies så, men det er ikke forsket på det. Hvilke op.metoder er forskjellig på små og store raser?

Jeg tror det rett og slett "bare" er en mental sperre for å amputere på større hunder.

Det amputeres endel GD i USA årlig pga benkreft, og de lever helt fint med det, til kreften tar de. Den som har levd lengst med bare et forben gjorde det i over to år, og hadde ingen slitasjeskader pga amputeringen. Det er plenty "pitbulls" som lever lange liv med tre ben, og de er akkurat ikke de minste eller letteste. Selv på Gubben ville veterinæren amputere bakbenet da han vred kneet rundt, det var aldri snakk om at han var for stor, tung eller gammel. Jeg valgte å avlive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hd er ett veldig omdiskutert tema i vår rase. De røntges jo, og mange stiller spørsmålet ved dette. Hvorfor røntges gårdshunden, men ikke alle de andre rasene på samme størrelse? Det er ett fåtall som avlives pga hd, tror jeg har hørt om 1, men den ble avlivet fordi den ikke hadde hoftekule engang. Men om hd er det vi virkelig burde fokusere på i rasen er visst veldig splittet. Andre mener at f.eks. PL er ett "viktigere" tema. Jeg har jo tre med hd, og de er veldig aktive. Ser ingen tegn til det på de to som har hd c uten forkalkninger. Alle tre løper i skogen flere timer om dagen, hopper opp og ned fra stubber og "høye" avsatser osv osv, men aldri vist tegn. men så er det jo forkalkningene som gjør at en hund får vondt, så sånn sett er vi heldige. Noen mener at vi bør kunne avle på c-hofter uten forkalkninger med en A-hofte, andre mener at det er fy fy og bruke c. Jeg tror at grunnen til at flere mener at dette skal være lov, er fordi vi har så få nye linjer. Og når det først er en god hd-linje som dukker opp så blir den oppbrukt på sekundet. Det er jo ikke den største avlsbasen sånn sett, spesielt ikke når Danmark ikke røntger sine gårdshuder.

Nå har det blitt så stort tema at det skal tas opp i på avlsmøtet igjen i sverige.

Første gangen jeg fikk høre begrepet om at en liten hund ikke ville slite så mye med hd som en stor hund, var av veterinæren når vi røntget vår rottis/dobber-blanding og Bali. Bali fikk d-hofter, Elias a. Veterinæren sa at hvis det hadde vært omvendt ville vi nok slitt litt mer med hunden med hd pga all vekta skjelettet hans måtte tåle. Og at det ble avlivd flere store hunder med E-hofter enn små hunder med E-hofter. Om dette stemmer aner jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha sett hvordan en storpuddel blir påvirket av HD C i som aldrende hund, så kommer jeg personlig, ikke til å kjøpe valper fra annet enn frie foreldre neste gang jeg kjøper valp. Jeg er heldig som har en rase som stort sett er frisk, men likevel er det bare et krav å røntge storpudler som brukes i avl, fordi det sies at de små ikke blir påvirket av HD. Jeg synes det er synd at man ikke røntger små som store. For det gjør vel ikke noe mindre vondt for de små?

Unghunder blir kanskje ikke like påvirket av svak grad HD som en aldrende hund, men jeg nekter å tro på at individet ikke blir påvirket i det hele tatt, når hunden med 100% sikkerhet er diagnostisert med HD C, D eller E.

Jeg ønsker faktisk forskning som støtter påstanden om at små hunder blir mindre påvirket av HD fordi de er mindre, før jeg tror på det. Det høres for meg veldig rart ut når skjelettet er bygd for å bære den lille hunden, og da må den jo bli påvirket?

For å peile det inn på argumentet om at muskuløse hunder lever godt med HD; Alle gamle dyr og mennesker lider av muskelsvinn, og muskuløse hunderaser er vel ikke noe unntak? Noen tanker rundt det? Blir de ikke gamle? Vet noen om noen muskuløse hunder med HD som ikke har blitt påvirket selv som gammel?

Hvis jeg sto ovenfor spørsmålet om å avle på HD, ville jeg sett hvordan mine og andres hunder hadde levd med HD som gamle, og gjort meg opp noen tanker om jeg ville risikert at mine valper skulle levd med HD.

Det var mine tanker rundt spørsmålet.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg er det jo umulig å vite om valpen kommer til å få hd som voksen eller ikke selv med hd-frie foreldre. Og det er en veldig hårfin linje mellom eks. en b og en c. Det er mange gårdshunder som først har blitt røngtet med en c og fått a eller b ved andre gangs røntging. Det kommer ann på hvilken veterinær som røntger, sederingsmiddelet og avlseren. Med andre ord mange ting som kan påvirke. jeg har til og med sett flere c-hofter som er langt bedre enn flere b-hofter. Det ble veldig OT men..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg er det jo umulig å vite om valpen kommer til å få hd som voksen eller ikke selv med hd-frie foreldre. Og det er en veldig hårfin linje mellom eks. en b og en c. Det er mange gårdshunder som først har blitt røngtet med en c og fått a eller b ved andre gangs røntging. Det kommer ann på hvilken veterinær som røntger, sederingsmiddelet og avlseren. Med andre ord mange ting som kan påvirke. jeg har til og med sett flere c-hofter som er langt bedre enn flere b-hofter. Det ble veldig OT men..

Ja, det er jo faktisk sant. For å ta et eksempel så er den storpuddelen jeg prater om, etter foreldre med HD A og B, og alle søsknene i kullet er røntget med A eller B, bortsett fra denne stakkaren med HD C.

Men likevel synes jeg at det er greit å kun bruke frie hunder, i hvertfall når man har en stor avlsbase med frie hunder. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er jo faktisk sant. For å ta et eksempel så er den storpuddelen jeg prater om, etter foreldre med HD A og B, og alle søsknene i kullet er røntget med A eller B, bortsett fra denne stakkaren med HD C.

Men likevel synes jeg at det er greit å kun bruke frie hunder, i hvertfall når man har en stor avlsbase med frie hunder. :)

Jeg er helt enig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hd er jo vist i alle fall flere raser er mer arvelig enn ad. Så ad er bedre for meg enn hd..

Sent from my GT-I9100

Hva baserer du det utsagnet på? Den forskningen har ikke jeg sett.

Etter å ha sett hvordan en storpuddel blir påvirket av HD C i som aldrende hund, så kommer jeg personlig, ikke til å kjøpe valper fra annet enn frie foreldre neste gang jeg kjøper valp. Jeg er heldig som har en rase som stort sett er frisk, men likevel er det bare et krav å røntge storpudler som brukes i avl, fordi det sies at de små ikke blir påvirket av HD. Jeg synes det er synd at man ikke røntger små som store. For det gjør vel ikke noe mindre vondt for de små?

Unghunder blir kanskje ikke like påvirket av svak grad HD som en aldrende hund, men jeg nekter å tro på at individet ikke blir påvirket i det hele tatt, når hunden med 100% sikkerhet er diagnostisert med HD C, D eller E.

Jeg ønsker faktisk forskning som støtter påstanden om at små hunder blir mindre påvirket av HD fordi de er mindre, før jeg tror på det. Det høres for meg veldig rart ut når skjelettet er bygd for å bære den lille hunden, og da må den jo bli påvirket?

For å peile det inn på argumentet om at muskuløse hunder lever godt med HD; Alle gamle dyr og mennesker lider av muskelsvinn, og muskuløse hunderaser er vel ikke noe unntak? Noen tanker rundt det? Blir de ikke gamle? Vet noen om noen muskuløse hunder med HD som ikke har blitt påvirket selv som gammel?

Hvis jeg sto ovenfor spørsmålet om å avle på HD, ville jeg sett hvordan mine og andres hunder hadde levd med HD som gamle, og gjort meg opp noen tanker om jeg ville risikert at mine valper skulle levd med HD.

Det var mine tanker rundt spørsmålet.

Det er veldig sant. For de fleste raser er røntging relativt nytt, så veldig få individer har vokst opp og dødd. I gamle dager røntget man kun hvis man mistenkte et problem. De statistikkene som finnes pdd har ikke stort nok grunnlag til å konkludere med noe enda. En annen ting er jo at ikke alle røntger. Så man får ikke noe helhetlig bilde.

Jeg kjenner jo best til staffen, og jeg vet da om individer som levde helt fint med svak HD i yngre dager, men som utviklet forkalkninger og smerter i sine eldre dager. De fleste som har hunder med svak/middels HD som uttaler seg har jo selv unge individer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva baserer du det utsagnet på? Den forskningen har ikke jeg sett.

Det er veldig sant. For de fleste raser er røntging relativt nytt, så veldig få individer har vokst opp og dødd. I gamle dager røntget man kun hvis man mistenkte et problem. De statistikkene som finnes pdd har ikke stort nok grunnlag til å konkludere med noe enda. En annen ting er jo at ikke alle røntger. Så man får ikke noe helhetlig bilde.

Jeg kjenner jo best til staffen, og jeg vet da om individer som levde helt fint med svak HD i yngre dager, men som utviklet forkalkninger og smerter i sine eldre dager. De fleste som har hunder med svak/middels HD som uttaler seg har jo selv unge individer.

Jeg baserer det på informasjon jeg fikk se fra avlsrådet. Me tall og statestikker fra slutten på 80-tallet..

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg baserer det på informasjon jeg fikk se fra avlsrådet. Me tall og statestikker fra slutten på 80-tallet..

Sent from my GT-I9100

Og det var for mange raser, innsamlet av folk som ikke er i rasemiljøene? Alle valpene i hvert eneste kull ble rtg over flere generasjoner, og det var tatt hensyn til fôring (lite, nok, mye) og aktivitetsnivå?

Hvis ja, hvorfor er ikke dette publisert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det var for mange raser, innsamlet av folk som ikke er i rasemiljøene? Alle valpene i hvert eneste kull ble rtg over flere generasjoner, og det var tatt hensyn til fôring (lite, nok, mye) og aktivitetsnivå?

Hvis ja, hvorfor er ikke dette publisert?

Jeg har ikke sagt det, heller ikke for alle raser osv. Men flere alvsråd la ned mye arbeid rundt dette da de begynte med røngting.

Når det gjelder ad, så ligger det forskningsrappport på det..

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hd er jo vist i alle fall flere raser er mer arvelig enn ad. Så ad er bedre for meg enn hd..

Sent from my GT-I9100

Iføge NKK så ligger arven av HD på gjennomsnitt 20%. De prater visst om det på kynologi kurset, også står det et eller annet sted på NKK. Jeg synes det er en ganske lav %? Man får jo liksom innprenta hele tiden at det er super arvelig.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke lenge siden det kom en artikkel om at miljø mellom1 og 3 mnd spilte veldig stor rolle i hd? Eller husker jeg feil?

En ting til, jeg kan veldig lite om både hd og ad - men har intrykk av at ad er mer en samlediagnose enn det hd er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke lenge siden det kom en artikkel om at miljø mellom1 og 3 mnd spilte veldig stor rolle i hd? Eller husker jeg feil?

En ting til, jeg kan veldig lite om både hd og ad - men har intrykk av at ad er mer en samlediagnose enn det hd er?

Jepp, den artikkelen leste jeg og.

AD = albueleddsdysplasi (kalt AA ved forkalkninger = albueleddsartrose)

HD = hofteleddsdysplasi

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et godt poeng - og det brukes jo også om småhunder kontra renslighet ("de har så liten blære").. Proposjonalt og selve kroppens fysiske bygning burde det jo være akkurat det samme om hunden er 2 eller 50 kilo, liksom?

Likevel er det et argument som brukes flittig, og av den grunn så røntger man heller ikke småhunder. Men så er det vel få som har opplevd miniatyrhunder som har hatt sånne smerter at de har måttet avlives pga det også, da. Og det er jo ikke ukjent på større raser..

Så det er kanskje noe i det likevel? At evt. muskulatur holder ting på plass og den, i seg selv, er "sterkere" på en miniatyrhund? Det virker jo som at endel småhunder er rimelig mye sprekere enn store, f.eks. å hoppe opp på ting? Se fleste småhunder lærer jo allerede som valper/unghunder å hoppe opp/ned på ting som er doble mankehøyden, liksom.

Så man må vel bare la være å stirre seg blind på ett problem og heller se på hunden og rasen som en helhet. Hva er det egentlig som plager dem? Hvilke sykdommer er så gjentakende at må man konsentrere seg spesielt om dem? (Men det er jo OT i denne tråden, såklart)

Det der siste du skriver, er noe oppdrettere ofte bruker som argument når man diskuterer screening av sykdommer eller mentalitet, og jeg skjønner det ikke, må jeg innrømme (selv om jeg sikkert, som en på facebook kommenterte da noen delte linken til bloggen min, burde holde meg til papiravl :P ). Sykdommer - samme hvor den sitter hen - er en del av helheten. Mentalitet er en del av helheten. Hvordan kan man stirre seg blind på et problem når man prøver å få oversikt over helheten?

At små hunder hopper høyt allerede fra de er ganske unge av, har vel litt med hvor raskt de blir modne? Miniatyrvalper er jo aldri sånn valpete med for store labber og ører og for lange bein som de større rasene har. Jeg veit ikke jeg, jeg veit bare at jeg er dritimponert over den kroppskontrollen krøllebølla har hatt hele veien, hun snubler aldri i labbene sine eller bommer i en sving eller noe, sånn som belgervalper kan gjøre.

Men dette med hunder som avlives pga HD eller AA, er jo ikke vanlig? Jeg vil tro det går mange hunder rundt om som har HD eller AA, som lever forholdsvis normale liv, som kanskje bare blir litt tidligere stive enn HD/AA-fri hunder gjør? Så at småhunder ikke plages av HD eller AA fordi det er så langt mellom de som avlives pga det, er jeg litt usikker på om egentlig er et argument, er det noen som har en statistikk over hvor mange store hunder som avlives pga HD/AA?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hd er jo vist i alle fall flere raser er mer arvelig enn ad. Så ad er bedre for meg enn hd..

Sent from my GT-I9100

Jeg har ikke sagt det, heller ikke for alle raser osv. Men flere alvsråd la ned mye arbeid rundt dette da de begynte med røngting.

Når det gjelder ad, så ligger det forskningsrappport på det..

Sent from my GT-I9100

Det var du som sa flere raser, ikke jeg ;) Og jeg har gjennomsøkt PubMed, og kan finne to analyser som gjelder rottis, men ingen forsøk. Ellers er Berner Sennen, Labrador, Golden og Schæfer godt analysert, men ingen forsøk er gjort/publisert.

Analyser kan vise en trend eller gi en hypotese for forsøk, men det er ikke forskning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sa ikke at det var forskning heller ;) jeg har kun sett rottisen sin grunnet interesse, men han som hadde disse arkene fortalte at det var flere raser som hadde gjort dette..

Og i mitt hode må det være relativt arvelig siden hd tilfellene gikk ned såpass etter avlsregler fra klubben..

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sa ikke at det var forskning heller ;) jeg har kun sett rottisen sin grunnet interesse, men han som hadde disse arkene fortalte at det var flere raser som hadde gjort dette..

Og i mitt hode må det være relativt arvelig siden hd tilfellene gikk ned såpass etter avlsregler fra klubben..

Sent from my GT-I9100

Det er gjort mye forskning på HD, både på rottis og andre raser, og det er ingen tvil om at det er genetiske komponenter. Men du skriver jo selv at AD ikke er like arvelig, og at det er forskningsrapporter på det. Og da etterlyser jeg den/de rapportene jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...