Gå til innhold
Hundesonen.no

Blodig utflod hos tispevalp, hjelp?


Taz
 Share

Recommended Posts

Er det noen her som har erfaring med utflod hos tispevalper?

Når jeg hentet Minion hos oppdretter så forklarte hun at det ikke var uvanlig for tispevalper å få skjedekatarr, at det ikke var noe farlig og at det gikk over som regel etter første løpetid.

Aldri vært borti det før, til tross for at jeg har hatt en del tisper opp igjennom årene, men Minion har mest sannsynlig fått dette.

Hun fikk også påvist uvi hos veterinær og ble satt på antibiotikakur, som gjorde at ikke bare tissingen forsvant, men denne utfloden som hun hadde.

Det tok ikke lang tid før utfloden kom tilbake, oppdretter mener Minion aldri har hatt uvi, men kun skjedekatarr, som ikke funker å behandle med antibiotika. Og at veterinærer ofte feildiagnoserte dette.

Men denne utfloden har nå blitt ett lite stort problem, det er ikke lite som renner ut bak der, det er store mengder. Og ofte henger det fra skjeden helt ned til bakken, og frøken er langbeint, så du kan jo tenke deg mengdene som kommer ut.

Hun har nå begynt å sette seg ned for å tisse flere ganger i løpet av en kort tissetur, men det er ikke for å tisse, det virker som om det er pga utfloden, og står i lange tider og ingenting skjer.

I dag ble utfloden blodig, og jeg sitter å funderer om jeg skal ta turen til veterinæren i morgen.

Men så tenkte jeg kanskje sonen hadde noen erfaring eller meininger om hva dette er?

Oppfører skjedekatarr seg som dette? Skjeden ser fin ut, hun tisser ikke unormalt mye, det bare kommer vanvittig store mengder utflod ut bak der.

Hvis det ikke er skjedekatarr, noen tips til hva det kan være?

Kan vel ikke være livmorbetennelse?

Edit: Dette pågår hele dagen, hver eneste dag, det er ikke bare av og til. Jeg tørker det vekk, også går det kort tid, og utfloden er tilbake. Hun har opphold i løpet av dagen hvor det er mindre mengder som kommer ut.

Endret av Taz
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Oi! Det visste jeg ikke. Takk for info.

Minion syns antibiotikatablettene smaker godt, og sluker de ned i god tro om at hun får godis av meg. Veldig praktisk egentlig. Utfloden har allerede minsket betraktelig, men mistenker det komme

Før en ev ny kur, må du få tatt utstryk først, slik at dere er sikre på rett medisin. Er det sopp el virus, vil jo bare antibiotika gjøre det verre i lengden.

Jeg har i alle fall hatt en hund som ble diagnostisert med skjedekatarr, behandlet for det og ble frisk - og det eneste jeg merket på henne var at hun var litt rød/irritert bak der og slikket seg mye.

Høres IKKE greit ut med sånne mengder utflod, nei - hadde helt klart tatt en tur til vet'en i morgen tidlig, ja.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, glemte si hvor gammel hun er, hun er 4 mnd gammel. Så litt tidlig for løpetid.

Men hun hadde denne utfloden forrige gang jeg var hos veterinæren også, og da sa han at det var pga uvi'en og nevnte ellers bare livmorbetennelse. Noe som jeg ikke trodde valper fikk. Eller?

SusanneL: Hun var irritert og rød bak når hun ble diagnosert med uvi, men etter antibiotikaen har hun vært helt fin, ikke noe rødhet eller irritasjon. Det bare kommer utflod ut. Veterinæren så ikke engang på skjeden hennes, selv om jeg prøvde å si at hun hadde vært irritert og det kom utflod ut.

Ingen som vet om noen sykdommer, grunner til at det kan kommer større mengder utflod?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle mine tispevalper har hatt litt utflod ifra jeg fikk de til de fikk første løpetid.. Men dette har ikke vært mye altså.. Noen dråper som henger i vulva etter de har tisset osv. DET er nok helt normalt ettersom jeg vet :)

Men at det er store mengder, i tillegg blodig, er nok ikke normalt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åpen livmorbetennelse gir mye utflod ja, men nå er vel sannsynligheten for det ganske liten for en liten valp. I tillegg merker man det jo på allmen tilstanden i tillegg, så regner me TS hadde dratt til dyrlege hvis valpen hadde blitt slapp eller noe :)

Så valper kan faktisk få livmorbetennelse?

Allmen tilstanden hennes er bra, ikke slapp eller noe.

Alle mine tispevalper har hatt litt utflod ifra jeg fikk de til de fikk første løpetid.. Men dette har ikke vært mye altså.. Noen dråper som henger i vulva etter de har tisset osv. DET er nok helt normalt ettersom jeg vet :)

Men at det er store mengder, i tillegg blodig, er nok ikke normalt..

Litt utflod er nok veldig vanlig, hadde aldri reagert på det. Men når det henger slim i lang tråd ned til bakken etter at hun har tisset, det virker ikke helt normalt.

Men så er jo spørsmålet, er det farlig? Eller er det bare unormalt og ikke farlig.

Tenker livmorbetendelse med en gang jeg *angst* Men snusern min har slitt mye med både uvi og skjedekatarr - og aldri hatt store mengder utflod. Så det der ville jeg nok fått en dyrkingspørve på, og sjekket hva det faktisk er.

Men kan en 4 mnd gammel valp få livmorbetennelse? Burde ikke veterinæren sjekket litt nærmere ang det forrige gang jeg var der da? Hvis han mistenkte noe sånt.

Er det ikke andre symptomer enn utflod? Lukt? Forandret allmenntilstand?

Har heller ikke opplevd utflod i forbindelse med uvi før.

I mitt hode er uvi masse tissing, og skjedekatarr er rød og irritert skjede.

Men jeg er litt skremt også, pga det oppdretter fortalte, om en veterinær som ville kastrere en valp pga livmorbetennelse, også hadde det vist seg at det ikke var det allikevel. Heldigvis ble ikke valpen kastrert.

Ingen som har vært bort dette før? Ingen som har hørt om det før? Ingen som har noen ideer om hva det faktisk kan komme av?

Endret av Taz
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En tispevalp kan vel i teorien få livmorbetennelse, men hva sjansen for det aner jeg ikke.. Men når en hund har livmorbetennelse, så ser man som regel alle de andre symptomene istedenfor bare utflod altså.. Min gamle frk som aldri viste noe smerte eller ubehag, ble kjempe dårlig av livmorbetennelse, så du hadde nok merket det ;)

Jeg hadde tatt meg en ordentlig prat med en flink dyrlege og hørt jeg hva som er normalt eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt med livmor kan få livmorbetendelse. Sjansen for valper er ikke stor, men jeg har hørt om det.

Jeg har vært borti brunt utflod, men det var på en 11 år gammel hund, etter løpetid. Det var livmorbetendelse, veldig lett åpen. Hun ble helt fin med antibiotika, hadde løpetid en gang eller to til før hun døde av helt andre årsaker. Der merket vi ikke noe lukt, ikke noe endret atferd, kun utflod. Trodde egentlig det bare var løpetiden som ikke gav seg, men da hun kom på ferie til meg så ble jeg usikker og tok henne til vet.

Jeg hadde nok enten funnet en ny veterinær eller virkelig krevd skikkelig sjekk med sjekk av utfloden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt med livmor kan få livmorbetendelse. Sjansen for valper er ikke stor, men jeg har hørt om det.

Jeg har vært borti brunt utflod, men det var på en 11 år gammel hund, etter løpetid. Det var livmorbetendelse, veldig lett åpen. Hun ble helt fin med antibiotika, hadde løpetid en gang eller to til før hun døde av helt andre årsaker. Der merket vi ikke noe lukt, ikke noe endret atferd, kun utflod. Trodde egentlig det bare var løpetiden som ikke gav seg, men da hun kom på ferie til meg så ble jeg usikker og tok henne til vet.

Jeg hadde nok enten funnet en ny veterinær eller virkelig krevd skikkelig sjekk med sjekk av utfloden.

Regner med at hvis jeg trapper opp hos veterinæren pga utfloden, så sjekker han det.

Forrige gang var han altfor opphengt i uvi'en, og at det var derfor hun hadde utflod, til at han sjekket det mer nøye. Men satser på det ikke gjentar seg. Hun hadde heller ikke like mye utflod da.

Regner med man må ta ultralyd for å diagnosere livmorbetennelse og ikke bare generell sjekk av bikkja?

Hvor gammel var denne valpen som hadde livmorbetennelse da?

Finnes det andre veterinærer i nærheten, om du ikke er fornøyd med den du har?

Det skal ikke være sånn at man må "kjempe" for å få veterinær til å ta deg alvorlig :(

Jeg har bare vært hos han 1 gang, siden jeg nettopp har flyttet, så jeg er enda i vurderings fasen om jeg liker veterinæren eller ikke.

Han mente utfloden kom fra uvi'en, så sikkert derfor han ikke sjekket.

Satser på han sjekker litt mer nøye i morgen, siden han ikke kan skylde på uvi lenger.

Men helt enig, har ikke bruk for veterinærer som ikke tar en alvorlig. Bytter veterinær kjapt hvis det viser seg å være sånn.

En tispevalp kan vel i teorien få livmorbetennelse, men hva sjansen for det aner jeg ikke.. Men når en hund har livmorbetennelse, så ser man som regel alle de andre symptomene istedenfor bare utflod altså.. Min gamle frk som aldri viste noe smerte eller ubehag, ble kjempe dårlig av livmorbetennelse, så du hadde nok merket det ;)

Jeg hadde tatt meg en ordentlig prat med en flink dyrlege og hørt jeg hva som er normalt eller ikke.

Trodde hunder fikk livmorbetennelse i forbindelse med løpetid, og siden en 4 mnd valp er noen mnd fra første løpetid ikke kunne få det. Finner ikke særlig mye informasjon om livmorbetennelse hos valp heller.

Noen som vet om informasjon om det?

Nå tror jeg egentlig ikke hun har det, men vil gjerne vite mest mulig, ihvertfall hvis veterinæren begynner å foreslå det i morgen. Siden han nevnte det forrige gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor går du nå?

Karmsund Dyrehospital, har bare vært der 1 gang før, så har egentlig ikke en mening om plassen enda.

Så satser på veterinæren har noen gode ideer om hva det kan være.

Men er litt overrasket over at ingen her inne har vært borti eller hørt om lignende før, føler sonen har hørt om eller vært borti alt av hundens helse. :P

Endret av Taz
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også blitt fortalt at valper kan ikke få livmorbetennelse før tidligst etter 1 løpetid - men bomastisk påstå det tør jeg ikke.. Uansett er det en selvfølge at de ikke skal ha sånne mengder utflod, så det må sjekkes opp, ja.

Er enig - sonens samlede hundekunnskaper burde så absolutt ha vært borti dette før, men det er kanskje ikke så vanlig, da..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, de har jo ett veldig godt rykte på seg.

Ja, eller ryktet jeg har hørt er at de er flinke med dyrene, men litt distre med menneskene. :P

Men igjen, jeg har ikke negative erfaring med de, utenom at jeg syns det er rart med systemet deres om drop-in timer.

Hvis veterinæren mener det kan forekomme utflod i forbindelse med uvi, er det kanskje ikke så rart han ikke sjekket mer opp i det, til tross for at jeg forklarte at hun var rød og irritert også.

Men en antibiotikakur skal vel ta knekken på både uvi og skjedekatarr?

Jeg har også blitt fortalt at valper kan ikke få livmorbetennelse før tidligst etter 1 løpetid - men bomastisk påstå det tør jeg ikke.. Uansett er det en selvfølge at de ikke skal ha sånne mengder utflod, så det må sjekkes opp, ja.

Er enig - sonens samlede hundekunnskaper burde så absolutt ha vært borti dette før, men det er kanskje ikke så vanlig, da..

Susanne

Jeg finner heller ingen informasjon om det hvis jeg søker på nettet, så jeg syns det virker rart at valper skal kunne få livmorbetennelse.

Minion har selvsagt også fått diare, men tror hun reagerer på at jeg byttet fra "voksen"fôret til valpefôret til taste of the wild, selv om jeg blandet en del voksenfôr i valpefôret. Får kjøpe Zoolac hos veterinæren i morgen, hvis de selger det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvor gamle disse valpene var, men jeg har hørt om to, så jeg har skjønt det sånn at det skjer. Begge var før løpetid. Og da knøttis fikk løpetid og sluttet å blø etter mindre enn to uker, så sjekket de henne for lukket livmorbetendelse - det var i forbindelse med noe annet, men de ville ikke gi henne rimadyl fordi det kunne skjule symptomene på livmorbetendelse (lukket). Da tok vi røntgen og fant at livmora var normal størrelse, vet trodde kaaanskje den var litt større enn normalt da hun sjekket utvendig, men på røntgen så viste det seg å være normalt.

Så tror ul eller røntgen er veien å gå for å se om den er forstørret. Men det bør vel gå an å ta dyrkingsprøve av utfloden. Krysser alt for at det er noe som er superenkelt å fikse :hug:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvor gamle disse valpene var, men jeg har hørt om to, så jeg har skjønt det sånn at det skjer. Begge var før løpetid. Og da knøttis fikk løpetid og sluttet å blø etter mindre enn to uker, så sjekket de henne for lukket livmorbetendelse - det var i forbindelse med noe annet, men de ville ikke gi henne rimadyl fordi det kunne skjule symptomene på livmorbetendelse (lukket). Da tok vi røntgen og fant at livmora var normal størrelse, vet trodde kaaanskje den var litt større enn normalt da hun sjekket utvendig, men på røntgen så viste det seg å være normalt.

Så tror ul eller røntgen er veien å gå for å se om den er forstørret. Men det bør vel gå an å ta dyrkingsprøve av utfloden. Krysser alt for at det er noe som er superenkelt å fikse :hug:

Hvordan ble de friske igjen da? Antibiotikakur? Kastrering?

Trodde ikke det var unormalt at noen hunder blødde mindre enn 2 uker.

Det blir helt sikkert dyrkningsprøve. :) Skal holde dere oppdatert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan ble de friske igjen da? Antibiotikakur? Kastrering?

Trodde ikke det var unormalt at noen hunder blødde mindre enn 2 uker.

Det blir helt sikkert dyrkningsprøve. :) Skal holde dere oppdatert.

Ingen av dem ble kastrert på første forsøk såvidt jeg husker.

Neida, men hun begynte påan igjen med ny løpetid etter noen uker. Så var vel derfor vi sjekket for sikkerhetsskyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjedekatarr er ikke uvanlig hos valper, og på enkelte kan det være vanskelig å kurere bort før første løpetid. Som regel får de det ikke igjen etter den. MEN, slike mengder i tillegg til at oppdretter advarte om det på forhånd tilsier for meg at linjene her har en anatomisk feil/redusert immunforsvar som gjør de veldig utsatt for å få dette...

Få vet til å ta utstryk, og sjekk om det er sopp, bakterier eller virus som forårsaker vaginitten, og behandle deretter. Sjekk også pH nivået, det skal ikke være over 4.2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi vært hos veterinær, og det ble ny antibiotikakur.

Det er skjedekatarr, men veterinær likte ikke at utfloden er rød/brunlig, og ba oss komme tilbake hvis det ikke forsvant

etter kort tid. Jeg fikk også beskjed om å skylle henne bak der med intimvask beregnet for kvinner, med en engangssprøyte. Noen som har erfaring med det? Noen alternativer som er billigere og like bra?

(oppdretter har foreslått naturell yoghurt)

Fikk ikke lest det du skrev tulip før jeg dro til veterinæren, så det ble ikke utstryk. Men da vet jeg hva eg skal spørre om hvis vi er så uheldige at vi må innom igjen.

Jeg tror det må være redusert immunforsvar isåfall og ikke anatomisk feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan bruke naturell yoghurt, men bedre er det med edikkvann. 1 del eddik til 10 deler vann. Dette er surt nok til at valpen ikke vil vaske seg, ergo tilføres ikke nye bakterier ;) Husk å oppbevare det i romtemp, ellers blir det veldig kaldt for litjpia :P Intimvask er greitt på utsiden, men jeg ville ikke brukt det inni kjeden, iom at det inneholder såpestoffer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...