Gå til innhold
Hundesonen.no

Pomeranien for stor, eier fikk penger tilbake ved å gå til forbrukerrådet.


Recommended Posts

Skrevet

Nå har jeg lest grundig igjennom alle synspunkter her, men jeg synes fortsatt ikke at 1/5 avslag i prisen på en hund som utviklet seg til å bli såpass mye over standar er direkte feil jeg altså. Man får avslag for alt fra haleknekk til krypto, gjør man ikke ?

Edit : spesielt når hovedgrunnen til at valpeprisen er så grotesk høy er størrelsen...

  • Svar 105
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes i og for seg prisen på pomeranian versus prisen på kleinspitz er irrelevant - markedet har bestemt at de er villig til å betale så mye penger for pomeranian, valpen er ikke overpriset i forh

Syns hun skal kjøpe seg hund på ikea neste gang. Det er ett levende individ hun har kjøpt, ikke ett standard kjøleskap... Så lenge hundens feil går på kosmetiske ting, har det ingenting å si syns jeg.

Tja, på en måte er dette bra! For når man på forhånd lover at hunden skal bli sånn og sånn, så har man litt godt av å svi for det. Man kan jo strengt talt ikke love hvordan en hund skal bli eller se u

Skrevet (endret)

Edit : spesielt når hovedgrunnen til at valpeprisen er så grotesk høy er størrelsen...

Det er vel ikke helt korrekt vel. Hovedgrunnen til at valpeprisen er så groteskt høy, er at folk gidder å betale så mye for dem. Hvis det ikke var om å gjøre å ha veskehunder, så ville ikke veskehunder hatt så grotesk høy pris heller, liksom.

Og jeg gjentar meg sjøl i det uendelige her, men 28.5 cm høy på 4.5 kg, det er fortsatt en liten hund. Hadde det vært en puddel, hadde den så vidt det var vært dverg (fra 28.1 cm, opp til 28 cm er toy).

Endret av 2ne
Skrevet

Jeg må unnskylde meg, men jeg har bare skumlest igjennom det du skriver, føler ikke som sagt jeg vil kommentere hvert komma her.

Det er vanskelig å diskutere når en ikke helt vet hva en svarer på ;)

Jeg hadde et poeng, jeg synes det var riktig at kjøper fikk refusjon i prisen utifra det som kom frem i artikkelen, mer kjenner jeg ikke til. Om det er goddagmannokseskaft for deg så forstår jeg ikke helt hvorfor det, men men.

Økseskaftet her er at vi ikke snakker om det samme - du snakker om en konkret sak, jeg snakker generelt. Du tror mine argument går direkte på denne enkelthunden, og dermed blir det misforståelser og feilaktige konklusjoner.

Angående min kommentar med hensyn til arv var det en smule ironi involvert, mulig det var for godt skjult, men regnet med at det kom frem utifra sammenhengen.

Beklager, jeg oppfattet ikke den ironien.

Jeg føler selv at det ikke har vært noe som helst tvil om hva jeg mener, jeg forhold meg kun til det gitte tilfelle. At man prøver å provosere frem hvor mine grenser går til hva og hvor mye en mange andre avvikelser fra standarden kan jo sikkert være interessant, men i og med at jeg sa at det vil jeg ikke forholde meg til synes jeg det bør respekteres.

Det er forskjell på manglende respekt og å være uenig.

Så må du heller ikke projisere din frustrasjon over andres svar til deg på meg - jeg har ikke på et eneste tidspunkt bedt deg gjøre rede for hva du mener skal gi refusjon eller ei.

Mer fair hadde det da vært at du selv gir beskjed hva du selv mener er grensene så kan jo de her inne som er enten for eller mot ditt standpunkt forholde seg til det og ha en dialog med deg om det, ikke sant? Jeg flagget min mening ut om dette tilfelle og står for det, så kan jo du flagge ut hva du står for og hvor grensene bør gå selv.

Jeg har sagt hva jeg mener er korrekt, "flagget mine grenser", om du vil - jeg gjorde det blant annet ved å argumentere mot deg, hvorfor jeg ikke er uenig. Det er ikke respektløst, det er debatt.

Og for å si det en gang til: Min mening i dag er at jeg ikke vil gi prisavslag eller prisrefusjon på en hund på grunn av eksteriøre feil og avvik, så lenge det ikke forringer hundens rolle og funksjon som familiehund.

Jeg har stor respekt for gode oppdrettere hvilken oppgave de gjør. For meg personlig hva jeg spesielt hadde syns var avgjørende for meg personlig er viss jeg hadde kjøpt en renraset hund med stambok er at om jeg ikke kunne selv føre rasen videre med stambok i et gitt tilfelle om jeg skulle ønske valper med respekt for rasebeskrivelsen selv om det ikke hadde stått at hunden skulle brukes til avl. Jeg vil gjerne ha muligheten at viss det passer at jeg kan gjøre det med min hund.

Så lenge hunden har stamtavle, kan du bruke den i avl.

Prisavslag har ikke hatt kotyme på å bety at hunden selges uregistrert og uten papirer.

En hund kan brukes i avl selv om den har feil.

I flere miniatyrraser vet jeg at de foretrekker å avle på store tisper, slik at svangerskapet og fødselen skal bli lettere for henne. Slik at en diger pomeranian kan bli en utmerket avlstispe, om den parres med hannhunder fra middels store og små linjer, slik at en får avkom med mer korrekt størrelse.

Eldstetispa mi er en halv centimeter over maksmålet for tisper - mens datteren jeg beholdt er plassert midt i smørøyet av idealstørrelsen på rasen.

En god utstillingshund er ikke nødvendigvis en god avlshund, en god avlshund er ikke nødvendigvis en god utstillingshund - men gud bedre hvor glad vi er i en hund som kan brukes til alt :D

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg har en enkel filosofi jeg; Jeg selger hunder og er du ikke fornøyd med hunden, så kan du levere den tilbake å få igjen hele kjøpesummen før fyllte to år. Etter dette kan du selvfølgelig levere tilbake hunden, men da er det ingen garantisum, da må vi bli enige om pris. Årsaken til tilbakelevering er for meg revnende likegyldig, om den er for stor, for liten, har feil farge, flekker eller ører spiller ingen rolle. MEN jeg betaler ikke en krone tilbake uten å få hunden heller.

Skrevet

Jeg har stor respekt for gode oppdrettere hvilken oppgave de gjør. For meg personlig hva jeg spesielt hadde syns var avgjørende for meg personlig er viss jeg hadde kjøpt en renraset hund med stambok er at om jeg ikke kunne selv føre rasen videre med stambok i et gitt tilfelle om jeg skulle ønske valper med respekt for rasebeskrivelsen selv om det ikke hadde stått at hunden skulle brukes til avl. Jeg vil gjerne ha muligheten at viss det passer at jeg kan gjøre det med min hund.

Ikke alle rasehunder egner seg for avl. En stamtavle betyr ikke at man kjøper en god avlshund. En oppdretter kan ikke garantere at du får en hund som kan avles på verken med tanke på helse, gemytt eller eksteriør. Folk har i tillegg meget forskjellige meninger om hvilke hunder som er gode nok til å gå i avl.

Skrevet

Det er vel ikke helt korrekt vel. Hovedgrunnen til at valpeprisen er så groteskt høy, er at folk gidder å betale så mye for dem. Hvis det ikke var om å gjøre å ha veskehunder, så ville ikke veskehunder hatt så grotesk høy pris heller, liksom.

Og jeg gjentar meg sjøl i det uendelige her, men 28.5 cm høy på 4.5 kg, det er fortsatt en liten hund. Hadde det vært en puddel, hadde den så vidt det var vært dverg (fra 28.1 cm, opp til 28 cm er toy).

Det gjelder vel alle raser og alle varer ? Supply and demand ? Noen varer går man i minusbrutto på , andre selger man med høy avanse.

Grunnen til at folk er villig til å betale 25 tusen for en pomme og 16 tusen for klein er at pommen er under 20 cm. Å returnere 1/5 del av kjøpesummen når hovedgrunnen til at hunden er priset så høyt faller fra er ikke urimelig i mine øyne.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...