Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har størrelsen på hunden noe å si på hvordan hundeieren bør oppdra hunden sin? Tenkte på dressur, hva som er lov og ikke lov, lydighet, strengere, konsekvente, bestemte, styrke på hundeeieren(altså om eieren bør være sterkere fysisk sett og psykisk sett ) og sånn generelt. Må hundeeieren være mere "bossete" "sjefete" på større hunder? Vet det er forskjeller på kjønn og rase og fra hund til hund uansett størrelse på hunden men tenkte bare sånn generelt.

Jeg finner ikke de riktige orda på å beskrive det jeg lurte på men men :P Jeg er litt klønete på å formulere meg bare. Hehe...

Skrevet

I mine øyne bør hundeiere oppdra hunder likt uansett om det er store eller små hunder. jeg er vant til store hunder og jeg hadde garantert kommet til å oppdra en evnt. liten hund på samme måte. Desverre viser det seg at de med små hunder ofte ikke dresserer hundene sine i det hele tatt. Det er nok enklere å la være å trene en liten hund, kontra en stor, siden de store må man trene opp så dem ikke skal gå amokk i huset og ødelegge alt på en måte de små ikke klarer, eller dra deg overende på tur.

Skrevet

Inne san plass messig så er det lettere å la ting gå for en liten ennen stor hund. Men de små er så mye mer som gjerne komemr fram med litt emr aktivitet enn dem får tilvanlig. Ville jobbet for å gi den lille hunden likt med den store av oppdragelse

Skrevet

Jeg har en liten valp her, og det er en ting jeg har bestemt meg; han skal ikke bli en veskehund. Jeg har hatt en boxer, og jeg bruker den erfaringen på papillonvalpen nå. Nyttig, ser jeg, selv om mannen min synes at jeg er alt for strengt... (Og det som overrasket meg er at valpen lærer så vanvittig fort :D)

Skrevet

I mine øyne er det ikke det samme å oppdra en liten og en stor hund. De har gjerne hver sine utfordringer, også med utgangspunkt i individforskjeller som ikke nødvendig vis er rasebetinget. Jeg har en stor og en liten hund. Den store får ikke dra i båndet, den lille får. Grunnen er enkel! Når den store drar i båndet drar hun meg med seg, og turene våre blir eksepsjonelt lite koselige dersom jeg skal henge som en dregg etter bikkja halve veien. Minihunden drar som et uvær, men henne kan jeg holde igjen med lillefingeren. Om jeg gidder å trene for å få henne til å slutte med det? Nei, ikke i stor grad. Størrelsen i seg selv utgjør forskjellen.

Når det gjelder f.eks. bjeffing er begge to fæle til å bruke kjeften når det er noe de vil/ikke vil, eller om de er gira. Der gjelder samme regler. Gneldring er irriterende, samme hvem det kommer fra.

Det ER forskjell på stor og liten hund. Poenget mitt er allikevel at man oppdrar den enkelte hunden så den skal fungere i hverdagen, samme hvilken størrelse den har. Man setter seg mål for hvordan man vil ha hundeholdet sitt, hva som er lov/ikke lov, også tar man det derfra med utgangspunkt i den/de hunden(e) man har.

  • Like 3
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hva lurer du på? Hvor hard man må være i oppdragelsen? Hvilke metoder man må bruke? I såfall, så mener jeg det ikke har noe med størrelsen på hunden å gjøre. Hvordan man trener/oppdrar en hund må tilpasses hundens mentalitet, ikke størrelse :) Men det er jo ikke tvil om at konsekvensen blir større om man ikke klarer å oppdra en stor hund skikkelig enn en liten hund. Det betyr ikke at man må ta en stor hund noe hardere enn en liten.

Skrevet

I mine øyne er de individet mann må ta i betrakning,ikke størrelse.

Et eks. : Jeg kjenner en chihuahua som er veeldig liten,men tøff som toget. Han har det best med en streng eier som vil kreve at han oppfører seg,og ikke tenker "jaja,han klarer jo ikke skade noen,så liten som han er. Det er jo bare søtt når han er sint og hissig."

I mens jeg kjenner en RR som er en stor gutt,men ekstremt myk. Og hvis man er veldig streng,så døøør han på seg. Han trenger ikke mer en vanlig tilsnakk for å reagere på det man sier. Skikkelig pusegutt :ahappy: Han kunne ikke taklet røff oppdragelse.

Enig med -Therese-,noen problemer blir større jo større hunden er,men det er jo bare å jobbe litt ekstra med ting som hopping på folk å sånt. Normal "folkeskikk",som man også må lære en Chihuahua.

Skrevet

I mine øyne bør hundeiere oppdra hunder likt uansett om det er store eller små hunder. jeg er vant til store hunder og jeg hadde garantert kommet til å oppdra en evnt. liten hund på samme måte. Desverre viser det seg at de med små hunder ofte ikke dresserer hundene sine i det hele tatt. Det er nok enklere å la være å trene en liten hund, kontra en stor, siden de store må man trene opp så dem ikke skal gå amokk i huset og ødelegge alt på en måte de små ikke klarer, eller dra deg overende på tur.

Det er veldig lett å si, men tro meg, ganske vanskelig og gjennomføre. Mulig det bare er meg da men den store er helt klart lydigere og enklere enn den minste. Nå har den lille en del issues jeg prøver å bli kvitt, og det er mulig det hadde vært annerledes om jeg fikk henne som valp, men det er klart det er viktigere for meg at den på 60 kg kan oppføre seg ordentlig i bånd, i møtesituasjoner etc. En stor ukontrolert hund kan bli direkte farlig, en liten teppedriter på 4 kg, not so much.

Når det er sakt så er de små like fremt hunder og bør oppdras som det, de har egene bein, krever mosjon og mentaltrening de også. Men jeg merker at den lille kommer unna med mer. :angel:

Skrevet

Om en liten hund slår seg vrang så kan man alltids løfte den opp og bære den med seg. Det kan du ikke med en stor hun på 60 kg, så det er naturlig at det er viktigere å ha god kontroll på en stor. Det merkes også bedre om en stor hund ikke har fått mosjonen sin og herjer innendørs, kontra en liten en ;)

  • Like 1
Skrevet

Noen ganger synes jeg man forenkler det litt. Det er helt sikkert at man kan løfte opp en mindre hund lett. På den andre side opplever jeg noen ganger at en del som har små hunder "trøster" det lille monster når det går beserk. Man fjerner kanskje hunden fra situasjonen, men trøster hunden og dermed belønner dens oppførsel og/eller forsterker dens angst.

Problemet som jeg har opplevd noen ganger er visst man går i et området hvor det ikke er båndtvang og det er noen hundeeiere som får panikk fordi man har en stor hund og de ikke har styr på sin mindre hund som står og roper og skriker at man skal kalle inn sin hund med det samme, selv om du har den roligste og uskyldigste hunden selv. De hisser opp sin egen hund og får panikken til å bre seg til egen hund, den andre sin hund og hundeeier.

Hva nå viss ens uoppdragne mindre hund provoserer noe helt vanvittig og biter provoserer. Er det lov? Skal man da si at, ja ja, den kan ikke drepe noen?

Skrevet

Tror det er vanskelig å sette seg inn i stuasjonen til folk som har "drittbikkjer" uten å noen gang ha hatt det selv. Uanvhengig om drittbikkjene er små eller store.

Vi ble regelrett løpt ned av 3 whippeter forleden dag, de var ikke aggressive på noen måte, men bare veldig ivrige og med stor fart klarte de ikke å stoppe før de klasket i oss. Eier hadde ikke noe kontroll på sine hunder, sto og ropte og skreik til hundene uten at de reagerte. Er dette greit? Jeg har en hund som er redd store hunder, vi har siste to mnd hatt utrolig stor fremgang, men en slik episode kunne satt oss langt tilbake. Heldigvis taklet hunden min det bra.

Poenget er at det ikke er størrelsen på hunden det kommer an på når det gjelder om hunden er uoppdragen eller ei.

Noen hunder er også drittbikkjer selv om eier har gjort ting rett. Det er lett å tenke at en hund bare er uppdragen, selv om man kanskje ikke vet noe om hva som ligger bak.

Når det gjelder oppdragelsen på stor og liten hund så syns jeg at tanken bak (i mangel på bedre ord) bør være lik, men at utførelsen må tilpasses individet. Jeg syns også det er helt greit å ha forskjellige regler på stor og liten hund, som f.eks når det gjelder sove i sofa og ikke. Forskjellen på sånne praktiske regler er helt greit. Blir også nevnt lengre oppe trekking i bånd på stor og liten, det er samme greien.

Noen ting er også vanskeligere å korrigere med små hunder (de er raske, smetter forbi, osv), andre ting igjen er lettere med liten hund. Derfor blir det forskjeller.

Skrevet

Det burde ikkje vere forskjell på oppdraginga av små og store hundar. Jaudå, ein kan fint halde att / løfte opp / fjerne ein liten hund, medan det kan vere vanskelegare med større hundar. Men det er vel nettopp difor vi har fleire små hundar som ikkje kan gå i band, som bjeffar og brølar, som ikkje går overeins med framande, og generelt blir oppfatta som / er aggressive.

Men for å svare på det eg trur er spørsmålet til TS: Nei, det er på ingen måte naudsynt å bruke "hardare" midlar på større hundar. Metodane som må til, er akkurat det same anten hunden er stor eller liten :) .

Skrevet

Ja, den største myten om små hunder er vel at de er sarte, kan ikke oppdras, kan ikke bli renslige, og sånn generelt er mere "baby" enn en schäfer eller rottweiler i samme alder.

Men selvsagt tillater man andre ting av en liten korthåret hund enn en stor langhåret.. Mine beardiser lærer raskt som unghunder at det å komme i vill løping inn i stua og hoppe rett opp på meg er en meget dårlig idè. Når Moxy gjør det samme så ler man jo bare av det..

Og hvis det skulle komme ekle hunder bort til oss som ser ut til å være ute etter å "ta noen", så visst sørger jeg for at det ikke er Moxy som møter dem ansikt til ansikt. Konsekvensen av ETT bitt fra en halvstor drittbikkje på Moxy kan være døden - på en av de andre kan det så saktens gå ille nok, men ingen tvil om at en av 30 kg gutta mine skulle stå imot et angrep bedre enn Moxy, liksom...

Men nei, jeg tillater absolutt INGEN form for "bøsete" oppførsel av Moxy (selv om hun har aldri så lyst!) og slår hardt ned på "jeg er tøffere enn deg og kan banke deg"-holdninger. Det gjelder helt likt på begge raser, da.

Men i "hardhet" i korrigering så er Moxy langt, langt tøffere, ja. Hun reagerer ikke engang av sånne Stilwell "a-a" ting eller "psst'ene" til Millan.. Brydde seg ikke det minste som valp, og ikke spesielt nå heller. Forskjellen ligger nok mer i rase/rasetype - hvor jeg har lydhøre og meget førerorienterte gjeterhunder kontra en liten terrier/bulldog-greie.

Susanne

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...