Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har størrelsen på hunden noe å si på hvordan hundeieren bør oppdra hunden sin? Tenkte på dressur, hva som er lov og ikke lov, lydighet, strengere, konsekvente, bestemte, styrke på hundeeieren(altså om eieren bør være sterkere fysisk sett og psykisk sett ) og sånn generelt. Må hundeeieren være mere "bossete" "sjefete" på større hunder? Vet det er forskjeller på kjønn og rase og fra hund til hund uansett størrelse på hunden men tenkte bare sånn generelt.

Jeg finner ikke de riktige orda på å beskrive det jeg lurte på men men :P Jeg er litt klønete på å formulere meg bare. Hehe...

Skrevet

I mine øyne bør hundeiere oppdra hunder likt uansett om det er store eller små hunder. jeg er vant til store hunder og jeg hadde garantert kommet til å oppdra en evnt. liten hund på samme måte. Desverre viser det seg at de med små hunder ofte ikke dresserer hundene sine i det hele tatt. Det er nok enklere å la være å trene en liten hund, kontra en stor, siden de store må man trene opp så dem ikke skal gå amokk i huset og ødelegge alt på en måte de små ikke klarer, eller dra deg overende på tur.

Skrevet

Inne san plass messig så er det lettere å la ting gå for en liten ennen stor hund. Men de små er så mye mer som gjerne komemr fram med litt emr aktivitet enn dem får tilvanlig. Ville jobbet for å gi den lille hunden likt med den store av oppdragelse

Skrevet

Jeg har en liten valp her, og det er en ting jeg har bestemt meg; han skal ikke bli en veskehund. Jeg har hatt en boxer, og jeg bruker den erfaringen på papillonvalpen nå. Nyttig, ser jeg, selv om mannen min synes at jeg er alt for strengt... (Og det som overrasket meg er at valpen lærer så vanvittig fort :D)

Skrevet

I mine øyne er det ikke det samme å oppdra en liten og en stor hund. De har gjerne hver sine utfordringer, også med utgangspunkt i individforskjeller som ikke nødvendig vis er rasebetinget. Jeg har en stor og en liten hund. Den store får ikke dra i båndet, den lille får. Grunnen er enkel! Når den store drar i båndet drar hun meg med seg, og turene våre blir eksepsjonelt lite koselige dersom jeg skal henge som en dregg etter bikkja halve veien. Minihunden drar som et uvær, men henne kan jeg holde igjen med lillefingeren. Om jeg gidder å trene for å få henne til å slutte med det? Nei, ikke i stor grad. Størrelsen i seg selv utgjør forskjellen.

Når det gjelder f.eks. bjeffing er begge to fæle til å bruke kjeften når det er noe de vil/ikke vil, eller om de er gira. Der gjelder samme regler. Gneldring er irriterende, samme hvem det kommer fra.

Det ER forskjell på stor og liten hund. Poenget mitt er allikevel at man oppdrar den enkelte hunden så den skal fungere i hverdagen, samme hvilken størrelse den har. Man setter seg mål for hvordan man vil ha hundeholdet sitt, hva som er lov/ikke lov, også tar man det derfra med utgangspunkt i den/de hunden(e) man har.

  • Like 3
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hva lurer du på? Hvor hard man må være i oppdragelsen? Hvilke metoder man må bruke? I såfall, så mener jeg det ikke har noe med størrelsen på hunden å gjøre. Hvordan man trener/oppdrar en hund må tilpasses hundens mentalitet, ikke størrelse :) Men det er jo ikke tvil om at konsekvensen blir større om man ikke klarer å oppdra en stor hund skikkelig enn en liten hund. Det betyr ikke at man må ta en stor hund noe hardere enn en liten.

Skrevet

I mine øyne er de individet mann må ta i betrakning,ikke størrelse.

Et eks. : Jeg kjenner en chihuahua som er veeldig liten,men tøff som toget. Han har det best med en streng eier som vil kreve at han oppfører seg,og ikke tenker "jaja,han klarer jo ikke skade noen,så liten som han er. Det er jo bare søtt når han er sint og hissig."

I mens jeg kjenner en RR som er en stor gutt,men ekstremt myk. Og hvis man er veldig streng,så døøør han på seg. Han trenger ikke mer en vanlig tilsnakk for å reagere på det man sier. Skikkelig pusegutt :ahappy: Han kunne ikke taklet røff oppdragelse.

Enig med -Therese-,noen problemer blir større jo større hunden er,men det er jo bare å jobbe litt ekstra med ting som hopping på folk å sånt. Normal "folkeskikk",som man også må lære en Chihuahua.

Skrevet

I mine øyne bør hundeiere oppdra hunder likt uansett om det er store eller små hunder. jeg er vant til store hunder og jeg hadde garantert kommet til å oppdra en evnt. liten hund på samme måte. Desverre viser det seg at de med små hunder ofte ikke dresserer hundene sine i det hele tatt. Det er nok enklere å la være å trene en liten hund, kontra en stor, siden de store må man trene opp så dem ikke skal gå amokk i huset og ødelegge alt på en måte de små ikke klarer, eller dra deg overende på tur.

Det er veldig lett å si, men tro meg, ganske vanskelig og gjennomføre. Mulig det bare er meg da men den store er helt klart lydigere og enklere enn den minste. Nå har den lille en del issues jeg prøver å bli kvitt, og det er mulig det hadde vært annerledes om jeg fikk henne som valp, men det er klart det er viktigere for meg at den på 60 kg kan oppføre seg ordentlig i bånd, i møtesituasjoner etc. En stor ukontrolert hund kan bli direkte farlig, en liten teppedriter på 4 kg, not so much.

Når det er sakt så er de små like fremt hunder og bør oppdras som det, de har egene bein, krever mosjon og mentaltrening de også. Men jeg merker at den lille kommer unna med mer. :angel:

Skrevet

Om en liten hund slår seg vrang så kan man alltids løfte den opp og bære den med seg. Det kan du ikke med en stor hun på 60 kg, så det er naturlig at det er viktigere å ha god kontroll på en stor. Det merkes også bedre om en stor hund ikke har fått mosjonen sin og herjer innendørs, kontra en liten en ;)

  • Like 1
Skrevet

Noen ganger synes jeg man forenkler det litt. Det er helt sikkert at man kan løfte opp en mindre hund lett. På den andre side opplever jeg noen ganger at en del som har små hunder "trøster" det lille monster når det går beserk. Man fjerner kanskje hunden fra situasjonen, men trøster hunden og dermed belønner dens oppførsel og/eller forsterker dens angst.

Problemet som jeg har opplevd noen ganger er visst man går i et området hvor det ikke er båndtvang og det er noen hundeeiere som får panikk fordi man har en stor hund og de ikke har styr på sin mindre hund som står og roper og skriker at man skal kalle inn sin hund med det samme, selv om du har den roligste og uskyldigste hunden selv. De hisser opp sin egen hund og får panikken til å bre seg til egen hund, den andre sin hund og hundeeier.

Hva nå viss ens uoppdragne mindre hund provoserer noe helt vanvittig og biter provoserer. Er det lov? Skal man da si at, ja ja, den kan ikke drepe noen?

Skrevet

Tror det er vanskelig å sette seg inn i stuasjonen til folk som har "drittbikkjer" uten å noen gang ha hatt det selv. Uanvhengig om drittbikkjene er små eller store.

Vi ble regelrett løpt ned av 3 whippeter forleden dag, de var ikke aggressive på noen måte, men bare veldig ivrige og med stor fart klarte de ikke å stoppe før de klasket i oss. Eier hadde ikke noe kontroll på sine hunder, sto og ropte og skreik til hundene uten at de reagerte. Er dette greit? Jeg har en hund som er redd store hunder, vi har siste to mnd hatt utrolig stor fremgang, men en slik episode kunne satt oss langt tilbake. Heldigvis taklet hunden min det bra.

Poenget er at det ikke er størrelsen på hunden det kommer an på når det gjelder om hunden er uoppdragen eller ei.

Noen hunder er også drittbikkjer selv om eier har gjort ting rett. Det er lett å tenke at en hund bare er uppdragen, selv om man kanskje ikke vet noe om hva som ligger bak.

Når det gjelder oppdragelsen på stor og liten hund så syns jeg at tanken bak (i mangel på bedre ord) bør være lik, men at utførelsen må tilpasses individet. Jeg syns også det er helt greit å ha forskjellige regler på stor og liten hund, som f.eks når det gjelder sove i sofa og ikke. Forskjellen på sånne praktiske regler er helt greit. Blir også nevnt lengre oppe trekking i bånd på stor og liten, det er samme greien.

Noen ting er også vanskeligere å korrigere med små hunder (de er raske, smetter forbi, osv), andre ting igjen er lettere med liten hund. Derfor blir det forskjeller.

Skrevet

Det burde ikkje vere forskjell på oppdraginga av små og store hundar. Jaudå, ein kan fint halde att / løfte opp / fjerne ein liten hund, medan det kan vere vanskelegare med større hundar. Men det er vel nettopp difor vi har fleire små hundar som ikkje kan gå i band, som bjeffar og brølar, som ikkje går overeins med framande, og generelt blir oppfatta som / er aggressive.

Men for å svare på det eg trur er spørsmålet til TS: Nei, det er på ingen måte naudsynt å bruke "hardare" midlar på større hundar. Metodane som må til, er akkurat det same anten hunden er stor eller liten :) .

Skrevet

Ja, den største myten om små hunder er vel at de er sarte, kan ikke oppdras, kan ikke bli renslige, og sånn generelt er mere "baby" enn en schäfer eller rottweiler i samme alder.

Men selvsagt tillater man andre ting av en liten korthåret hund enn en stor langhåret.. Mine beardiser lærer raskt som unghunder at det å komme i vill løping inn i stua og hoppe rett opp på meg er en meget dårlig idè. Når Moxy gjør det samme så ler man jo bare av det..

Og hvis det skulle komme ekle hunder bort til oss som ser ut til å være ute etter å "ta noen", så visst sørger jeg for at det ikke er Moxy som møter dem ansikt til ansikt. Konsekvensen av ETT bitt fra en halvstor drittbikkje på Moxy kan være døden - på en av de andre kan det så saktens gå ille nok, men ingen tvil om at en av 30 kg gutta mine skulle stå imot et angrep bedre enn Moxy, liksom...

Men nei, jeg tillater absolutt INGEN form for "bøsete" oppførsel av Moxy (selv om hun har aldri så lyst!) og slår hardt ned på "jeg er tøffere enn deg og kan banke deg"-holdninger. Det gjelder helt likt på begge raser, da.

Men i "hardhet" i korrigering så er Moxy langt, langt tøffere, ja. Hun reagerer ikke engang av sånne Stilwell "a-a" ting eller "psst'ene" til Millan.. Brydde seg ikke det minste som valp, og ikke spesielt nå heller. Forskjellen ligger nok mer i rase/rasetype - hvor jeg har lydhøre og meget førerorienterte gjeterhunder kontra en liten terrier/bulldog-greie.

Susanne

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...