Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noe forskjell på om hund nummer to er i samme slekt som hund nummer en? Tenkte på om de har felles mamma, pappa, bestemødre, bestefar, søsken osv. Merker hundene noe? Hva er best da, familie eller ikke? Eller har det ingenting å si?

Ett dumt spørsmål da men lurte bare...

Skrevet

Nei, hundene merker nok lite til at de er slekt :) Med mindre de leser stamtavlene sine sammen, og det har jeg til gode å se at to hunder gjør at all . :lol:

Skrevet

Eneste obset her må jo eventuelt være om de feks er kullsøsken, og møtes igjen senere i livet, da vet jeg ikke om de kjenner hverandre igjen eller ikke. Jeg har hatt noe kontakt med ene kullsøstra til Malle, og de leker utrolig bra sammen, men om det er tilfeldig god kjemi, eller om de kanskje kan minner fra valpekassa, det vet jeg ikke. Det som også er veldig avgjørende her er jo at siden kullet var så jevnt som det ble, så er det jo naturlig at to så jevne valper/unghunder har særdeles god lek sammen, liksom.

Er det noen av dere som vet noe om det? Om de kan minnes søsken/mor fra valpekassa?

Skrevet

Mødrene vil vel for alltid kjenne igjen sitt eget avkom og avkommet vil kjenne igjen sin mor. Vi har iallfall hatt noen rørende gjensyn opp gjennom tidene. En katt vi hadde gitt bort som 10 uker gammel unge og Bimbo bedlington var også superlykkelige for å se hverandre, da de møtte hverandre etter et år. De var jo ikke i slekt, da men.

Skrevet

Ja Amigo og søsteren har et helt spesielt forhold til hverandre. Det går år mellom hver gang de treffes, men de finner tonen straks og ligger bare og koser med hverandre.

Slik var det også når Amigo traff moren sin igjen for første gang på flere år; hun kastet knapt et blikk på ham og han satte seg rett ned på huk og tisset (og han pisser vanligvis med beinet høyt :) ). Så tydelig at han kjente henne igjen og hadde respekten i orden for mora ja :P

  • Like 1
Skrevet

Vi har mye kontakt med både mammaen, pappaen, kullbroren og kullsøstra til min, mest mamma og bror, og de har i alle fall en helt spesiell kontakt. Hva som er grunnlaget for det vet jeg ikke, mye mulig det er fordi de har møttes ofte og jevnlig, og fordi de har lik personlighet, men de trives godt ilag :)

Skrevet

Det er jo sånn mange steder at man får med et teppe e.l. med luktene fra mor og søsken når man kjøper en valp et sted så jeg vil nok tro at de vet hvem som er søsken, eller i alle fall vet du har vært i sammen med dem når de var små, men noe mer kjennskap enn det har jeg ikke til dette.

Skrevet

Chessea har en utrolig kjemi med alle sine søsken, både de vi ser med jevne mellomrom og de vi ser sjelden. Helt utrolig :D Men om det betyr at de hadde trivdes bedre enn om de ikke var søsken i samme husstand, det vet jeg jammen ikke. Individforskjeller og kjemi der er nok mer vesentlig, ja. Blir det valp på nyåret er den i slekt med Chessea, de har felles oldeforeldre. Men jeg tviler sterkt på at det betyr stort i forhold til om de vil like hverandre eller ikke. Men en kan jo håpe!

Chessea kjente også godt igjen mammaen sin, hun. Rørende å se. Den ellers så bossy tispa mi ble plutselig "lille jenta til mamman sin" sammen med sin mor da hun levde :D

  • Like 1
Skrevet

Hvis de har kontakt jevnlig har det jo noe å si, men ellers tror jeg ikke det sitter mye i husken når det gjelder søsken/onkler/o.s.v! terho har møtt broren seinere og er like bofsette og frekk mot han som mot andre hannhunder, ikke en eneste forskjell faktisk!

Skrevet

Hvis de har kontakt jevnlig har det jo noe å si, men ellers tror jeg ikke det sitter mye i husken når det gjelder søsken/onkler/o.s.v! terho har møtt broren seinere og er like bofsette og frekk mot han som mot andre hannhunder, ikke en eneste forskjell faktisk!

Da har vi veldig ulike erfaringer på det området :) Spennende å se!

Skrevet

Da Smula møtte sin mor igjen etter 1 1/2 år fikk hun deng... :lol: Da var hun bare en ny tispe inn i flokken, som en litt usikker sjefstispe mente skulle underkaste seg. Så blod er nok ikke tykkere enn vann i hundeverdenen, har langt mer å si om det er hunder som jevnlig møtes og omgås.

Skrevet

Da kasko møtte broren sin igjen et par mnd etter levering, så var det hat ved første øyekast fra kasko. :lol: Det var første hunden han virkelig har hatet intenst. :lol:

Skrevet

Da Smula møtte sin mor igjen etter 1 1/2 år fikk hun deng... :lol: Da var hun bare en ny tispe inn i flokken, som en litt usikker sjefstispe mente skulle underkaste seg. Så blod er nok ikke tykkere enn vann i hundeverdenen, har langt mer å si om det er hunder som jevnlig møtes og omgås.

Solo ble mamma for Fibi igjen med èn gang hun kom. Da var Fibi 8 måneder og Solo hadde bodd hos oss i fem måneder :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...