Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Syns dette er litt fasinerede. Hund lukter jo kreft og annen sykdom og det er fantastisk.

Nitro luktet moren min i øret før, stoppet liksom opp ved det ene øret og luktet. Hun var plaget med øret og etter at hun fikk god nok behandlig, ble øret bra og Nitro sluttet å lukte der.

Her om dagen satt moren min i stolen med buksebeinene brettet opp på kneet. Nitro har aldri vært noe opptatt av å lukte på føtter,bein og hud sånn ellers, man han gikk bort til henne og luktet sakte oppover beinet langs det lange arret hun har etter at hun tok bypass operasjon for endel år siden. Hun ble så overrasket over dette. Går det an at han kan lukte at jeg har arr der? spurte hun.

Da jeg hadde halsbetennelse og lå på sofaen kom han bort og luktet grundig ved munnen min. (ville nesten inn i munnen hehe. Og han er ikke oppi ansiktet på folk sånn ellers.)

Og hvis jeg har sår på hånden el. så lukter han å prøver å slikke.

Er det andre som har hunder som er "opptatt" av sykdomslukter eller har lignende historier?

Skrevet

Casper er opptatt av mensen. En gang begynte han å klapre med tennene på ei :P Men han er ikke opptatt av meg da, av en eller annen grunn.

Men han skal slikke sår og sånn ja, blod er definitivt et interessefelt han har.

  • Like 2
Skrevet

Har ei her som kom og hoppet opp i senga da jeg lå der med feber og smerter, fordi nyresteinen hadde satt seg fast. Dette er i grunnen farlig og en skal legges direkte inn på sykehuset. Sekretæren hos legen forst ikke alvåret Urbi hoppet opp i senga og la seg la seg langsmed siden jeg hadde smerter. Smertene og feberen roet seg ned så jeg fikk kommet meg til legevakt på kvelden. Ca 6 timer etter at smertene hadde blitt for sterke og feberen hadde begynt.

Hun sjekker til stadighet munnen min. Det kan godt hende fordi jeg har en ekstrem matintolleranse.

Skrevet

Ene hunden min lukter veldig mye på det arret jeg fikk i sommer når jeg ble bitt av en hund, mens den andre bryr seg ikke noe om det.

Skrevet

Mine har alltid vært nysgjerrige på operasjonsår o.l. jeg har hatt. Men jeg trur nok det virkerlig stinker for de, i forhold til et arr. Men et arr skiller seg jo ut fra resten av huden når man tar på det, så jeg vil tippe at det lukter anderledes.

Ei jeg kjenner måtte forresten kastrere hunden sin, fordi han skulle ri på henne hver gang hun hadde mensen. :P Han slutta med det etter bjellene forsvant...

Jeg har hatt influensa skikkelig en gang (som oftest er man egentlig forkjølet, selv om mange går rundt og sier de har influensa om de snørrer og nyser litt, men det er en annen diskusjon). Jeg hadde en natt jeg var veldig dårlig, og jeg klarte ikke å holde varmen uansett hvor mye tepper og dyner jeg putta rundt meg. Da krabbet ett stykk Nirm under dyna på en side, og ett stykk Vida under dyna på andre siden. Vida ligger aldri under dyna, så sant det ikke er superkaldt. Men den natta lå de der hele natta igjennom og holdt meg varm, selv om de måtte stikke neser på yttersiden for å pese. :wub:

Skrevet

Oabba i sær var veldig opptatt av Balder den siste mnd før han ble avlivet, hun luktet både på han og tisset hans. Hun holdt seg unna han enkelte dager, mens andre lokket hun til lek. Helt tydelig at hun sjekket dagsformen hans. At han var syk visste begge jentene, uten tvil.

Skrevet

Eg har i grunnen ikke lagt merke til noen spesiell oppførsel fra hundene, men kattene er noe annet. Spesielt en gang, da pappa hadde lungebetennelse, så ble katten liggende oppå brystet hans de værste dagene av sykdommen. Og dette er en katt som ikke liker nærhet, og helst ikke vil klappes.

Er det ikke noen som trener opp hunder til å kunne søke etter kreftceller? Mener å ha sett/lest det ett sted.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg har diabetes, Sean brukte å vekke meg på natta vis jeg fikk føling, han fulgte meg ned, satt å ventet til jeg hadde spist, så fulgte meg opp..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...