Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det har jeg drømt om å gjøre med pelsdotten min mange ganger, det! Men å faktisk gjøre noe sånt, nei... Atter en gang... Folk, og hva de får seg til å gjøre, det er helt utrolig.

Skrevet

Det har jeg drømt om å gjøre med pelsdotten min mange ganger, det! Men å faktisk gjøre noe sånt, nei... Atter en gang... Folk, og hva de får seg til å gjøre, det er helt utrolig.

Haha, jeg har truet med å gjøre det mange ganger jeg også :rofl: Men nei, sånt gjør man bare ikke. Og fjerne klør på katter, eller fjerne fortennene på kaniner fordi de ikke skal kunne skade gullungene. Mennesker :thumbsdown:

  • Like 1
Skrevet

Aldri hørt om det før, helt sjokkerende for meg!

USA, "land of the free"....

Denne "trenden" startet i Japan, hvor det enkelte steder ikke var tillatt å holde hund, derfor kuttet eierene stemmebåndet på hundene slik at ingen skulle oppdage at de hadde hund.

Det er andre land som har hatt denne trenden før USA.

Men, USA kom etter.

Har sett flere programmer hvor folk har kutet stemmebåndet hos hundene sine pga bl.annet naboenes klager over bjeffing. Bjeffingen slutter, men til gjengjeld uler hundene, eller hyler - en ikke spesiellt vakker lyd. Dog, bjeffingen har jo opphørt.

I mange land declawer man katter også, slik ast de ikke skal klore på møbler f.eks.

Hos papegøyer klipper de vinger.

Mennesker gjør så mangt for å ha kjæledyr tilpasset sine ønsker og behov.

Her i Norge er det mange som setter på hundene antibjeffebånd som spruter ut sitronduft, vann eller avgir vibrasjon og/pluss strøm. Bedre eller værre enn å legge hunden under kniven noen minutter?

Skrevet

Denne "trenden" startet i Japan, hvor det enkelte steder ikke var tillatt å holde hund, derfor kuttet eierene stemmebåndet på hundene slik at ingen skulle oppdage at de hadde hund.

Det er andre land som har hatt denne trenden før USA.

Men, USA kom etter.

Har sett flere programmer hvor folk har kutet stemmebåndet hos hundene sine pga bl.annet naboenes klager over bjeffing. Bjeffingen slutter, men til gjengjeld uler hundene, eller hyler - en ikke spesiellt vakker lyd. Dog, bjeffingen har jo opphørt.

I mange land declawer man katter også, slik ast de ikke skal klore på møbler f.eks.

Hos papegøyer klipper de vinger.

Mennesker gjør så mangt for å ha kjæledyr tilpasset sine ønsker og behov.

Her i Norge er det mange som setter på hundene antibjeffebånd som spruter ut sitronduft, vann eller avgir vibrasjon og/pluss strøm. Bedre eller værre enn å legge hunden under kniven noen minutter?

Forferdelig! Aldri hørt om dette som sagt.

Var bare litt ironisk ment med USA, jeg vet at de ikke nødvendigvis er verst, men jeg har hørt at de omplasserer 4-5 millioner av dyr hvert år også.

Uansett hvor det er er det forferdelig!

Skrevet

Vi omplasserer nok i prosent det samme antall dyr i Norge, som USA gjør pr år dersom noen gidder regne det ut.

Jeg tror, at hadde det vært muligheter for det her i landet, hadde det vært de som valgte å kutte stemmebåndet på sine hunder.

Skrevet

Vi omplasserer nok i prosent det samme antall dyr i Norge, som USA gjør pr år dersom noen gidder regne det ut.

Jeg tror, at hadde det vært muligheter for det her i landet, hadde det vært de som valgte å kutte stemmebåndet på sine hunder.

Nå vet jeg ikke hvor du henter din informasjon i fra, men jeg tror ikke vi har de samme tilstander som i USA. Jeg kan ikke huske når jeg så en løshund sist f.eks. Man kan ikke gå inn i en hundebutikk i Norge heller og ta med seg en hund hjem. Jeg har aldri hørt om noen barn som har fått en hund til jul (ikke at det ikke skjer, men tror ikke i samme omfang som i USA), jeg har aldri sett en dyreambulanse/dyrebeskyttelsebil i hele mitt liv. Dette bare noen eksempler.

Statistisk det jeg kunne finne har mindre enn 10% av befolkningen i Norge hund (per 2001): http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/regpubl/stmeld/20022003/stmeld-nr-12-2002-2003-/14.html?id=328549

Basert på disse tallene har i gjennomsnitt ca hver 4. amerikaner en hund: http://www.aspca.org/about-us/faq/pet-statistics.aspx

Dyrebeskyttelsen omplasserer ca 3500 dyr per år: http://www.dyrebeskyttelsen.no/arkiv/hjemlose-dyr

I USA er det mellom 5-7 mill "companioned animals" som går gjennom systemet per år.

I USA er det mange som ikke en gang har råd til egen helseforsikring. Det er mye større andel av befolkningen som er fattig. Jeg vil påstå at viss hver fjerde amerikaner har en hund og det er mange fattige at sannsynligheten for at hundene ikke har det så bra der som i Norge er relativ stor.

Skrevet

Det er fler enn dyrebeskyttelsen som omplasserer hunder i Norge.

Det er ingen tall over antall hunder som avlives/omplasseres fordi julegaven barna fikk - for joda, det er barn som får valper i julegave, ikke passet helt inn i familien.

Men nei, de samme tilstandene som USA, det har vi ikke, er jo en stor forskjell på antall innbyggere. Men, det betyr ikke at

det ikke er mange hunder i Norge som ikke har det så alt for bra.

Men, dette er nå OT da.

Skrevet

Det er fler enn dyrebeskyttelsen som omplasserer hunder i Norge.

Det er ingen tall over antall hunder som avlives/omplasseres fordi julegaven barna fikk - for joda, det er barn som får valper i julegave, ikke passet helt inn i familien.

Men nei, de samme tilstandene som USA, det har vi ikke, er jo en stor forskjell på antall innbyggere. Men, det betyr ikke at

det ikke er mange hunder i Norge som ikke har det så alt for bra.

Men, dette er nå OT da.

Jeg har jo ikke sagt at det ikke finnes hunder som ikke har det bra i Norge, men jeg står for at omfanget, også selvfølgelig utregnet i forhold til befolkningen er av en annen dimensjon.

Skrevet

Vi passet en USAimport for noen år siden, hun var stemmebånd operert. Hun var ikke stille, men "baffet" liksom. En hes, raspende lyd. Men antar at det er forskjell på stemmebåndsopererte også, noen blir helt stille og andre ikke.

Skrevet

"devoicing" som de så pent kaller det er nok et merkelig ingrep som gjøres i USA både på hund og katt. I tillegg kan de jo fullkupere (og det er jo normalen på f.eks. Dobermann og Pinscher), noen "pynter" også på ører som ikke er helt perfekt (har sett dette på katt), de har silikontestikler som de setter på dyr som enten mangler en (man kan avle på hunder med kun 1 testikkel i USA/AKC) eller som er kastrert. Og de declaw'er katter (amputerer de ytterste tåleddene). Hvor utbredt dette er vet jeg ikke, men jeg har selv snakket med folk som har devoica både hunder og katter og ser absolutt ikke noe problem med den praksisen.

Noen ganger vokser forøvrig stemmebåndene tilbake også.

Og ja, de får en hes, dempet og rar lyd.

Glad jeg bor i Norge...

Guest Belgerpia
Skrevet

"devoicing" som de så pent kaller det er nok et merkelig ingrep som gjøres i USA både på hund og katt. I tillegg kan de jo fullkupere (og det er jo normalen på f.eks. Dobermann og Pinscher), noen "pynter" også på ører som ikke er helt perfekt (har sett dette på katt), de har silikontestikler som de setter på dyr som enten mangler en (man kan avle på hunder med kun 1 testikkel i USA/AKC) eller som er kastrert. Og de declaw'er katter (amputerer de ytterste tåleddene). Hvor utbredt dette er vet jeg ikke, men jeg har selv snakket med folk som har devoica både hunder og katter og ser absolutt ikke noe problem med den praksisen.

Noen ganger vokser forøvrig stemmebåndene tilbake også.

Og ja, de får en hes, dempet og rar lyd.

Glad jeg bor i Norge...

Trodde termen var "debarking" - og det er ett problem, det er direkte ugreit faktisk.

Jeg kjenner jeg blir rasende bare ved tanken på at noen mener dette er helt akseptabelt.

Forøvrig, når det gjelder omplassering av hunder osv. i USA så tror jeg det kan være greit å få med seg at de ved enkelte sheltere avlives opp mot 20 000 hunder HVER MÅNED. Det er i tillegg til de som blir omplassert. Og flere store sheltere gjør dette, og vi snakker mange millionter hunder hvert år.

USA er ett helvetes land når det gjelder kjæledyr og overhodet ikke ett land å se opp til i det hele tatt.

Skrevet

Trodde termen var "debarking" - og det er ett problem, det er direkte ugreit faktisk.

Jeg kjenner jeg blir rasende bare ved tanken på at noen mener dette er helt akseptabelt.

debarking går for kun hunder, men i og med at dette også gjøres på andre arter som katt, så er det en del som kaller de devoicing. Er ikke noe som heter demeowing ;)

Forøvrig enig det IKKE greit, og det er ikke declawing heller. Men "der borte" er det mange som ikke ser problemet.

Edit: Heldigvis kjenner jeg flest av de som synes dette er et problem!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...