Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er det som gjør at hundene ALLTID må kaste opp på tekstiler?


Line&Luna
 Share

Recommended Posts

Det er en dyr herlighet også, for overhodet i huset må hive teppene hver gang de er spydd på... 1000lapp hver gang. Heldigvis skjer det ikke sååå ofte :P

Oi. Då hadde det nesten vore verdt å drive aktiv trening på at spying skal skje på parketten, ikkje teppet. Men det er vel vanskeleg å få til, når du har èin sjanse til å trene det inn ein gang i skuddåret :lol: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det ingen tepper på gulvet, eneste myke er hundesenga - og oppi den spyr han om han må. Hvilket er totalt ulogisk for meg, siden han har et anstrengt forhold til alt ekkelt. Jeg kjøper heller den kamuflasjegreia, men bare sånn halveis.

Husker et par episoder fra der vi bodde før, tilsvarende denne. Der var det flere tepper på gulvet, i trappa og på soverommet mitt; Den ene gangen han ble dårlig, spratt han opp fra gulvet i stua (altså fra et teppe) og spurta opp i andre etasje for å spy på dyna mi. Det tror jeg var på pur faenskap. :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teorien om trygghet kan vel ha noe for seg, men jeg skjønner ikke helt at det skal være tryggere oppi sengen min enn for eksempel bak den? Den andre evolusjonsmessige teorien som er nevnt, nemlig at spyet trekker nedi tekstiler (eller mose og annen vegetasjon i stedet for på berg) og dermed ikke signaliserer til andre om at det finnes et sykt dyr i nærheten synes jeg også høres logisk ut.

Jeg synes også det høres logisk ut. Det kan forklare hvorfor Tufani spyr på tepper når han er inne. Men når han er ute, spyr han ALLTID på asfalt! :icon_confused: (Ja, han spyr veldig ofte :/ Ofte opptil to ganger i uka...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min spyr også helst på noe mykt.. Aldri i sofaen da, men på golvmatter/klær på gulvet :P Men glemmer ikke den gangen jeg våknet opp på morgenen, strekte hånden ut for å gi samboeren en klem, og hånden deiset rett i en diarédam på dynen.. Urk :x Som forøvrig var fint dandert utover hele dynen.. Dette tror jeg må ha vært fordi han syntes følelsen var ekkel og søkte trygghet. Han var vel rundt året og hadde ikke hatt det før. Etter den første gangen har det kun skjedd på gulvet.

Katta driter på klær, og dekker til :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik er (var) Laffen òg alltid.

Han brukar å stå og brekke seg ein del gongar før han faktisk spyr, så vi har alltid nytta oss av den tida til å kaste han ut, så no, om han byrjar å brekke seg og eg kjem til han, spring han bort til døra og ut :) .

Det prøver vi å med Leo, men det resulterer i at han ikke spyr i det hele tatt :blink::P

*nå høres det ut som han spyr hele tiden, han gjør altså ikke det :aww: *

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo heilt perfekt :lol: .

Meeeen det er jo ofte en grunn til at de spyr.. Eller er det ikke det kanskej, kanskje de bare gjør det for å være onde og slemme?*ninjaskulesmiley-sompaddenikkevillamegbruke*

Så jeg synes jo han burde få spy da, itilfelle noe må opp.. Men kanskje ikke midt i senga heller da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...