Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er det som gjør at hundene ALLTID må kaste opp på tekstiler?


Recommended Posts

Skrevet

Det er en dyr herlighet også, for overhodet i huset må hive teppene hver gang de er spydd på... 1000lapp hver gang. Heldigvis skjer det ikke sååå ofte :P

Oi. Då hadde det nesten vore verdt å drive aktiv trening på at spying skal skje på parketten, ikkje teppet. Men det er vel vanskeleg å få til, når du har èin sjanse til å trene det inn ein gang i skuddåret :lol: .

Skrevet

Her er det ingen tepper på gulvet, eneste myke er hundesenga - og oppi den spyr han om han må. Hvilket er totalt ulogisk for meg, siden han har et anstrengt forhold til alt ekkelt. Jeg kjøper heller den kamuflasjegreia, men bare sånn halveis.

Husker et par episoder fra der vi bodde før, tilsvarende denne. Der var det flere tepper på gulvet, i trappa og på soverommet mitt; Den ene gangen han ble dårlig, spratt han opp fra gulvet i stua (altså fra et teppe) og spurta opp i andre etasje for å spy på dyna mi. Det tror jeg var på pur faenskap. :aww:

  • Like 1
Skrevet

Teorien om trygghet kan vel ha noe for seg, men jeg skjønner ikke helt at det skal være tryggere oppi sengen min enn for eksempel bak den? Den andre evolusjonsmessige teorien som er nevnt, nemlig at spyet trekker nedi tekstiler (eller mose og annen vegetasjon i stedet for på berg) og dermed ikke signaliserer til andre om at det finnes et sykt dyr i nærheten synes jeg også høres logisk ut.

Jeg synes også det høres logisk ut. Det kan forklare hvorfor Tufani spyr på tepper når han er inne. Men når han er ute, spyr han ALLTID på asfalt! :icon_confused: (Ja, han spyr veldig ofte :/ Ofte opptil to ganger i uka...)

Skrevet

Min spyr også helst på noe mykt.. Aldri i sofaen da, men på golvmatter/klær på gulvet :P Men glemmer ikke den gangen jeg våknet opp på morgenen, strekte hånden ut for å gi samboeren en klem, og hånden deiset rett i en diarédam på dynen.. Urk :x Som forøvrig var fint dandert utover hele dynen.. Dette tror jeg må ha vært fordi han syntes følelsen var ekkel og søkte trygghet. Han var vel rundt året og hadde ikke hatt det før. Etter den første gangen har det kun skjedd på gulvet.

Katta driter på klær, og dekker til :P

Skrevet

Sist sheltien kastet opp lå hun først ved siden av meg i sofaen ,men så plutselig hoppet hun ned og over i den sofaen som mor satt i og satte seg på fanget hennes for å så stappe hodet mellom sofaputene og spy :P

  • Like 2
Skrevet

Slik er (var) Laffen òg alltid.

Han brukar å stå og brekke seg ein del gongar før han faktisk spyr, så vi har alltid nytta oss av den tida til å kaste han ut, så no, om han byrjar å brekke seg og eg kjem til han, spring han bort til døra og ut :) .

Det prøver vi å med Leo, men det resulterer i at han ikke spyr i det hele tatt :blink::P

*nå høres det ut som han spyr hele tiden, han gjør altså ikke det :aww: *

Skrevet

Det er jo heilt perfekt :lol: .

Meeeen det er jo ofte en grunn til at de spyr.. Eller er det ikke det kanskej, kanskje de bare gjør det for å være onde og slemme?*ninjaskulesmiley-sompaddenikkevillamegbruke*

Så jeg synes jo han burde få spy da, itilfelle noe må opp.. Men kanskje ikke midt i senga heller da...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...