Gå til innhold
Hundesonen.no

Golden Retriever/Collie mix


golden_birgir
 Share

Recommended Posts

Hei hei! Jeg er neimen ikke sikker på om det er riktig å legge denne under valpeprat, men jeg prøver :)

Etter å ha sett noen fantastiske hunder som var blanding av golden retriever og collie, klarer jeg ikke å legge det fra meg, men dette er tydeligvis ikke en veldig vanlig kombo. Håper at noen der ute i den store verden vet om noen som kanskje har/skal ha slike valper! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvom du har sett noen flotte eksemplarer er det ikke sikkert at den samme blandingen vil bli like fin.

En hund er også mye mer enn utseende og jeg er sikker på at det finnes en rase som passer deg, både egenskapsmessig OG utseendemessig.

Da er det også lettere å finne seriøse oppdrettere! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hunder fortjener et hjem, men og lete bevist etter, og støtte blandingsavl uten mål og mening er ikke serlig heldig. Og hva er det du liker med blandingen? Og hvorfor tror du at du får en hund som er slik du vil? En collie/golden retriever mix kan jo bli collie, det kan bli golden eller alt i mellom (både på utseende, gemytt og helse).. Du aner jo ikke hva du får eller om den er slik du vil. 100% garanti har du aldrig, men kjøper du hund fra en seriøs oppdretter har du litt mer forutsigbarhet uansett.

Og de aller fleste blandingshunder kommer fra foreldre som ikke er helsesjekket, og det er faktisk ganske greit og ta i betraktning, syke hunder er ikke gøy. Jeg ville iallefall, om jeg var deg, tatt en titt på alle de forskjellige rasene som finnes, du finner helt sikkert noe som passer deg både i utseende og gemytt, finn en seriøs oppdretter og få valp derfra, det er det tryggeste.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi oi, ja nei, jeg hadde jo ikke tenkt til å bare raske med meg en i farta da. Jeg ser overhode ikke etter hund kun fordi den er fin utseendemessig, selvfølgelig er jeg klar over det dere sier :)

Nå har det seg sånn at jeg synes at både golden og collie er fantastiske raser hver for seg, begge med egenskaper jeg ser etter i en hund. Og grunnen til at jeg har falt litt for blandingen av disse to, er at de jeg har sett har virket som om de har fått det beste fra begge to, inkludert at de er fine utseendemessig.

Men jeg ønsker ikke å hive meg uti noen seriøs oppdretter vs blandingsavl diskusjon, jeg ønsket rett og slett bare å høre om noen visste om noe. Men om det er provoserende på noen måte bør det vel være mulig å slette innlegget, kanskje? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da ville jeg skaffet meg en collie OG en golden, jeg. Så er du sikret å få de egentskapene du har så lyst på.

Oi oi, ja nei, jeg hadde jo ikke tenkt til å bare raske med meg en i farta da. Jeg ser overhode ikke etter hund kun fordi den er fin utseendemessig, selvfølgelig er jeg klar over det dere sier :)

Nå har det seg sånn at jeg synes at både golden og collie er fantastiske raser hver for seg, begge med egenskaper jeg ser etter i en hund. Og grunnen til at jeg har falt litt for blandingen av disse to, er at de jeg har sett har virket som om de har fått det beste fra begge to, inkludert at de er fine utseendemessig.

Men jeg ønsker ikke å hive meg uti noen seriøs oppdretter vs blandingsavl diskusjon, jeg ønsket rett og slett bare å høre om noen visste om noe. Men om det er provoserende på noen måte bør det vel være mulig å slette innlegget, kanskje? :)

Da synes jeg du skal skaffe deg en golden, og en collie. Ikke en blandingshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er dessverre sjansespill hvorvidt en hund får der beste eller det verste av foreldrene i en hund. Det er det jo alltid, men med blandingsavl er sjansespillet ofte større. Dette var en miks jeg og vurderte i sin tid, men slo det fra meg da jeg kom over minst like mange stressa gjetende matvrak-mikser som de som var mer ålreite. Leita heller litt dypere i rasebøker, og fant en rase som virket perfekt, nå har jeg en sånn, og den er perfekt for meg :) Fordelen er jo at selv om dette er en heterogen rase i gemytt og utseende er at det er lettere for meg å leite frem linjer jeg liker, i kraft av at det er mer åpent når hundene registreres og man har et rasemiljøå forholde seg til :)

Edit: bare utdypa litt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle jeg kjøpt en sann blanding så ville jeg i hvertfall stilt som minstekrav at mor og far var helsetestet etter anbefalinger fra raseklubben dem representerer. Altså enkleste er nok å kjøpe en golden og en collie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må du ha valp, eller kunne du også kjøpt en voksen hund? Personlig kunne jeg godt har vurdert en blandingshund, men da skulle den være såpass gammel at jeg kunne vurdert atferd og personlighet grundig. Var på seminar hos NKK, der det ble vist et flott eksempel på bevisst blandingsavl. Det var boxer og welch corgi. Halvparten av kullet hadde lange bein, de andre korte, halvparten hadde lange haler, de andre korte osv. Ved åtte uker kan du jo til en viss grad se størrelse og utseende på din fremtidige hund, men hva som ligger mellom ørene er vel heller ukjent.

Kan du ikke bare spørre om å få kjøpe en av de hundene som du har møtt som du liker godt? Ikke så vanlig i hundeverden kanskje, men i hesteverden er det ikke uhørt å spørre om slikt, selv om dyret ikke er annonsert tilsalgs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En stund siden tråden har vært aktiv, men jeg våger meg innpå likevel :P

Oi oi, ja nei, jeg hadde jo ikke tenkt til å bare raske med meg en i farta da. Jeg ser overhode ikke etter hund kun fordi den er fin utseendemessig, selvfølgelig er jeg klar over det dere sier :)

Nå har det seg sånn at jeg synes at både golden og collie er fantastiske raser hver for seg, begge med egenskaper jeg ser etter i en hund. Og grunnen til at jeg har falt litt for blandingen av disse to, er at de jeg har sett har virket som om de har fått det beste fra begge to, inkludert at de er fine utseendemessig.

At de du har møtt har hatt det beste fra begge raser er slettes ingen garanti for at fremtidige valper blir sånn. Dessverre.

Hva med å skrive en liste med egenskapene du liker i den blandingen? Hvilke egenskaper liker du i Collie? Hvilke egenskaper liker du hos golden?

Både utseendemessig, gemytt, osv. Kanskje finnes det en rase som vil passe deg midt i blinken. Mange flinke hundefolk her inne som er god på raser, så du kan helt sikkert bli tipset om mange potensielle raser :)

Aslan forklarer det godt og enkelt:

Det er dessverre sjansespill hvorvidt en hund får der beste eller det verste av foreldrene i en hund. Det er det jo alltid, men med blandingsavl er sjansespillet ofte større. Dette var en miks jeg og vurderte i sin tid, men slo det fra meg da jeg kom over minst like mange stressa gjetende matvrak-mikser som de som var mer ålreite. Leita heller litt dypere i rasebøker, og fant en rase som virket perfekt, nå har jeg en sånn, og den er perfekt for meg :) Fordelen er jo at selv om dette er en heterogen rase i gemytt og utseende er at det er lettere for meg å leite frem linjer jeg liker, i kraft av at det er mer åpent når hundene registreres og man har et rasemiljø å forholde seg til :)

(Endret tilbake, etter rettelse fra Aslan)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elisabeth00: finsk lapphund ER en veldig heterogen, altså ulik, rase. Dagens rasestandard favner ulike typer tradisjonell samisk altmulighund, hvor både farger, pels, bygning og gemytt varierer. Noen er lettbygde med lite pels, andre er kraftigere bygd med mere pels, alt ettee bruksområde noen fungerte best i skogsområder med mer jaktaktiviteter, andre ute på viddene med vokting av buskap. Alt ettersom hvor i Lappland den enkelte stamhund ble hentet fra. Rasestandarden skal favne alle disse ulike typene, så en kan finne to renrasede finske lapphunder som en ikke kunne gjettet at var samme rase :) Rasen var lenge felles med lapsk vallhund (kortpelset lapphund med litt annen bygning), men disse ble atskilt på 60-tallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, da må jeg beklage. Takk for oppklaringen :) Jeg har hoppet over "selv om", så da gav det ikke så mye mening for meg, men når jeg tar med hele setningen gir det god mening :P

Bare tenkte homogen automatisk når det var snakk om blanding og rasehund, da det i denne sammnehengen som oftest vil være lettere å få det man ønsker ved kjøp av rasehund, nettopp fordi en bestemt rase er homogen, det er jo en grunn til at det er samme rase. :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...